Oppbyggelse

Av Vidar Norberg

(NYTT): Israelerne fikk en spesiell anskuelsesundervisning av Guds ord under Gaza-krigen. I byer med arabisk-muslimsk befolkning var det opprør og pogromer mot jøder mens Hamas skjøt raketter mot Israel. I en e-post til Karmel påpekte nybyggertalsmann Motti Isaak at om Israel ikke kaster ut de fremmede, vil de bli en torn i din side.

«Men dersom dere ikke driver landets innbyggere bort foran dere, da skal de som dere lar bli tilbake av dem, bli som torner i øynene og brodder i sidene deres. Og de skal plage dere i det landet som dere bor i.» (4. Mos. 33, 55)

«…Men de skal bli til en snare for dere og en felle for dere og bli til en svøpe for deres rygg og torner i deres øyne …» (Josva 23, 12)

Knesset-medlem May Golan fra Likud-partiet gikk på talerstolen med de fem Mosebøkene som var brent i en synagoge som arabere satte i brann i Lod.

–Denne brente lukten vil konstant minne oss om våre forfedres sterke rett til dette landet. Det er et evig vitne om begivenhetene i år, ropte Golan.

Hun ble fjernet fra Knessets talerstol fordi det ikke er lov å bruke de fem Mosebøkene der, skrev Arutz 7.

Nyhetstedet fortalte at det var et dusin synagoger som ble brent av arabiske opprørere i Lod i løpet av to uker.

Det var tirsdag 11. mai 2021 at voldsomme arabiske opptøyer startet i byen Lod som har en blandet befolkning av jøder og arabere. Jerusalem Post skrev om lukten av utbrente hus, knuste vinduer, brente sikkerhetsposter og søppeldunker som var brent opp. Det gikk hardt utover bibelhøyskolen Maoz yeshiva som var en ruin etter opprøret. Ifølge rapporten ble det kastet stein og brannbomber. Biler ble angrepet. Araberne gikk mot den jødiske bydelen Nof Naveh.

Den israelske religiøse avisen Hamodia skrev at israelsk-arabisk mob skjendet en Tora-rull, angivelig for å vise sin solidaritet med Hamas. Opprørerne fór gjennom gatene og spredte ødeleggelse. Avisen skrev at opprører Musa Hasuna, (25) ble drept av en jødisk mann i Lod som fryktet for sitt liv.

Politiet kom heller ikke til åstedet, enda de var tilkalt.

Israels president Reuven Rivlin fordømte pogromen og opprøret blant araberne. Han kritiserte også at arabiske ledere forholdt seg taus til det. Verdensorganisasjonen for synagoger var sjokkert over skadene som opprørerne påførte en synagoge. De ba politiet om å beskytte synagogene. Det var angrep på offentlige hus og museum. Også israelske flagg ble brent i Lod.

–Dette var en trist morgen for oss alle i Lod, sa ordfører Yair Revivo. 70 års sameksistens ble trampet på av araberne i pogromer, vandalisme og angrep mot regjeringssymboler.

Arabiske opprørere gikk også berserk i den gamle byen Akko, ikke langt fra Haifa. Tamar Davidson, som har butikk/hotell, fortalte til Radio KAN at det var et godt organisert opprør. Hennes butikk ble plyndret. Hjem og butikker ble satt i brann. Noen skrev sine arabiske navn utenfor husene, og da gikk arabiske lynsjere forbi.

–Vi føler oss forlatt av politiet. Vi ringte politiet, men de kom ikke før på morgenen, fortalte den fortvilte kvinnen.

Hun var imidlertid helt klar på at de ikke flykter fra byen.

Artikkelen er fra papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer – karmelin@netvision.net.il

Av John Skåland

(OPPBYGGELSE): De siste årene har en meget aggressiv og pågående bevegelse fått dypt feste også i Norge. Med voldsom kraft påvirkes våre politikere til å heise noe de kaller for «regnbueflagget» på landets offentlige bygninger. Det er nå kommet så langt at Stortinget i år har vedtatt en ny flagglov som skal gjøre det helt lovlig å henge dette flagget på blant annet flaggstangen utenfor rådhusene i våre kommuner.

Hvordan skal vi som kristne mennesker stille oss til dette?

For en gjenfødt kristen som leser sin Bibel, er det meget enkelt å fastslå at denne bevegelsen er en djevelsk åndsmakt som er forutsagt skal oppstå mot avslutningen av denne nådens tidshusholdning. Derfor må vi ikke bli overrasket over den intensitet og ufattelige oppmerksomhet saken får i våre medier. Både mediefolk og våre politikere blir som beruset når de skal behandle dette tema. Det synes som om all fornuft og kritisk sans er forduftet. Dette siste er ofte elementer som preger sataniske åndsmakter.

Det ene kommunestyret etter det andre vedtar at dette spesielle flagget skal henge utenfor rådhuset, hvor tradisjonen alltid har vært at det er det samlende norske flagget som har hatt enerett på flaggstangen. Det synes opplagt at våre politikere ikke kan vite hva flagget og bevegelsen står for.

For det første består den såkalte regnbuen på flagget av bare seks farger – mens Guds regnbue som ble satt i skyen til et tegn over Guds løfte, har 7 farger. Den fargen som er utelatt, er den fargen som i det hebraiske alfabet representer Messias. Jesus er på en måte fjernet fra det såkalte «homoflagget». Så er det altså 6-tallet som står igjen – det som Bibelen omtaler som et menneskers tall! Men jordens skaper er fjernet fra denne bevegelsen.

Videre representerer denne «pride-bevegelsen» en kjønnsideologi som er diametralt forskjellig fra Bibelens lære om mann og kvinne. Det blir løgnaktig definert et utall av kjønn, og selv barn kan bestemme om de vil ta kirurgiske inngrep for å endre sin skapte kropp i tråd med de forskrudde tanker som tidenes villfarelse har prentet i dem.

Nylig fortalte en eldre mann fra en landsens bygd: «Jeg traff en nabojente som går i kommunal barnehage. Hun er fem år. Hun spurte om mitt navn, og jeg svarte henne. Er du gift, spurte hun. Ja, svarte mannen. Er du gift med en mann, var neste spørsmål fra den fem år gamle jenta.»

Jenta gikk i en barnehage hvor en av barnehageonklene lever sammen med en annen mann, og hvor hun fikk offisiell norsk opplæring i at det er helt likegyldig om en forelsker seg og bor sammen med en mann eller en kvinne.

Og så snakker forkjemperne for «pride-bevegelsen» om oss som står imot denne villfarelsen, som bakstreverske fra et annet århundre. De tolerer ikke annerledestenkende i det hele tatt. Verden går fremover, sier de. Men det er løgn: Verden går tvert imot mot sin egen undergang! All kjent historie og i tillegg Bibelen vitner om at når disse krefter er kommet så langt som de er kommet nå, er det bare Guds inngripen som kan berge kloden fra utslettelse. Og Gud vil ifølge sitt eget Ord gripe inn og først frelse ut sine fra denne verden ved bortrykkelsen – så vil Han en meget kort tid la ondskapen herske fritt, for til sist å selv gripe inn med sin dom!

Det bør være selvsagt at alle som kaller seg kristne, tar sterk avstand fra denne ugudelige og djevelske bevegelse. Som kristne er vi lys i denne verden og elsker synderen, men ikke synden. Vi er representanter for Jesus og er satt inn i forlikelsens tjeneste. Uansett hvor langt et menneske er kommet på syndens veg, er det nåde å få ved å vende om til Gud og ta imot Hans fullbrakte frelse.

Bibelen advarer oss hvordan tiden etter hvert skal bli:

«Men dette skal du vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det hellige, uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, baktalende, umåtelige, voldsomme, uten kjærlighet til det gode, svikefulle, oppfarende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud. De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft. Slike skal du vende deg fra.» ( 2. Tim. 3, 1–5)

Vi står nok midt oppe i denne tiden nå, og vi bør være i uavlatelig bønn for land og folk. Jesus kommer meget snart igjen!

Av Vidar Norberg

Under meget vanskelige forhold gjennomsøker Israels antikkmyndighet gamle huler i Judea-ørken i håp om å finne antikkskatter før tyvene kommer. Nå har arkeologene funnet rundt 80 fragmenter av en gammel bibelrull i Skrekkens hule i Nahal Hever.

Budskapet fra den greske teksten som nå er tydet, er ifølge Israels antikkmyndighet (IAA) fra Sakarias 8, 16–17:

«Dette er det dere skal gjøre: Tal sannhet med hverandre. Døm rettferdige dommer på tinget, dommer som skaper fred. Tenk ikke ut ondt mot hverandre. Døm rettferdige dommer på tinget, dommer som skaper fred.»

Et annet skriftsted som er tydet, står hos profeten Nahum 1, 5–6:

«Fjellene skjelver for Ham og haugene smelter. Jorden bever for Hans åsyn, jorderike og alle som bor der. Hvem holder stand mot Hans harme? Hvem holder ut Hans brennende vrede? Hans harme strømmer frem som en ild, og fjellene styrter frem for Ham.»

–Jeg tror at bibelversene er et budskap fra Gud til vår tid. Himmel og jord skal forgå, men Hans ord skal slett ikke forgå, sa den messianske jøden Amir Tsarfati i Behold Israel etter at nyheten om de nye bibelske tekstene ble kjent.

–Fragmentene på den greske bibelrullen er fra 12 småprofeter, sier Tanya Bitler, Oren Ableman og Beatriz Riestra i IAA.

Skriften tyder på at det er to personer som har skrevet den greske teksten.

Ifølge meldingene er også Guds navn funnet i tekstene. Pressetalsperson Yoli Schwartz i Israels Antikkmyndighet sier på spørsmål fra KARMEL at navnet som er funnet, er Jhvh. Hun forklarer at Guds navn er et ord som mange ikke vil uttale eller skrive i dag.

Funnet er rundt 1900 år gammelt, men de greske skriftene kan være hundre år eldre. Fragmentene kommer trolig fra jøder som flyktet fra romerne under Bar Kokhba-opprøret rundt år 130 e.Kr. De tok sin tilflukt i de ytterst utilgjengelige fjellhulene. Arkeologene har rappellert 80 meter nedover stupet til hulen hvor de arkeologiske utgravningene er gjort.

Arkeologene tror at dette seneste fragmentfunnet kan være fra den samme skriftrullen med småprofeter som beduiner plyndret og solgte til israelske forskere på 1950-tallet. På 1960-tallet ble det oppdaget masse lik i den samme hulen. Da israelerne ryddet opp, fant de fragmenter fra den samme rullen. Nå tyder puslespillet på at også de seneste fragmenter er fra denne rullen med småprofeter.

Hulen ble hetende Skrekkens hule etter at de tok bort likene. De kan være fra jøder som var på flukt fra romerne. Kanskje brukte romerne ild og røyk samtidig som de sultet ut flyktningene som hadde gjemt seg.

Andre funn

Det ble også gjort flere andre funn i Skrekkens hule. Et av dem var en skjelett av en pike. Hodet og brystet var delvis dekket med et klede og delvis mumifisert. Det tørre klimaet gjør at det ennå var litt hodehår igjen. Israels Antikkmyndighet skrev i sin pressemelding at liket var 6000 år gammelt.

Videre ble det funnet en gammel, flettet kurv i en av Muraba’at-hulene i Nahal Darga. Radiokarbondatering viste ifølge pressemeldingen at kurven er 10.500 år gammel. Den er flettet nærmere 5000 år før jordens skapelse etter den jødiske tidsregningen som nå viser år 5781. Verdens eldste kurv var tom.

Under de arkeologiske utgravningene ble det funnet flere mynter med bilder av daddelpalmer og harper. De forteller at dette er mynter fra tiden med jødiske Bar Kokhba-opprør. Spydspisser og pilspisser, sandaler og lusekam hører med i samlingen.

En av årsakene til at dette funnet av fragmenter er så interessant, er at det er funnet sammen med mynter og annet utstyr. Dermed kan man mye sikrere lese ut av funnene hvilken tid de stammer fra og omstendighetene rundt dem. Et fragment som selges på det åpne marked, har ikke samme arkeologiske verdi.

Jødisk kulturarv

–Fragmentene med bibeltekster, mynter og andre saker fra det andre templets periode bekrefter den jødiske kulturarv i regionen. Det er ubrytelige bånd mellom kulturelle jødiske aktiviteter og vår plass i dette landet. Det er spennende å vise folk disse funnene som kaster lys over vår egen historie, sier generaldirektør Avi Cohen i Departementet for Jerusalem og kulturarv.

Han sier videre at funnene ikke bare er viktige for den jødiske kulturarv, men for hele verden.

–Dette er et historisk funn etter internasjonal målestokk. Vi er blitt minnet om den rike kulturarv som det jødiske folk har. For meg personlig fikk dette en spesiell vending når titalls jødiske ungdommer tok del i utgravningene og fikk en mulighet til å møte ansikt til ansikt det jødiske etos som lever helt fra Bibelens dager, sa generaldirektør Raz Frohlich i Sports- og kulturdepartementet.

Også ungdom som forbereder seg til militærtjenesten, har deltatt i de krevende utgravningene før koronapandemien.

Kappløp med tyver

Helt siden dødehavsrullene ble funnet for over 70 år siden, har tyver jaktet på antikviteter i ørkenhuler. Man kan tjene store penger på å selge gamle bibelske skrifter og dokumenter på det internasjonale markedet. Ifølge pressemeldingen risikerer plyndrere både lemmer og liv når de skal innta og søke utilgjengelige huler.

Det pågår nå et nasjonalt prosjekt for å finne gamle arkeologiske skatter før tyvene tar dem. Så langt er 80 kilometer med ørkenområder med rundt 500 huler gjennomsøkt. Judea-ørken er på 150 kilometer, og nær halvparten av undersøkelsene gjenstår. Det brukers droner der det er vanskelig å komme til, og tau der man må fires ned. Det er Israel Antiquities Authority i samarbeid med lederen for Den arkeologiske avdelingen i siviladministrasjonen i Judea og Samaria som står bak søkene. Departementet for Jerusalem og kulturarven finansierer arbeidet.

–Målet med dette nasjonale initiativet er å redde denne sjeldne og viktige kulturarv fra røvernes grep, sa direktør Israel Hasson i IAA.

–De nye fragmentene fra rullene er kall til myndighetene om å våkne opp. Det må settes av ressurser til å fullføre denne historisk viktige operasjonen. Vi må forsikre oss om at vi sikrer oss alle data som ennå ikke er oppdaget i hulene, før ranerne tar det, sier Hasson.

Avi Cohen i Departementet for Jerusalem og kulturarv sier at de skal fortsette arbeidet med å finne alle lignende huler.

Enorm respons

–Hvordan har responsen vært på dette funnet?

–Helt enorm. Hele verden snakker om dette. Alle medier kom for å fotografere funnene, sier pressetalsperson Yoli Schwartz.

Hun ramser opp navn på medier raskere enn KARMEL kan notere: Fox News, CNN, National Geographic, The New York Times, Washington Post, Times i London og Guardian.

Qumran

I 1947 fant man flere hebraiske bibelruller og fragmenter i Qumran ved Dødehavet. De var lagret i krukker. Da statsminister Benjamin Netanyahu viste Jesaja-boken på Israel Museum til tidligere president George W. Bush, sa han at hans sønn kan lese den hebraiske teksten.

Det var i 1947 at beduingjeteren Muhammed ehd Dhib lette etter en bortkommet geit. Han kastet en stein inn i hulen for å skremme ut geita. Han hørte leirkrukker som ble knust. Der var det dødehavsruller. Skuffet brakte beduinene rullene til antikvitetshandler Khalil Iskander Shahin i Betlehem. Den 29. november kjøpte arkeolog Eleazar L. Sukenik ved Det hebraiske universitet rullen med Jesaja-boken. Det skjedde samme dag som FNs delingsvedtak om opprettelsen av en jødisk stat. Jesaja 66, 8 lyder:

«Hvem har hørt slikt? Hvem har sett slike ting? Kommer et land til verden på en dag …»

Artikkelen sto på trykk i papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT i april

Abonner og les mer – e-post: karmelin@netvision.net.il

Av Heljä Norberg

Rundt tusen mennesker kom søndag 20. juni foran riksdagshuset i Finlands hovedstad Helsingfors for å markere retten til fritt å tale Guds ord. Rundt tusen deltakere løftet Bibelen høyt foran Riksdagen mens de ba til Gud.

Markeringen fikk navnet «Guds ords frihet». Arrangørene begrunnet arrangementet med at det er en utvikling hvor man forsøker å omdefinere religions- og ytringsfriheten. Bakgrunnen er anklagene mot riksdagsmedlem Päivi Räsänen som snart må møte i retten fordi hun har sitert Bibelens lære mot homofil praksis. Dette blir av enkelte stemplet som hattale. Arrangøren mener at det er et bekymringsfullt eksempel på at det kristne verdigrunnlaget i samfunnet på mange måter smuldres opp.

–Hvis det å sitere Bibelen samt å være enig med Bibelen endres til å være kriminelt, er all bekjennende kristelig virksomhet i fare, går der frem av en pressemelding fra «Guds frie ord» som var et felleskristelig arrangement.

Med i arbeidsgruppen for arrangementet var Susanna Kokkonen, Leena Metsämäki, Jani Salokangas og Pasi Turunen.

Resolusjon

I en resolusjon skriver «Guds ords frihet» at de holder markeringen for å forsvare ytrings- og religionsfrihet.

–Retten til å sitere Bibelen er nå gjenstand for en rettslig prosess. Riksdagsmedlem Päivi Räsänen og Juhana Pohjola som er valgt til Missionsstiftets biskop, er utsatt for en klappjakt fordi de har sitert Guds ord. Vi er her for å forsvare friheten til å bruke Guds ord, går det frem av resolusjonen fra møtet.

–Finlands grunnlov garanterer ytrings- og trosfrihet. Det er den viktigste av alle lover. Mot dette står begrepet «hattale» som er ytterst vanskelig å definere. Dersom man begynner å straffe folk for hattale, bør begrepet defineres og veies opp mot ytringsfriheten. Og dersom dette gjelder spesielt religiøse synsmåter, er trosfriheten i fare. Det virker som om ytringsfriheten for en borger, garantert av grunnloven, ikke lenger understrekes. Nå understrekes det eksplisitt begrensninger av friheten.

–Å sitere Bibelen er ikke en forbrytelse. Vårt lands samfunnsorden og kultur bygger på bibelsk grunn. Fornekter vi Bibelen, fornekter vi vår egen kultur, historie og lovgivning. Bibelen har garantert den vestlige likestillingen som beskytter alle. Skaper man en ny norm hvor man nok kan sitere Bibelen, men ikke være enig i den, så fornektes hele kristendommen.

I resolusjonsteksten sto det også at deltakerne ikke bare kom for sin egen del, men også for kommende generasjoner. De oppfordret alle kristne til å holde frem Bibelens sannheter.

–Vi ber alle kristne om å be for vårt land, rettsvesenet og om at friheten for Guds ord må bevares, het det i resolusjonen.

Stormøte

Pasi Turunen fra misjonsorganisasjonen Patmos åpnet arrangementet «Guds ords frihet» med å si at gjennom nesten hele Finlands selvstendige historie har ministrene sverget sin minister-ed med hånden på Bibelen. Turunen påpekte at nå er det i Finland satt i gang kriminaletterforskning fordi man har holdt frem Bibelens hellige ord og Bibelens lære.

–Dette er en sak som følges ut fra et religions- og ytringsfrihetsperspektiv rundt om i verden. Og denne bekymring har ført oss sammen foran Riksdagshuset i Helsingfors på denne sommerlige søndag. Målet for arrangementet er å stå for «Guds ords frihet». Vi vil si fra at vi vil være trofast og elske sannheten i Guds ord som har vært vårt folks grunnlag, sa Turunen.

Juha Ketola avsluttet sin appell, som omfattet alt fra Jesu fødsel etter profetens utsagn til forsoningsdøden på Golgata kors:

–Jesus lever! Derfor har Bibelens kraftige virkning vært så mektig. Halleluja!

Fem mennesker leste Guds Ord fra Joh. 1, 1–4, 2. Tim. 2, 7–10, John 17, 6-8, 15–17, 1. Pet. 1; 22–25, Apgj. 4, 24-31 og Jes. 55, 6–11.

Finsk historie

Flere talere minnet om vinterkrigens alvorlige dager i 1939 da president Kyösti Kallio ba folket om å lese Bibelen.

Pasi Turunen siterte president Kallios tale fra 1939 etter at Sovjetunionen hadde gått til krig mot Finland.

–Jeg oppfordrer alle, som i denne alvorlige tid tjener fedrelandet, til å lese Bibelen. Våre forfedre har i løpet av århundrene, både i trengsler og forfølgelser samt i fredens dager øst liv, kraft og trøst fra den. I nåværende stund trenger vårt folk Guds Ords nyskapende kraft. La oss med ydmyke hjerters tro tilegne oss dens velsignelser. «Rettferdighet opphøyer et folk, men synden er folkenes vanære». Ord. 14, 34.

Pasi Turunen ba til slutt folk løfte Bibelen med Guds hellige Ord, med et ydmykt hjerte mot Guds himmel og være med i følgende bønn:

–Den Allmektige, vår Himmelske Far, vi takker Deg for Ditt hellige ord, som er gitt oss fra Himmelen for å skape liv, håp, tro, kjærlighet, og fremfor alt gjennom hvilket vi har fått bli kjent med Frelseren, Herren Jesus Kristus. Herre, her under Ditt ansikt vil vi forplikte oss til å være trofast mot Ditt ord, for å tale sannhet i kjærlighet, av kjærlighet til sannhet. Gi at Ditt ords sannhet fortsatt skal bære oss og dette folket. Vi takker Deg, Den Allmektige, i Herren Jesu Kristi navn, om de hellige ord i Bibelen. Amen.

President Kallios bønn fra den 6. desember 1939 ble lest helt til slutt:

–Himmelske Fader, se i nåde til vårt folk. Du har skapt oss og elsker oss. Du ser, at vi er i største fare. Derfor ber vi Deg; Herre, hjelp oss i vår nød slik at vi ikke gå under. Gi oss den nåde å omvende oss fra syndens og lovløshetens veier, som leder vårt land til undergang.

Herre Jesus Kristus, uten Deg er vi maktesløse overfor de forstyrrende kreftene, som svømmer over vårt folk og forgifter det. Derfor berømmer vi oss av Din seier over ondskapens åndsmakter, hvis påvirkning man hver dag ser i offentligheten i ord og bilder. Herre, Du har på Golgata kors overvunnet mørkets makter. De må vike enn i dag, ettersom vi opphøyer Ditt navn over dem. Dette tror vi på, for Du kan enn i vår tid beskytte mennesker for satanisk villfarelse. Herre, forbarm Deg over oss!

Hjelp oss gjennom Den Hellige Ånd og i vårt eget liv å stride mot synden og være vedholdende helt til slutten. Gjør oss til et tegn på Din frigjørende nåde. Fyll oss med Din kjærlighet så at vi holder Dine bud. Må Din kjærlighet være den kraft i oss, som overvinner mørkets makter over vårt folk.

Herre Jesus Kristus, alt formår vi i Deg, det tror vi på. Forbarm Deg over oss. Amen.

Arrangementet var felleskristelig, hvor man i felles front deltok for friheten til å bruke Bibelen, sto det i brosjyren.

Finlandia-hymnen ble sunget i begynnelsen. Til slutt sang folket «Suvivirsi», den tradisjonelle sommersalmen som i alle år er blitt sunget på skolenes avslutningsfester om våren. Denne sommersalmen møter i dag motstand.

Politiet takket på Twitter deltakerne for arrangementet som gikk fredelig for seg. Til sammenligning måtte politiet bære bort over hundre demonstranter fra miljøbevegelsen «Elokapina» på hovedgaten «Mannerheimvägen» i Helsingfors.

Finlands to fjernsynskanalene Yle og MTV fortalte om arrangementet «Guds ords frihet».

Like før arrangementet ble koronabegrensningen for sammenkomster i Helsingfors fjernet. Det var hetebølge under arrangementet.

Av Kurt Urhaug

(OPPBYGGELSE): I en av prekentekstene som er brukt nå i juni måned, er bibelteksten hentet fra Joh 3. Det er døperen Johannes som er i samtale med disiplene sine. Her omtaler han seg selv som brudgommens venn.

«Den som har bruden, han er brudgommen. Men brudgommens venn, som står og hører på ham, er full av glede over å høre brudgommens røst. Denne min glede er nå blitt fullkommen.» Joh 3,29.

Bruden er Guds menighet, og brudgommen er Jesus. Bibelen bruker dette bilde på vårt forhold til Jesus. Guds menighet er ikke bare dem som lever i troen på Jesus, men også dem som døde i troen på Ham (1. Tess 4,18). Menigheten er det folket som Gud tar seg ut av hedningene. Dette er Guds agenda fra pinsedag og frem til bruden møter sin brudgom. «Simon har fortalt hvordan Gud fra først av sørget for å ta ut av hedningene et folk for sitt navn.» Apg 15,14. Jesus ber også for dem som av Gud er gitt Ham. «Far, jeg vil at de som du har gitt meg, skal være hos meg der jeg er, for at de skal se min herlighet, som du har gitt meg, fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt.» Joh 17,24.

Paulus skriver til menigheten i Korint og sier at han har trolovet dem med Jesus. «Jeg har jo trolovet dere med én mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus.»  2. Kor 11,2.

Jesus har et folk. Det er en brudeskare. Døperen Johannes er ikke blant de som er av bruden, men kaller seg brudgommens venn. Israel er ikke spesifikt blant dette folket som er menigheten. Bibelen nevner dette som en hemmelighet: «Denne hemmeligheten er stor – jeg taler her om Kristus og menigheten.» Ef 5,32.

Bibelen har mange forbilder på dette forholdet mellom Jesus og Guds menighet. Det ene er fortellingen om Adam og Eva (1. Mos 2,24). Her blir det sagt at de skal være ett kjød. På samme måten er det med et ektepar. «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød.» Ef 5,31. Her er hemmeligheten med Kristus og menigheten.

I jødisk praksis var bryllupet i brudgommens hjem. Her var forberedelser og alt det praktiske lagt til rette for den store bryllupsfesten. Det er fylt med forventning og glede. Når alt var klart, ble det fest.  Jesus sier også at Han går til Faderen. «For jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er.» Joh 14,2–3.

En kristen er på veg til bryllup. Du er ikke invitert til å være vertskap, komité, jomfruer eller programvert. Du er bruden. «Den som har bruden, han er brudgommen…» Det er Jesus! Regien for bryllupet har Faderen selv, og når alt er klart, gis signalet på at brudgommen kan hente bruden. Det vil snart bli et møte mellom brudgommen og bruden. Møtestedet er i lufthimmelen!

«For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren. Trøst da hverandre med disse ord.»  1. Tess 4,16–17.

Hvor mye gjenstår før festen kan begynne? Er bordene dekket? Kanskje englekoret har hatt siste øvelse. Ferske blomster er på plass, lysene tennes! Vi leser at Herren har reist seg. Det ventes på siste vink fra Faderen som er signalet på at brudeskaren kan hentes, og signalet lyder…

«Vær stille, alt kjød, for Herrens åsyn! For Han har reist seg og er gått ut av sin hellige bolig.»

Sak 2,17.

Artikkelen er hentet fra Evangelisten nr. 10.

Av Jørgen Høgetveit

(TANKAR): Ein kveld gjekk eg opp i andre høgdi og såg etter Olav Aukrusts «Diktsamling», 505 s. Der stod ho mellom alle dei andre diktverka på omtrent ein meter i lengd. Ord som har gledd meg og atternya sinn og tankar gjennom mange år – alt frå før studietida – då knastørre «realitetar» skulle lærast og puggast. No gjekk det nokre timar med diktaren som Arne Garborg omtala som Noregs største diktar – den bygde- og Noregskjære mannen frå Lom i Gudbrandsdalen. Han tenkte «vidt og langt, ikkje kort og trangt» som professor Borgan sa det i eit heitt ordskifte.

Han er djup når han stig ned i sorg og indre strid som i «Mot dag», når han til dømes skriv: «Upp du lyfte min kjellarlem – no fløymer det sol over blomster bleike. Takk for di eg kjenner du kjem, takk for at ljos vert kveikte.» Eller i «Morgon»: «God natt mi sorg, og enn ein gong: Gud signe deg og takk for denne gongen.» Ein underleg tanke, men ikkje ukjend for fleire, bl.a. Sandsdalen, diktaren frå Telemark som formulera seg slik om moll og sorg: «All sann glede har moll i seg – anna er berre herk og leven.» Ord skapt med bærekraft, rytme og rim so det driv inn i sinnet og ikkje som det dei kallar lyrikk i dag – som meir minner om «kortprosa.»
Men når ein slik har vore saman med denne store diktar, språkmann og djupe skapande tenkar, merkar ein at dette er ord som vedkjem oss – då syng sinnet og tankane med og ein skriv ned etter som orda kjem – mogeleg dei kan minne og gle nokre andre og:

Det var ei gong – då liv og song
imellom Noregs fjell dei ljoma.
Med rytme, rim, ga tanken driv,
so elden djupt mot himmel-
kvelven loga.

No sløkt han er – den eld som brann,
frå hjarterot mot himmelland.
Dei diktar bleikt og grått,
no lite gneist frå Noregs land,
og utan Anden, eld som brann,
for heim og bygd og fedreland.

Det sannings Ord – den sannings tanke,
som brann so sterkt i Noregs sinn,
det vermde sjel og hopehavet – no slokna uti pengekavet –
og svart sig mørket inn i sjel og sinn.

Men enno kjenner vi dei gode tankar –
som fedre ga oss med i hugheil arv .
Det er vår rike arv av skaldetankar som viste vegen for vårt fedreland.
Dei skal me heidra – so dei kan sannast –
meir enn i ord – og vi vil varmast.

Artikkelen er hentet fra Kommentar-Avisa.no

Av Vidar Norberg

Den kjente israelske arkeologen Eilat Mazar (64) døde den 25. mai 2021. Hun mente at arkeologiske utgravninger i Israel støtter opp om Bibelens fortellinger. Og hun trodde at paktens ark kan være under Tempelplassen et sted.

–En av de mange ting jeg lærte fra min bestefar, var å stole på de bibelske tekstene. Fordype seg i tekstene igjen og igjen for de inneholder genuine historiske beskrivelser, skrev Mazar ifølge Times of Israel.

Haaretz skrev at hun mente videre at de arkeologiske funn støtter Bibelens fortellinger. Ikke alle var helt enige med henne, men hennes arkeologiske funn og ti bøker, de fleste fra sentrale deler av det bibelske Jerusalem, avtvang stor respekt.

–Jeg arbeider med Bibelen i den ene hånden og redskapene i den andre. Bibelen er den viktigste historiske kilden, og derfor krever den spesiell oppmerksomhet, sa Mazar ifølge Jerusalem Post.

At Mazar benyttet Bibelen i sitt arbeid, gjorde henne populær blant kristne sionister.

Store funn

Det vakte oppsikt da Mazar argumenterte for at hun har funnet det som kan være grunnmuren til Davids palass.  Det ligger i «Ir David» (Davids by). Stedet er tilgjengelig. Turister kommer for å se stedet. Utgravningene startet i 2005.

Nedenfor Houlda-portene avdekket Mazar at dette er murer og tårn fra kong Salomo, Davids sønn. Der er blant annet kopier av melkrukker fra den tiden. Den arkeologiske parken ble åpnet i 2011.

Mazar fant også et segl med innskriften «Tilhører kong Hiskia, sønn av Akas, konge av Judea». Han var konge i Jerusalem. Funnet er med på å bekrefte Bibelens historie.

En annen gang klarte Mazar og tyde navnet «Jehukal». Hun lurte på om det kunne være et bibelsk navn og slo opp i et bibelleksikon. I Jeremia 37,3 står det: «Og kong Sedekias sendte Jehukal, Selemjas sønn, og presten Sefanja, Ma’asejas sønn, til profeten og lot si: Bed for oss til Herren vår Gud!»

Mazar har også funnet navnet Gedalja, sønn av Pashur, som er nevnt i Bibelen.

I 2018 fant Mazar et segl hvor det står tilhører Jesaja og nedenfor står det profet. Noen mener at dette ikke er like sikkert bevis som kong Hiskia, men debatten blant arkeologer er alltid skarp.

Også Mazar har funnet gullskatter. 50 gullmynter fra tiden for den persiske erobringen av Jerusalem for 1400 år siden. På en av gullmedaljongene er det et bilde av en menora, den sjuarmede lystestaken. Men det største «gullet» er nok det som bekrefter Bibelen. Hun har samarbeidet med kristne. Kristne har også vært med på grave og å dekke de store utgifter det er å grave i fortiden.

Det arkeologiske funn som de fleste venter på, er paktens ark. I et intervju på Youtube med Eve Harow fortalte Eilat Mazar at hun tror paktens ark er gjemt i området på Tempelberget. Det er mange store cisterner og gjemmeplasser der, men på grunn av arabisk motstand får man ikke undersøke stedet.

Mazar var blant de få modige arkeologer som gikk sterkt ut mot muslimens utgravninger i Salomos staller på Tempelplassen. Muslimene brukte traktorer istedenfor kakespader og børster på antikvitetene som ble dumpet. Israelerne samlet opp sand og grus som ble siftet (vaske sand med vann). Der var det funn som igjen bekreftet jødenes historie på Tempelplassen.

Berømt familie

Eilat Mazar er tredje generasjon med arkeologer. Hun var bare 11 år gammel da hun ble med sin bestefar, professor Benjamin Mazar, som drev utgravninger rundt Vestmuren etter seksdagerskrigen i 1967. Benjamin Mazar var president for Det hebraiske universitet og en av grunnleggerne av israelsk arkeologi.

Mazar var enke og hadde en datter og  fire sønner.

–Jerusalem gråter en tåre i natt. Måtte ditt minne være til velsignelse, min venninne, Jerusalems datter som kjempet for vår rett til å leve, bygge, grave og avdekke Jerusalem, skrev viseborgermester Aryeh King.

Artikkelen er hentet fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer om arkeologi – e-post: karmelin@netvision.net.il

Se gammel film i NRK fra Sennalandet.