LYNGMOs FOTO-MINNER: Familiegudstjeneste
Oppbyggelse
Blomsten hazav varsler høst på Bibelhøyden
Den høye, slanke blomsten hazav varsler at høsten er kommet til Israel. I en kort stund lyser de små hvite lampene opp i landskaper som er svidd av solens brennende hete i løpet av sommeren. På norsk kalles blomsten for strandløk. Det latinske navnet er Urginea maritime. Planten har en løk under jorden.
Bildene er tatt på Bibelhøyden i Jerusalem. Bibelhøyden er grensefjellet mellom Juda og Benjamin stamme. Her kan man se helt til Moabs fjell. Bibelhøyden er omtalt i Josva 15, 8:
«Derfra gikk grensen opp til Hinnoms sønns dal, til sørsiden av Jebus, det er Jerusalem, og gikk så opp til toppen av det fjellet som ligger rett vest for Hinnoms dal ved nordenden av Refa’im-dalen.»
Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
E-post: karmelin@netvision.net.il
Samenes apostel ville «snudd seg i grava» om han hadde sett biskopen vigsle Masi Zion fjellkirke
Av Vidar Norberg
(SPISS): Om samefolkets apostel Thomas von Westen hadde ligget begravd foran nye Masi Zion fjellkirke, ville han kanskje ha «snudd seg bort i grava» om han hadde sett biskop Olav Øygard vigsle den nye fjellkirken søndag 18. september 2022.
Biskopen forkynner med sine ord og gjerninger at man kan gå mot Guds eget ord. Men det kan føre mennesker inn i evig fortapelse. Derfor kan man godt bruke det gamle folkelige uttrykket at samenes apostel «ville ha snudd seg i grava» om han hadde sett at fjellkirken Masi Zion ble vigslet av en ubotferdig vranglærer.
Thomas von Westen sto etter alt å dømme på en nesten 2000-årig tradisjon mot kvinnelige prester. Øygard vil ha flere kvinnelige prester i kirken og bryter brutalt med Bibelens lære og kirkens 2000-årige tradisjon.
Thomas von Westen ville aldri støttet Sodomas synd som var så ille at Gud utslettet byen med ild og svovel og satte den som et eksempel for kommende slekter. Olav Øygard avsatte sogneprest Bjarne Gustad i Kautokeino som konfirmantlærer. Han er mot vielse av homofile og lesbiske par. Istedenfor gav Øygard oppgaven til prost Egil Lønmo som har sagt seg villig til å vie homofile og lesbiske par.
Pietisten Thomas von Westen hadde nød for det samiske folk, at de skulle se at Jesus Kristus døde til soning for all synd og oppsto igjen. von Westen la vekt på personlig omvendelse, streng moral og nøktern livsstil. Jesus kom ikke for å tillate synd, men for å tilgi den som omvender fra synden og tror på Jesus Kristus. Og hver den som bekjenner sin synd og tror på Jesus, blir frelst.
Heldigvis er det ikke alle som har bøyd kne for Baal, eller samtidsånden i Den norske kirke. Læstadianerne i Alta har advart. Det gikk så langt at den en gang så trofaste kirkelige bevegelsen selv overtok konfirmasjonen. I sommer har de for første gang i historien selv begynt å dele ut nattverden uten kirkens prester. Et klarere brudd med Den norske kirke får man knapt. Det er en kirkehistorisk begivenhet utløst av manglende tillit til geistlighet så vel som myndighet. Selv forskere var oppmerksom på denne begivenhet, men kanskje ikke Den norske kirke.
Hans Adolph Brorson skrev at «av døpte vrimler stad og land, men hvor er troens brand», så kan man føye til i Den norske kirke. Den er vel mest et falmet glasbilde av den levende kirke som den skulle være.
Når nå fjellkirken Masi Zion er åpnet, får man be til Gud om at troende mennesker finner veien dit, slik at det blir et gudshus hvor man ikke spiller tull til harpen. Men man kan jo ikke se bort fra at de bibeltroende blir utestengt av presteskapet og deres liberale venner med magiske opplevelser og annen hedenskap. Det hele blir blasfemisk.
Alt klart for vigsling av nye Masi Zion kirke
Et svar fra predikant Baardsen til biskop Øygard
Biskop Øygard splitter kirken med kamp for kvinnelige prester
Bjarne Gustad får ikke undervise konfirmanter i Kautokeino
Takk til Bjarne Gustad fikk frem Guds klare budskap
Bibeltro prester får det vanskeligere i kirken
Elsker du Jesus?
Av Willy Morten Nilsen
(OPPBYGELSE): Spørsmålet vi stilles overfor er ransakende og alvorlig. Det virker også påtrengende. Man kan ikke bare feie det bort og si: «Det kan jeg ikke svare på.» Det gjelder hvert enkelt menneske.
Jesus stilte dette spørsmålet til Simon Peter: «Elsker du Meg?» Tre ganger måtte apostelen svare. Alle tre gangene var svaret: «Ja, Herre, du vet at jeg har Deg kjær.»
Var det vanskelig for Peter å svare på dette spørsmålet fra Jesus? Da Jesus ble tatt til fange for å stilles fram for den jødiske domstol, var også Peter i vaktgården. Han hadde bedyret Jesus at han aldri skulle forlate Ham. Ja, han tok sterkt i og sa: «Herre, med Deg er jeg rede til å gå både i fengsel og i død!» (Luk. 22,33) Men Jesus sa: «Jeg sier deg, Peter: Hanen skal ikke gale i dag, før du tre ganger har nektet at du kjenner Meg.» (Luk.22,34)
Den tredje gangen Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at Han var oppstått fra de døde, stod Han på stranden ved Genesaretsjøen. Peter og noen av hans venner hadde vært ute hele natten og strevd med å få fisk i garnet. Men det var til ingen nytte. Jesus spurte om de hadde fått noe fisk. Nei, det hadde de ikke. Jesus sa at de skulle kaste garnet på den andre siden av båten. Garnet ble fullt av fisk!
Da de kom i land, hadde Jesus klar frokost. Mens de satt sammen fikk Peter de tre spørsmålene av sin Herre: «Elsker du Meg mer enn disse?» «Elsker du Meg?» «Har du Meg kjær?» Peter ble bedrøvet over at Jesus den tredje gangen sa til ham: Har du Meg kjær? Og han svarte: «Herre, du vet alt, du vet at jeg har Deg kjær.» (Joh.21,15–17)
For hvert svar får Peter nytt oppdrag. Han skulle være hyrde for menigheten.
Hvordan er det med deg som leser disse ord? Hva svarer du på Jesu spørsmål og kall? Elsker du Jesus? Har du oppgitt alt ditt eget og svart: «Ja, Jesus, Du vet om alt i mitt liv, Du kjenner mitt hjerte, jeg har Deg kjær.»
Tenk på dette: Jesus elsket deg med en evig kjærlighet. Han gav sitt liv på Golgata på korsets tre for at du og jeg skal bli frelst. Denne form for kjærlighet kalles på gresk «Agape». Det er den uselviske kjærlighet som gir av seg selv, uten å vente å få noe igjen.
Jesus sier: «Likesom Faderen har elsket Meg, så har Jeg elsket dere. Bli i Min kjærlighet.» (Joh.15,9)
Faderens kjærlighet til sin enbårne Sønn er fullkommen, hellig og ren. Med denne kjærlighet elsket Jesus Sine disipler og oss. Han sier i «den lille Bibel»: «For så har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» (Joh.3,16)
Nå stiller Jesus det samme spørsmålet til oss som tror på ham: Elsker du Meg?
Det er personlig og skal ikke omadresseres. Her ligger også kallet til tjeneste. Du vil kanskje svare: «Selvfølgelig elsker jeg Jesus.» Men det er ingen selvfølge at vi tror på Jesus og elsker Ham. Det er Den Hellige Ånd som gjør oss i stand til det.
Jesus vet alt om ditt og mitt liv. Likevel har Han kalt oss til Seg.
«Det er av nåde, av bare nåde, det fortjente ikke jeg», står det i en sang.
Alt klart for vigsling av nye Masi Zion kirke
Av Vidar Norberg
Søndag 18. september 2022 skal Masi Zion kirke innvies. Are Turi og Ante Guttormsen var fredag i full sving med å forberede vigslingen. De kostet gulv, ryddet og børstet maling av gamle planker som er blitt til kirkevegger.
Naturen hadde tatt på seg den gule høstkledningen. Selv om det var overskyet, var det sikt fra Masi Zion og opp til fjellet i Masi som kalles Kirketoppen.
Sion betyr Jerusalem. For mennesker som kjenner Bibelen, er dette et kjært navn. Det var på Sion i Israel at Frelseren Jesus Kristus ble korsfestet, døde, ble begravet og sto opp på den tredje dag for at alle mennesker som bekjenner sine synder og tror på Ham, skal bli frelst og få evig liv.
Det var nok dette budskapet samenes apostel Thomas von Westen så gjerne ville bringe videre til samefolket da han satte i gang byggingen av fjellkirken Masi Zion fra 1720 til 1721. Men så gikk det med Masi Zion som med så mange andre kirker. Kapellet ble revet i 1768.
Men Masi Zion ble ikke glemt. Her sto det også et tømmerkapell på stedet som ble vigslet av biskop Eivind Berggrav i 1933. Det ble brent av tyske tropper i 1944. Norges samemisjon satte opp en plakett på kirkestedet i 1971 hvor det står: «Her bygget samenes apostel Thomas von Westen og misjonæren Morten Lund fjellkirken Masi Sion, 1720–1721».
En av dem som var med samene til Samemisjonens plakett på kirkestedet, var den tidligere soknepresten Olav Berg Lyngmo i Kautokeino. Slik ble minnet holdt i hevd også i nyere tid.
Are Turi og leder Ante Guttormesen i Máze gilisearvi (bygdelaget) er to av initiativtakerne for å få reist en kopi av den gamle fjellkirken. Museumsleder Johan Aslak Hætta i det samiske museet RiddoDuottarMuseat har også støttet prosjektet. I tillegg er det mange sterke karer som har gjort dugnadsinnsats både vinter, vår, sommer og høst for å reise Guds hus.
Den nye Masi Zion er en kopi av den 300 år gamle kirken. Det er lærer Kauko Pahajoki fra Ammattiopisto Lappia videregående skole i Muonio som var ansvarlig for det byggetekniske. Han har funnet bygget i Nunnanen i Finland, bygget er nå blitt til en fjellkirke.
Søndag den 18. september vigsles den nye Masi Zion. Bare navnet forkynner frelseshistorien fra Sion eller det som i dag ofte kalles Jerusalem. Finnmarksvidda sitt Sion i Masi.
Bygger kopi av den 300 år gamle fjellkirken Masi Zion
Utegudstjeneste med den gamle kirketrappa
LYNGMOs FOTO-MINNER: Ved fjellkirken Masi Zion
Bildet er tatt på tomten til den gamle fjellkirken Masi Zion. På minneplaten står det: Her bygget samenes apostel Thomas von Westen og misjonæren Morten Lund fjellkirken Masi Zion, 1720–1721. Det var Norges Samemisjon som ordnet med minneplaten i 1971.
KIRKEHISTORIE: Slik ble Helland kapell vigslet i 1972
(KIRKEHISTORIE): I juni 1972 ble Helland kapell vigslet. Det ligger på sydsiden av Tysfjorden, noen kilometer fra E6. Nå tilhører denne delen Hamarøy kommune.
Avisen Fremover i Narvik skrev at Helland kapell ble vigslet i nærvær av ca. 250 mennesker.
Etter at prosesjonen var kommet inn, holdt prosten i Ofoten (tidligere Nordre Salten) Sverre Kjerpeseth innledningstalen og ønsket til lykke med dagen og gudshuset. Deretter fulgte det skriftlesning fra Alterboken av 1920, ved de assisterende prester. Biskop Bjarne Odd Weider holdt dagens preken og talte ut fra Lukas evg. kap. 15, versene 11-24. Det var liknelsen om den fortapte sønn.
«……Men sønnen sa til ham (Gud): Far! jeg har syndet mot himmelen og for deg, og jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn. 22 Men faren (Gud) sa til sine tjenere: Ta frem den beste kledning og ha den på ham, og gi ham en ring på hans hånd og sko på hans føtter, 23 og hent gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade! For denne min sønn var død og er blitt levende igjen, var tapt og er funnet. Og de begynte å være glade».
Etter innvielsen var det middag og kaffe for spesielt innbudte på Margiths Minde på Drag. Ordfører Haldor Jenssen (1919-1999) uttrykte stor glede over at dette kapellet var ferdig, og trodde det var plassert på den rette plass. Han orienterte om planene som lå bak dette gudshus. Han sa videre at kirkegården på Helland ble opprettet i 1952, og 20 år senere ble det et gudshus også. Allerede i 1949-50 ble det avsatt penger til gravkapell, men folk var mer interessert i et kirkekapell, fordi det ofte bød på komplikasjoner å dra til Kjøpsvik eller Korsnes.
Den nedsatte byggekomitéen fikk fart i arbeidet, og ordfører Jenssen rettet takk blant annet til stedets sokneprest, som hadde gått hardt inn for dette gudshus. Folket hadde vært svært aktivt, sa ordføreren, med å samle inn penger til kapellet. Aage Helland har blant annet laget trappegelender, og Peder Ness, Kjøpsvik, har laget alterpartiet, også prekestol og døpefont. Kapellet koster ca. 190.000 kroner, men da er en stor del gjort på dugnad.
Biskop Weider takket for god mottakelse, og så frem til den dag da han kunne komme for å vigsle Tysfjord hovedkirke.
Vigslingen av hovedkirken i Tysfjord er allerede omtalt. Se: https://www.finnmarkshilsen.no/2022/04/26/kirkevigsling-med-liturgi-fra-1920/
Jesus, den Levende Stein
Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): «Kom til Ham, den levende stein, som vel ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud.» (1.Pet.2,4)
En stein som er levende, finnes det? Er ikke det bare en død ting? Når vi ser den mot lyset, kan vi se at den blinker i flere farger. Da er den ikke bare en grå stein.
En gang satt jeg i fjæra og så utover stranda. Da fikk jeg se at steinene liksom levde. I sollyset var det som om de levde. Der fikk jeg det ordet som skulle være teksten for den kvelden, som jeg skulle få tale over. Der kom det ene etter det andre ordet fra Bibelen om de levende steiner.
I det neste verset, skriver apostelen Peter: «Og bli også selv oppbygd som levende steiner til et åndelig hus, til et hellig presteskap til å bære fram åndelige offer, slike som er Gud til behag ved Jesus Kristus.» (1.Pet.2,5)
Kan du se dette for ditt indre øye? Det er et vakkert blide som tegner seg i lyset fra Guds ord. En levende stein som menigheten er bygd opp på. Det er Jesus som er den Levende Steinen.
Det står i Salme 118,22: «Den stein som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnestein.» Det var lovsangen som den israelske menighet sang i templet før de feiret påskehøytiden.
Jesus selv viste til dette ordet og anvendte det på seg selv: «Har dere aldri lest i Skriftene: Steinen som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnestein.» (Matt.21,42)
Apostelen Peter innbyr folket i menighetene som han skriver til, å komme til Jesus. Han er den Levende Stein de skal bygge sine liv på. Det gjelder for oss i dag. Du får komme til Ham, den Levende Stein, og bygge ditt liv på Ham.
Jeg så en liten hvit stein som blinket i sjøkanten. Den tok jeg opp og holdt den i hånden. Det var som om den snakket til meg. Jeg «hørte» ordet fra Åp.2,17b: «Og jeg vil gi ham en hvit stein, og på steinen er et nytt navn skrevet som ingen kjenner uten den som får det.»
Når vi er innbudt til bryllup og skal benke oss ved det festpyntede bordet, så er det bordkort med navnene til dem som skal sitte på de bestemte plassene. Ingenting er overlatt til tilfeldigheter. Den plassen der bordkortet med ditt navn står, er bestemt av verten.
Du som tror på Messias Jesus, har fått en plass ved det himmelske bryllupsbordet, og av brudgommen får du den hvite steinen med ditt spesielle navn innrisset. Ja, du er regnet med av Jesus.
Har DU tatt imot innbydelsen?
Stor optimisme i Norges Samemisjonen
Av Vidar Norberg
–Folk i Samemisjonen har fattet nytt mot. Det går bra med økonomien, og vi forsøker å få flere medlemmer, forteller generalsekretær Bjarne Gustad i Norges Samemisjon til Finnmarkshilsen.
I sommer har det vært samlinger både på Sennalandet, Smørfjord, Børselv og Ifjord. Predikantene Tom Dervola Oseberg og Ole Kristen Wastvedt har reist rundt og delt Guds ord. Vi forsøker å forfriske kontaktene våre.
Bedehuset i Austertana er solgt til Saniteten, men også der fikk Tom Dervola Oseberg slippe til.
I neste uke reiser Bjarne Gustad til Vestfold og Oslo. Den 25. september skal generalsekretæren etter planen ha en samisk gudstjeneste i Metodistkirken på Grünerløkka i Oslo.
–Det er viktig å dele Guds ord, sier Gustad.
Samemisjonens arbeid
–Er det mest eldre mennesker i Samemisjonen, eller får dere med unge mennesker?
–Den største delen er den eldre garde med trofaste misjonsvenner. Men som Samemisjonens formann Jon Teigen sier, så kommer det stadig nye eldre.
–Hvordan trives du som generalsekretær?
–Det er veldig fint å være med misjonsfolket. Jeg har vært her oppe siden ungdommen og er gift med en samejente fra Kautokeino. Det kommer godt med.
Stillstand i Russland
–Hvordan er det med Samemisjonens arbeid i Russland nå?
–Det er vel stillstand og litt vanskelig på grunn av krigstilstanden. Det er heller ikke så lett å reise dit eller å få finansiering, sier Bjarne Gustad.
Annonse
