Oppbyggelse

Fireåringer i Màze på 1990-tallet. (Foto: Olav Berg Lygmo)

(NYTT): Koronapandemien rammer Den indre Sjømannsmisjonen (DISM) med underskudd og permitteringer av forkynnere.

Landsstyret vedtok 30. januar å deltidspermittere forkynnere og misjonssekretærer slik at de kun har 25 prosent stilling frem til det blir tillatt å ha mer enn ti personer på møte, skriver generalsekretær Are Helland på DISMs nettsted.

Av møtereferatet til landsstyret går det frem at det kan bli et underskudd på 4,4 millioner kroner i 2020.

På landsstyrets telefonmøte ble det også bestemt at landsmøtet som skulle vært fra 17. til 20. juli, er utsatt.

–Landsstyret ser det vanskelig å snu den økonomiske utviklingen til overskudd i en tid med koronarestriksjoner og få møter.

(KVAD): Når hyrder fører folket vill
da skal man seg betakke
og ikke være taus og snill,
men om vranglæren snakke.
Og si som sant, at falsk blir hver
som ikke følger Guds ord her,
men vil til annet trakte.

Man tror det er så rett og fromt
å følge tidens tanker.
Men det er ikke glupt og gromt
å feste der sitt anker.
Den kommer farefullt i drift
som velger bli i vantros skift
hvor sannheten titt mangler.

Hva som er sant vi kjenne kan.
Det skal enhver fornemme
så tydelig hver kvinne, mann,
som vil Guds vilje fremme.
For læren kommet i fra Gud,
den kjenner hver som tror hans bud
og lyder Åndens stemme.

Du har som før en ledetråd:
La Skriften for deg tenke
om sant og rett, så skal Guds råd
bli deg en kjær god lenke,
som leder og deg pryder så
at du ved Guds ord stadig må
deg i hans visdom senke.

Men vil du følge kjødets lyst,
få lettvint gunst og heder,
og næres av din tankes bryst,
gjør folk og sinn til leder,
da kan du saktens bifall få
selv med en bibeltro i stå,
ha religiøse gleder.

Vil du med kloke gå deg vill
i meningenes mylder,
med tro at allting går seg til
når bare tiden stunder.
Det er et spill fra undergrunn
å vente på den onde stund
når fler i vantro blunder.

Nei, våkn nå opp fra vaklings dorm,
reis deg fra søvnens dvale!
Nå raser siste tiders storm,
så hør og tro, og tale
rett uten selv å legge til
eller fratrekke som man vil,
men la Guds ord befale.

Vær tro mot det du leser, vet,
Guds sannhet aldri miste.
Vi har kun én autoritet,
intet ham fra deg vriste.
For alt er rett som han har sagt.
Vår Skaper har hit sannhet brakt,
som Jesus Kristus viste.

Axel Remme

Av Vidar Norberg

(NYTT): Det graves og børstes utenfor Davids Tårn Museum som pusses opp for 40 millioner dollar. Gamle avgudsfigurer som ble slått i stykker rundt 700-tallet før Kristus, bekrefter Bibelens historie om kong Hiskia (Esekias) som fornyet gudstroen og fjernet avguder.

Det er mye som kommer frem i lyset når små gravemaskiner krafser seg ned i bakken. Både murer, bygg og avløp. Og så alle de små ting som dukker opp.

–Vil dere se hva vi har funnet, spør arkeolog Noam Silverberg?

Han leder vei til brakka med utstyr og små funn som er gjort. De forteller ofte like mye som de store murer som er bygget av store herskere. Fra en pose plukker Silverberg opp noe keramikk.

–Dette er en figurin. Som dere kan se, er føtter og hode hugget av og de er kastet. Det forteller historien om kong Hiskia som renset templet. Slike avgudsbilder mistet hode og bein. Vi har funnet mange avgudsbilder som er ødelagt. Dette er forbindelsen mellom bibelske kilder og arkeologi, sier Silverberg.

Fikk Guds hjelp

I 2. Kongebok 18 står følgende skrevet om Hiskia:

«Han var tjuefem år da han ble konge, og han regjerte tjueni år i Jerusalem. […] Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik som hans far David hadde gjort. Han la ned offerhaugene og slo i stykker bildestøttene og hogg ned Astarte-bildet og knuste den kobberslangen som Moses hadde laget, for like til den tid hadde Israels barn brent røkelse for den, de kalte den Nehustan. Hiskia satte sin lit til Herren, Israels Gud. Etter ham har det ikke vært hans like blant alle Judas konger, heller ikke blant dem som hadde vært før ham.»

Hiskias kongedømme sto i et vasallforhold til den assyriske kongen Sankerib. Sankerib dro mot Jerusalem, til tross for at løsepengene var utbetalt. Assyrerkonge truet Hiskia, hånet og spottet Gud og sa at det finnes ingen redning. Samme natt gikk  en Herres engel ut og slo 185.000 mann i assyrernes leir. Da brøt Sankerib opp og dro hjem til Ninive. Han ble senere slått i hjel av Adrammelek og Sareser (2. Kongebok 18 og 19).

Det var Hiskia som bygde vanntunnelen fra Gihon-kilden til Siloa-dammen. Dette er en tunnel i Davids by (Ir David) som noen turister pleier å gå gjennom.

Flere funn

Går man frem til romersk tid, finner man det Silverberg kaller datidens «plastflasker». De ble laget i keramikk med en karakteristisk tut og to hanker til å holde i.

Han har også piper fra den ottomanske tid og forteller at styresmaktene ikke likte at folk satt på kafferom og røkte. Det ble nærmest sett på som et narkotikum.

–Kan dere si meg hva slags bein dette er, sier Silverberg og holder frem et kraftig kjevebein.   

Det gjettes på mange dyr, men ikke gris fordi det er et urent dyr som jødene ifølge Moseloven ikke har lov til å spise.

Arkeologen Noam Silverberg forteller at dette er et kjevebein fra en gris. Det forteller ham at her har det vært andre folk enn jøder og muslimer som ikke spiser gris. Det er snakk om romere eller kristne. Kanskje korsfarere.

Davids tårn

Davids Tårn Museum skal pusses opp for 40 millioner dollar. Dette er et av de største renoveringsprosjekter i Israel. Når det er ferdig i 2022, er det et område på 20.000 kvadratmeter, går det frem av en pressemelding, fra direktør Caroline Shapiro ved den  internasjonale informasjonsavdelingen ved Davids Tårn Museum i Jerusalem.

Museets inngang ved Jaffaporten skal etter planen sluse tusenvis av turister gjennom museet og inn i Gamlebyen. Her kan folk vandre gjennom museet, gå på kafe og bruke toaletter. Det bygges også et par heiser slik at alle kan få med seg den gamle tid. Mange mener at det var her palasset til Herodes den store lå. Det området heter Kishle. Det kan ha vært i dette området at Herodes kalte de vise menn fra Østen til et hemmelig møte om Jesusbarnet som var født i Betlehem (Matt. 2).

Før koronapandemien var det årlig 500.000 turister som besøkte Davids Tårn Museum og sto for 80 prosent av museets inntekter.

–Jeg er glad ydmyk og stolt over å være med på renoveringen av Tower of David Museum som er selve symbolet på Jerusalem. Jerusalem berører millioner av mennesker over hele verden, og jeg er klar over det store ansvaret med å fortelle denne historien til fremtidige generasjoner, sier direktør og sjefkurator Eilat Lieber. 

En av dem som er med på å finansiere prosjektet, er fru Vivien Duffield i Clore Israel Foundation. Hun har vært med i 40 år og kjempet sammen med den legendariske borgermester Teddy Kollek for det som ble museet.

–Davids Tårn Museum gir et symbolsk bilde over tidshistorien i Jerusalem, fra det første templet til i dag, sa Jerusalem-minister Rafi Peretz.

–Davids Tårn Museum er et symbol for Jerusalem gjennom tidene og et av de viktigste historiske og arkeologiske steder i verden, sa borgermester Moshe Lion.

Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer – 500 kroner i året

karmelin@netvision.net.il

Av Olav Berg Lyngmo

(OPPBYGGELSE): I årenes løp fra 1987 ble det mange besøk hos kautokeinofolk på deres sommerboplasser ved kysten. I ordentlig vær og kanskje også med midnattssol ble det mange gode minner. Det ble holdt «lohkan» i hytter, hus og lavvoer, selv om det kunne nærme seg midnatt. Slik ble det en gang vi var samlet vel 20 mennesker, voksne, ungdommer og barn i en større lavvo på Baddereidet. Vi følte og merket at Guds Ånd var til stede og rørte ved manges hjerter.

De gamle snakket ofte om «vandringsstaven», ordet om syndenes forlatelse. Det fikk vi oppleve der i lavvoen. Det var og er frigjørende ord, til trøst og oppmuntring! Det står skrevet i Salme 23 av David: «din kjepp og din stav de trøster mig». I den gamle samiske oversettelsen fra 1895 står det: «din kjepp og din hyrdestav de trøster meg!» – Det ble en sterk stund der i lavvoen.

Her kommer hele Salme 23:
”Herren er min hyrde, mig fattes intet. 2 han lar mig ligge i grønne enger, han leder mig til hvilens vann. 3 Han vederkveger min sjel, han fører mig på rettferdighets stier for sitt navns skyld. 4 Om jeg enn skulde vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt; for du er med mig, din kjepp og din stav de trøster mig. 5 Du dekker bord for mig like for mine fienders øyne, du salver mitt hode med olje; mitt beger flyter over. 6 Bare godt og miskunnhet skal etterjage mig alle mitt livs dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom lange tider.”

Den gamle samiske oversettelsen fra 1895, etter nyeste rettskrivning, Salme 23:
1. Sálbma Davidis. Hearrá lea mu báimman, ii mus váilu mihkkege. 2. Ruonas gittiide son livvuda mu, vuoiŋŋadusa čáziid lusa láide son mu. 3. Son áhpásmahttá mu sielu, son doalvu mu vánhurskkisvuođa bálgáid mielde su namas dihte. 4. Jus mun velá vádjolivččen jápmima suoivvana leagis, de in mun bala bahás. Dasgo don leat mu mielde, du soabbi ja du báimmansoabbi, dat jeđđeba mu. 5. Don rahkadat munnje beavddi aitto mu vašálaččaid čalmmiid ovddas. Don vuoiddat mu oaivvi oljjuin, mu juhkanlihtti golgá badjel. 6. Aivvefal buorre ja árbmugasvuohta galgá mu doarridit buot mu eallenbeivviid, ja mun galggan ássat Hearrá viesus guhkes áiggiid čađa”. (Sámi Biibal 2016: ISBN 978-82-998823-0-9).  

“17. Derfor, dersom nogen er i Kristus, da er han en ny skapning; det gamle er forganget, se, alt er blitt nytt! 18. Men alt dette er av Gud, som forlikte oss med sig selv ved Kristus og gav oss forlikelsens tjeneste, 19. fordi Gud i Kristus forlikte verden med sig selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og har nedlagt i oss ordet om forlikelsen. 20. Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formante ved oss; vi ber i Kristi sted: La eder forlike med Gud! (2 Kor 5,17–20).

Av Vidar Norberg

(NYTT): Israel er som en verden i miniatyr. Det er snø på Hermon-fjellet, blomstring i Jerusalem og badetemperatur i Eilat ved Rødehavet.

Israels president Reuven Rivlin valgte onsdag 10. februar snøen oppe på Hermon-fjellet. Der møtte han Forsvarets alpinister og snakket med soldatene som vokter grensen mot Syria.

–Hermons topper har ikke snø året rundt, men trusselen er alltid til stede. Vi må alltid være rede for ethvert scenario for å beskytte våre grenser uansett vær. I vår historie har vi blitt overrasket mer enn en gang. Vi må være klar for alt. Fjellpatruljen er en eliteavdeling og ansvarlig for et for et følsomt område med grense til både Libanon og Syria, sa Rivlin.

Presidenten var nok begeistret for snøen på fjellet.

–Vi jerusalemitter venter på snøfillene hele året. For oss er det noe utenom det ordinære. En unnskyldning for å feire, men for dere er det arbeid, sa Rivlin.

Israels president reiste fra et Jerusalem hvor nesten nyplantede mandeltrærne mellom Jerusalems byvei og Korsets dal sto i full blomst. Det gav en nordmann assosiasjoner til blomstringen i Hardanger. Hvite trær på rekke og rad. Folk stanset opp for å se. Andre tok barna med inn blant de blomstrende mandeltrærne for å fotografere.

Kveldene i Jerusalem har vært vakre de seneste dagene. Rød og oransje himmel. Når man ser skuddene på andre treslag, forstår man at sommeren er på vei. Det viser også gradestokken med 20 grader i Jerusalem. Tel Aviv ved Middelhavet hadde 23 varmegrader onsdag. Dødehavet 26 og Eilat 27 varmegrader. Det skulle bety at en nordmann nok kunne tatt et bad i alle disse sjøene og i tillegg fått med seg snøen på Hermon.

En verden i miniatyr

–Israel er en verden i miniatyr. Det er Guds museum over hele verden som man kan se i løpet noen timer, sa turistguide Amir Orli i Israel i et intervju med KARMEL for mange år siden.

–Gud skapte verden på seks dager. Han så ned og så at det var såre godt. Det var stor variasjon på landskap, vekster og dyr. Men jorda var så stor at et menneske kan ikke sette pris på alt sammen på en gang.

–Dersom du bor i Holland, vet du knapt noe om fjell, og bor du i Himalaya, vet du ikke mye om lavland. Bor du i Chicago, vet du ikke om stort annet enn innsjøer, og i Saharas ørken er det vanskelig å forestille seg at det kan regne nesten hele året. Jeg tror at Gud ville vise menneskene en verden i miniatyr som de kunne sette pris på. Han måtte skape en liten verden. Israel er en verden i miniatyr med litt av alt. Vi har en liten innsjø som er Genesaretsjøen. Vi har Salthavet, både fjell med snø, ørken og lavland, sa Orli stolt.

I Israel kan man starte med et morgenbad i Middelhavet før man reiser opp til Hermon-fjellet for å stå på ski. På vei ned fra det frodige jordbrukslandet på Golan kan man svinge innom Genesaretsjøen og ta en ny dukkert før man kjører gjennom Jordandalen, ørkenland og flyter på ryggen i Dødehavet. Kvelden kan avsluttes ved Rødehavets strand i Eilat. Da skulle man ha fått med seg hav, tindene og jordens lavest punkt. Alt i løpet av en dag. I Israel.

«Det er et land som Herren din Gud bærer omsorg for. Alltid hviler Herren din Guds øye på det, fra årets begynnelse til dets ende.»

5. Mos. 11:12

Av Odd Eivind Høyvik

(NYTT): Vinterstevnet i Kautokeino fortsetter med møter også denne uka. Det er Aslak Anders Siri fra Den luthersk læstadianske menighet og Anders M. Sokki som taler på møtene. Møtene tirsdag kl. 19.00, onsdag kl. 18.00 og torsdag kl. 18.00 blir direkteoverført på Radio DSF.

I tillegg vil det og bli overført andakter og taler direkte fra Lutherske kirke i Kautokeino på formiddagen. Her er det Nils Borge Teigen og en gruppe elever fra Fjellheim Bibelskole i Tromsø som deltar med tale og andakter som blir tolket til samisk. Radio DSF er sentrale i dette stevnet, da det er så få som kan komme til møtene.

NSM er svært takknemlige for om noen vil sende en gave til Radio DSF eller en gave som kan være med å dekke kostnader NSM har med stevnet. 

• Tirsdag 9.           kl. 19.00: Kautokeino kirke    
• Onsdag 10.        kl. 12.00: Mieron grendehus
• Onsdag 10.        kl. 18.00: Maze kirke
• Torsdag 11.       kl. 12.00: Lutherske kirke Kautokeino
• Torsdag 11.       kl. 18.00: Lahpoluoppal kapell
• Fredag 12.         kl. 12.00: Maze kirke
• Fredag 12.         kl. 18.00: Lutherske kirke Kautokeino
• Lørdag 13.         kl. 12.00: Lahpoluoppal kapell

Av Olav Berg Lyngmo

(FOTO-MINNER): Asbjørn Flokkmann (1908–1992) var fra Tjøtta på Helgeland. Etter cand.theol. examen i 1932 tok han «presteeksamen» i samisk og finsk og var deretter innom Vestre Moland, Karasjok og Norges Samemisjon, før han ble sokneprest i Tana i 1936 og Vadsø 1947. Deretter Tromsø. Så var han sokneprest i Lyngen fra 1964 til 1978, og prost i Troms prosti fra 1969 til 1978. Her i nord kom hans språkkunnskaper til sin rett. Ikke minst i Finnmark! Han hadde kontakt med mange samisktalende, og kontakten var også over riksgrensen til Finland og Sverige. – Sápmi har ingen grenser!

Slik jeg ser det, var det prostiet omkring Flokkmann i Troms som sto lengst i kampen mot liberalteologien. Det var ikke enkelt for makthaverne i Dnk å innføre med tvang ny gudstjenesteliturgi i 1977. Den var ikke oversatt til samisk! Søndagsmenighetene i de dager var langt større enn i dag. De gammeltroende ville beholde 1920-liturgien (botens liturgi) som også kunne benyttes parallelt på begge språk.

Mange av viddas folk så frem til å treffe slekt og venner i løpet av sommeroppholdet ved kysten. Høydepunktet var å møtes til stevne og samisk-norske gudstjenester i Lyngen. Flokkmann besøkte også utflyttede samer som bodde et stykke sør i Nordland. Han kjørte gjerne langs E6, fra Balsfjord og nordover mot Finnmarks grense, for personlig å invitere dem til samiske kirkehelger. Her ble det knyttet mange kontakter.

Jeg var med på en slik tur. Jeg ble kjent med mange ansikter fra vidda under forskjellige besøk i Lyngen. Flere av dem møtte jeg igjen da jeg kom til Kautokeino i 1986. En av dem var Berit Anne Siri. Hun hadde sommerboplass på Spåkenes, like ved kommunegrensa mellom Kåfjord og Nordreisa. Hun passerte 96 år i desember 2020 og døde i januar 2021. Hun fortsatte å være på Spåkenes i mange år til utpå 2000-tallet, lenge etter at de andre hadde sluttet der på 1980-tallet. For mange tiår siden var det mange flyttsamer å se med sine salgsboder langs hovedveien i nord. De er blitt adskillig mindre i antall med årene. Tradisjonen ser ut til sterkt å avta.

Flokkmann døde i 1992 og fikk heldigvis ikke oppleve splittelsen i Lyngen-retninga det året. Han ble også spart for homofiliteologiens harde kamp, der tre biskoper i april 1995 fikk aksept av sine embetsbrødre til å arbeide for homofilt/lesbisk samliv, også i norske prestegårder. Den kampen vant de homofili liberale på Kirkemøtet 30. januar 2017, med vedtak av vigselsliturgi og forbønnsliturgi for likekjønnede. Dnk er blitt en skjøgekirke!

Det står skrevet: «For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunde lære, men efter sine egne lyster ta sig selv lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret, og de skal vende øret bort fra sannheten og vende seg til eventyr. Men vær du edru i alle ting, lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste!» 2. Tim 4, 3–5.

Det lille er ikke smått
for det er en del av mere.
Ofte var det som ble nok og godt,
kun litt fra en eller flere.

Det lille er ikke smått.
Iblant ble store til skamme,
mens mindre en hadde fått,
gav gnist til den gode flamme.

Det lille er ikke smått.
Barnesmil kan oss bevege.
Fra store ord har mange gått,
mens liten hjelp kunne lege.

Det lille er ikke smått.
Frøet har usett evne.
Hva har som det har formådd
livets mysterium nevne?

Det lille er ikke smått,
det burde alle vite.
Mye gjør oss glad og godt,
selv om det er ganske lite.

Axel Remme