Av Vidar Norberg
(BIBELSKE FESTER): I Jerusalem startet feiring av den bibelske festen purim torsdag kveld. Den feires til minne om at Gud reddet det jødiske folk fra total utslettelse i det persiske (iranske) riket for rundt 2500 år siden.
Det mest sentrale i purim-festen er å lese «megillat Ester» eller Esters bok. Til tross for koronapandemien forsøkte folk å samles i små grupper for å lese den bibelske fortellingen sammen.
Ved en skole i Hapalmach-gaten i Jerusalem var foreldre møtt opp med sine barn for å lese Esters bok. De var kledd ut som Ester-bokens hovedpersoner. Småpikene var som dronning Ester, mens guttene forsøker å ligne jøden Mordekai. I dag er de også utkledd som politimenn og andre yrker. I tillegg er det noen som har «stygge» kostymer og ligner den onde Haman som kom til den persiske kongen Ahasverus (483 til 465 f.Kr.) og ba om lov til å utrydde alle jødene i det persiske riket som strakte seg over 127 landskaper fra Etiopia til India.
Haman var kong Ahasverus’ fremste tjenestemann, kanskje en slags statsminister. En dag oppdaget han at jøden Mordekai nektet å bøye kne når Haman skred frem, for Mordekai ville ikke bøye kne for andre enn Israels Gud.
Dronning Vasti hadde falt i kongens unåde på grunn av at hun ikke ville vise seg for stormennene som festet. Hun ble bortvist. Rikets fagreste kvinner ble plukket ut for å finne en ny dronning. Den som vant kongens hjerte, var den jødiske piken dronning Ester.
Ester hadde holdt det hemmelig at hun var jødinne. Nå ba hennes fosterfar Morderkai om at hun måtte gå til kong Ahasverus og be om nåde for sitt folk. Det var farlig, for dersom kongen ikke hevet sitt septer når noen trådte inn, var de dødsens. Jødene ba og fastet. Dronning Ester ble vel tatt imot av kongen.
Under det andre gjestebudet for kongen og Haman ba hun om nåde, om at det jødiske folk ikke måtte bli drept av den onde Haman. Kongen ble rasende og befalte at Haman selv skulle henges i galgen som Haman hadde laget for Mordekai.
Dronning Ester ba for sitt folk. Nå fikk de lov til å forsvare seg. Frykt for jødene kom over alle folk, og mange hjalp dem på den dag de skulle utslettes. Fiendene ble drept, men jødene tok ikke bytte.
I Esters bok står det at denne festen skal feires hvert år den 14. og den 15. i den jødiske måneden adar. Denne festen skal aldri opphøre. Jødene fikk påbud om å sende gjestebudskost til hverandre og gaver til de fattige. Mange sender den dag i dag kurver med søtsaker og drikke. Man finner ferdige kurver i butikkene i alle mulige slags priser.
Bibelen taler om at man skal utslette minnet om Haman. I synagoger og offentlige tilstelninger leses hele Esters bok. Hver gang navnet Haman nevnes, roper man, skrangler eller lager bråk for at ikke Hamans navn skal høres og minnes. Slik er det i synagogene. Slik var det på tilstelningen i Hapalmach-gaten, og slik er det under små samlinger i hjemmene.
På purim spiser jødene hamansører, «åznai Haman». Det er en søt småkake med fyll, for eksempel daddelfyll. Den er formet som et trekantet øre. I gamle dager fikk forbrytere skåret av ørene. Dette er Hamans ører. Andre mener at denne kaken minner om Hamans lommer (Haman-taschen) for her skulle pengene legges som han hadde tatt fra drepte jøder.
Haman regnes som en av de store antisemittene i historien. Agagitten Haman stammet fra Agag, det amalekittiske folkeslag. Det var de som forsøkte å knekke det jødiske folk under ørkenvandringen. Under slaget holdt Moses sine armer oppløftet og israelfolket seiret (2. Mos. 17, 8–16). I Bibelen blir Amalek regnet som det første blant hedningefolk for de fryktet ikke Herren (5. Mos. 25, 17–19). Bibelen forteller også at Herren vil hjemsøke Amalek, og kong Saul fikk ordre om å tilintetgjøre amalekittene (1. Samuel 15, 1–3). Han gjorde det ikke, og Saul ble forkastet av Gud og tapte sitt kongerike. Det var Simons stamme som utryddet amalekittene.
Ved hver eneste purim spør jødene hvem er Haman i dag. Det kan gis mange svar. Men for mange står Iran som en av de største trusler. De har truet med å utslette den sionistiske enheten. Iran har også forsøkt å etablere militære baser i Syria. De er blitt bombet av Israel. Nå prøver Iran også å få atomvåpen og raketter.
