Oppbyggelse

(NYTT): Det blir ikke noe av det tradisjonelle sommerstevnet på Sjånes i Lebesby kommune. Årsaken er koronapandemien. Stevnet var også avlyst i 2020. Stevnene har vanligvis vært langt til juli måned.

Det har i flere tiår vært leirer og stevner for både barn og voksen. Det er særlig folk for Kjøllefjord, Laksefjorden og Porsanger som har søkt seg til Sjånes. Men det har også vært noen deltakere fra andre steder lenger sør i Norge.

Det er De Frie Evangeliske Forsamlinger som eier leirstedet.

Av Olav Berg Lyngmo

(FOTO-MINNER): Det var hyggelig å få besøk av gamle kjenninger da jeg var prest i Finnmark. Fotografiet viser Anton Noreng (1925-2007) fra Bjerkvik som fra Langnes skuer utover mot utløpet av Tanaelva i 1977.

Noreng var på tur til Kiberg hvor han hadde kjenninger og fjerne slektninger. Norengs mor het Leonora og hennes mor var Anne Bergitte Lund, født i Vardø. (Foto: Olav Berg Lyngmo)

Av Vidar Norberg

(KOMMENTAR): Guds løfter til jødefolket står fast. Herren skal føre folket hjem fra alle nasjoner, og landet skal dyrkes og bygges. Jødene skal få et nytt hjerte og Guds ånd, sier profeten Esekiel 36 i gjenreisningskapitlet.

Nå er det kanskje noen som vil si at først må jødefolket omvende seg, bli frelst, få en bedre regjering, lage fredsavtaler eller søke annen støtte i denne verden. Men slik er det ikke. Dette er en sak som Gud selv tar seg av. Ikke fordi, men på tross av. For sitt eget navns skyld.

«Derfor skal du si til Israels hus: Så sier Herren Herren: Ikke for deres skyld gjør jeg det, men for mitt hellige navns skyld, det som dere har vanhelliget blant de folk som dere er kommet til. Jeg vil hellige mitt store navn, som er blitt vanhelliget blant folkene, det som dere har vanhelliget blant dem. Og folkene skal kjenne at jeg er Herren, sier Herren Herren, når jeg åpenbarer min hellighet på dere for deres øyne. Jeg vil hente dere fra folkene og samle dere fra alle landene, og jeg vil la dere komme til deres eget land. Og jeg vil stenke rent vann på dere, så dere skal bli rene. Fra alle deres urenheter og fra alle deres motbydelige avguder vil jeg rense dere. Jeg vil gi dere et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i dere …» (Esekiel 36, 22-26).

Dette er en prosess som er begynt, men ikke fullendt. Jødene har vært på vandring i nasjonene i minst 2000 år. Jødeland har ligget ganske så tomt og øde, bare med noen få jøder igjen. Men så skjedde det et skifte med sionismen. Jødene begynte å komme hjem. Jødisk nasjonalfond kjøpte opp land. Dette landområdet satte foreløpige grenser for staten Israel. Den ble mirakuløst til på én dag, nøyaktig som profeten sier i Jesaja 66, 8:

«Hvem har hørt slike ting? Hvem har sett slike ting? Kommer et land til verden på én dag …»

Det var denne profeti som ble oppfylt da David Ben-Gurion mot alle odds i Tel Aviv leste opp selvstendighetserklæringen før sabbaten den 14. mai 1948. Det skjedde da jødefolket var lengst nede etter at seks millioner jøder var utryddet av nazistene. Opprettelsen av staten Israel var  mildt sagt utrolig, for det var Gud som sto bak.

Det var vel knapt noen som hadde trodd at den fattige, lille staten Israel  noen gang skulle få tilbake den østlige delen av Jerusalem med de hellige steder, Tempelplassen og Vestmuren. De fleste hadde vel tenkt at israelerne skulle bli jaget på havet da Egypts president Gamal Abdel Nasser Hussein med arabiske allierte og våpenstøtte fra Sovjetunionen gikk til krig for å drive bort jødene i 1967. Men Guds finger var der, og hele Jerusalem ble frigjort. Det var et mirakel. Guds mirakel. For Herren har andre planer med Israel enn verdens nasjoner.

Men det er mer som skjer. For Gud vil ta seg ut et folk av hedningene for sitt navns skyld. Det har Herren gjort i 2000 år. Folk er blitt frelst på grunn av Jesu Kristi forsoningsverk. Men så står det videre i Apostelgjerningene 15, 14–17 at så skal Herren vende tilbake og igjen oppbygge Davids falne hytte. Det er jo det man ser i dag. Staten Israel bygges. Det er som Salme 122, 3 sier det:   

 «Jerusalem du velbygde! Du er lik en by som er tett sammenføyd.»

Jesus taler i Lukas 21, 29–31 om fikentreet, som er et bilde på Israel. Han sier at når dere ser det springer ut, vet dere av dere selv at sommeren er nær.

Det kan ikke være noen tvil om at det går mot opprykkelse og en slutten for denne tidshusholdning. Da kan man vente seg litt av hvert. Også Antikrist. Det var en rabbiner i Bet Shemesh som for mange år siden gav et intervju til Karmel. Han sa at i de siste tider skal menneskets ansikt være som hunders ansikt. Man vil nok etter hver oppdage over hele verden at frafallet kommer. Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike. Lovløsheten skal tilta (Matt. 24). Det går med andre ord mot mer lovløse tider, mer splid og strid. Det står alt skrevet i Bibelen.

Også Israel kommer til å bli rammet av det som skjer i verden. Men man  kan være forvisset om at det bare er forbigående, inntil Messias står frem i Jerusalem med Riket for Israel. Det kommer til å skje, uansett hvem som styrer.

Mens man venter, skal man fortsatt følge oppfordringen fra Jesaja 62, som i alle år har vært Karmels arbeidsprogram.

«For Sinons skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før dets rettferdighet går frem som en stråleglans, og dets frelse som et brennende bluss. På dine murer, Jerusalem, setter jeg vektere. Aldri skal de tie, ikke hele dagen og ikke hele natten. Dere som minner Herren, unn dere ingen ro! Dra inn! Dra inn gjennom portene, rydd veien for folket! Bygg, bygg veien, rens den for sten, løft et banner for folkene. Se, Herren lar det lyde til jordens ende: Si til Sions datter: Se, din frelse kommer! Se, Hans lønn er med Ham, og Hans gjengjeldelse går foran Ham.»

Det kommer ikke til å skje fordi, men på tross av. Gud skal selv utføre sitt verk. Og vi kan få være med.

Så kan det nok være at det kommer ulike regjeringer og styresmakter i Israel som man er mer eller mindre fornøyd med. Deres handlinger har konsekvenser. Som for eksempel da Ariel Sharon tvangsevakuerte alle jøder fra Gaza. Noen sa at da blir det slutt på de muslimsk-arabiske angrepene. Det var i beste fall en hvit løgn. I den seneste 11 dager lange Gazakrigen kom det rundt 4300 raketter mot israelske byer. Det man gjør, har konsekvenser.

Slik var det også med Oslo-avtalen. Den skulle gi fred dersom Israel ga land til en PLO-stat, men ga istedenfor år etter år med terror og vold. sprengte busser og kafeer. Offer for fred, sa noen.

Israel skal innta landet når Gud frigjør det. Når man gir det bort, får det konsekvenser. Derfor er det så viktig å ha en israelsk regjering som har syn for Bibelen.

Uansett regjering er det viktig å støtte Israel. For det er på Guds agenda.

«Og hvor finnes det på jorden et eneste folk som ditt folk Israel, et folk som Gud kom og fridde ut, så det skulle være Hans eget  folk? Du gjorde det for å vinne deg et navn ved store og forferdelige gjerninger, ved å drive ut de hedningefolk for ditt folk som du fridde ut fra Egypt. Du satte ditt folk Israel til å være ditt folk til evig tid. Og du, Herre, er blitt deres Gud. (1. Krøn 17, 21–22)

Artikkel fra KARMEL ISRAEL-NYTT nr. 6

Abonner og les mer – trykkes hver måned – 500 kroner i året

e-post: Karmelin@netvision.net il.

Nye Manndalen bedehus i Manndalen i Kåfjord kommune ble innviet i juli 2015. Det gamle bedehuset var opprinnelig en langkirke fra 1946. I september 2013 brant gudshuset ned til grunnen.

Kåfjord kommunes samiske navn er Gáivuona suohkan. Manndalens samiske navn er Olmmáivággi. (Foto: Olav Berg Lyngmo)

Av Willy Gryting

(OPPBYGGELSE): Og Herren sa til Abraham: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det land som jeg vil vise deg! (1. Mosebok 12, 1)

Det var sikkert tungt for Abraham å flytte fra landet sitt. Han var allerede blitt en mann på syttifem år. Jo eldre man blir, jo vanskeligere blir det å flytte fra heimen, gården, grenda og dem en er glad i. Men det hender en er nødt til det. Det er vel kanskje ikke noen som har opplevd dette mer smertefylt enn de som måtte evakuere sine hjem i Finnmark under siste krig. Men for disse gjaldt det livet for de fleste.

Når Gud kommer til deg i dag og sier: «Du må flytte, for landet du bor i skal ødelegges», da gjelder det ditt liv – ditt evige liv. Slik var det med Lot. Han måtte ut av Sodoma fortest mulig dersom han ikke skulle bli begravd av Herrens ildregn.

Det er mange mennesker som lever i et land som er dømt til å ødelegges. Det er det landet der Satan er herre både i landet og i innbyggernes hjerter, selv om de fleste ikke vil være ved det. Disse menneskene går undergangen i møte. Det taler Bibelen klart om. Ja, det som er verre enn undergang: En evig pine. Derfor skal der igjen ropes et varsku: «Du må flytte ut av dette landet, og det haster!» Det hender at mennesker blir beordret ut, eller advart fra å bo i sine hjem, fordi hjemmet står på farlig grunn eller at stedet trues av naturkatastrofer.

Alle som ikke er kommet inn i Guds rike her på jord, og har Jesus Kristus til konge og herre i sitt liv, bor i dette farlige landet. Det er bare en måte å bli trygg på. Det er å flytte. Men hvor hen? Gud tilbød Abraham å vise ham et nytt land. Et land der han skulle bli velsignet. Gud tilbyr og oss et rikt land. Et land som flyter av melk og honning. De som allerede har flyttet dit, kan ikke tenke seg å flytte tilbake, men prøver å overbevise andre om hvor godt de har det, og at de og må komme over.

Det er et interessant land. Et land der en hver dag kan finne nye rikdommer og skatter, når en følger Gud på troens og bønnens veg lenger inn i landet. Her er og et ord til dem som er flyttet inn i løftenes land: Lev ikke i grenselandet! Det er farlig. På grensen er det så lite rikdommer å finne, og der er det så lett å forville seg over grensen til gamlelandet igjen. Djevelen er og særlig aktiv her for å lokke Guds barn med list over til seg igjen. Nei, gå inn i landet! Inn i Guds løftes land. Der er det rikt, der er det trygt!

Bibelen forteller oss om et Himlenes rike. Dit vil de fleste. Det er bare det at skal en komme dit, må en flytte mens en er her. Flytte over fra Satans rike til Guds rike. Da vil Himmelens rikes porter stå åpne for oss når vi skal flytte over den siste landegrense.

Vent ikke til du blir 75 år. Da har du grodd så fast til landet ditt at flytteutgiftene vil bli veldig store, og det vil bli vanskelig å bryte opp. Dessuten har du ingen garanti for at du blir gammel eller syk. Flytt nå! Det har hast! Utgiftene til flyttingen må du betale selv, men oppholdet for en hel evighet i det nye landet er betalt av Jesus Kristus selv med sitt dyre legeme og blod.

For at vi skulle få visum til dette landet, måtte Gud sende sin egen Sønn julenatt til denne vår fattige verden. Men nå er alt ferdig. Innreisetillatelsen ligger der ferdig for at du skal ta den i bruk. Kan du forsmå et slikt tilbud?

Artikkelen ble først publisert i FINNMARKHILSEN i 1972.

Av Jørgen Høgetveit

(KOMMENTAR): Hva er pride? Ja, det sier jo navnet. Det er engelsk og betyr STOLTHET!

Setter vi dette i relasjon til den vår gamle bibelske, kristne kulturarv – slår det oss umiddelbart at dette har sitt klare motsvar i Bibelen hos Jakob: «Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.» Da har man et problem om man erkjenner det eller ikke.

Nøkkelen til Guds nåde er erkjennelse av synder og «den salige kapitulasjon» som Odd Sverre Hove en gang godt formulerte det. Det er blant annet et sammenbrudd noe lignende det Peter fikk oppleve i møtet med Jesus ved Genesaretsjøen etter sine svik. Den port er trang – og den vei er smal – ja, den er det for Gamle Adam og arvesynden som henger så fast ved oss, men den fører til livet, også det evige hos Skaperen. Da ligger det mennesket nær å glemme Gud – vende han ryggen i stolthet, Men da får man Gud imot seg sier Ordet – om man mener han ikke eksisterer med henvisning til alle slags -ismer, ideologier og en slags «viten»-skap.

Så har vi regnbuen. Et slags forsøk på å kopiere Guds regnbue som Gud satte på himmelen som et evig løfte. Men de har bare seks farger (kan dukke opp sju) – men Gud hadde sju farger i Regnbuen. Forøvrig jødenes hellige tall, mens seks tallet har en trist forbindelse og en ond sammenheng i Bibelen. Slå opp og les selv.

Og prides «regnbue» mangler fargen indigo – en farge som sies å være Kristi – Guds farge. Om den forsvant fra flagget deres ved en forglemmelse, bevisst handling – vites ikke – men er uansett betegnede.

Så får man tolke dette som man vil – eventuelt som et forsøk på bevisst opprør – men det synes absolutt som et opprør som er overstyrt av Gud. Han den allmektige har gjort det før og gjør det selvsagt i våre dager – og mot langt større karer enn de som opererer på denne arenaen.

Uansett – er dette et underlig fenomen hvor en tar et klart bibelsk symbol med sterke løfter og bruker det i en sammenheng som har klare Guds ORD MOT SEG.

Artikkelen er fra Kommentar-Avisa.no

Disse gamle bildene fra Olav Berg Lyngmo er fra 175-årsjubileet til Evenes kirke i 1975.

Evenes kirke ligger på stedet Evenes i Evenes kommune i Nordland. Kirken er en korskirke i tre i dansk herregårdsstil med 460 plasser. Den ble innviet i 1800.

Rundt 1250 bygde Håkon Håkonsson den første kirken i Ofoten på Evenes. En ny kirke på stedet ble bygd i 1677. Begge kirkene sto på samme sted som dagens kirke.

Inne i kirken er det flere eldre gjenstander. Den eldste er døpefonten fra 1200-tallet, og skriver seg fra den første kirke.

Kilder: Wikipedia og Evenes kommune.

Av Finn Indrebø

(KOMMENTAR): Det sies fra statistikker at det er for få barnefødsler i Norge til at vi kan være et bærekraftig folk. Dette har vi i «Ja til livet» forsøkt å gi uttrykk for ved våre arrangementer helt siden 1970-tallet.

Men det som gjør meg oppbragt når statistikker framfører sine tall om barnefødsler, er at det så å si aldri sies at det seneste året var det vel 11.000 fosterdrap her i landet. Det hadde jo gjort et bra hopp i barnefødsler om disse hadde fått lov til å leve. Men så har vi slått dem i hjel med lovens godkjennelse, og det er til og med de som vil forlenge de 12 ukene til 22 uker.

Når tid vil det gå opp for oss at Gud har skapt disse små og gitt dem livet? Han har samtidig gitt oss budet «Du skal ikke slå i hjel». Når vi slår i hjel de som skal komme etter oss, så er vi et egoistisk, barnefiendtlig folk og må bære den straff som følger med det.

Da må vi være glade for innvandrerne som kommer og overtar etter oss, fordi vi selv valgte å slå i hjel våre egne. På den måten har vi kuttet Gud og Hans bud bort og ikke brydd oss om det Han har sagt. Skjønner vi ikke ennå at vi må omvende oss og bli et folk som tar imot våre egne, til ære for Ham som gav oss dem?