Oppbyggelse

Av Ingar Gangås

(OPPBYGGELSE): «Dette har vi som et anker for sjelen, et som er trygt og fast og når inn til det som er innenfor forhenget, der Jesus gikk inn som forløper for oss.» Heb 6:19-20a

Et anker har som oppgave å holde båten i ro, så den ikke skal drive av. I storm og uvær er det nødvendig med trygg forankring.

Jesus er det eneste sikre anker for vår sjel. Han har båret fram ett eneste offer for synder. Da frelsen var fullført, ble han opphav til en evig frelse for hver den som tror på ham, og han har nå som forløper for oss satt seg ved Guds høyre hånd.

At Jesus sitter ved Faderens hånd i himmelen betyr at frelsen er «fullbrakt». Det trengs ikke noe mer offer for synd. Jesus gikk inn under Guds vrede i ditt og mitt sted. Da Jesu blod rant på Golgata, hadde det en slik virkning hos Gud at all verdens misgjerning var sonet.

Dette blodet rant for deg. Jesu død og oppstandelse er den eneste sikre grunn å leve og dø på. Hør, du som ikke vet deg noe annet til frelse enn Jesus Kristus og ham korsfestet: Din frelse er sikker og forankret innenfor forhenget. Jesus gjelder i ditt sted.

Men bølgene er høye og du kjenner deg ofte så redningsløst fortapt. Da skal du som er et Guds barn få hvile i at Jesus er din forbeder hos Gud. Han ber for deg slik som han gjorde for Peter, «at din tro ikke må svikte».

Han er den eneste som kan stille stormen og dra deg i sikker havn.

Artikkelen er fra Lov og Evangelium 2021 – Nr 03

Av Olav Berg Lyngmo

(PERSONALIA): En aktiv 90-åring i Holmesund i Tana, Erik Trosten, passerte 90 år torsdag 8. april 2021.

Det står skrevet i Salmenes bok: «Vårt livs tid, den er sytti år, og når det er meget styrke, åtti år!» Det står også skrevet: «Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet!» Sal 90,12. «Å frykte Herren er begynnelsen til visdom; god forstand har alle de som gjør deretter. Hans pris varer til evig tid.» Sal 111,10.

Denne visdom eier Erik Trosten. Han er sindig og omgjengelig, en fredens mann!

Jeg hadde et par somre tjeneste i Tana. Første gangen vi møttes, var i Sirma i 1977. Da var Erik Trosten tolk i forbindelse med utsendinger fra Ofoten og Lofoten. Senere møttes vi flere ganger i Kamøyvær og senere i Kautokeino!

Erik Trosten er også en Ordets tjener. Med sine språkkunnskaper rekker han over grensen til finsk side. Han er forankret i Guds Ord, som ikke kan endres av tidsånden, hverken i kirker eller i politikk. Det står skrevet: «Men bli du i det som du har lært, og som du er blitt overbevist om, da du vet hvem du har lært det av, og da du fra barndommen av kjenner de hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus.» 2 Tim 3,14–15.

Her i Bjerkvik ønsker vi Guds rike velsignelse over 90-årsdagen, og tiden som kommer!

---

HILSEN TIL BESTEFAR

«Kjære bestefar, – gratulerer med dagen din!
Æ e så glad for at du e bestefaren min.
Hvis æ trenger råd, – da ringer æ til dæ.
Du e bestandig der for mæ.

Du dømmer aldri, og du e ærlig og snill.
Æ e så glad for at du e til.
Du tuller og tøyser og e så artig!
Kjære bestefar, – dæ e det virkelig fart i!

I garasjen trives du, og der mekker du på både scooter og bil.
På fjellet e du i ditt ess, – uten tvil.
Du tar godt vare på familien din.
Du e bare helt utrolig fin.

Tenk at du fyller NITTI ?!?
Det e faktisk helt vanvittig!
Æ e så glad i dæ.
Tusen takk for alt du e for mæ.

Stor klem fra Øydis!

Inga Mikkelsdatter Sara Mienna (1935–2017) og Aslak Nilsen Mienna (1931–2008) på kirkeveg i Máze i 1990-årene. (Foto: Olav Berg Lyngmo)

(ARKEOLOGI): En 1700 år gammel grensestein med gresk inskripsjon ble funnet på Golanhøydene da vannselskapet Mekorot skulle legge en vannledning.

På steinen står navnet «Kfar Nafah» (Nafah landsby). Det var dr. Danny Syon fra Israels antikkmyndighet og professor Haim Ben-David fra Kinneret Academic College som tydet bokstavene. Teksten vakte stor begeistring ifølge pressemeldingen fra Israels antikkmyndighet.

–Under den romerske keiser Diokletians styre (cirka 300 e.Kr.) ble disse steinene plassert som grenser mellom landsbyer med det formål å samle inn skatter. Dette er den første grensesteinen i sentrum av Golanhøydene som har et stedsnavn som er blitt bevart til denne dag. Nafah var også navnet av en syrisk landsby som eksisterte her inntil seksdagerskrigen i 1967. Nå er Nafah en militærbase ved siden av stedet. Det er spennende og forunderlig at stedets navn er blitt bevart i så mange år, enda man ikke har funnet noen tegn til kontinuerlig bosetting i området, går det frem av pressemeldingen.

Steinen som ble funnet, var benyttet for å dekke over en grav sannsynligvis fra 400-tallet.

Utgravningen avdekket videre en offentlig bygning fra mamelukkperioden. Bygningen hadde fungert som veistasjon på hovedveien mellom Galilea til Damaskus. Den tjente sannsynligvis som et stoppested og hvilested for handelsmenn og embetsmenn som reiste til Damaskus fra Safed, som var hovedstaden i Galilea under den mamelukkiske periode.

–Her spiste de og sov, omorganiserte sitt utstyr for reisen og tok hånd om sine hester, sa Yardenna Alexandre og Dina Avshalom-Gorni i pressemeldingen fra Israels antikkmyndighet.

–En liten veikro i Kfar Nafah – halvveis på den viktigste keiserlige romerske veien mellom sentralstasjonen i Quneitra og broen Bnot Ya’akov som gikk over Jordanelven – gir mening. Den kunne ha blitt brukt som dagens bensinstasjoner – et sted for å ta vare på hestene, å ta en matbit og hvile, sa Alexandre til Times of Israel.

Lederen Eyal Ben David fra det israelske vannselskapet Mekorot sa de er glad for muligheten de har for å bidra til bevaring av arven fra fortiden. Mekorot arbeider med et prosjekt å legge alt i alt en 20 kilometer lang vannledning på Golanhøydene.

Artikkelen er fra papiravisen KARMEL

Abonner og les mer – 500 kroner i året

karrmelin@netvision.net.il

(MINNEORD): Manfred Gerstenfeld døde 25. februar 2021 i Jerusalem. Han var en av verdens fremste eksperter på antisemittisme. Han benyttet flere ganger Norge som eksempel.

Gerstenfeld ble født i Wien i 1937. Holocaust tvang familien til å flytte fra Wien til Amsterdam hvor han vokste opp. Familien leide en leilighet i en ugift mors navn. Der gjemte de seg. Motstandsbevegelsen hjalp familien. Leiligheten lå bare en kilometer fra Anne Franks hus.  Fra Holland gikk togene med jøder til transittleiren Westerbork. Jøder som ble sedt til Sobibor, ble myrdet ved ankomst. Andre ble sendt til Auschwitz/Birkenau og umiddelbart gasset. De fleste døde under forferdelige forhold i leire, skrev Gerstenfeld i Arutz 7.

Etter seksdagerskrigen i 1967 flyttet Manfred Gerstenfeld og kona Marianne til Israel. Med sin økonomiske utdannelse fikk han arbeid i et konsulentfirma som var deleid av Bank Leumi i Israel.

Det ble kampen mot jødehat som kom til å prege hans liv og ettermæle. Han ble en av verdens fremste eksperter på antisemittisme. I Jerusalem Center for Public Affairs hadde han en viktig talerstol.

Gerstenfeld advarte klart og tydelig mot den nye antisemittisme som er anti-israelisme og som man ser blant annet i nordiske land. Han skrev også boken «Behind the Humanitarian Mask» – Bak den menneskelige masken, De nordiske land, Israel og jødene.

Han brukte flere ganger Norge og den lille jødiske minoriteten som eksempel på antisemittisme. Ikke bare det som en gang var, men også alle tiltak som Norge gjennomførte mot Israel, for eksempel da norske universiteter nektet å la professor Alan Dershowitz tale.

Gerstenfeld advarte ifølge The Jewish Press også om den økende antisemittiske kreft i ideologiske bevegelser som Amnesty International, feministbevegelsen, den homofile bevegelsen, den ekstreme vegan-bevegelsen og atom- og klimabevegelsen.

Gerstenfeld hadde også et varmt hjerte for Norge. I mange år var han en viktig kilde for KARMEL. Regelmessig var det møter på JCPA med foredragsholdere som var interessert i kampen mot antisemittismens vesen. Der var det også veteraner med inngående kjennskap til holocaust. Her ble det hentet mye informasjon både til Bet Norvegias mandagsmøter og artikler i KARMEL. Etter hvert ble han også invitert til Norge, og Norge Idag har utgitt bøker av Gerstenfeld. Han skrev i alt 27 bøker.

Gerstenfeld var det man på jiddish kaller en «mensch». Et menneske med integritet og ære, eller et godt menneske. Flere nordmenn fikk oppleve hans milde vennlighet, kunnskap og hjelp. Manfred Gerstenfeld etterlater seg et tomrom som ingen kan fylle etter ham.

Vidar Norberg

Nekrologen er fra papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer – karmelin@netvision.net.il

Av Willy Gryting

(BREV): Det var i september 1978. En av våre trofaste indremisjonsvenner i Austertana døde plutselig. Jeg hadde bodd i hjemmet hans mange ganger da jeg hadde møter der. Det ble derfor bestemt at jeg skulle reise til begravelsen og representere Indremisjonen.

På den tiden var jeg bysekretær i Alta, men skulle være med på noen møter sammen med en annen forkynner. Jeg tror det var i Mehamn.

Derfor hadde jeg ikke så mye tid til rådighet. En reise med lokalbåt eller hurtigrute ville ta for lang tid.  Kretsformannen i Øst-Finnmark, Tormod Bjørkli, sa da: «Ta flyet til Vadsø, og ring til Kåre Harila og lei en bil».

Harila var da eier en Wolksvagen-bilforretning, med leiebiler.

Jeg gjorde som kretsformannen sa, men Harila svarte at han ikke hadde noen leiebiler inne på det tidspunktet. Men så sier han: «Du kan ta min bil».

Og slik ble det. Jeg ble møtt på flyplassen i Vadsø med en Audi 100, som på den tiden lignet på en Mercedes. Den fikk jeg låne til Austertana til dagen etterpå. Jeg som til daglig kjørte Folkevogn-boble, følte meg som en riktig storkar. Og i Tana kunne jeg ta med folk til begravelsen i den flotte bilen.

Tilbake i Vadsø, fikk jeg heller ikke betale for lånet av bilen.

Jeg er nettopp blitt venn med Kåre Harila på Facebook, derfor fikk jeg lyst til å legge ut denne lille solskinnshistorien for å minne ham og andre om min takknemlighet, nå snart over 43 år senere.

Av Jørgen Høgetveit

(KOMMENTAR): I Dagen på lederplass den 20.03.21 skriver red. følgende: «Å si ja til sprøytestikket i armen, er en solidaritetshandling med de som er svakere enn deg selv, kristen nestekjærlighet rett og slett.» Her nytter det heller ikke å ta biskopen i Bergen til inntekt. Biologiske fakta er fakta. Dette er skremmende overfladisk. Vaksinen er noe langt mer enn et sprøytestikk. Det er injeksjon av fremmede stoffer blant annet mRNA i menneskets cirka 3000 milliarder celler og et uhyre komplisert biologisk system. Det er vaksiner som er utviklet etter helt nye metoder – og aldeles ikke utprøvd som man skal – men godkjent med et haste/nødsvedtak – eller kall det gjerne panikkvedtak.

Da Solberg, Høie og Nakstad ble spurt om de ville ta vaksinen – svarte de alle som en – at de ville vente til den var bedre utprøvd. Solberg har visst moderert seg noe.

Virus er et uhyre «intelligent» lite vesen – med stor mutasjonskraft når det evtentuelt møter motstand – får ferten av en biologisk vert – våkner det til live – ellers er det krystallinsk – sier min og husets biologiske utdannelse meg.

Adv. Marius Reikerås skrev på Facebook: «Det er jo unektelig rart at så mange underkaster seg et eksperimentelt medikament som kun er nødgodkjent. Minner meg litt om dykkersaken, der det ble brukt dykkertabeller for «emergency use only» og hvor Norge ble domfelt for dette i Den Europeiske Menneskerettsdomstolen.»

Ellers er «solidarisk» ikke rette ordet – selv om det er aldri så sosialistisk. Det betyr så vidt jeg vet: samhold mellom likestilte – og er fjernt fra å elske også sine fiender – som er kristen nestekjærlighet og som sjefred. Arthur Berg påviste i en lederartikkel i cirka 1979 – uten at jeg slår det opp i mitt arkiv.

Nå har vi dessverre fått syn for segn, ved at flere – endog yngre mennesker – har fått alvorlige bivirkninger – og noen er døde. Hvor mange har man vel anda ikke oversikten over globalt. Dette minner enkelte om å «spille russisk rulett» som en ikke bør utsette menneskene for. Hva vet en om de andre vaksinene og deres langtidsvirkninger?

Vel – besluttende myndigheter ser på nytte/risiko – det er en vurdering som er ganske risikabel for den enkelte å forholde seg til når en har livet kjært – og vet hvilke krefter som ligger bak flere av disse vaksinene. Men vedtak er fattet, vaksinen produsert og enhver får bestemme selv – hvis en ikke blir fratatt friheten også til slutt.

Artikkelen er fra Kommentar-Avisa.no

Finnmarkshilsen bringer to gamle bilder av ekteparet Klemet Johansen Hætta (1915–1998) og Inga Nilasdatter Vars Hætta (1923–2002) i Láhpoluoppal. Det første bildet har tidligere sokneprest i Kautokeino, Olav Berg Lygmo, tatt i strålede påskevær. Man ser litt av kapellet bak mellom Inga og Klemet.

–Jeg tror jeg husker rett, når jeg sier at det var fast gudstjeneste langfredag i Láhpoluoppal. Feltpresten i Vardø, Kautokeino og Honningsvåg var ofte i Kautokeino i påsken. En av feltprestene ett år var Torkild Masvie.

–I lengre tid hadde jeg som oftest to gudstjenester på søndager i Kautokeino. Det ble slik på grunn av stor kirkesøkning. Men 1. juledag, 1. påskedag og 1. pinsedag hadde jeg bare én.

Det andre bildet er fra kirken i Kautokeinno da Klemet og Inga giftet seg i 1947.

– Paret ble viet av fungerende sokneprest Artur Styker. Styker bestyrte Kautokeino sokneprestembede i tiden 1945–49. Han ble født i Canada i 1908.
Han var sjømannsprest i Montreal i tiden 1949–68. Stykers kone, Kirsti Helling Svanøe, f. 1913, hadde kontakt med Ole J. Turi da jeg var sokneprest i Kautokeino. Helt til venstre i bildet fremfor prekestolen sitter Ole Johansen Turi (1921–2002). Tror han var klokker da.

– Brudeparet på bildet ble to av våre nære venner da vi kom til Kautokeino i 1986: Klemet Johansen Hætta og Inga Nilsdatter Vars Hætta. Hun var fra Láhpoluoppal. Klemet var kirketjener i Láhpoluoppal kapell og prestegårdstilsyn, skriver Olav Berg Lyngmo i en e-post.

Av Vidar Norberg

(Brev fra Jerusalem): Av og til når jeg er grytidlig oppe, hører jeg bønneropene fra minaretene i den østlige delen av Jerusalem kalle til muslimsk bønn. Nylig sto jeg på den jødiske sabbaten oppe på Haas-promenaden med utsikt over hovedstaden. Fra moské til moské hørtes ropene fra minaretene. Det må være mange som tilber Allah.

Plutselig hørte jeg i det fjerne også kirkeklokker som blandet seg inn. De kimte fra tårn til tårn i Jerusalems kirker. De var ikke så sterke og ble mest overdøvet av støy og sus. Men det var fint å høre klokkene ringe. De varslet «hør Herrens ord». Som gutt fikk man høre at klokkene sier «kom til kirke og hør Herrens ord».

Jeg måtte lytte ekstra nøye denne sabbatsdagen. Konsentrere meg om lyden fra dem. Men slik er det ofte når jeg har hører klokkene ringe. Det er noe godt ved dem enten det er mellom fjellene i Kjøllefjord, Kunes eller i Jerusalem.

Profeten Jeremia sier: «Land! land! land! Hør Herrens ord!» (Jer. 22, 29)

Stengt dør

Mange ganger har jeg besøkt Gordons Golgata i Jerusalem. Det er mange evangeliske kristne som kommer til dette spesielle stedet både i og utenfor påskehøytiden. For her finner mann en fjellklippe som ser ut som en hodeskalle. Bibelen forteller at det var på Golgata eller Hodeskalle-stedet at Jesus ble korsfestet (Matt 27, 33). Ved siden av Hodeskalle-stedet er det en hage og en grav som passer godt med den bibelske fortellingen om Jesu grav og oppstandelse (Joh. 19, 41–42). Mange synes det er fint å se en tom grav. På en måte anskueliggjør den at Verdens Frelser, Jesus Kristus, har sonet alle våre synder på korset og er oppstanden fra de døde.

Under koronapandemien har jeg to ganger dratt av sted for å besøke Gravhagen. Men begge ganger har døren vært stengt. Jeg har ringt flere ganger på døren for jeg ville gjerne inn. En bygningsmann som gikk forbi, bare ristet på hodet til meg. Du kommer ikke inn. Slik er det også med menneskers frelse. Man kan bare komme inn i Himmelen dersom man omvender seg og tror på Jesus mens man er her på jorden. Når man dør, lukkes døren for dette enestående tilbud om frelse og evig liv med Gud i Himmelen.

For den som ikke vil søke Herren mens Han er å finne, er det en evig fortapelse med gråt og tenners gnissel (Luk. 13, 28 og Matt. 8, 12).

Kirkeklokkene sier ikke bare at man skal høre. Man skal også gjøre. «Søk Herren mens Han er å finne, kall på Ham den stund Han er nær!» (Jesaja 55, 6).

Gud er i Ordet

Det kan være mange klokker som ringer og lokker. Ikke alle leder til Himmelens land. Den som vil finne Jesus, må gå der Mesteren er å finne. Han er i sitt Ord, det vil si i Bibelen. Den er fra Gud.

«Hele Skriften er innblåst av Gud» (2. Tim. 3, 16). Derfor må man lytte etter de klokker hvor Bibelen leses og dens budskap forkynnes klart og rent til frelse for den som omvender seg og tror.

I påsken er det enkelte som hilser hverandre med «Han er oppstanden». Det svares: «Ja, Han er sannelig oppstanden».

Påskens budskap er «Jeg er oppstandelsen og livet» (Joh. 11, 25).

Jesus gir evig liv.

Artikkelen er skrevet for påskeutgaven Menighetsblad Kjøllefjord og Lebesby menigheter.

Se KARMELS artikkel fra Gravhagen i Jerusalem