Israels flagg

Av Vidar Norberg

Gud bygger igjen opp Davids falne hytte slik det står skrevet i Apostlenes gjerninger 15, 14–17:

«Simon har fortalt hvordan Gud fra først av sørget for å ta ut av hedningene et folk for sitt navn. Og med dette stemmer profetenes ord overens, som det står skrevet: Deretter vil jeg vende tilbake og igjen oppbygge Davids falne hytte. Det nedbrutte av den vil jeg igjen oppbygge, og jeg vil gjenreise den, for at resten av menneskene skal søke Herren, ja, alle hedningefolkene som mitt navn er blitt nevnt over. Så sier Herren, Han som gjør dette.»

Dette ordet taler rett inn i denne tid. Gud har i rundt 2000 år tatt seg ut av hedningene et folk. Det er den troende hedningeskare som har fått sine synder todd i Lammets blod. Man kaller ofte denne gruppen for kirken, menigheten eller forsamlingen. Når Gud har gjort dette, vil Han vende tilbake til Eretz Israel og gjenoppbygge Davids falne hytte. Denne prosessen har pågått siden 1800-tallet. Da begynte jødene for alvor å vende hjem til fedrenes hjemland. For å bygge opp landet måtte de finne ruinene, de gamle «branntomtene», slik at de kunne bygge opp igjen Davids falne hytte. Arkeologien vitner om bygg fra Davids og Salomos tid til 2000 år gamle nedbrente og revne tempelruiner, eller gamle dreneringsrenner for israelsk jordbruksland. Alt fra mynter til potteskår forteller om jødenes nærvær i Eretz Israel.

Profeten Jesaja spør i kapittel 66, 8: «Hvem har hørt slikt? Hvem har sett slike ting? Kommer et land til verden på én dag…»

Ja, det var nøyaktig det som skjedde den 14. mai 1948 da David Ben-Gurion leste opp staten Israels selvstendighetserklæring. Staten ble født i løpet av noen timer før sabbaten startet. Det var en mektig oppfyllelse av profetens profeti. I år feirer Israel sitt 70-årsjubileum. Fra å være en samling «kibbutzer, moshaver, og småsamfunn på 600.000–650.000 mennesker i 1948 teller den jødiske stat i dag 8,79 millioner mennesker. Av disse er 6,55 millioner jøder (74,6 prosent), mens det er 1,83 millioner arabere (20,9 prosent). De resterende er på rundt 400.000 og utgjør 4,5 prosent.

Jesaja sier videre at «I kommende dager skal Jakob skyte røtter, Israel blomstre og få skudd, og de skal fylle jorderike med frukt». (Jes. 27,6).

Israel har ikke bare eksportert Jaffa-appelsiner til Europa og for eksempel granatepler til Lakselv. Israelerne har i mange år sendt jordbruksteknologi til fjerne land for å hjelpe mennesker til å fø seg selv. Nå har mange datamaskiner israelsk kunnskap og brikker. Det sies at det også er en jøde bak Facebook. Israel er langt fremme i alt fra nesten usynlig nanoteknologi til effektivt militært utstyr, som selges så langt nord som Finland med sin kalde vinter.

Hva betyr så denne store utviklingen i Eretz Israel? Jesus gir selv svar på dette når Han i Lukas 21, 29–31 taler om fikentreet:

«Og Han sa en lignelse til dem: Se på fikentreet og alle trær. Så snart de springer ut og dere ser det, da vet dere av dere selv at sommeren er nær. Slik skal dere også, når dere ser disse ting skje, vite at Guds rike er nær.»

Fikentreet, er ifølge bibelgranskere, et bilde på Israel. Når man ser at det blomstrer, får fiken, så vet man at sommeren er nær. Man må da spørre hva er «fiken» på staten Israel som blomstrer. Jo, de kan være havnevesen, veivesen, nasjonalforsamling, rettsvesen, sykehus, skoler, fabrikker og bensinstasjoner. Alt dette og mer til er frukter på Fikentreet. Og da sier Jesus at Guds rike er nær.

I denne pågående forløsningsprosess er det også fødselsveer. Man pleide før av og til å stille spørsmålet: «Vekter, hvor langt på natt?» Jesus gir igjen et klart svar i Lukas 21, 24b:

«…Og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger inntil hedningefolkenes tider er til ende.»

Man har sett at stadig mindre av Jerusalem ligger nedtrådt av hedninger. Under seksdagerskrigen i 1967 fikk israelerne kontroll over hele Jerusalem. Men fremdeles er det muslimske rådet Wakf som styrer Tempelplassen og nekter både jøder og kristne å be der. Man ser at mange land støtter muslimske fanatikerne og terrorister i kravet om Tempelplassen og den østlige delen av Jerusalem. Byen er blitt en endetidens tumleskål og løftestein, som Sakarias 12, 2–3 forteller:

«Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkeslagene rundt omkring. Når Jerusalem blir kringsatt, skal det også gå ut over Juda. Det skal skje på den dag at Jeg vil gjøre Jerusalem til en løftestein for folkene. Alle som løfter på den, skal såre seg selv. Ja, alle jordens hedningefolk skal samle seg mot det.»

Det er nok å vise til motstanden i De forente nasjoner (FN) som går mot Israels land og jødefolkets rett til sin 3000 år gamle hovedstad Jerusalem.

Fødselsveene kan nok komme til å bli enda sterkere med flere krav om å gi opp fedrenes kjerneland Judea og Samaria. Oslo-avtalene resirkuleres gang på gang av nye keisere. De handler om å dele Israels land og frata det jødiske folk Jerusalem som hovedstad. Men Joel 3, 6–7 bringer et klart budskap til nasjonene som går mot Israel.

«For se, i de dager og på den tid, når jeg gjør ende på Judas og Jerusalems fangenskap, da vil jeg samle alle hedningefolk og føre dem ned i Josafats dal. Der vil jeg holde rettergang med dem på grunn av Israel, mitt folk og min arv, fordi de spredte dem blant hedningefolkene og delte mitt land.»

Straffen kommer. Men midt i alt dette skal man vite at Gud bygger opp igjen Davids falne hytte for at resten av menneskene skal søke Herren. I Tusenårsriket, Riket for Israel, er det jødefolket som skal være presteskap.

Som troende, et folk av hedninger tatt ut for Guds navn, er det viktig å minne om at det forestår en opprykkelse. Dette er beskrevet i første brev til tessalonikerne 4, 14–18:

«For så sant vi tror at Jesus døde og oppstod, så skal Gud ved Jesus også føre dem som sovnet inn, sammen med Ham. For dette sier vi dere med et ord av Herren: Vi som lever og blir tilbake inntil Herren kommer, skal aldeles ikke komme i forveien for dem som er sovnet inn. For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren. Trøst da hverandre med disse ord.»