Av Olav Berg Lyngmo

(KIRKEHISTORIE): Slik var overskriften i avisen Fremover 6. mai 1971. Bjarne O. Weider var den siste bibeltro biskop i Sør-Hålogaland, i tiden 1969 til 1982. I avisteksten ble det opplyst at bispevisitasen ble innledet dagen før med skolegudstjenester i Ankenes kirke. Biskopen snakket med elevene i kirken om de syv bønner i Fader vår, og om de ti bud og andre ting fra kristendomskunnskapen. Medvirkende var prestene Sverre Kjerpeseth og Arne Ørstavik. Utenfor kirken gikk samtalen videre mellom biskop og elever. Der ble det sunget «Gud signe vårt dyre fedreland». 

Det står skrevet i Alterboken av 1920, skriftsteder som ble lest da en mannlig prest i gammel tid ble vigslet til biskop. 

Den første lesning var fra Paulus` brev til Titus:

«For en tilsynsmann må være ulastelig som Guds husholder, ikke egenrådig, ikke bråsint, ikke drikkfeldig, ikke voldsom, ikke lysten etter ussel vinning. 8 Han må være gjestfri, glad i det gode, sindig, rettferdig, hellig, avholdende. 9 Han må holde fast ved det troverdige ord i samsvar med læren, slik at han kan være i stand til både å formane ut fra den sunne lære, og til å gjendrive dem som sier imot». Titus 1,7-9.

«Så gi da akt på dere selv og på hele hjorden, som den Hellige Ånd har satt dere til tilsynsmenn for, for at dere skulle vokte Guds menighet, som han vant sig ved sitt eget blod! 29 Jeg vet at etter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blant dere, som ikke skåner hjorden; 30 ja, blant dere selv skal det fremstå menn som fører falsk tale for å lokke disiplene etter sig. 31 Våk derfor! Kom i hu at jeg i tre år, natt og dag, ikke holdt opp med å formane hver eneste en med tårer. 32 Og nå overgir jeg dere til Gud og hans nådes ord, han som er mektig til å oppbygge dere og gi dere arv sammen med alle dem som er blitt helliget». Apg 20,28-32.

«De eldste blant dere formaner jeg som medeldste og vitne om Kristi lidelser, og som en som også har del i den herlighet som skal bli åpenbaret. 2 Vokt den Guds hjord som er hos dere, idet dere har tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, heller ikke for ussel vinnings skyld, men med villig hjerte, 3 heller ikke som herskere over menighetene som er betrodd dere, men slik at dere blir forbilder for hjorden. 4 Og når så overhyrden åpenbarer seg, skal dere få ærens uvisnelige krans». 1 Pet 5,1-4.

Av Vidar Norberg

–Hver morgen er det morgenbønn på hurtigtoget fra Jerusalem til Tel Aviv. Alle vet hvilken vogn man samles i, forteller en ung jødisk mann til KARMEL ISRAEL-NYTT

Det er ganske fullt i togvognen, nesten som i en synagoge på Israels helligste dag yom kippur. Folk pakker ut sine «bønneremmer» i sort lær. De tuller dem rundt armen, rundt langfingeren og på hånden. Slik oppfyller religiøse jødiske menn Moseloven fra 5. Mosebok 6, 8: «Du skal binde dem som et tegn på din hånd, de skal være en minneseddel på din panne.»
  

De fleste som har møtt frem til morgenbønnen på hurtigtoget, har tatt med seg et bønnesjal som er vanlig under jødiske bønner. I jødedommen er det mange bønner som leses fra bønneboken Siddur. De fleste menn har den med seg. Noen har også bønneboken på sin smarttelefon, for dette er en moderne tid. Men Moseloven er den samme. Smarttelefon er imidlertid ikke tillatt brukt på sabbaten og helligdager.
  

Det var ingen kvinner i togkupeen. Alle er innforstått med at dette er jødisk bønn hvor menn og kvinner sitter adskilt og ber adskilt.
  

Denne togturen startet 7.39 på morgenen. Før toget kjørte inn til Tel Aviv 8.10, var de fleste begynt å pakke ned bønnesakene og klar til arbeid og gjøremål i Tel Aviv, byen som aldri sover.

Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer – Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net.il

Av Sara Rivai

(BREV FRA JERUSALEM): Som vi vet kom koronapandemien til verden i februar 2020. Og det førte til store endringer for mange på ulike områder både i Israel og nesten overalt i verden. Så mange forandringer er det blitt, og så liten og ydmyk som man kjenner seg i alt det som skjer. Det er sikkert en lekse som menneskeheten må lære seg. Det er ikke vi som styrer verden.

En av bransjene som kollapset og falt nesten helt sammen her i landet, var turistbransjen. Som vi vet er turismen en stor del av Israels økonomi og involverer mange som arbeider i denne bransjen fra fly-, hotell- og restaurantpersonale til agenter, sjåfører og mer.

I de seneste årene før koronapandemien var det rekordmange turister som kom til landet. Året 2019 var enda et rekordår for turisttrafikken til Israel, og 2020 skulle til og med føre til en ny rekord. Mennesker legger planer, men det er Gud som bestemmer.

Ved purimtiden for to år siden kom de første koronatilfellene til landet. Grensen ble stengt, og det betød at alle turistgrupper ble avlyst. Og til nå, to år etter februar–mars, kan turister begynne å komme inn igjen.

Selv for meg som også arbeider som guide og holder sabbaten, skulle 2020 vært et rekordår. Nesten hver eneste måned skulle jeg hatt en til to grupper. Min kalender hadde aldri før vært så fulltegnet. Jeg skulle også guide mennesker fra land som var nye for meg.

I februar rakk jeg å arbeide med en amerikansk gruppe, og i mars før purim 2020 og én dag etter var det tur med et svensk par som var blant de siste turister som var i landet. Vi var nesten de eneste som gikk rundt i Gamlebyen i Jerusalem, og det var en meget merkelig følelse i luften. Det føltes som om det kan ta lang tid før turistene kommer tilbake. Og det gjorde det også. Det ble to år uten turister i Israel.

For noen uker siden tok agenten Daniel Decker fra Jet Tours kontakt og spurte om jeg ville jobbe med en amerikansk gruppe på 16 personer, og jeg takket ja. Så mellom 20. og 27. mars guidet jeg den første gruppen på to år, og det var mange blandede følelser. På en måte kjentes det helt naturlig, men samtidig helt nytt.

Da jeg kom til Ben-Gurion flyplass, tenkte jeg på en måte at det var som før, at man kunne møte gruppen inne i hallen, og mens man venter ta en kopp kaffe. Men slik var det ikke. Man fikk ikke en gang komme inn, men måtte vente på dem ute.

Vi begynte vår reise med to netter i den nordlige delen av landet på Ron Beach hotell i Tiberias og reiste rundt i den nordlige delen av Galilea. På enkelte plasser var vi den eneste gruppen, og på noen andre steder møtte vi noen få grupper. Det var merkelig og festlig å se og treffe kolleger og arbeidere på ulike plasser og hotell etter så lang tid. Noen kirker og steder som vi skulle besøke, var fremdeles stengt, både Tagbha og Kapernaum.

Gruppen overnattet noen netter på Grand Court hotell i Jerusalem. Der var det noen grupper. Noen turistplasser er under renovering som Davidson Center i Gamlebyen. På fredag tenkte vi å spise lunsj på Israel Museum eller Yad Vashem, men ingen av restaurantene hadde åpnet opp.

Med Herrens hjelp er nå landets grenser åpne, og turister får komme inn. Men vi vet at det er Herren som styrer og er Herre, og alt er med Hans hjelp og råd. Alt må skje på rett tid og måte som det står i Jesaja 2, 25 og 26 og i Sakarias 8.

De seneste årene har jeg tenkt at hvem vet om noe merkelig kanskje kommer til å skje i verden og landet, og flyplassen stenges og folk og turister ikke kan komme. Men jeg tenkte ikke at et lite virus kunne gjøre det, stoppe det hele.

Sara Rivai er israelsk turistguide med svensk mor og israelsk far.

(TILBUD): Et nytt rikholdig nummer av bladet LYS er på vei ut til Norden. Vil du bli med oss og få LYS gratis ut året med juni, juli og desember, så ringer eller mailer du oss umiddelbart: akf-evje@online.no eller tlf. 90 83 43 79.

 Vil du vite mer om bladet, så se på innholdslisten på bildet. Mer om vårt arbeid og tanker får du inntrykk ved å lytte til presentasjon av kommentar-avisa.no. Se også youtube.

Se Jørgen Høgetveits Facebook.

Av Knut-Einar Norberg

En domstol i Jerusalem sa søndag 22. mai at jøder skal kunne gå på Tempelplassen for å be. Domstolen slo fast at tre jødiske tenåringer som ble utvist fra plassen etter å ha bøyd seg og bedt «Shema Yisrael» og deretter utestengt fordi det brøt et årelangt forbud mot at jøder skal kunne be på plassen, har full rett til å komme dit for å be. Israelske myndigheter og det muslimske overoppsynet med plassen – Waqf – har i lang tid hatt en avtale som sier at jødene ikke får komme dit for å be.

Jordan som styrer WAQF og dermed også status quo-ordningen på Tempelplassen, var søndag i harnisk etter at dommen fra Jerusalem ble kjent, som sier at jøder kan komme dit for å be. Jordan hevdet at dette var i strid med folkeretten, og at dommen var «ugyldig».

PLO-myndighetens leder Mahmoud Abbas sluttet seg til Jordans uttalelse og ba USA og Biden-administrasjonen om å gripe inn og stanse israelerne. Han oppfordret også «sitt folk» til å utfordre og å konfrontere israelerne, spesielt dem som deltar i flaggmarsjen på Jerusalem-dagen senere.

Terrorgruppen Hamas advarte også Israel, og den israelske koalisjonsregjeringen så ut til å ville etterleve presset ved å forsikre om at de ikke vil endre på ordningen.