Oppbyggelse

Av Vidar Norberg

(NYTT): Historien om skogplantingen i Israel er en jødisk fortelling om de blå bøssene. Store summer er opp gjennom årene samlet inn på bøssene til oppkjøp av land og planting av skog i Eretz Israel.

Den 28. januar var det i år trærnes nyttår, tu bishvat, som betyr den 15. i måneden shvat. Da planter israelere trær. Slik har jødefolket gjort landet som en gang lå øde til en blomstrede hage i Midt-Østen. I dag er de sionistiske målene å skaffe mer vann, skog og et bedre miljø. Rabbinere mener at det er et forløsningens kjennetegn når Israel blomstrer. Det vises til flere bibelvers.

«Jeg vil øke trærnes frukt og markens grøde, så dere ikke mer skal lide hån blant hedningefolkene på grunn av sult.» (Esekiel 36, 30)

«I kommende dager skal Jakob skyte røtter, Israel blomstre og få skudd, og de skal fylle jorderike med frukt.» (Jes. 27:6)

Blå bøsser

Det var professor Hermann Schapira ved Heidelberg universitet som fikk ideen til Jødisk Nasjonalfond. Han ville skape et nasjonalt fond for jødefolket som var spredt over hele jorden siden år 70 e.Kr. Men den jødiske sionistkongress avviste fire ganger på rad et forslag om å opprette et jødisk nasjonalfond for å kjøpe jord i Israel. Da den moderne sionismens far, Theodor Herzl, fikk høre at det var avslått også på Den femte kongressen, fikk han overbevist forsamlingen om at det var begått en prosedyrefeil i avstemningen, og saken kom opp igjen. Herzl la bredsiden til og sa at man selvsagt kan vente til Messias kommer… Dermed snudde han stemningen, og Keren Kayemet LeIsrael, eller Jødisk Nasjonalfond, ble opprettet 27. desember 1901 i Bazel.

For å kjøpe land trenger man mange penger. Etter et par uker foreslo bankmannen Chaim Kleinman fra Galicia at man skulle lage en blå/hvit bøsse som skulle rundt i jødiske hjem for å samle penger. I KKL var alle gaver, enten de kom fra styrtrike velgjørere eller fra den lille families bøsse, like velkommen. Midlene ga penger til å kjøpe opp land og litt senere også til å plante skog. Det fortelles at når man ikke hadde nok folk for å ta landet, kunne man gjøre hevd på det ved å plante sine trær der.

Jødisk Nasjonalfond ble en slags felleseiendom for det jødiske folk. Det het i KKLs grunnlov at all jord, som er kjøpt inn, skal tilhøre det jødiske folk. KKL skal anvende donasjonene til ervervelse av jord, som ikke kan selges eller arves, men skal utloddes til bosetterne. Basis for disse bestemmelser var Bibelens ord om at «Jorden må ikke selges for alle tider. For meg hører  landet til. Dere er fremmede og gjester hos meg.» (3. Mos.  25:23)

Store oppkjøp

En av de store landoppkjøperne var Yehoshua Hankin. Som 17-åring kom han til Israel i 1882. På farens forretning i Jaffa lærte han seg skikkene til arabere og beduiner. Det fortelles at han red våpenløs rundt om i landet med  en sekk sølvpenger. Han klarte å skaffe JNF hele 60.000 hektar land.

En av de største bragdene var nok oppkjøp av 5000 hektar i Jisre’el-dalen som den gang var litt av et sumpområde. Ikke bodde det mange mennesker der heller. De fleste var festebønder hos den rike Beirut Sursik-familien. Det tok 30 år og sikkert mange kopper arabisk kaffe  i  små landsbyer, Damaskus og Beirut før han fikk tilbud om landet til en høy pris.

Det var nesten som en styrelse at KKLs grunnlegger Menachem Ussishkin var president. Han sørget for pengene.

–Hvis salget står mellom å kjøpe dyrt i dag eller billig i morgen, så sier jeg: kjøp i dag. Dere kan kalle meg en dårlig forretningsmann, men dere ville med rette kunne kalle meg en forbryter, hvis Emek ikke blir vårt, sa lederen ifølge det danske jubileumsskriftet «KKL 100 år».

På norsk

–Daglig ble man minnet om gjennoppbygningsarbeidet i «Palestina» ved hjelp av den blå bøssen som var i bruk i alle hjem, skrev nå avdøde Berit Demborg i boken «Du skal fortelle det til dine barn. Det Mosaiske Trossamfund i Oslo 1892-1992».

Hun trekker spesielt frem den første og energiske KKL-formann John Jacobsen og hans kone Chesne i Trondheim og senere i Oslo som gjorde en enestående innsats. De arrangerte blant annet mange barnefester i forbindelse med trærnes nyttår.

–Jeg vokste opp som sionist og med Keren Kayemet. Hvert år laget de arrangement for barn. De lagde en stor blå bøsse av papp, og inne i den sto jeg og leste dikt, fortalte Celia Gorlén da skogslunden for Moritz Rabinowitz fra Haugesund ble gjeninnviet i 2008.

–Med de blå bøssene samlet  vi penger for å kjøpe land og deretter for å plante skog. I 1948 hadde Keren Kayemet kjøpt så mye land at de kunne sette grensene. KKL og Keren Kayemet var grunnlaget for at denne staten ble til, sa Gorlén.

Søstrene Demborg og Gorlén arbeidet begge ved KKLs kontor i Oslo og gjorde en stor innsats for skogplanting i Israel. Det ble samlet inn penger slik at flere nordmenn kunne få sin skog i Israel. På veien opp til Jerusalem har man det som heter De norske kongeskogene. Men de fleste nordmenn har sin skog i ørkenlandet Yatir som ikke får mer enn 250 millimeter regn i året. Her har «Arbeidervenner for Israel» plantet skog for tidligere statsminister Trygve Bratteli. Dagens lesere ga penger til en skog for Arthur og Marie Berg, mens tidligere olje- og energiminister Kåre Kristiansen fra Kristelig Folkeparti fikk sin skog i 1991. Også Karmels grunnlegger Per Faye-Hansen har sin skog i Israel.

Tidligere er det blitt nevnt at spesielt norske pinsevenner har vist kjærlighet for skogplanting i Israel.

–Jeg vil takke dere som kommer fra Norge og forstår verdien av skog, for at dere er med å plante skog i Israel. Uten skogen ville dette bare vært et ørkenland. Det er denne skogplantingen som har vært med å danne grunnlaget for staten Israel, sa Celia Gorlén i 2008.

Artikkelen ble første gang trykket i KARMEL ISRAEL-NYTT i 2009

Abonner på KARMEL og les mer – 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net.il

Gamle prestekjoler i Den norske kirke. Bildet er fra vigslingen av Hamarøy kirke i juni 1974. (Foto: Olav Berg Lyngmo)

Av Olav Berg Lyngmo

(FOTO-MINNER): Ved en søndagsskoleavslutning tar man gjerne en tur ut i det fri eller et nabobesøk til en annen søndagsskole. I 1995 valgte Elvebakken søndagsskole i Alta å besøke barn på vidda. Vi presenterer her et scannet bilde som er tatt på Jámetmielli i Kautokeino.

Det sentrale i en søndagsskole er alltid bibelhistorie, katekisme og salmesang. Det hører også med til innholdet i en slik busstur. Sjåførene Kjell Ivar Thomassen og Magnar Grøneng sørget for sikker transport av små og store, omkring 100 i tallet, til et trivelig opphold i godt vær på Finnmarksvidda. Bål, pølser og kos utendørs hørte med til turen.

Tidspunktet i denne nordnorske og lyse årstid var før mygg og knott overtok sommeridyllen. De nevnte småkryp melder sin ankomst på vidda ved St. Hans-tider. De merkes gjerne ved den årlige friluftsgudstjenesten omkring midten av juni ved hytteområdet Vuorašjávri. Jámetmielli er en gammel gravplass fra 1640-tallet. Den ble neppe brukt etter at Kautokeino kirke ble bygget av svenskene. Kirken ble tatt i bruk i 1701 og vigslet i 1703. Og brent av tyskerne høsten 1944.

Av Sara Rivai

(NYTT): Den gamle, tyske Schneller-bygningen i Jerusalem, som en gang rommet industri, barnehjem og luthersk kirkesal, skal nå bli til museum for Israels menigheter fra hele verden.

Den tysk-sveitsiske lutherske misjonæren Johann Ludwig Schneller kjøpte i 1855 eiendommen i bydelen Geula i Jerusalem av en arabisk mann fra Lifta. Schneller fikk støtte fra tyske protestanter og drusiske bønder i Libanon. Byggingen pågikk fra rundt 1854 til 1900-tallet. Det store komplekset med et gotisk klokketårn ble brukt som barnehjem for arabiske og jødiske gutter, noen kom fra Syria.

Et stort bygg i Jerusalem

Schneller-bygget var det første i landet som ble bygget med teglstein på 2000 år. Leiren ble tatt fra en vannkilde ved Motza. Arkitekturen er i europeisk stil. Man finner her flate tak som man trenger treverk for å lage. Tre har ikke vært i landet siden mamelukkisk tid. Fra 1300-tallet til 1900-tallet brukte man ikke treverk i bygg. Da korsfarerne kom til landet, fant de ikke tre. Tyskerne førte en del tre og tegl fra Europa til Israel.

Tyskerne som var i landet på Schnellers tid, var ikke direkte sionistiske, men de lot en stor del av bygget bli brukt av landets industri. En tid ble det heist naziflagg i komplekset. Da britene overtok mandatmakten, utviste de tyskerne i landet til andre tyske kolonier fordi de samarbeidet med nazistene. I 1948 tok den israelske staten over stedet. I noen år var det en militærbase.

Nytt liv for Schneller-bygget

Dette bygget er stort og gammelt, men blir ikke revet. Det skal forvandles og renoveres for å bli et museum som heter «Kehillot Israel» som betyr Israels menigheter. Det skal fortelle om jødiske trossamfunn i Israel og fra hele verden over ulike perioder. Det er samme modell som på diasporamuseet i Tel Aviv.

I 2016 var det en konferanse om hva som skal gjøres med Schneller-plassen. Der kom ideen om å renovere den mektige bygningen og gjøre den til et museum og studiesenter. Tyskeren Uwe Gräbe som tilhører Schneller-organisasjonen, var også med på møtet.

–Det er ikke mer noe barnehjem i Israel, og jeg er glad om det kan bli brukt til noe jødisk, akkurat her som det ikke var noen pro-jødisk plass. Dette er mitt ønske.

Han snakket også på hebraisk, noe som gjorde at folk på stedet ble rørt.

Prosjektet koster 50 millioner dollar og vil stå klart 2023–24, kom det frem på en pressetur som ble arrangert av Regjeringens pressekontor (GPO). Talere var direktør Hanan Benayah i Kehillot Yisrael Institute, viseordfører Fleur Hassan-Nahoum i Jerusalem og meddirektør Eddie Jabobs i Berenbaum-Jacobs Associates som har designet Beit Hakehillot. 

Norsk fortelling om sabbaten

Museet over jødiske menigheter tar utgangspunktet i det hebraiske alfabetet når de presenterer jødisk tanker og lære. Bokstaven shin (s) står for sabbat. Bokstavens form er som et sabbatsbord på museet. Det introduseres av en historie fra en norsk journalist som på 1800-tallet  kom til Thessaloniki i Grekenland som var en av Europas travleste havner. Men den var tom.

–Men hvor er alle? Dette skulle være den travleste havnen, sa journalisten.

Tolken bekreftet at det er den travleste havn, men sa at i dag er alle i synagogene. Det er sabbat.    

–Kan du ikke høre sangen?

Den norske journalisten sa at aldri hadde han sett folk gladere enn på sabbatsdagen.

Gamle bygg i Jerusalem

Frem til i dag finnes det flere hus og bygg som ble satt opp av tyskerne, blant annet i Emek Refaim i Jerusalem. Denne bydelen kalles for Moshe Germanit eller den tyske kolonien. Karmels hus Bet Norveiga (Norges hus) ligger ikke langt unna.

Det var flere arkitekter som bygde i Jerusalem. En av de mest kjente er Conrad Schick.

På Schneller-området er det gjort arkeologiske funn som er 2000 år gamle funn, både fra den hellenistiske og romerske perioden. Blant annet er det funnet en vinpresse, mange potteskår og vannsystem.

Fant kirkens alter

I år 2010 ble det oppdaget en trekiste som sto i skrotet i det som en gang var kirkesalen til den lutherske kirken som av soldater var brukt til basketball. Der var det et alter, skrev journalist Nir Hasson i avisen Haaretz i 2010.

Hasson skrev videre at i 1939 utviste britene tyskerne fra Palestina, inkludert prestene. Israels forsvar overtok området i 1948. Tre år senere fikk Det lutherske verdensforbund 48 timer på seg til å fjerne alle saker. Kirkens folk demonterte kirkeklokken, vinduer og orgel, men etterlot seg alteret som var for tungt til å fjernes på så kort varsel. Det ble istedenfor bygget en kiste rundt det. Slik sto alteret i 60 år. Men alteret fra kristent ritualbruk kunne ikke bli stående siden området var øremerket til ultraortodoks bruk. Det ble derfor heist opp, tatt ut av den opprinnelige kirken og ført opp til Augusta Viktoria kirke på Oljeberget.

–Dette var helt klart en lykkelig slutt, sa viseordfører Naomi Tsur i Jerusalem i 2010.

Artikkelen er tidligere trykket i papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer – 500 kroner i året

Karmelin@netvision.net.il

(NYTT – FRELSESARMEEN): I 2020 fant Frelsesarmeen 61 savnede personer. Svært mange av sakene Frelsesarmeen blir bedt om å hjelpe til i, gjelder adoptivbarn som ønsker å finne sine biologiske foreldre. Ifølge adoptivloven har alle som har fylt 18 år rett til å få opplysninger fra Statsforvalteren/Bufdir.

– Adoptivbarn har rett til å få innsyn og informasjon om hvem de biologiske foreldrene er. Dette er den første ledetråden vi har, når vi skal lete etter foreldre eller etterkommere. I noen saker opplever vi å finne flere ukjente familiemedlemmer. Det er mye følelser og givende arbeid å finne for eksempel ukjente søsken og bringe familier sammen, forteller Kenneth Juel Stavik ved Frelsesarmeens ettersøkelseskontor.

Ettersøkelseskontoret får også henvendelser fra mennesker som har flyttet mye, og av ulike årsaker har mistet kontakten med familien over tid.

– I tillegg hender det at vi blir kontaktet av advokater i forbindelse med arvesaker, hvor vi hjelper til med å finne ukjente arvinger. Vi opplever også å bli kontaktet av eldre som ønsker å gjenoppta kontakt med noen som betydde mye for dem i ung alder, som en barndomsvenn eller ungdomskjæreste, sier Stavik.

Varsomt og utfordrende arrbeid

I arbeidet legges det vekt på å trå varsomt. Noen av sakene kan være sensitive, og involvere høy grad av dype følelser – på godt og vondt.

– Det er flott når gleden er stor både hos den som søker og hos den som er funnet. Men vi går varsomt frem, fordi vi vet at ikke alle ønsker å bli funnet, og noen ønsker ikke kontakt av ulike personlige årsaker. Dette handler om menneskelige historier og skjebner. Vi lar de vi finner bestemme om de ønsker kontakt med den eller de som søkte etter dem. Men vi opplever at i de fleste tilfeller er dette ønskelig, forteller Juel Stavik.

Frelsesarmeen har flere ettersøkelseskontorer verden over, noe som kan være en fordel i saker hvor det søkes etter personer i utlandet.

– Å finne personer i utlandet er nok de vanskeligste sakene. Personvern står sterkt både i Norge og i utlandet. Vi lærer oss metoder for hvordan bruke informasjon som allerede er offentlig tilgjengelig, og vet hvor vi skal lete. Vi går alltid ut ifra noe håndfast før vi kontakter folk, og dette krever både nøyaktighet og et øye for detaljer, forteller Juel Stavik.

Lange tradisjoner

Siden Frelsesarmeen i Norge begynte med sitt ettersøkelsesarbeid i 1897 har de funnet fram til 58 546 personer. De aller fleste sakene handler om familiegjenforening i en eller annen form.

– Arbeidet vårt slutter når kontakt er opprettet. Det er gledelig å kunne bidra til at mennesker blir gjenforent. Vi får ofte både takk og positive tilbakemeldinger i etterkant. Det setter vi alltid pris på, det varmer å få et lite nyss om at vi kan krysse ut en sak som svært vellykket, smiler Juel Stavik.

Fakta

• Frelsesarmeens ettersøkelsesarbeid har eksistert siden 1897
• Finnes i flere land og har samarbeid med Frelsesarmeens kontorer i over 130 land
• Tar kun oppdrag for personer over 18 år
• Ved søk etter biologisk far må farskapet vært erkjent eller bekreftet ved dom
• Utenfor Skandinavia kan en ikke søke etter fedre hvor foreldrene ikke har levd i et ekteskap
• Tar ikke saker som gjelder bortadopterte barn/søsken eller arv utland
• Har en oppklaringsprosent på rundt 90 proset i saker de tar

Samemisjonens vinterstevne i Kautokeino avholdes fra den 2. til 28. februar. Årets vinterstevne blir denne gang annerledes enn tidligere på grunn av koronapandemien og smitteverntiltak. Men Norges Samemisjon ønsker likevel å forkynne Guds ord som før. Derfor har de lagt opp til samlinger i offentlige hus for å etterfølge de gjeldende smittevern tiltak, går det frem av Samemisjonens nettside.

Tema for årets vinterstevne er Jesu ord i Johannes 10:14: «Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg.»

–Har du blitt kjent med Jesus og kjenner Han deg? Husk at Jesus venter på deg, skriver Norges Samemisjon.

Predikanter og tolker under stevnet er Roald Gundersen, Tor Magne Haraldseid, Lars Nessa, Leif Halsos, Odd Eivind Høyvik, Klemet J. O. Hætta, Anders M. Sokki, Nils Borge Teigen, Ole Andreas Meling, Jan Tore Olsen og Even Ydstebø.

---

MØTELISTE FOR VINTERSTEVNET

2.2. Kl. 19.00 Kautokeino kirke
3.2. Kl. 12.00 Lutherske kirke Kautokeino
3.2. Kl. 18.00 Mieron grendehus
4.2. Kl. 12.00 Máze kirke
4.2. Kl. 18.00 Suolovuopmi fjellstue
5.2. Kl. 12.00 Mieron grendehus
5.2. Kl. 18.00 Láhpoluobbal kapell
6.2. Kl. 10.00 Kautokeino kirkegudstjeneste
6.2. Kl. 14.00 Máze kirke
7.2.Kl. 11.00 Láhpoluobbal kapell
7.2.Kl. 11.00 Máze kirkegudstjeneste
7.2.Kl. 17.00 Lutherske kirke Kautokeino

8.2. Kl. 18.00 Láhpoluobbal kapell
9.2. Kl. 19.00 Kautokeino kirke
10.2. Kl. 12.00 Mieron grendehus
10.2. Kl. 18.00 Máze kirke
11.2. Kl. 12.00 Lutherske kirke Kautokeino
11.2. Kl. 18.00 Láhpoluobbal kapell
12.2. Kl. 12.00 Máze kirke
12.2. Kl. 18.00 Lutherske kirke Kautokeino
13.2. Kl. 12.00 Láhpoluobbal kapell
13.2. Kl. 17.00 Mieron grendehus
14.2. Kl. 11.00 Kautokeino kirke gudstjeneste
14.2. Kl. 11.00 Šuoššjávri kirke
14.2. Kl. 17.00 Maze kirke

VINTERSTEVNE
i Kautokeino 2.–28.2.2021
18.2. Kl. 18.00 Láhpoluobbal kapell
19.2. Kl. 19.00 Kautokeino kirke
19.2. Kl. 18.00 Suolovuopmi fjellstue
20.2. Kl. 12.00 Jotka fjellstue
20.2. Kl. 17.00 Máze kirke
21.2. Kl. 11.00 Láhpoluobbal kapell gudstjeneste
21.2. Kl. 11.00Lutherske kirke Kautokeino
21.2. Kl. 17.00Mieron grendehus

26.2. Kl. 18.00 Láhpoluobbal kapell
27.2. Kl. 12.00 Mieron grendehus
27.2. Kl. 17.00 Lutherske kirke Kautokeino
28.2. Kl. 11.00 Kautokeino kirkegudstjeneste
28.2. Kl. 11.00 Máze kirke

Av Ingar Gangås

(OPPBYGGELSE): «Salig er den som leser og de som hører det profetiske ord og tar vare på det som der står skrevet. For tiden er nær.» Åp 1:3

Apostelen var bortvist til øya Patmos. De andre apostlene var døde for flere år siden – som martyrer under den store forfølgelsen av de kristne.

Da hadde Johannes et veldig syn, hvor han fikk se inn i det som skulle skje i fremtiden. Bortrykket i Ånden hørte han en veldig røst som av en basun. Han fikk beskjed om å skrive – under Guds åpenbaring og inspirasjon – det siste som skulle med i Bibelen.

Røsten var Guds, som bruset av vannmasser. Synet var overveldende, en skikkelse med øyne som ildslue og et ansikt som solen når den skinner i all sin kraft steg fram for ham, i hånden hadde Han et skarpt tveegget sverd.

Skikkelsen er Jesus Kristus, det troverdige vitne (1:5). Har du lært Ham å kjenne, som Han som «elsker oss og løste oss fra våre synder med sitt blod»? (1:5). Han skal snart, hastig og uventet, komme med skyene. Alle mennesker skal se Ham. Ikke et eneste menneske på denne jorden kan gjemme seg for Ham på den dagen.

Salig er den som leser Guds ord for å ta vare på det, som hører det med hjertet for å ta det til seg og tro på det!

Vær derfor beredt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker. (Mat 24:44)

Artikkelen er hetet fra bladet Lov og Evangelium.

Bladet utgis av Norsk Luthersk Lekmannsmisjon. www.nll.no

Av John Skåland

(KOMMENTAR): I disse dager kappes folk om å fortelle hvor katastrofal presidentperiode som ligger bak oss de siste fire år. Etter at så si samtlige medier i fire jamfulle år har rakket ned på Trump, vist bilder av ham i ufordelaktige øyeblikk, fortsetter de nå, etter valget, å latterliggjøre ham på det groveste. Ikke bare i aviser, jeg har møtt dette på politikammer, i rådhus, i kristne forsamlingshus og overalt i samfunnet. En unison fordømmelse av en mann som oppførte seg litt annerledes enn det vi var vant med. Han vågde til og med å sette journalistene på plass! Det er egentlig rart at han ikke er blitt sykemeldt!

Var han feilfri? Nei, langt ifra. Han var en sjelden utgave av en person som hadde meningers mot, men også fødselskraft til å sette i verk det han ville. Men kanskje han også var en slags menneskelig «bølle» som raljerte som han ville til de fornemmes og andres forferdelse.

Fikk han noe gjort? Før koronapandemien i februar 2020 var den amerikanske økonomien på høygir. Det gikk meget bra i USA. Utenriks fikk han utført utrolige saker som andre presidenter før ham hadde diskutert og jabbet om i tiår. Han bare utførte det: Han tok kontakt med Nord-Korea, han rystet verdensorganisasjoner som etter mange år var blitt noen gedigne byråkratiske pengesluk nesten uten gjennomføringsevne, han tok et helt nødvendig oppgjør med atomavtalen med Iran, han flyttet USAs ambassade til Jerusalem, noe som har adskillig større betydning enn folk flest er klar over. Han fikk inn gode folk i Høyesterett, kuttet støtte til liberale abortklinikker. Han trakk også USA ut av den hykleriske klimaavtalen fra Paris. Og han gjorde mye mer…

USA har fått ny president. Joe Biden. En mann som medier har fremstilt som Gud selv. Bilder av en smilende gammel bestefar, ofte med foldede hender og en fin utstråling. Slik skal en president være.

Også mange kristne i Norge, som har støttet Trump, er nå blitt «omvendt» og slakter Trump. Og man kan skjønne dette når Trump i medier får skylden for det meste som er galt.

Men hvorfor er det så inderlig stille blant de fleste kristne som støtter Biden, når nå den nye presidenten på sin første ordinære arbeidsdag, signerer en presidentordre som gir støtte til de liberale abortklinikker. Dette må altså være noe meget viktig for ham. Vi visste jo at det var dette han stod for, men det betyr tydeligvis ikke så mye nå for tiden, at millioner av barn i mors liv blir myrdet både her i landet, i USA og verden ellers. Og dette er bare begynnelsen på en ny periode i USA og verden. Verdens ledere uttaler seg i medier at nå skal det bli godt – men mon tro om vi ikke går inn i tider hvor synden skal få enda friere spillerom – til forbannelse for menneskene.

Men verden er og blir blind. Man må gjerne ha motsatte meninger om Trump, det er forståelig. Men en våken person burde ha lært seg å skjelne mellom den unisone fordømmelsen av de krefter som er for Gud, for Israel, mot abort fordi Bibelen er mot abort – og de på den andre siden som ser så suppesøte ut, men som i praksis går inn for en politikk som tekkes denne verden.

Jeg tror at denne fire-årige Trump-perioden, sammen med pandemien, er et kraftig varsel til menneskene på denne jorden. Kombinasjonen av disse to burde føre til at man blir rystet opp fra søvnen, og at man har fått en mulighet til også å våkne opp fra den store søvnen som preger de fleste mennesker når det gjelder jødene og landet Israel. Det handler til syvende og sist om omvendelse fra synden og en erkjennelse av at Bibelen hadde rett! Og erkjenner vi dette og setter oss inn i Guds Ord, VET vi at tiden for Jesu komme i lufthimmelen og bortrykkelsen av de troende er meget, meget nær.