Oppbyggelse

Av Amir Tsarfati og Barry Stagner

(KOMMENTAR): Erstatningsteologien fornekter Skriftens ufeilbarlighet og stiller dermed spørsmålstegn ved selve dens inspirasjon.

Sannheten er at det moderne Israel er en av de største sikre bevis på at Bibelen er Guds ord. Bibelen sa Gud ville samle Sitt folk tilbake i landet, og Han gjorde det. Bibelen sa at verdens nasjoner ville samle mot Jerusalem, og de gjør det. Bibelen sa at en koalisjon av nasjoner ville overfalle Israel fra nord, og de nasjonene samarbeider i dag. Mange av dem har nå tropper i Syria på Israels nordlige grense.

Bibelen sa gjennom Jeremia at om de lover som ble etablert ved skapelsen, opphører å eksistere eller fungere, da vil dere vite at Israel er blitt forkastet for evig. Imidlertid fortsetter solen å herske dagen og månen om natten, havet forblir ved sine grenser grunnlagt av Gud. Dette er bevis at jødene fortsatt er Guds utvalgte folk, og at en dag vil de se opp til en som de har gjennomboret og sørge over Ham som man sørger for en eneste sønn.

Den moderne staten Israel er det bibelske Israel. Om jødene aldri bebodde i sitt hjemland igjen, ville Bibelen tatt feil. Om erstatningsteologien er sann, så tok profetene feil og Bibelen også. Men Bibelen har rett, og hvert Guds ord er rett, inkludert dem som er skrevet til og om den moderne staten Israel i våre dager.

Guds trofasthet mot Sitt ord og mot Israel betyr at vi kan stole på da Gud sa at Han gav oss evig liv gjennom troen på Jesus, en dag vil vi være med Ham for evig!

«Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil opprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus. Den skal ikke være som den pakten jeg opprettet med deres fedre på den dagen da jeg tok dem ved hånden og førte dem ut av landet Egypt, den pakten med meg som de brøt, enda jeg var deres ektemann, sier Herren. Men dette er den pakten jeg vil opprette med Israels hus etter de dager, sier Herren: Jeg vil gi min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. De skal ikke lenger lære hver sin neste og hver sin bror og si: Kjenn Herren! For de skal alle kjenne meg, både små og store, sier Herren. For jeg vil forlate deres misgjerning og ikke lenger minnes deres synd. Så sier Herren, som satte solen til å lyse om dagen, og lover for månen og stjernene, så de lyser om natten, Han som opprører havet så dets bølger bruser – Herren, hærskarenes Gud, er Hans navn: Dersom disse lovene ikke lenger står ved makt for mitt åsyn, sier Herren, da skal også Israels ætt opphøre å være et folk for mitt åsyn alle dager.» Jer. 31, 31–36
  «Derfor skal du si: Så sier Herren Herren: Da jeg lot dem fare langt bort blant hedningefolkene, da jeg spredte dem i landene, ble jeg en kort tid en helligdom for dem i de landene de var kommet til. Derfor skal du si: Så sier Herren Herren: Jeg vil samle dere fra folkene og sanke dere fra de landene som dere er spredt i, og jeg vil gi dere Israels land. Når de kommer dit, da skal de få bort derfra alle de vemmelige avgudene og motbydelighetene som finnes der. Og jeg vil gi dem ett hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i deres indre. Jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dem et kjødhjerte, så de skal følge mine bud og holde mine lover og leve etter dem. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.» Es. 11, 16–20

Utdrag fra «Bible Bites Devotionals» av Amir Tsarfati og Barry Stagner 24.5.2021. Les mer på www.beholdisrael.org

To generasjoner nordsamer i sørsameland på bryllupsfest hos sin siidaguoibmi (sambygding) i Røyrvik kirke, skriver Ellen Anti Sara i Máze om dette bildet.

Familien Anti flyttet fra Karasjok til Nord-Trøndelag på 1970-tallet til Vestre Namdal Reinbeitedistrikt.

Bildet viser gjester ved kirkebryllup i Røyrvik i Trøndelag. F.v.: John Anti, Karen Magga Somby Anti, Anna Somby Anti, Rasmus Anti, Johan Anders Oskal, Karen Anette Anti–Oskal. (Foto: Olav Berg Lyngmo)

Av Jørgen Høgetveit

(KRONIKK): Herren sier ved profeten Amos i kap. 3. v. 7: «For Herren, Israels Gud, gjør ikke noget uten at Han har åpenbaret sitt lønnlige råd for sine tjenere profetene.» Og jødene med deres mange profeter arbeidet med Ordet slik etter 1. Pet. 1, 10: «Om denne frelse var det profetene gransket og ransaket, de som spådde om den nåde som I skulde få, idet de ransaket hvilken eller hvad slags tid Kristi Ånd, som var i dem, viste frem til når Han forut vidnet om Kristi lidelser og om herligheten derefter; for det blev dem åpenbaret at de ikke tjente sig selv, men oss, med dette som nu er blitt kunngjort ved dem som har forkynt eder evangeliet ved den Hellige Ånd, som blev sendt fra himmelen – dette som englene attrår å skue inn i.»

Slik skal vi forholde oss til profetiene også. Skjønne oss på tiden og kjenne Skriften.

Da vet vi også at vår tid er avslørt i profetiene, og vi skal «skjønne det når det skjer». Og nå skjer det store ting i FN eller UN som jødene omtaler som «United Nothing» (Forente ingenting). ICEJ forteller oss at FN har besluttet å opprette et «permanent organ» for å granske Israels angivelige, apartheid – og krigsforbrytelser samt okkupasjon – og dette av et folk som fiender igjen og igjen har forsøkt å utslette med et uttalt ønske å «kaste dem på havet.» Fra Farao til Hamas og en rekke grove forsøk av romerne er vi inne i vår tid med Hitlers «endelige løsning» – industriell utryddelse av alle jøder. Og et slikt fantastisk folk – som allerede er en velsignelse på «jordens navle», hater man og vil utrydde. Totalt irrasjonelt.

Da er det ingen annen forklaring igjen enn at dette er en kamp mellom Gud og Satan under perspektivet av at nå gjenreiser Gud Sitt folk, samler det fra alle jordens kanter og gjenreiser Davids falne hytte fram mot Fredens rike.

Samtidig driver den onde og hans stormtropper på og samler seg i et anti-kristelig globalt rike. Anti – i stedet for og mot Fredsfyrsten.

På en rekke områder har en sett dette på gang. Ikke minst pavens forsøk med sin klimaensyclica, tale om fred mellom Cuba og Obama, store taler i FN og Kongressen om én regjering og én verden og jødenes hjemkomst ikke minst fra Etiopia, kanskje også USA og snart et voldsomt oppgjør med Egypt m.m.

Men det vi stopper særskilt med nå, er meldingen om dette «permanente organ» – FNs sterkeste verktøy – om ikke lenge etablering i Israel og kanskje i Jerusalem – hvor da profetiene til Sakarias blir påtrengende aktuelle. De profetiene taler om Jerusalem som et beger som gir dem forvirringens rus, og en løftestein som skader dem. Forvirringen og urettferdigheten er allerede kommet langt.

ICEJ peker på nok en «naturlig» utvikling – fram mot en «fredsbevarende styrke» – som da representerer alle nasjonene i FN – United Nothing – som allerede i dag har sitt hovedkvarter på «Forargelsens berg», fjellet – der talende nok – Salomos harem lå. Og i tillegg kommer så Josafats dal nedenfor i en kilometer lang slette. Utmerket samlingssted for representanter for alle jordens «fredsbevarende styrker» fra FN. Så leser vi hva Skriften og profeten Joel sier om den saken:

Joel kap. 3, 6: «For se, i de dager og på den tid, når jeg gjør ende på Judas og Jerusalems fangenskap, da vil jeg samle alle hedningefolk og føre dem ned i Josafats dal, og jeg vil der gå i rette med dem for mitt folks og min arvs, Israels skyld, fordi de spredte dem blandt hedningene og delte mitt land;…». Og vi leser videre i samme kap., v. 17. «Hedningefolkene skal våkne op og dra til Josafats dal; for der vil jeg sitte og dømme alle hedningefolk fra alle kanter. Send sigden ut, for høsten er moden! Kom og tred vinpersen, for den er full, persekarene flyter over, deres ondskap er stor! Skare på skare samler sig i avgjørelsens dal. For nær er Herrens dag i avgjørelsens dal. Sol og måne sortner, og stjernene holder op å lyse. Og Herren skal brøle fra Sion og la sin røst høre fra Jerusalem, og himmel og jord skal skjelve; men Herren er en tilflukt for sitt folk og et vern for Israels barn. Og I skal kjenne at jeg er Herren eders Gud, som bor på Sion, mitt hellige berg; og Jerusalem skal være et hellig sted, og fremmede skal ikke mere trenge inn der. Og det skal skje på den dag at fjellene skal dryppe av most, og haugene flyte over av melk, og alle bekker i Juda strømmer med vann; og det skal utgå en kilde fra Herrens hus og vanne Sittims dal. (Landet/naturen er gjenreist.) Egypten skal bli til en ødemark (under utvikling) og Edom til en øde ørken for deres vold mot Judas barn, fordi de har utøst uskyldig blod i sitt land. Men Juda skal bli til evig tid, og Jerusalem fra slekt til slekt. Og jeg vil hevne deres blod, det som jeg ikke før har hevnet. Og Herren bor på Sion.»

Herren har talt, og vi skal skjønne det når det skjer.

(OPPBYGGELSE): Alt har sin tid, og en tid er det satt for alt som skjer under himmelen. Det er en tid for å fødes og en tid til å rykke opp det som er plantet, sier Predikeren i kapittel 1.

Dette er en alvorlig påminnelse fra Skaperen om å bruke sin tid rett her på jorden. For før man vet ordet av det, vender ånden tilbake til Gud som gav den (Pred. 12, 7). Her ligger menneskets dype alvor. Derfor skriver Predikeren: «Tenk på din Skaper i din ungdoms dager før de onde dagene kommer og det lir mot de år da du må si jeg har ingen glede av dem.»

Det er en avgjørelse alle mennesker må ta. Vil man følge Gud og ved utgangen av sitt liv gå inn til evig salighet, eller vil man kanskje ikke ta noen avgjørelse om å bli en kristen. Det er også et valg som fører til evig fortapelse uten at man trenger å gjøre noe som helst.

Paulus’ første brev til korintierne 25, 24–27 sammenligner livet med en som løper på idrettsbanen. Han sier man må løpe slik at man vinner seierskransen. Og her er det ikke snakk om en laurbærkrans, medalje eller pokal som støver ned. Paulus kaller det som venter for en uforgjengelig krans. Hedningenes apostel forteller selv at han har stridd den gode strid, fullendt løpet og bevart troen. Så ligger da rettferdighetens krans rede for ham, den som den rettferdige dommer skal gi ham (2. Tim. 4, 7–8).

Paulus var en nidkjær mann som forfulgte de kristne. Men en dag, da han var på vei til Damaskus for å arrestere kristne så han et sterkt lys, så sterkt at han falt til jorden. Han hørte en stemme si: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg» (Ap.gj. 22, 6–7). Dette møtet med Jesus fikk Paulus til å tenke seg om. Det var påminnelsen til Paulus om å tenke på sin skaper. Han endret hele livskursen og ble hedningenes apostel og gikk inn i løpet om den uforgjengelige krans. Hans livsmål ble at alle skulle vinne denne evige seierskrans.

Denne oppfordringen må alle mennesker tenke igjennom. Det er en himmel å vinne, et helvete å unnfly. Jesus forklarer reglene for dette menneskelivets løp, for at hver den som tror på Ham, skal ha evig liv.

«For så høyt har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» Den lille bibel står skrevet i Johannes 3, 16.

Så er det nok for et menneske å bekjenne sine synder for Jesus. Tro at Han renser oss fra all synd (1. Joh. 1, 9) ved sitt blod som ble utgytt for alle mennesker til syndenes forlatelse. Det er dette valget man må ta for livsveien. Det er så enkelt at man knapt kan gå feil. Det er dette Predikeren dypest sett sier man skal tenke på.

Det er også en advarsel i Hebreerne, 3, 7–8: «Derfor, som Den Hellige Ånd sier: I dag om dere hører Hans røst, da forherd ikke deres hjerter…».

Det er ikke sikkert at kallet kommer igjen.

Den som kjenner kallet, men føler at man ikke helt forstår dette, tal med Gud om dette. Paulus sier at Han er ikke langt borte fra en eneste av oss (Ap.gj. 17, 27). Man kan også snakke med en kristen og få veiledning til å starte løpet slik at man kan vinne seierskransen til evig liv.

V.N.

Jeg råde vil alle i ungdommens dage At de dog i tide må tenke seg om. Man kan ikke kalle de dage tilbake, Man kan ikke vite når Gud holder dom.

Kor: Når lyset blir utslukt, Og himmelens dør blir lukt, Når dagen er omme, Og natten vil komme, Da er det for sent til å tenke seg om.

I dag når du hører den kallende stemme, Han drage deg vil inn i Faderens favn. Ja, titt i din sjel du Hans røst vil fornemme, Han lokker deg ømt og Han nevner ditt navn.

Se tiden den skrider, og dagen den lider, Og solen alt rødmer mot tidenes kveld! Det gjelder for alle å Herren påkalle, Det gjelder å gripe den salige del.

Ja, måtte vi vandre i hånd med hverandre, Og haste med flid imot himmelens land! Det gjelder å bede og holde seg rede, Skal vi kaste anker på salig-hets strand.

V. 1 Mads Ingebrigtsøn Rø (?) , før 1853. V 2–4 Einar Skaatan, 1935.

Den første turistgruppen til Israel siden utbruddet av koronapandemien ankom Ben-Gurion flyplass den 27. mai.

Den vaksinerte gruppen på 12 teologistudenter fra Concordia Seminary i Missouri i USA ble ledet av pastor Tom Zelt fra Prince of Peace Church. Før de ankom terminalen, ble de møtt med blomster av representanter fra Turistministeriet som ledet dem til PCR-test som kreves av alle som ankommer Israel.

–Dere er de første av det som jeg er sikker på vil bli mange turister som kommer tilbake til det hellige land, sa turistminister Orit Farkash-Hacohen.

Israel ser på måter for å tillate enhver vaksinert turist til å besøke landet, forklarte hun.  

Turen skal vare til 10. juni. Flere grupper var planlagt å komme i kommende to uker.

Artikkelen er fra papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer – e-post. karmelin@netvision.net.il

Willy Gryting skriver i dette brevet om hvordan det var å ta seg frem i Finnmark da han var predikant i Indremisjonsselskapet på 1960- og 1970-tallet.

Av Willy Gryting

(BREV): Særlig de første årene jeg var i Finnmark, ble det mange måter å komme seg frem på. Både fiskeskøyte, lokalbåt og hurtigrute ble benyttet.

En gang fikk jeg skyss med en stor godsbåt fra Mehamn til Berlevåg. En annen gang med legebåten fra Kjøllefjord til Mehamn. Så var det noen ganger ski. En gang mellom Ivarsfjord og Hopseidet, og en gang mellom Gamvik og Mehamn. En annen gang gikk jeg til beins samme strekningen, men fikk sitte på med brøytebilen de siste sju kilometerne.

Da jeg kjøpte meg motorsykkel av Sverre Holmvik i 1967, ble det mange turer på Norkyn, mellom Mehamn, Gamvik og Kjøllefjord. Jeg brukte den også ut fra Kongsfjord, til Berlevåg, Båtsfjord, Syltefjord og Tana.

En vinter hadde jeg motorsykkelen vinterlagret hos Marit og Edvart Pettersen i Austertana. Jeg brukte den mye da jeg arbeidet på Indremisjonsselskapets leirsted på Kildesli. En høst som det var så dårlig høytørk, kjørte jeg frøken Andersen et ærend fra Birkestrand til gamlehjemmet. Det er en strekning på rundt sju kilometer.  Dagen etter fortalte hun oss som var med å kjøre inn høy, fra denne turen: «Og han var så rokk. Og æ tenkte at det måtte være fint for hesjene. Men da vi stansa, var han helt stilla.» Da ble det nok litt latter rundt kaffebordet.

En gang tippet jeg på Båtsfjordfjellet på vei til Syltefjord med gitaren i den ene sideveske. Den fikk seg noen alvorlige sprekker.

En annen gang kjørte jeg en vinterdag i snøfokk og minus 20 grader fra Bonakas over isen ved Harrelv (det ble brøytet bilvei der om vinteren). Da var jeg redd. En annen gang mellom Austertana og Kongsfjord måtte jeg søke ly en stund for snøværet på Kongsfjordfjellet.

Så kjøpte jeg meg en gammel folkevognsbuss til å kjøre flyttelass med, da vi skulle flytte fra Hammerfest til Kongsfjord i 1971. Men den gikk det jo etter hvert galt med, da jeg blåste av veien. Den ligger sammenklemt under en molo i Kongsfjord.

Så ble det folkevognboble høsten 1972, kjøpt i Sandefjord. Den kjørte vi fra Gjerstad til Kongsfjord med etter tre måneders opphold hos mine foreldre, under sykemeldingen min etter ulykken mellom Berlevåg og Kongsfjord. Den turen brukte vi 14 dager på. Men den bobla ble til mye velsignelse. Den hadde jeg i ti år og ble solgt i Alta, da vi bodde der.

Av Vidar Norberg

Det var flere skogbranner i fjellene utenfor Jerusalem onsdag ettermiddag. Det var mistanke om ildspåsettelse fordi brannene flammet opp på flere ulike steder. Ilden startet mellom Abu Gosh og Nataf.

Innbyggerne på Kibbutz Ma’ale Hahamisha ble bedt om å evakuere sine hjem.

–Be om at brannen må komme under kontroll før den når bosetningene, skrev Venner av Yad Hashmona som er en Jesus-troende moshav.

Over 70 brannkorps, ti brannslukningsfly og to helikoptre ble satt inn i slukningsarbeidet.

–Dette er bratte områder, og det er vanskelig å slukke brannen. Det er dessuten tørt i området, sa Nikai Zekaria til radio Kan.

Brannen rammet blant annet Vindfjellet Har Haruach med hundre år gamle gamle trær. Det er den eldste skogen i Israel.

Togforbindelsen og veien mellom Jerusalem og Tel Aviv ble stengt onsdag ettermiddag.

I Jerusalem kunne man tydelig merke røyken. Det var askepartikler i luften fra trærne som brant. Sollyset ble brunt. Myndighetene ba hjerte- og lungesyke, barn, gravide og eldre om å holde seg innendørs.

Brannen var slukket ved 20-tiden. Et arrangement på Yad Hashmona gikk som normalt. De troende jødene ble bønnhørt.

Rundt 2800 dunam naturskog i Jerusalem og Judea og Samaria ble ødelagt onsdag.