Oppbyggelse

Av Olav Berg Lyngmo

(FOTO-MINNER): Sommerstid treffer man flyttsamer fra Kautokeino mange steder ved kysten. De har sommerboplasser fra Skaidi, Kvalsund og Hammerfest i nord, til Balsfjord i sør. De har flyttet med reinflokkene mellom vidda og kysten i generasjoner. Dette skapte den naturlige kontakten med Den luthersk-læstadianske gruppen (Lyngenretningen), som hovedsakelig finnes i Nord-Troms og Vest-Finnmark.

I den tiden prost Asbjørn Flokkmann var sokneprest i Lyngen, i tiden 1964 til 1978, var det i mange år samisk-norske kirkehelger på Lyngseidet. Slike stevner var gjerne i siste halvdel av juli. Dit kunne det komme samer fra hele Sápmi. Det hendte at høymessen ble sendt over NRK. Viktor Andersson var fra NRK.

Flokkmann skapte god kontakt mellom de forskjellige samefamilier ved kysten. Han hadde også kontakt med utflyttede reindriftsutøvere både på Saltfjellet, Ballangen og Bardu. På Kvitfors, Bjerkvik og andre steder hadde han samisk-norske gudstjenester. 

Skibotn ble også et samlingspunkt for Lyngenretningen.

Av Vidar Norberg og Heljä Norberg (foto)

(20.01.2021): Det hender enkelte år at Jerusalem får en vinter med snø. I år ble ikke stort annet enn noen haglbyger. De tinte nesten like fort som de kom. Den som var snar med kamera, rakk å forevige de hvite kuler.

Det har vært noen kalde dager med regn og snø på Hermon-fjellet. Det ble antydet frost i nordlige dalsøkk. Men til Jerusalem nådde ikke minusgradene, til tross for vel en uke med kjølige luftstrømmer.

Nedbør er kjærkommet i et tørt land som Israel. Ynet, som er nettstedet til Israels største avis Yediot Aharonot, meldte torsdag 21. januar at Genesaretsjøen steg med over fem centimeter under regnet i Nord-Israel. Det manglet bare 21 centimeter på full vannstand, som er 209,745 meter over havet. 

Jødene er vant til å be om regn. De starter vanligvis med sine bønner om regn etter at løvhyttefesten er over om høsten. Jødefolket vet at de er avhengige av Gud for å få regn til markens grøde. Det var en oppdagelse de gjorde da de reiste fra Egypt til det lovede land Eretz Israel med Moses som leder.

«For det landet du kommer inn i og skal ta i eie, er ikke som landet Egypt, som dere drog ut fra. Der sådde du en utsæd, og så måtte du bruke foten når du vannet jorden – som i en kjøkkenhage. Men det landet dere drar over til og skal innta, er et land med fjell og daler, som drikker vann av himmelens regn. Det er et land som Herren din Gud bærer omsorg for. Alltid hviler Herrens, din Guds øye på det, fra årets begynnelse til dets ende.»(5. Mos 11, 8–12)

De lærde forklarer at i Egypt var det bare å bruke foten og lage en lite bekk fra Nilen til kjøkkenhagen. Derfor ble Nilen en avgud for egypterne. I Israel er det himmelens regn som vanner jorden. Da må folk be til Gud om regn, og slik holder de seg nær til Ham.

I Jobs bok fortelles det om hvordan Gud sender regn.

«Han drar vanndråper opp til seg, og av tåken siler regnet ned.»(Job. 36, 27) «Han sier til snøen: Fall til jorden – likeså til skyllregnet, sitt sterke skyllregn.»(Job. 37, 6)

Hagl og snø er også ett av Herrens våpen.

«Har du vært i forrådskamrene for snøen? Har du sett forrådshusene for hagl, det som jeg har oppspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?»(Job 38, 22–23)

Det er en kjent sak at snø og kulde har vært med på å gi seier og tap for flere konger og feltherrer.

Av Jørgen Høgetveit

(KOMMENTAR-AVISA, 18.01.2021): Kaoset brer seg og massevis av norske pastorer rømmer «Trump-skuta» med det store massive flertall, og Selbekk «toner flagg» i ettertid. Ikke spesielt modig flaggheising spør du meg – Ystebø flagger også, og flere topppolitikere i tillegg – endog venner i USA går ut med massiv fordømmelse om Trumps skyld/medskyld for stormingen av Kongressen – før den hele og fulle sannhet er på plass. Det var dette med kalde hoder og varme hjerter da når man har med totalitære frankfurtere å gjøre som har jobbet mot dette klimaks i titalls år. Det kan en dokumentere med masse litteratur, bl.a. Rahn, Breitbart m.fl.

Det som burde være interessant, er den glemte POLITIKKEN Trump har utført om både RETTEN, fosterdrapet og jødene. For det første vil jeg mene at RETTEN og opprettholdelsen av den er viktigere for folkestyret – enn et uavklart bråk. Dernest kan ikke en rettsstat eller et folkestyre – som er helt avhengig av riktig rett og holdninger bestå med fortsatt massedrap av barn i mors liv – endog til navlestrengen kuttes, (Biden) – iallfall i kristen tenkning. Og skal man riktig pådra seg hat og et utall av brutale opptøyer som Trump har fått – så skal man i tillegg støtte Israel som Trump har gjort – men med en betydelig feil i forslag om tostatsløsning og en bit av Jerusalem. Man pirker ikke med «Guds øyensten» om politikere forstår det eller ikke. Det har Guds Ord imot seg – og Gud er til!

Her er vi inne ved Guds tanker som vi kan lese om hos kong Kyros – tanker som er himmelhøye over våre tanker – men som man dog bør søke etter å forstå så langt vi kan observere dem. Derfor skrev jeg også i «Hva vil Gud med Trump?» følgende i november 2019:

«Nå kan selvsagt Trump være innsatt i verdens største stormakt både til velsignelse og dom. Det bør vi ikke glemme. Herren styrer kongers hjerter som vannbekker». Resten av starten på artikkelen kan du lese under. Er det en dom som utvikler seg – da skal sannelig verden og Norge passe sine egne saker. (Se bibelsitat under)

Derfor til avslutning – merk deg at Kyros marsjert under «uinntagelige murer» i Babel i et forfallsrike – som falt. Men jødene som var under Guds løfter ved Jeremias, ble sluppet fri – fikk med seg karene som keiseren fylte seg med – og beskjed om å vende hjem og bygge opp Tempelet for den Gud som bodde der.

Jødekontingenten i USA er stor – og jeg nevnte den i en senere artikkel om saken – fordi de etter Bibelen skal hjem til Israel etter løftene. Hvordan vet ikke jeg – men til Israel kommer de – som jeg i 1975 opplevde at de etiopiske jødene reiste fra Gondar. Kristen tenkning og syn på samfunnet – burde selvsagt ta med seg muligheten for at man er på vei inn i noenlunde samme situasjon i USA. Og Europa – inklusive Norden som har levd i ly av USA – og samtidig skjelt dem ut ved given anledning – samt ikke vært noen jødevenner – kan la disse tankene synke inn, for Skriften har et Ord i Sakarias 1, v.14 ff om saken: «Rop ut disse ord: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg er såre nidkjær for Jerusalem og Sion, og såre vred er jeg på de trygge hedningefolk; for jeg var bare litt vred, men de hjalp med til ulykken. Derfor sier Herren så: Jeg vender mig atter til Jerusalem med miskunnhet; mitt hus skal bygges der, sier Herren, hærskarenes Gud, og målesnoren skal strekkes ut over Jerusalem. Rop atter og si: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Ennu en gang skal mine byer flyte over av det som godt er, og Herren skal ennu en gang trøste Sion og ennu en gang utvelge Jerusalem.» Ja, jeg skal si vi «hjalp til». «Vil Gud ikkje verge by og land ,- – -». (Blix)

Fortsett på nevnte artikkel her fra 4.11.19 – Hva vil Gud med Trump?

Av Vidar Norberg og Heljä Norberg (foto)

(Jerusalem 18. januar 2021): Anemonene stikker nå sine røde blomsterhoder opp i det friske grønne gresset. Mandeltærne står nå hvite i det grønne.

Det har vært forholdsvis varmt i Jerusalem med opp til 20 grader i desember. Dette skapte rask blomstring. Og den tredje helga i januar kom kjølig regnvær. Det betyr at ikke alle knopper brister på en gang og våren varer litt lenger. Regnvann gjør naturen enda frodigere og grønnere.

Korsets dal (Emek Hamatzlevah) er navnet på en av parkene i den vestlige delen av Jerusalem. Den ligger bak Israel museum og nasjonalforsamlingen Knesset. Det er kultivert naturlandskap med fjell, trær og busker av ulike slag. Parken ligger i nedoverbakke. Selv om det er ganske sommerlig, kan man nederst i parken finne rim og frost tidlig på morgenen. Lørdag morgen den 16. januar var ikke noe unntak. Da var det rim på noen blomster nede ved muren til Korsets kloster. Øverst ved innhegningen var det frosne dropper på gresset.

Det er en opplevelse en tidlig morgen å skue mandeltreets knopper og små blomster som er dekket av bittesmå duggdråper som funkler i tidlig morgenlys. De strekker seg mot solens varme stråler. Duggdråpene på mandelblomstene blir som diamanter, som små himmelmirakler.

Like fint kan det være å se hvordan årets første anemoner lukker seg for å beskytte seg mot vinterregnet. De knallrøde blomstene krøller seg sammen, blomsterblad for blomsterblad der nede i det grønne gresset. De står der med bøyde hoder, som om de takker Skaperen for livgivende væte.

Noen som løper fort og hopper på en naturstein for å få litt oversikt er sinaihønene (Ammoperdix heyi). Dens kakling minner nesten litt på rypa, som selve fuglen også. Den er sikkert spiselig selv om ingen byr på sinaihøne. I Korsets dal er den et meget trivelig innslag. Senere på året kommer det også andre fugler.

Det hadde nok vært en stor lykke for en ku eller sau å fått gresse i det grønne gresset nå. Men det er ikke andre husdyr enn hunder med sine eiere og en og annen ulykkelig katt som ikke har et varmt hus å komme til.

Vandrer man i Korsets dal en sen måneskinnsnatt, kan man støte på sjakaler. De er litt mindre enn en rev. Nattestid kan man høre dem hyle utover byen. Ingen vet hva de sier. Sjakalene er nysgjerrige, og støter man på dem nattestid, kan de bli stående og stirre på deg. Er man skeptisk til sjakaler i nattemørket, kan man jo ha en stein i hver hånd. Men det blir neppe bruk for dem.

De senere år er naturstien byttet ut med sykkelsti i asfalt og vakre steinheller for gående. Den fortsetter inn i Sacher-parken, og man kan legge kursen innom Rosehagen foran Knesset. Det blir en fin tur uansett årstid og noe for enhver smak for folk som søker en rask naturopplevelse av skaperverket i en urban by som Jerusalem.

Det er blitt mange jerusalemitter som benytter parkene. Dette har nok også ført til at sjakalene er blitt litt sjeldnere.  Det samme gjelder hulepinnsvinet med sine store pigger som plutselig stikker av når det blir overrasket av et menneske.

Rådyrenes tid i byparkene er snart forbi. For Jerusalem er i ferd med å bli en tett sammenføyd by slik det står i Salme 122, 3:

«Jerusalem, du velbygde. Du er lik en by som er tett sammenføyd».

Det var tårer da jødene ble kastet ut av Gaza.

I en snedig kronikk i Aftenposten den 31. desember 2020 legger Mads Gilbert i Tromsø og Erik Fosse i Oslo skylden på Israel fordi terroristorganisasjonen Hamas i Gaza ikke har vaksine, respiratorer og annet utstyr mot koronapandemien. Ikke uvanlig kommer den godt oppslåtte og layoutluftige kronikken i forbindelse med en kristen høytid. Å lansere anklager i forbindelse med høytider er en gammel antisemittisk tradisjon, tilsiktet eller utilsiktet.

Essensen i kronikken er at Israel gjennomfører en blokade av Gaza og dermed har skylden for palestina-arabernes skjebne med fattigdom, sykdom, nød og nå også koronasmitte. Dernest ber kronikørene om at statsminister Erna Solberg, nå når Norge er medlem i FNs sikkerhetsråd, må gå i spissen for å få opphevet blokaden. Dette er i beste fall en grov omskrivning av virkeligheten, i verste fall et utslag av gammel inngrodd antisemittisme.

Man tør minne om at terroristorganisasjonen Hamas med makt først kastet ut Den palestina-arabiske autoritet av Gaza. Under Abu Mazens ledelse ble det også boikott av Gaza fordi  Mazen ikke fikk styre og dele ut milde gaver fra verdens givere til sine folk. Hamas sin politikk førte til at det i praksis ble en PLO-stat i Judea og Samaria, en annen i Gaza. Hamas fikk et Hamastan.

Dette Hamastan har vist seg svært så krigersk. De har ifølge meldingene smuglet inn våpen og utstyr til krigføring. Det var så ille at til og med Egypt fylte smuglertunneler fra Gaza til Sinai med vann. Bokstavelig druknet aktiviteten.

Men det var særlig den jødiske staten Israel som fikk unngjelde for jødehatet fra Hamas. Hamas har brukt milde gaver til å produsere raketter og granater som de har skutt mot Israel i en årrekke. Byer som Sderot, Askalon, Ashdod og flere andre mindre steder har fått merke rakettregnet. Byene har vært nedstengte, ikke på grunn av korona men på grunn av islamske hatraketter. Først når Israel har bombet raketter og terrorister ned, så har ildstormen stilnet. Ikke en gang byggematerialer har Israel kunnet slippe fritt inn, fordi de brukes til å bygge bunkerser og angrepstunneler inn i Israel. Alt dette gjør at Israel har begrenset mengden av strategisk gods for å beskytte sin egen befolkning mot terrorangrep.

Det gikk så langt at israelske forskere måtte utvikle en rakett, «Iron Dome» (jernkuppelen) for å skyte ned rakettene fra Hamastan.

Likevel slipper Israel ifølge meldingene hver arbeidsdag inn 600–700 lastebiler med mat, medisiner, bensin, byggematerialer til Gaza. Ut kommer det jordbruksprodukter, blant annet jordbær og blomster. 

Selv om Hamas fører en pågående terrorkrig mot befolkningen i israelske byer, har Israel tillatt at dollar i kontanter fra glade givere har strømmet inn, for eksempel for at palestina-araberne skulle få litt ekstra ved høytider. Israel har vist omsorg og vennskap mot palestina-araberne, men israelerne må selvsagt forsvare seg for ikke å bli drept. 

Før Oslo-avtalen reiste israelere til Gaza for å hygge seg med pita og humus på arabiske restauranter. Israelerne fikk rimeligere bilreparasjoner i Gaza. Etter Oslo-avtalen ble alt stengt, og Gaza ble til et drivhus for islamsk hat. Etter Ariel Sharons tilbaketrekking ble det også et iransk oppmarsjområde for raketter mot jøder, men bemannet med arabiske islamister fra flere terrorlag.

De to kronikørene får også rikelig med plass til å skryte av da de var i Gaza og hjalp palestina-araberne som ble forsøkt stanset av Israel i ulike operasjoner. Det var forlydender om at terrorister hadde kommandosentral under et sykehus, at utskytningsrampene var i eller nær skoler og barnehager. Målet for Hamas var at et passe antall arabere skulle dø under et israelsk angrep slik at Hamas vant PR-krigen, og kunne de påføre israelerne tap, ble det dobbelt glede.

Israel er, som profeten Esekiel 36 sier det, kommet i ondt rykte blant folk. Så også i kronikken av Gilbert og Foss. Og Aftenposten er dessverre med.

«Så sier Herren, Israels Gud: Fordi fienden ropte: Ha, ha! over eder og sa: De evige hauger er blitt vår eiendom, derfor skal du spå og si: Så sier Herren, Israels Gud: Fordi, ja fordi de ødelegger og higer efter å opsluke eder fra alle sider, så I kan bli de andre folks eiendom, og fordi I er kommet på tunger og leber og i ondt rykte blandt folk, derfor, I Israels fjell, hør Herrens, Israels Guds ord! Så sier Herren, Israels Gud, til fjellene og haugene, til bekkene og dalene og til de øde grushauger og de forlatte byer, som er blitt til rov og til spott for de andre folk, som bor rundt omkring, derfor sier Herren, Israels Gud, så: Sannelig, i min brennende nidkjærhet har jeg talt mot de andre folk og mot hele Edom, som har tilkjent sig mitt land til eiendom med hjertens glede og med inderlig forakt, for å drive ut dem som bor der, og utplyndre det; derfor skal du spå om Israels land og si til fjellene og haugene, til bekkene og dalene: Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg har talt i min nidkjærhet og i min harme: Fordi I har båret folkenes hån, derfor sier Herren, Israels Gud, så: Jeg har løftet min hånd og svoret: Sannelig, de folk som bor rundt omkring eder, de skal selv lide hån.»

Dette er en lederartikkel i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer – 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net.il

Av Olav Berg Lyngmo

(FOTO-MINNER): I forbindelse med Honningsvåg kirkes 100 års jubileum i 1985, ble prestefamilier kontaktet som tidligere hadde bodd i Nordkapp. Det ble samlet inn en del stoff til et jubileumshefte om kirken, som var det eneste bygget i Honningsvåg som overlevde brenningen høsten 1944. I den forbindelse kom det noen bilder fra sokneprest Nils Øritslands sønn, presten Einar Øritsland, (1935-2012) født i Honningsvåg. På bildene fra et
førkrigsbryllup i Slotten står det også navnet Mathilde Mathisen. Hvem den damen var, vites ikke! Årstallet er antydet til 1929 eller 1930. Nils Øritsland bestyrte Måsøy sokneprestembete i tiden 1927-1929. 

(OPPBYGGELSE): Det finnes to utganger på menneskelivet. Den ene vei går til fortapelsen, den andre går til himmelen. Derfor må du velge rett. Dette valget kan kun gjøres mens du lever her på jorden. I evigheten er det for sent.

Gud kaller på mennesker. Kanskje flere ganger. Når du fornemmer, føler eller hører Guds kall, må du ikke si vent. Det er ikke sikkert at kallet kommer tilbake og du blir frelst. Da går du fortapt. Det er livets alvor.

Bibelen er Guds eget ord til menneskene. Der står det at «Det er ikke en rettferdig, ikke en eneste» (Rom 3, 10). «Alle har syndet og står uten ære for Gud» (Rom 3, 23). «Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.» (Rom 6, 23)

Paulus’ brev til romerne forklarer med andre ord at vi syndige mennesker ikke har noe å vise frem når vi står overfor Gud. Men det er en sjanse. Paulus sier Guds nådegave er evig liv. Vil du ha denne gaven. Her er fremgangsmåten for å bli frelst:

«For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppreiste Ham fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjerte tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse. For hver den som påkaller Ham, skal bli frelst». (Rom. 10, 9–10 og 13).

Forkynneren JD Farag kaller disse ordene for troens ABC. Alltid forteller han sine tilhørere og seere hvordan de skal bli frelst. Det gjelder også deg.

Om du er alene på vidda eller ute på havet, står i et menneskemylder, på arbeidsplassen eller ligger i en sykeseng på et sykehus. Alltid kan du fortelle Jesus at du har syndet, at du trenger frelsen i Jesu blod. Vær sikker. Jesus hører deg! Du kan få evig liv.

Når du hører Hans kall, da forherd ikke ditt hjerte. (Hebr. 3, 15)

V.N.