Oppbyggelse

Av Vidar Norberg

(NYTT): Den indre Sjømannsmisjonens skip Elieser 6 ble godkjent etter en prøvetur fredag. Med ny motor er båten klar for å seile langs norskekysten med Guds ord etter lang tids verkstedopphold.

–Vi regner med å begynne å seile fa midten av juni. Den indre Sjømannsmisjonen vil nå starte arbeidet med å legge opp reiserute, skriver generalsekretær Arne Helland i en e-post til Finnmarkshilsen.

–Kommer båten til Finnmark i år?

–Det er svært sannsynlig at Elieser 6 kommer til Nord-Norge dersom det er noen som vil ha den dit. Jeg regner med at den vil ligge lenger på hver plass, på grunn av koronarestriksjonene, svarer Arne Helland.

Elieser 6 har opp gjennom årene vært et kjært og velkommen gjest langs kysten. Skipet ankrer opp ved en eller annen kai, og om kvelden er det kristne møter og servering.

Våren 2019 seilte Elieser 6 opp til Alta. De lå ved Hurtigbåtkaia og holdt påskemøter.

---

– Barna løp fra kinoen til Elieser

Det var stas når betelskipet Elieser la til kai i Mehamn på begynnelsen av 1950-tallet.

–Jeg husker godt gamle dager når Elieser kom inn til Mehamn. De satte i gang med fin sang og musikk når de nærmet seg havna. Alle kunne høre det og visste at nå kommer Elieser. Vi sto på kinotrappa og ventet på at kinoen skulle åpne for det var barnekino. Alle jentene sprang av sted til båten. Bare noen gutter ble igjen, forteller Janne-Karin Norberg opprinnelig fra Mehamn.

Janne-Karin (Henriksen) Norberg løp sammen med sine venninner Britt (Olsen) Elvebø og Esle (Bertheussen) Lassesen fra Hamneset. Hun forteller videre at Elieser pleide å ligge ved den gamle Eilertsenkaia som brant.

–Vi fikk lov til å gå om bord i båten. Personalet tok seg tid til å snakke med oss. Fiskerne kom for å kjøpe ertesuppe og sviskegrøt med melk eller boksmelk. Andre folk kom for å kjøpe kaffe og kanskje kringle til kaffen. Det var en fantastisk opplevelse for oss unge. Kjempeartig når Elieser kom.

–Det hendte også at noen av oss gikk på møtene. Vi syntes at det var så fin sang og musikk der. En av sangene som ofte ble sunget, var «Ære være Herren Gud, som Elieser kåret ut».

Om bord i Betelskipet Eliser var det både sykestue og sykesøster på den tiden.

–Trengte man litt hjelp, var det bare å gå på Elieser, minnes Janne-Karin Norberg.

I gamle dager hadde Elieser også med seg noen «cruisepassasjerer» langs kysten. Det var en reise folk på den tiden kunne snakke lenge om.

Av Ingar Gangås

(OPPBYGGELSE): «Igjen talte Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» Joh 8:12

Det som solen er for verden, vil Jesus være for deg. Jesus er det sanne lys – som skinner i mørket (Joh 1:5). Men mørket tok ikke imot det (1:6). Mennesket elsket mørket fremfor lyset.

Vår oppgave er å kalle mennesker over fra mørke til lys. Paulus fikk dette oppdrag fra Herren: «… at du skal åpne deres øyne, så de kan vende seg bort fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, for at de kan få syndenes forlatelse og arvedel blant dem som er helliget ved troen på meg» (Apg 26:18).

Profeten Jesaja fikk samme kall og ropte ut til dem som tåkela dette skillet: «Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert!» (Jes 5:20). I Norge går det raskt motsatt vei – fra lys til mørke. Folket vender seg vekk fra Guds ord og til sin egen formørkede forstand. I noen misjonsland kan det ennå sies at det går fra mørke til lys. Men snart er nådetiden omme.

Hos Gud er det hvile og framtidshåp. Hos Satan er det ufred, og enden på det hele er et angstfullt mørke. I Satans rike bor det bare treller, syndetreller uten håp og framtid. I Guds rike får du del i
barnekår, synden er oppgjort og tilgitt og du får «svømme i nådens hav».

Artikkelen er fra Lov og Evangelium nummer 05, 2021.

(KVAD):

Mens våren varmer land og folk,
lar grønnes skog og enger,
gir pinsen bud om sannhetstolk.
Hans ildglød renser, fenger.

Den eneste i verden som
kan rett «overbevise
om synd, rettferdighet og dom»,
og redde fra forliset!

Alt gro bevitner Gud er nær
med skaperkraftens evner.
Og at Han har oss alle kjær,
av sitt oss stadig levner.

Den styrke som gjenreiser liv
fra tunge vinterhvile,
lar endog minste, svake siv,
seg opp mot lyset ile.

Derfor Han sender oss sin Ånd,
som lærer, leder, styrker.
Gir ny forsommer fra Guds hånd
i alle folk og yrker.

Axel Remme

Kom, Hellig Ånd

Kom, Hellig Ånd, all sannhets røst,
med visdom fra det høye.
La lys og varme, sjeletrøst
fra deg oss sammenføye.

Vi er foruten deg så hard,
åndsfattig, arm og bange.
Å, la Ham komme, kjære Far,
veilederen til mange!

Som hin gang i Jerusalem,
din talsmann åpenbarte
og vekket, renset, fylte dem
så de for Jesus talte.

Forklar, opplys og styrk oss så
vi fatter, makter, følger
ditt ord og kan frimodig gå,
aldri det avslår, dølger.

Kom fri oss ifra synd og bånd
som hemmer, sårer, binder.
Utrust oss med din kraft og Ånd,
så andre vi kan vinne!

Axel Remme

Av Heljä Norberg og Vidar Norberg

(NYTT): I den tradisjonelle bibelkonkurransen for jødiske ungdommer på Israels selvstendighetsdag ble israeleren Gilad Avrahamoff (17) fra Netanya vinneren. Han studerer ved Bnei Akiva Yeshiva i Netanya.

På andreplass kom Dvir Barhard fra Kiryat Ata Yeshiva, også han fra Israel. Amerikaneren Benjamin Ram ble nummer tre, mens israeleren Amit Algazar fra Ashdod ble nummer fire.

I den siste runden var det 16 ungdommer fra åtte land som deltok. Deltagerne fra utlandet måtte delta digitalt på internett.

Deltakerne fikk spørsmål fra Mosebøkene, profetene, Salmenes bok og Jobs bok. Før konkurransen fikk de en liste over de bibelske bøkene de måtte lese for å kunne svare på spørsmålene.

Blant spørsmålene var hvor bodde den falske profeten Hananja, Assurs sønn, på kong Hiskias tid. Svaret var Gibeon. Hvor mye penger gav mor til profeten Mika til gullsmeden. Svaret var 200 sekel. Hvor mange år var Jakob i Labans hus. Svaret var 20 år.

Statsministerens tale
Det er Israels utdanningsdepartement, Israels forsvar, Jødisk Byrå og Jødisk Nasjonal Fond som organiserer konkurransen.

Til stede under konferansen var statsminister Benjamin Netanyahu, utdanningsminister Yoav Galant og formann Isaac Herzog i Jødisk byrå.

–Bibelen er en mektig skatt med ånd, verdier, identitet og kjærlighet til mennesket, kjærlighet til landet tro og oppmuntring til å fortsette, sa Netanyahu.

–Hver generasjon skal legge til kapitler til en forunderlig historie for vårt folk, hvis gjenoppstandelse i vårt land er et under i nasjonene, sa statsministeren.

–Det jødiske folk har ingen større inspirasjon enn den som kommer fra Bibelen. Vi har ingen dypere røtter enn de i Bibelen, og vi har intet formål eller håp uten de fundamentale verdier i Bibelen. Bokens folk er først og fremst folket i bøkenes bok ­ ­– en nasjon som er formet og styrket i Bibelens sider, en nasjon som har etablert en identitet på Mosebokens åk, en nasjon som er vel reflektert i både i høyde og dybde i Bibelens historier. Presis på grunn av dette er vi tilfredse, sa utdanningsminister Yoav Galant.

Jeg er stolt av å være en del av tradisjonen med bibelkonkurransen som ble unnfanget av min mor under tiårsmarkeringen for staten Israel. Målet var å styrke den overordnede viktige forbindelsen mellom folket i Israel og den jødiske nasjon i alle jorden hjørner, sa formann Isaac Herzog i Jewish Agency.

Artikkelen er fra papirutgaven av Karmel nr. 5

Abonner og les mer – epost: karmelin@netvision.net.il

Av Olav Berg Lyngmo

Det var kirkehelg på Tranøy i Senja 1. juli 1973. Flere hundre mennesker var møtt frem. Kirken var fylt til trengsel. Dette var visstnok dagen etter at Evenes flyplass ble offisielt åpnet. I uken etter ble begivenheten på Tranøy omtalt i flere aviser. Blant annet i avisen Fremover. Der sto det følgende: «Vi vet ikke mye om hvordan den eldste kirken på Tranøy har sett ut, men i 1770 sto der en noe forfallen korskirke av tømmer. Gudshuset ble revet i 1773, og ny kirke ble bygget samme år.»

På Wikipedia leser vi: «Dagens Tranøy kirke er en trekirke fra 1775». Likevel ble det 200-årskirkejubileum i 1973, og ikke to år senere. Dette fordi «det ikke reiste storkarer som prost og bisp forbi til hverdags, og da bispen Bang kom nordover fra vår bispeby, den gang Trondheim, sommeren 1775, ble den nye Tranøy kirke innviet. I 1731 ble Tranøy kapellani lagt til Ibestad. Før den tid var stedet underlagt Trondenes. Det var Ibestad prestegjeld som skulle sørge for geistlig betjening av samene i Astafjord, dermed ble denne oppgave gitt til kapellanen på Tranøy. Denne prest måtte også ta seg av samer i Gratangen og Salangen, altså et meget stort område».

I avisoppslaget sto det videre: Albert Rødser var sokneprest på Tranøy fra 1948 til 1954. Den siste presten som bodde på Tranøy, var Sverre Kjerpeseth. Han drev også gårdsbruket inntil han flyttet til Evenes i 1960. Leif Skagøy var den første sokneprest som fikk bo på Stonglandseidet.

Taket på Alta kirke i Bossekop er nå i ferd med å bli overhalt. Altaskiferen har ligget stødig på taket siden 1858 da kirken ble bygd.

Det er Geir Svendsen entreprenør AS som utfører arbeidet på kirketaket. For 163 år siden benyttet man never istedenfor papp under Altaskiferen. Det har holdt til nå.

–På Alta kirke var det knusktørt om man ser bort fra mye av panelet som var råttent, forteller Edvard Andreas Danielsen til Altaposten.

Riksantikvaren har bedt om at så mye som mulig av den gamle skiferen blir brukt på nytt. Vidar Kristensen i Altaskifer sier til Altaposten at det meste av skiferen på taket kan legges på igjen når den er rengjort.

Av Axel Remme

(OPPBYGGELSE): Pinsen er svaret på våre hjelpeløse hvordan, når vi står ovenfor utfordringer. Den er hintet om utvei, vår skjulte assistanse, den hemmelige bistand, usett beste og nærmeste hjelp.  

Pinsen kommer oss særlig til unnsetning på to måter, som kan betegnes med ordene forklaring og kraft. For den bringer både forståelse og styrke, lys og liv. Ved den trer Gud inn i oss med sin Ånds gjerning, styrker, veileder og bevarer.

Denne tredje store kristne feiring, som er Åndens høytid, forkynner Guds nærvær med sine frelsesgaver. «Talsmannen» kommer ikke med et annet budskap om og av Jesus. Men Han gjør Jesu ord nytt og levende for oss. Da får vi erfare, at «det skaper hva det nevner». For Ånden forklarer, veileder, inspirerer og beriker. Og gjør det slik at vi både skjønner og opplever velsignelsen ved å høre og ta imot Herrens ord. Som vi også ber om: «Livets ord du selv forklare så det virker hva du vil! La oss her dets kraft erfare, fyll vår sjel med hellig ild!»

På mange og forskjellige måter blir vi minnet om pinsen i Bibelen. Pinsefesten var førstegrødens fest, men etter hvert med større vekt på minnet om Guds lov som ble gitt på Sinai.

Et av de mange ord i Det gamle testamente som påminner om Ånden og pinsen, har vi hos Sakarja 4,6. Profeten fikk beskjed ved en engel å forkynne fyrsten, ypperstepresten og dermed også folket dette: «ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud».

Det var høytidelig og klar beskjed fra høyeste hold. Ved å vise en skinnende gullysestake med sju brennende lamper får folket så vel som dets åndelige og fyrstelige leder beskjed om hva som skal være deres kilde og lys. Det er verken personlig styrke eller ytre makt i form av penger, rikdom eller velutrustet hær. Vi skal ikke sette vår lit verken til egen kraft eller makt og mengde. Men regne med den skjulte dimensjon av Guds nærvær og hjelp.

Den Hellige Ånds kraft, som manifesterte seg så veldig pinsedag i Jerusalem. Med lys over Skriften, ledelse til å handle rett, evne til å forkynne Kristus sant, stor styrke og fryktløs frimodighet. Det skjedde ikke ved noen disiplers egen makt og kraft, men ved Guds Ånd. Så mektig og tydelig, at Guds folk til alle tider kan vite at Gud har sendt sin Ånd til det og over det.

Pinsens forkynnelse lød altså også i Den gamle pakt. Lysestaken som nevnes her, er det hellige folk, og lyskilden (oljen) er Den Hellige Ånd, «min Ånd, sier Herren». Og Guds Ånd virker gjennom Hans ord. Men lysbærerne i verden skal til enhver tid være dem som har tatt imot «verdens lys».

«Vær frimodig», forkynte en annen profet på den samme tid. «Vær frimodig, alt folk i landet, sier Herren … Min Ånd skal bo iblant dere. Frykt ikke!» (Hag. 2,4–5)

Om vi nå bare kunne erkjenne og lære det ordentlig: «Det skal ei skje ved kraft og makt, men ved din Ånd, som du har sagt. Det skal ei skje ved mannehånd, men, Herre, ved din egen Ånd.» (Gustav Jensen 1902) Guds verk i oss og ved oss kan bare skje ved Hans Ånd. Derfor trenger vi pinsens gave, lys, inspirasjon, glød og entusiasme.

Pinsen blir vi ikke ferdig med. Den er verken avbrutt eller oppbrukt, men er vedvarende. Som en levende kilde, et oppkom, en stadig velsignelse (Joh. 4,14). Pinsen vender tanke og hjerte til Skriftens ord. Den drar og driver oss tilbake til Jesus og holder oss i lyset. Og fornyer, salver, leder og gleder. For Ånden kommer igjen med sin trøst, varme og nåde. Pinsen er en konstant formidler av Ånds styrke, en uavlatelig veileder og stadig inspirasjon. Velsignede høytid, som vi ikke blir ferdig med!

Rutetilbudet var kanskje ikke det aller beste for emissærene som reiste med Guds ord i Finnmark på 1960-tallet. Når man skulle til fjorddistriktet fikk man ta den skyssen som bød seg dersom det ikke passet med lokalbåten som gikk i fast rute.

Dette gamle bildet viser predikant Willy Gryting fra Indremisjonsselskapet.

–En gang fikk jeg skyss med en skøyte. Jeg tror det var på Tanafjorden på slutten av 1960-tallet, forteller Willy Gryting.

Av Olav Berg Lyngmo

(KOMMENTAR): Finnmarkshilsen har tidligere skrevet at biskop Olav Øygard har fratatt sokneprest Bjarne Gustad konfirmantundervisningen i Kautokeino. Bibeltro prester får det verre etter hvert i Den norske kirke (Dnk). Den liberale prosten i Karasjok har konfirmasjonsgudstjenester i Kautokeino i pinsen 2021.

På bildet fra 1994 ser vi tidligere kateket og vikarprest i Kautokeino, Leif Halsos, i samtale med konfirmanter. Dette var året før det fatale bispemøtet, da biskopene Steinholt, Osberg og Köhn fikk klarsignal fra sine likesinnede til å arbeide for at homoseksuelle praktiserende kunne inneha vigslede stillinger. Denne surdeigen fra 1995 fikk etter hvert gehør i hele Dnk. I januar 2017 vedtok Kirkemøtet en liturgi for likekjønnede «ekteskap».

Rom 1:26–28:

Derfor overgav Gud dem til skammelige lidenskaper. Deres kvinner byttet om det naturlige samliv med et som er mot naturen. På samme vis forlot også mennene den naturlige omgang med kvinnen og brant i sitt begjær etter hverandre. Menn drev skammelig utukt med menn, og fikk på sin egen kropp den straff de fortjente for sin forvillelse. Og ettersom de ikke brydde seg om å eie Gud i kunnskap, overgav Gud dem til et udugelig sinn, så de gjør slikt som ikke sømmer seg.