Oppbyggelse

Av Olav Berg Lyngmo

(FOTO-MINNER): Disse bildene viser 50-årskonfirmanter i Kautokeino.

Hjertelig takk til menighetssekretær Stian Aleksandersen i Kautokeino.
Han har funnet navnene på dem som ble konfirmert i Kautokeino i 1943, av sokneprest Jan Harr (1904–1992) fra Narvik.

Det var ett kull som ble konfimert i 1943, de ble konfirmert den 21. mars.

Alle foto er tatt av Olav Berg Lyngmo.

Anders Olsen Eira                                           f. 1927

Anders Thomassen Gaup                            f. 1928

Johan Klemet Mathisen Hætta                  f. 1926

Johan Ingvald Johansen Oskal                   f. 1927

Mathis Amund Mathisen Pentha             f. 1928

Per Anders Turesen Ture                             f. 1928

Johan Johansen Vik                                        f. 1928

Anna Mathisdatter Ballojavre                    f. 1927

Kirsten Anne Maria Persdatter Bongo      f. 1927

Susanne Mikalsdatter Hætta                      f. 1928

Berit Susanne Klemetsdatter Mortensen  f. 1928

Marit Nilsdatter Pulk                                     f. 1928

Susanna Persdatter Sara                              f. 1928

(SPISS): Det var trist å høre biskop Olav Øygards årstale 2021. Der fører biskopen aktiv strid for kvinnelige prester. Talen legger opp til kirkesplittelse og vil i praksis føre til at gjenfødte kristne trekker seg bort fra Den norske kirke. Til slutt kan biskopen og hans prester bli sittende igjen med stemningssøkende kulturkristne. Man får såkalte kulturkirker med konserter, spill, dans og det noen av og til kaller magiske øyeblikk. Men det fører ingen til himmelen. Dermed har biskop Øygards kirker forfeilet målet som er å lede mennesker til sann omvendelse, syndenes forlatelse i Jesu Kristi blod og det evige liv. Man kan med andre ord sitte i kirken et helt liv og gå fortapt.

Når biskopen nå så helhjertet går inn for kvinnelige prester, skal man merke seg at slik har det ikke alltid vært. Han har selv gjort en 180 graders helomvending. Da biskopen var prest i Alta, var han ifølge predikant Henry Baardsen i Elvebakken Læstadianske menighet av den formening at Bibelen ikke åpner for bruk av kvinnelige prester. Øygard hadde da biskop Odd Bondevik som sitt forbilde som på den tiden var motstander av kvinnelige prester ut fra det som står i Bibelen. Da Bondevik endret syn, fulgte Øygard etter. En teologisk saltomortale. Han kom ned med beina i den liberale frafalne kirke. Og ble biskop. En av de viktigste forutsetningene for en prest som vil gjøre karriere i statskirken, er å bli politisk korrekt. Det er derfor ikke underlig at en politisk korrekt biskop nå sier at de til våren skal markere at det er 60 år siden Ingrid Bjerkaas ble Norges første kvinnelige pest. Så støtter han seg til at utviklingen går klart i retning av stadig større aksept for kvinners prestetjeneste i Den norske kirke.

–Som kirke skal vi legge til rette for kvinnelige presters tjeneste i vår kirke, skriver Øygard.

Hans argumentasjon er kun at stadig flere i en postkristen tid aksepterer kvinnelige prester. Biskopen spør ikke om hva Guds Ord sier. Han kommer ikke en gang i hu det han selv en gang har ment om kvinnelige prester. Biskopene snur kappen etter vinden.

Men slik har det ikke alltid vært. Biskop Arvid H. Nergård i Nord-Hålogaland var den siste biskop mot kvinnelige prester. I et stort intervju fortalte den nå avdøde biskopen at han ikke hadde endret syn til fordel for kvinnelige prester. Han sa at kvinnelige prester er et brudd på Det nye testamentets syn og kirkens nesten 2000-årige tradisjon. Hele intervjuet med Nergård ligger ute Finnmarkshilsen og kan studeres der.

Et av de sentrale bibelavsnittene i denne sak finner man i Første brev til korintierne 14, 34–38:

«Likesom i alle de helliges menigheter, skal eders kvinner tie i menighets-samlingene; for det tillates dem ikke å tale, men de skal underordne sig, som også loven sier. Men vil de få rede på noget, da skal de spørre sine egne menn hjemme; for det sømmer sig ikke for en kvinne å tale i menighets-samling. Eller var det fra eder Guds ord gikk ut? eller er I de eneste det er nådd til? Tror nogen at han er en profet eller en åndelig, da skal han skjønne at det jeg skriver til eder, er Herrens bud. Men om nogen ikke skjønner det, så får han la det være.»

Guds Ord er klart. Og det var klart for alle i rundt 2000 år. Men i denne frafallstid er det nye ubibelske toner. Og Øygard dekker seg bak bispemøtets uttalelse i oktober som ifølge biskopen var tydelig på at kallet til prest gjelder både kvinner og menn.

Nergård var etter det Finnmarkshilsen forstår, av en helt annen formening. Hans utgangspunkt for motstanden mot kvinnelige prester var fra Johannes’ evangelium 20, 21ff:

«Liksom Faderen har sendt meg sender jeg dere… Det dreier seg her om et fullmaktsord til apostlene. Apostolatet er avsluttet, men apostolatets funksjoner fortsetter i kirken. Disse funksjonene er forkynnelsen av evangeliet, forvaltningen av sakramentene og utøvelsen av nøklemakten. Den augsburgske bekjennelse, Confessio Augustana, anfører da også nettopp dette skriftord om biskopens åndelige funksjoner. Dette er de samme funksjoner som en ordinert prest har i sin menighet, med andre ord lære- og hyrdeembetet. Augustana bekrefter dermed at apostolatets funksjoner fortsetter, selv om apostolatet som historisk størrelse er avsluttet.»

Lære- og hyrdeembetet er i klassisk bibeltro kristendom forbeholdt menn.

Biskop Øygard har en annen mening.

–Vi må stadig øve oss i å leve med uenighet både i denne saken, i ekteskaps-saken og i mange andre saker der vi har ulike syn! Det kirkelige fellesskapet er heldigvis ikke bygd på at vi mener det samme, men at vi tror på den samme Jesus Kristus! sa biskopen i sin tale.

Men her har nok biskopen gått seg vill i det kirkelige landskapet. Bibeltro kristne går ikke til kirke med kvinnelige prester eller prestinner. De holder seg borte fra slike prester fordi denne tjeneste er forbeholdt menn og kvinneprester er i strid med Guds Ord. Bibeltroende tør ikke sette seg opp mot Skaperen, slik staten, bispekollegiet og det nåværende folkeflertallet har gjort og oppfordrer til. Derfor er kvinnelige prester kirkesplittende, selv om biskop Øygard mener noe annet. Utviklingen har ført til at gammeltroende trekker seg tilbake. Menighetene overtar selv konfirmasjon, forvaltningen av sakramentene dåp og nattverd. Kirkene blir tomme hus eller konserthus for magiske begivenheter, dans og ukultur.

Men kirken skulle være et Herres hus til frelse og oppbyggelse. Når det blir noe annet, vil Den Hellige Ånd trekke seg tilbake. Dermed blir det heller ikke vekkelser og fornyelser. Kirken er som en avskåret blomst i en vase. Den visner fort og blir illeluktende før den til slutt kastes ut av alle. Det hjelper ikke om biskopen drar på tiggerferd for å få penger til vedlikehold av visne kirker. Før eller siden er de dømt til undergang.

Mange kirker er i sin fordums prakt som fine Mercedeser å se til. Men de har fått erstattet bilmotoren med en slitt vaskemaskinmotor. Man kan ikke kjøre noe sted om Mercedes-bilen er aldri så fin. Får du et ubibelsk budskap i kirken, fører det deg aldri til himmelens land. Det er alvoret for et menneske som har en himmel å vinne og et helvete å unnfly. Da er det bare Guds Ord fra Bibelen som kan frelse og føre deg til himmelens land.

Stakkars biskop som tør påta seg ansvaret for et forførende budskap og en forførende kirke. Det er som bibeltroende kristne vår plikt å be for biskopen i Nord-Hålogaland, at han må komme til sannhets erkjennelse, omvende seg og finne tilbake til den smale sti som leder til Himmelens land.

Vidar Norberg

Av John Skåland

(KOMMENTAR): I Sokndal kommune i Sør-Rogaland er det mange Israel-venner. Flere av disse har i førjulstiden fått laget store davidsstjerner som lyser godt i nattemørket.

En av de største stjernene har bussjåfør Arne Helgason satt opp i gavlen på huset sitt – lysende rett mot fylkesvegen. Han har vært flere ganger i Israel og håper at det snart er mulig å reise dit igjen. Helgason tror de fleste som setter opp davidsstjerne, gjør dette for å sympatisere med jødene og staten Israel i en verden hvor så mange går mot dem. Ikke minst har medier i Norge skapt et vrangt fiendebilde av Israel – dette må endres på!

Uansett er det et flott vitnesbyrd å la dette flotte symbolet lyse opp mørketiden – og ikke minst ved julens høytid.

(FOTO-MNNER): Kirkekaffe er alltid hyggelig. Bildene fra Láhpoluoppal kapell er tatt under markeringen av 25-årsjubileet i 1992.

Láhpoluoppal ligger ved søreenden av innsjøen Láhpojávri på Finnmarksvidda. Derfra er det fire mil til Kautokeino sentrum. (Alle foto: Olav Berg Lyngmo)

Av Vidar Norberg

Arkeologer har funnet en liten festning på Golan som trolig tilhørte kongedømmet Gesur. De var alliert med kong David for rundt 3000 år siden. Historien er omtalt i Bibelen.

Spadene skulle settes i jorda for et nytt byggeprosjekt i bygda Hispin. Det var da man oppdaget at der var mer enn jord og stein. Arkeologer ble tilkalt og gikk i gang med finere verktøy. De støtte på en gammel, liten festning med murer av basaltstein som var 1,5 meter tykke. Festningen lå på en høyde med oversikt over El-Al-dalen, på et sted hvor man kunne gå over elven.

Det mest oppsiktsvekkende funnet var en liten steinpåle med et innrisset bilde av en figur med horn og utstrakte armer. En slik figur for månedyrkelse ble i 2019 funnet ved den nytestamentlige byen Betsaida nord for Genesaretsjøen. Professor Rami Arav ved Universitetet i Nebraska i Omaha mener Betsaida var hovedstaden til Gesur. Den knyttes nå sammen med festningen på Golan på grunn av felles avgudsbilde. Det er kun 15 kilometer mellom Hispin og Betsaida.

Det ble også funnet en fruktbarhetsfigurinne som holder rundt en tromme. Videre oppdaget arkeologene potteskår av samme slag som i Tel Megiddo. Et par ringer ble også funnet.

Bibelsk arkeologi
Israels antikkmyndighet skriver i pressemeldingen at arkeologgene anser fortet som bygget av kongedømmet Gesur for å kontrollere området. De var alliert med kong David. Videre skriver IAA at ifølge Bibelen hadde kongedommet Gesur diplomatiske- og familierelasjoner med Davids hus. I pressemeldingen påpekes det at Davids hustru Ma’aka var datter av kong Talmai i Gesur.

«Ja’ir, Manasses sønn, inntok hele Argob-landet like til gesurittene og ma’akatittenes grenser. Og dette landet, Basanlandet, kalte han etter sitt eget navn Ja’irs teltbyer. Så har det hett til denne dag.» (5. Mos. 3, 14)

«Men Israels barn drev ikke bort gesurittene og ma’akatittene. Gesur og Ma’akat er blitt boende blant Israel til denne dag.» (Josva 13, 13)

Ifølge Bibelen var Gesur alliert med David og voktet denne delen av riket. Bibelen forteller at David var gift med Ma’aka som var datter av kong Talmai i Gesur. Slik ble pakter inngått på den tiden. I 2. Samuels bok 3, 1-3 står det skrevet:

«Krigen mellom Sauls hus og Davids hus ble langvarig. David ble sterkere og sterkere, men Sauls hus ble svakere og svakere. David fikk sønner mens han bodde i Hebron. Hans førstefødte var Amnon, sønn av Akinoam fra Jisre’el. Den andre var Kilab, sønn av Abiga’il, karmelitten Nabals kone. Den tredje var Absalom, sønn av Ma’aka, som var datter til Talmai, kongen i Gesur.» (2. Sam. 3, 1–3)

Arkeologi
Det er Barak Tzin og Enno Bron i Israels antikkmyndighet som leder utgravningen. Utgiftene dekkes av Bygge- og husdepartementet samt Golan regionale råd. Folk i Hispin og Nov har også deltatt sammen med studenter fra pre-militærakademiet i Natur, Kafar Hanasi, Elrom, Metzar og Qatzrin. Både barn og voksne har børstet av 3000 år gamle steiner fra Davids tid for å få med seg den minste perle.

Etter planen skal dette stedet bli et «åpent utendørsmuseum» hvor folk kan komme og se på den gamle bibelske festningen fra kong Davids tid.

Artikkelen er tidligere trykket i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og følg med. 500 kroner i året.

Bestill KARMEL: karmelin@netvision.net.il

Av Olav Berg Lyngmo

(FOTO-MINNER): Mieron søndagsskole rundt 1994. De tre søndagsskolelærerne er fra venstre: Berit Turi Mortensen, Gunhild Sara Buljo og Ellen Márjá Turi Gaup. 

Mierojávri ligger ca. 15 km fra kirkestedet Kautokeino, i retning Alta. Kautokeino er Norges største kommune i utstrekning, og ligger lengst sør på Finnmarksvidda. I areal er kommunen omtrent like stor som de gamle fylker, Oslo, Østfold og Akershus til sammen. Innbyggertall i kommunen er i underkant av 3000, og ca. 95 prosent har nordsamisk som dagligspråk.

Av Willy Gryting

(OPPBYGGELSE): «Hvilket menneske iblant eder som har hundre får og mister ett av dem, forlater ikke de ni og nitti i ørkenen og går efter det han har mistet, til han finner det?  Og når han har funnet det, legger han det på sine skuldrer med glede, og når han kommer hjem, kaller han sine venner og granner sammen og sier til dem: Gled eder med mig, for jeg har funnet mitt får som jeg hadde mistet! Jeg sier eder: Således skal det være glede i himmelen over én synder som omvender sig, mere enn over ni og nitti rettferdige som ikke trenger til omvendelse.»  

Dette er ordrett avskrift fra en bibelhistorie som jeg måtte pugge da jeg gikk i folkeskolen. Når det er sauesanking er jeg overbevisst om bonden er veldig glad om han finner alle sauene som han sendte ut på beite i fjellet. Og om han ikke finner alle, så drar han på leiting, som vi leser i bibelfortellingen.

Slik er Gud også. Som Gunnstein Draugedalen synger i en sang: «Gud vil ikke minste en eneste en. Han alle vil adle og eie».

Er du en som har kommet bort fra samfunnet med Gud? Du var en som de kunne regne med. Men så ble du kanskje skremt på en eller annen måte, slik det kan gå med sauene, eller du sovna og ble borte fra flokken. Gi lyd fra deg år Han roper! Han lengter inderlig etter å finne deg igjen. Han gråter om Han ikke finner deg.

Av Vidar Norberg

(KOMMENTAR): To modige menn reiste seg i Den amerikanske kongressen og ba om at valgresultatet fra Arizona granskes. Det er påstander om valgfusk i USAs presidentvalg. Det er en så alvorlig påstand at de har krav på å bli gransket. Det ble ikke påstandene.

I et demokratisk samfunn må det være en soleklar rett at man får presentere sine beviser for en domstol. Men USAs høyesterett avviste fredag 11. desember å behandle et søksmål fra Texas. Høyesterett avviste også en anmodning fra republikanerne i Pennsylvania. At 39 prosent av amerikanere mener det var valgfusk, er så alvorlig at Høyesterett for å skape ro blant 74 millioner republikanske stemmegivere burde ha hørt vitnene og sett bevisene. I slik en alvorlig sak hadde dommerne kunne spart USA for utrygghet og polarisering. 

Etter at Høyesterett avviste saken, var det bare én mulighet igjen, etter USAs konstitusjon. Den bød seg da valgmandatstemmene skulle godkjennes i Kongressen av de 100 senatorene og de 435 i Representantenes hus.

USAs visepresident Mike Pence ledet forsamlingen onsdag 6. januar 2021. Han spurte om det var noen innvending til resultatet fra stat etter stat.

–Jeg har en innvendig til opptellingen elektroniske stemmer fra Arizona, sa kongressmann Paul Gosar fra Wyoming

–Er innvendingen skriftlig og signert av en senator, spurte visepresident Mike Pence.

–Ja, det er den, svarte Gosar.

–Ja, det er det, svarte senator Ted Cruz og reiste seg.

–Aååå, lød det i salen.

Men så kom applausen.

Kravet om gransking ble etter konstitusjonens retningslinjer tatt til følge. Senatorene og representantene delte seg i to grupper og gikk hver til sitt for å drøfte saken i to timer med fem minutters taletid.

Men så kom pøbelen. De brøt seg gjennom politiets sperringer, gikk inn i Capitol-bygningen på Capitol Hill. At pøbelen klarte det, er et mysterium som også burde etterforskes. Politiet barrikaderte plenum. Representanter og senatorer ble evakuert eller gikk til sine kontorer. Noen få pøbler, etter fjernsynsbildene å dømme, tok seg inn i plenum, og det var folk i korridorene. 

Angrepet var uhørt og vakte avsky i alle kretser. Det bidro trolig også til at valgmannsstemmene lettere ble godkjent. Dermed forsvant ønsker om at man skulle satt av ti dager til granskning av påstandene om valgfusk. Når valgresultatet syntes å være så klart, så skulle det vel ikke spille noen rolle for demokratene om det ble gransket. Men var det noe USAs establishment ikke ville gjøre, så var det å granske de alvorlige påstandene.

Det var mange slike påstander. Noen sa at det var stemmer fra de døde. Andre hevdet at det ble båret inn stemmer. Det skjedde også i valget mellom Richard Nixon og John F. Kennedy som ble valgt med ekstra stemmer som dukket opp. Det var videre påstander om at utenlandske stemmemaskiner var programmert til å telle flere stemmer for Joe Biden enn for Trump. Påstander om at det var flere som hadde stemt, enn det var stemmeberettigede ble også fremsatt.

Det er noe galt i et demokrati når ingen vil høre anklager. Svaret på om det var valgfusk eller ikke, får man neppe noen gang. Det vil svekke USAs demokrati.

Det var ifølge enkelte kommentatorer kanskje flere hundre tusen mennesker som var møtt frem til Capitol Hill. Det ble fortalt at mange av dem var kristne. Noen ba, og det var ifølge sosiale medier ikke kristenfolket som stormet Kongressen. Enkelte hevdet at det var opprørsbevegelsen Antifa som infiltrerte og skapte bråk i USA. Dersom dette skulle vise seg å være riktig, er det en seier for en gruppe som ikke vil annet enn å ødelegge det amerikanske demokratiet, slik man kjenner det.

Uansett er det helt klart at det som kom svekket ut av dette valget, var det amerikanske demokratiet. Det har i flere år vært snakk om at USA kan falle innenfra. Texas er den eneste staten som har lov til å melde seg ut av unionen. Men skulle den videre utviklingen føre til at 20–30 andre stater ønsker det samme, så er det vel et spørsmål om nasjonalgarden eller forsvaret kan gjøre noe med det. Dette er selvsagt bare spekulasjoner, men når amerikanerne selv snakker unionens oppløsning er det grunn til å høre etter.

USA har vært og er fortsatt en viktig supermakt. Men det er mange supermakter som har forvitret og smuldret opp i historien. Et av dem var det britiske imperiet. Nå ser man samme trekk av trøtthet i det amerikanske folk som hos engelskmenn i det britiske imperiet. De ønsker ikke lenger å være en politimann i verden. De har ikke lenger så god økonomi som før. Det finansielle sentrum er i ferd med å bli flyttet.

For verden som helhet kan Amerikas nedgang få store konsekvenser i en tid hvor det kan bli flere atommakter etter hvert. Islam er en maktfaktor. Kina har etter alt å dømme interesse av å overta USAs rolle. Russland ønsker å dele verden mellom noen få store. Om dette scenariet skulle bli virkelighet, er ikke Norge forsvarsevne imponerende.

Israelske ledere har til en viss grad satt sin lit til Amerika. Og det er riktig at USAs president Harry Truman var den første som anerkjente Israel og skrev seg inn i den jødiske historie. Da Israel var i ferd med å gå tom for våpen og ammunisjon under yom kippur-krigen i 1973, åpnet president Richard Nixon en luftbro med våpen til Israel. Det snudde krigens gang til Israels redning. Det har israelere ikke glemt.

Det er nok en del israelsk politikere som har satt sin lit til USA. Det er ikke noe nytt i historien. Assyrias kong Sankerib sendte en stor hær mot Jerusalem og sa: 

«Nå vel, du setter din lit til Egypt, den knekkede rørstaven! Når en støtter seg på den, går den inn i hånden hans og gjennomborer den. Slik er kongen i Egypt, Farao, for alle dem som setter sin lit til ham.» (Jes. 36, 6)

Trump-æraen har vist at heller ikke Donald J. Trump var verdt Israels tillit. Trump skaffet Israel flere avtaler, men fikk tostatsløsningen med i premissene. Han tilbød Israel å annektere 30 prosent i Judea og Samaria, mot at Israel gav bort 70 prosent til en PLO-stat. Hans administrasjon åpnet opp for en PLO-hovedstad i den østlige delen av Jerusalem. Trump utsatte Israels planer om å innføre suverenitet over jødiske bosetninger i Judea og Samaria. Det er nok noen som vil si at alt dette er ikke sant. Men hans egne meldinger, pressekonferanser og avtaler er gjengitt over flere nummer i fjorårets Karmel-blad og kan etterprøves. Trumps handlinger vitner ikke bare om bibelsk Israel-vennskap.

Nå står også Trump tilbake som en knekket rørstav. Løftet han på Jerusalem og falt? Lurte han Israel og deres venner?  Ble han til slutt selv lurt av det han kaller valgfusk.

Profeten Sakarias 12, 2–3 sier «Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkeslagene rundt omkring. Når Jerusalem blir kringsatt, skal det også gå utover Juda. Det skal skje på den dag at jeg vil gjøre Jerusalem til en løftestein for alle folkene. Alle som løfter på den, skal såre seg selv. Ja, alle jordens hedningefolk skal samle seg mot det.»

Man kan jo bare stille spørsmålet om det gikk med Trump som med kong Belsasar som så fingrer av en hånd som skrev på veggen. Skriften ble tydet av Daniel.

«…mene, mene, tekel ufarsin. Dette er tydningen av ordene: Mene: Tellet har Gud ditt kongedømmes dager og gjort ende på det. Tekel: Veid er du på vektskål og funnet for lett.» (Daniel 5, 5 og 24–30).

USA har vært en republikk med mange kristne. Kristentroen skaper ansvar overfor Skaperen og mennesker. På dette bygges demokratiet. Når kristentroen går ut, blir det lovløshet. Dette er også et av endetidens kjennetegn. Alt tyder på at denne lovløsheten kommer til å bre mer om seg helt til menigheten som holder igjen, er rykket bort. Da er det fritt frem for Antikrist. Det kan skje fort. (1. Tess. 4, 15–18 og 2. Tess. 2, 7)

Om et rike kommer i strid med seg selv, så kan ikke det rike bli stående.

(Mark. 3, 24)

Abonner på papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT og les mer.

e-post: karmelin@netvision.net.il

Av Olav Berg Lyngmo

(FOTO-MINNER): Ellen, Aslak og Iver bodde på slutten av livet på den gamle sykestua i Kautokeino, der bildet er tatt. Inga bodde i Máze, men brukte å besøke sine søsken.

Samisken deres var den klare Kautokeino-dialekten. La oss kalle språket for «bok-samisk». Et klart og tydelig språk! Hver gang vi møttes, ble det som et samiskkurs!

Søstrene snakket blant annet om livet deres som svant så fort. De snakket om oppholdet vinterstid inne på vidda i nærheten av Bávttajohka. Der varte kulden i ukesvis, ja, i flere måneder. Men første juledag på begynnelsen av 1990-tallet fikk de oppleve at det regnet i Kautokeino!

Når Ellen og Inga skiltes, og Inga skulle dra hjem til Máze, trøstet de hverandre med Ordet om syndenes forlatelse! De trodde og hadde det håp, at dersom de ikke møttes flere ganger her i tiden,  skulle de møtes igjen på den andre siden! «Akk hvor salig det skal blive Når Guds barn får komme hjem», synger vi i en salme! (Nr. 159 i Aandelig Sangbok, samlet og utgitt av Den læstadianske menighet i Hammerfest, 1919).

I boken Kautokeino slekter – Samiske samlinger – Bind XIV, på side 261f. finner vi opplysninger om disse søsken. 

Ellen Mikkelsdatter Buljo, «Mikkol Elle», 15.02.1896–18.02.2001.

Inga Mikkelsdatter Utsi Sara, «Mikkol-Iŋgá», 01.12.1904–23.08.2003.

Aslak Mikkelsen Sara, «Mikkol-Áilu», 03.08.1893–03.08.1996. 

Iver Mikkelsen Sara, «Mikkol-Ivvár», 08.09.1899–31.05.1996.

Deres foreldre var: Enkemann Mikkel Michelsen Sara (Mikkol), f. 1848, gift 1889 med enke Marit Mikkelsdatter Hætta (1862–1961). Side 144.