Oppbyggelse

Av Vidar Norberg

(NYTT, 20.05.2021): Bare noen sekunder etter at 30 israelske soldater gikk ut av en ubeskyttet buss, fikk terroristenes Kornet panservernrakett fra Gaza en fulltreffer. Det kunne endt med mange døde. En soldat ble brakt til sykehus med splintskader.

–Jeg slapp soldatene ut av bussen og snudde. Da kom eksplosjonen. Hele kjøretøyet skalv. Det var et mirakel. Noen sekunder tidligere gikk soldatene av bussen, fortalte bussjåfør Meir Vaknin til den israelske radiostasjonen Reshet Bet.

Arutz 7 skrev at en undersøkelse viste at bussen kjørte soldatene tilbake til en base som ikke er utsatt for angrep. Da soldatene var ute av bussen, kjørte den noen meter utenfor det sikre område og ble synlig. Da smalt panservernraketten fra Gaza mens bussjåføren var i bussen.

Vaknin har ingen planer om å slutte å kjøre buss.

–Jeg takker Gud for at ingen ble skadet. Bussen var ikke beskyttet. Alt er plastikk, sa Vaknin.

Av Vidar Norberg

(KOMMENTAR, 11.05.2021): Det er ingen løsning på konflikten mellom arabere (Ismael) og jøder. De kan ikke bo sammen i Eretz Israel. I 1. Mosebok 16, 12 beskriver Gud problemet og hvordan saken skal løses når den rette tid for det kommer.

«Han skal bli et vill-esel av et menneske. Hans hånd skal være mot alle, og alles hånd mot ham. Han skal bo østenfor sine brødre.»

Man kan med all tydelighet se hvordan dette vill-eselet herjer i Jerusalem. Det er ikke noe nytt. Jordanerne sa da de tok den østlige delen av Jerusalem i 1948 at de kastet ut jødene, slik at de aldri mer skal vende tilbake. Men det har jødene gjort med Herrens hjelp. Stormuftien Haj Amin al-Husseini ville ha Hitler med seg for å utryddde jødene. Denne striden pågår imidlertid fortsatt. Den siste fredagen i den muslimske feiringen av ramadan endte med voldelige opprør med titusener på Tempelplassen i Jerusalem. Både PLO, Hamas og Iran oppfordret til bråk og terror. Israels nye venner i Saudi-Arabia og Emiratene vendte seg mot Israel. Tor Wennesland fra Norge, som er FNs spesialutsending, ba alle parter roe seg når Israel forsvarte seg mot volden. Utenriksdepartementet i USA er begynt bruke det arabiske navnet «Haram al-Sharif» på Tempelplassen. USAs manglende støtte til Israel bidrar etter alt å dømme til at urolighetene flammer ekstra opp. Ismael får hjelp fra USA, Russland, EU og i sær Norge med sin fallerte Oslo-avtale.

«Med svik legger de hemmelige planer mot ditt folk, og de rådslår mot dem du velsigner». (Salme 83, 3–6)

Det er som om disse landene løfter på løftesteinen Israel. (Sak 12, 2–3) Men de vil bare skade seg selv. Det er flere land og imperier som har oppdaget det, men først etter at Herren har fjernet deres storhet. Det britiske imperiet er et eksempel på dette.

Herrens løfter er klare: «Til evig tid minnes Han sin pakt, det ord Han fastsatte for tusen slekter, Hans pakt med Abraham og Hans ed til Isak. Han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel. Han sa: Til eg gir jeg Kana’ans land til arv og evig eiendom.» (Salme 105, 8–13)

Man kan bare spørre med salmisten i Salme 2, 1: «Hvorfor larmer hedningene?»

Det kan nok bli mer bråk. For man lever i tiden før opprykkelsen (1.Tess, 4, 15–18).

Og lovløshetens hemmelighet er alt virksom, sier 2. Tess. 2, 7.

Artikkelen er fra papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT NR 5

Abonner og les mer – karmelin@netvision.net.il

Av Axel Remme

(17. MAI-TALE): Gratulere med nasjonaldagen! Vår festfylte vårdag som samler folket til felles glede. Denne spesielle og betydningsfulle dagen til minne om Norges grunnlov, som ble vedtatt 17. mai 1814 på Eidsvoll, har vært feiret med barnetog helt fra 1870. Vi holder landets dag i vårkraftens tid, i rammen av nyfødt blomsterflor og vakker fargeprakt.

«Nå mens våren bringer livets vekst i dagen / og en løynt kraft viser evnen sin som best, / er det som naturen sterkt forkynner saken: / Vi skal regne med den skjulte i vår fest!» Ax.

Om 17. mai kan en si som det står i Salmenes bok 118, vers 24: «Dette er dagen som Herren har gjort, la oss fryde oss og glede oss på den!»

Dette er dagen. Fedrelandets dag. Nasjonaldagen. Norges gode festdag. Dagen som gjelder landet og folket, freden og friheten, det felles vi samles om, gleder oss over og har ansvar for.

Dette er også dagen for takknemlighet mot dem som gjennom ulike tider, ofte i fattigdom, mangel og slit trofast bygde landet til den velferdsstat vi får leve i. Som salmedikteren Anders Hovden beskrev det: «Her ned i grunnen svitten rann, trufast åt fedrane våre. Her dei sin heim og hugna fann, dogga med smil og med tåre. Her har det flødt ei såkornflod, varm av vårt beste hjarteblod. Her har me grorbotn å veksa.»

Ja, dette er dagen for takknemlighet mot våre formødre og forfedre, som med plikttroskap og livslang arbeidsinnsats kjempet for de gode kår de siste generasjoner har hatt. Hvor godt de fleste av oss har det, burde være blant takkegrunnene for denne dagen. Men også en påminnelse om våre plikter overfor dem som enda strever tungt i vårt samfunn.

Dette er også dagen hvor vi særskilt skal minnes med takk alle dem, som når det krevdes, «for dets fred slo leir». Og satte livet inn for den frihet vi nyter. Den kjente og ukjente soldat, sjømann, frihetskjemper som stadig levde i livsfare, og de mange som måtte dø i kampen for freden.

Men ikke minst er dette også dagen for å takke Gud for landet og folket. Med den erkjennelse Elias Blix minner oss om i fedrelandssalmen: Vil Gud ikkje vera bygningsmann, me fåfengt på huset byggja. Vil Gud ikkje verja by og land, kan vaktmann oss ikke tryggja. Derfor ber vi: «Så vakta oss, Gud, så me kan bu i heimen med fred og hygja!»

Ja, er dette dagen å ta på alvor Bjørnstjerne Bjørnsons ord, som vi særlig i dag synger over hele landet: «Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud! Landet ville Han beskytte, skjønt det mørkt så ut. Alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grett, har den Herre stille lempet, så vi vant vår rett.»  

Festdagen 17. mai er en ekstra påminnelse om å takke Gud for folk og land, Grunnlov og trygghet, og fred med frihet. For også de gode festdagene våre er en gave fra Ham, som apostelen Jakob minnet slik om: «All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far.»

Samlet på Grunnlovsdagen til fest har vi den erkjennelse som det siterte bibelverset fra begynnelsen gir med ordene: «dagen som Herren har gjort». Den er ikke blitt til av seg selv eller kun ved menneskers ønsker og innsats. Men den er gitt eller gjort av Herren. Ved Hans nåde og vilje, Hans forsyn og trofasthet, makt, vern og bønnhørelse. Han ga fedrene visdom til å ta gode valg for land og folk, tro og mot til å gi akt på Hans ord og rettferdige, demokratiske ordninger.

Vi er alle en del av det norske samfunn, med de goder og plikter det gir. Dermed er vi også medansvarlig for hvordan det utvikler seg. Nå rokkes det stadig mer ved det grunnlag vår nasjon har bygget på i tusen år. En er i ferd med å fjerne kristen tro og lære som fundament. Det viser seg særlig i nye lovordninger for ekteskap, hjem og familie. Og ved de stadig verre lovforslag for utvidelse for å gjennomføre abort. Fra venstreradikalt hold vil en tillate at kvinnen selv kan bestemme å ta livet av fosteret helt inntil 22 uker. Hvilken urett og skjensel mot barnet i mors liv, som en vil frata både livsrett og forsvar! Det er spott både mot Gud og mennesket!

Denne vanære mot livet er et rop til oss på Grunnlovsdagen om synd og forfall. Det viser seg tydelig ved lover og ordninger som fastsettes for vårt samfunn. Vi er i en oppløsnings tid! Fordi Bibelen avvises som autoritet og normgiver for hva som er rett og godt for mennesket. Det influerer radikalt på lovgivning, undervisning og veiledning for den oppvoksende slekt. Derfor må det advares mot alle de krefter som undergraver menneskets verd fra unnfangelsen av!

I denne situasjon skal vi være oss bevisste bedehusets og misjonsfolkets store betydning i arbeidet for å opprettholde vår største kulturverdi: kristentroen og kristensamfunnet. Nasjonaldagen er en påminnelse om og tilskyndelse til å fortsette Bibel-forkynnelsen, undervisningen og oppbyggelsesarbeidet, tuftet på Den hellige Skrift. Og bønnen om Guds beskyttelse av fedrelandet.

Av Vidar Norberg

På det første bildet fra Jostein Sandsmark ser man 17. mai-toget gå forbi skomaker Pedersens hus i Mehamn. Det ble sammen naustet revet da havna ble mudret opp. I huset var det også møtesal for Smiths venner.

Bak synes kirketårnet, mønet på Mehamn gamle skole som brant, og den nyere røde skolen.

Det er ennå litt gammel snø i grøfta, men barna har tatt på seg småskoene. Før i tiden var et av de store spørsmål om man kunne gå i småsko på 17. mai. Det kunne være mer langt snø og snoe enn på dette solfylte fotografiet.

På det andre bildet ser man 17. mai-toget som har passert det som i «Nordkynnfolkets historie» av Bjarne Lillevik er beskrevet som Gårde bru over Storelva eller Nordmandsætelva. Den kommer fra Nordmandsætvannet eller Ishusvannet som det også ble kalt fordi man hentet is til fiskeindustrien. Elva ble lagt i rør som var et yndet lekested for barn. Etter at det ble bygget molo og mudret i Mehamn, har ingen sett mer til elva. I gamle dager gikk det opp ål i Nordmannsetvannet.

Se flere 17. mai-bilder fra Kongsfjord.

(OPPBYGGELSE): Er du rede til å møte Jesus når du går over fra dette livet og inn i evigheten. Da står Jeus på den andre siden av livet og vil ønske deg velkommen til Himmelens land.

Dette er det største spørsmålet i et menneskes liv. Tar du i mot Jesus i dette livet, vil Hans blod rense deg fra all synd. Du blir ren og rettferdig, himmelen verdig.

Det er mange mennesker som i løpet av livet får et kall til å følge Jesus, leve et liv sammen med Ham. Han innbyr deg og sier: Kom som du er. Da må du svare ja for det er en evig himmel å vinne med gater av gull. Velger du ikke Jesus, er det pine og tenners gnidsel i all evighet. Det holder aldri opp.

Jesus sier «kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile» (Matt. 11, 28). Hva betyr så denne hvile som starter alt her nede på jorden. Jo, denne hvilen betyr at du skal få hvile i Jesu nåde. Når du har tatt imot Jesus, kan du hvile i den forsikring om at uansett hva som skjer deg i dette livet, så er Jesus med deg helt til du står fri og frelst hjemme hos Gud i Himmelen.

Nå er det kanskje noen som spør hva skal man frelses fra. Man må nesten si fra seg selv og sin synd. Alle mennesker synder i tanker, ord og gjerninger. Mennesket har en syndig natur. Men når man vender seg og ber: Herre frels meg, Jesus tilgi meg min synd, da er Gud nådig og rettferdig at Han tilgir deg. Den straffen du skulle hatt, har Jesus lidd på korset. Han tok straffen istedenfor deg. Det er verdens største gave.

«Dersom vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.» (Joh. 1, 9)

Derfor om du hører Herren kalle, så kom i dag. Det står om din evighet hjemme hos Gud eller en evig fortapelse. Bøy dine knær  eller sukk i ditt hjerte, bekjenn din synd for Jesus og be Ham ta imot deg. Da kan du fortsette livsvandringen som frelst. Helt til du står hjemme hos Gud.

Av Olav Berg Lyngmo

(KIRKEKOMMENTAR): Bildet av Aslak Persen Bals og hunden er tatt utenfor Varden privatskole (1990–2011) på Alteidet. Der var det sommerstevner i flere år. Da hunden «skjønte» at fotografering var på gang, kom den løpende og satte seg på «riktig» sted. Aslak (1928–2015) og hans kone Karen (1934–2019) hadde sommerboplass i Ytre Lenangen i Lyngen kommune. Men de kjørte mange mil for å komme til Ordets hørelse.

Aslak Persen Bals var med i forskjellige råd og utvalg. Han var varamedlem i Kautokeino menighetsråd og medlem av bedehusstyret. Han var representant for KrF i kommunestyret, og var en av dem som la ned Kautokeino KrF i 1998, i protest mot KrFs liberale kirkepolitikk. Etter den tid var det dårlig med «fremtid og håp» for Kautokeino KrF.

På sitt første ordinære menighetsrådsmøte i januar 1998 brøt menighetsrådet med biskop Ola Steinholt på grunn av hans homofililiberale teologi. Hans teologiske profil ble godt kjent etter bispemøtet i april 1995. Steinholt anklaget medarbeidere i Kautokeino for valgjuks under valget til nytt menighetsråd høsten 1997. Det viste seg å være en grunnløs beskyldning. Det foreligger detaljerte saksdokumenter fra denne perioden. Valget ble etterforsket, og det viste seg å være avviklet i riktige former. Dernest prøvde Steinholt å søke med «lys og lykte» etter en lovhjemmel som kunne medføre nytt menighetsrådsvalg. En slik hjemmel fantes ikke. Steinholts problem var at han hadde fått et menighetsråd som var grunnfestet i Skriften og bekjennelsen. Han fant ut at dersom han fjernet soknepresten, som var embedsmann, så ville alt bli bra igjen. Men her forregnet Steinholt seg kraftig!

Menighetsrådet ønsket ikke å møte Steinholt! Dermed innkalte Steinholt menighetsrådets varamedlemmer til et møte. Der møtte Aslak Persen Bals som spurte med hvilken lovhjemmel Steinholt kunne innkalle til et slikt møte med varamedlemmer, når medlemmene hadde brutt med en vranglærer? Steinholt ble svar skyldig. Det ble ikke et lovlig møte.

Menighetsrådet vedtok at soknepresten skulle holde gudstjeneste i Láhpoluoppal kapell, 8. mars 1998. Det var samtidig som Steinholt hadde sin visitasgudstjeneste i hovedkirken i Kautokeino. I en visitas inngår det samtaler, blant annet mellom sokneprest og biskop. Men soknepresten ønsket ikke en samtale uten et vitne til stede. Derfor ble Aslak Persen Bals til stede som vitne. Det endte i stedet med en samtale mellom Bals og Steinholt, ikke minst om bibelsynet. Til slutt forlot Steinholt møtet. For å fjerne to prester i Finnmark fikk Steinholt hjelp av byråsjef Ole Herman Fisknes i Kirkedepartementet. Dette skjedde da Den norske kirke ennå var en statskirke.

I dag kan Olav Øygard i Tromsø neppe støtte seg til Departementet slik Steinholt gjorde. Men han har den liberale preses Olav Fykse Tveit som sin medhjelper. Det gjenstår å se hvordan Øygard vil takle dagens prestesituasjon i Kautokeino. Sokneprest Bjarne Gustad er som kjent fratatt konfirmantundervisningen. Den har Øygard overlatt til sin likesinnede, prosten i Karasjok!