Av Sara Rivai

(BREV FRA JERUSALEM): Som vi vet kom koronapandemien til verden i februar 2020. Og det førte til store endringer for mange på ulike områder både i Israel og nesten overalt i verden. Så mange forandringer er det blitt, og så liten og ydmyk som man kjenner seg i alt det som skjer. Det er sikkert en lekse som menneskeheten må lære seg. Det er ikke vi som styrer verden.

En av bransjene som kollapset og falt nesten helt sammen her i landet, var turistbransjen. Som vi vet er turismen en stor del av Israels økonomi og involverer mange som arbeider i denne bransjen fra fly-, hotell- og restaurantpersonale til agenter, sjåfører og mer.

I de seneste årene før koronapandemien var det rekordmange turister som kom til landet. Året 2019 var enda et rekordår for turisttrafikken til Israel, og 2020 skulle til og med føre til en ny rekord. Mennesker legger planer, men det er Gud som bestemmer.

Ved purimtiden for to år siden kom de første koronatilfellene til landet. Grensen ble stengt, og det betød at alle turistgrupper ble avlyst. Og til nå, to år etter februar–mars, kan turister begynne å komme inn igjen.

Selv for meg som også arbeider som guide og holder sabbaten, skulle 2020 vært et rekordår. Nesten hver eneste måned skulle jeg hatt en til to grupper. Min kalender hadde aldri før vært så fulltegnet. Jeg skulle også guide mennesker fra land som var nye for meg.

I februar rakk jeg å arbeide med en amerikansk gruppe, og i mars før purim 2020 og én dag etter var det tur med et svensk par som var blant de siste turister som var i landet. Vi var nesten de eneste som gikk rundt i Gamlebyen i Jerusalem, og det var en meget merkelig følelse i luften. Det føltes som om det kan ta lang tid før turistene kommer tilbake. Og det gjorde det også. Det ble to år uten turister i Israel.

For noen uker siden tok agenten Daniel Decker fra Jet Tours kontakt og spurte om jeg ville jobbe med en amerikansk gruppe på 16 personer, og jeg takket ja. Så mellom 20. og 27. mars guidet jeg den første gruppen på to år, og det var mange blandede følelser. På en måte kjentes det helt naturlig, men samtidig helt nytt.

Da jeg kom til Ben-Gurion flyplass, tenkte jeg på en måte at det var som før, at man kunne møte gruppen inne i hallen, og mens man venter ta en kopp kaffe. Men slik var det ikke. Man fikk ikke en gang komme inn, men måtte vente på dem ute.

Vi begynte vår reise med to netter i den nordlige delen av landet på Ron Beach hotell i Tiberias og reiste rundt i den nordlige delen av Galilea. På enkelte plasser var vi den eneste gruppen, og på noen andre steder møtte vi noen få grupper. Det var merkelig og festlig å se og treffe kolleger og arbeidere på ulike plasser og hotell etter så lang tid. Noen kirker og steder som vi skulle besøke, var fremdeles stengt, både Tagbha og Kapernaum.

Gruppen overnattet noen netter på Grand Court hotell i Jerusalem. Der var det noen grupper. Noen turistplasser er under renovering som Davidson Center i Gamlebyen. På fredag tenkte vi å spise lunsj på Israel Museum eller Yad Vashem, men ingen av restaurantene hadde åpnet opp.

Med Herrens hjelp er nå landets grenser åpne, og turister får komme inn. Men vi vet at det er Herren som styrer og er Herre, og alt er med Hans hjelp og råd. Alt må skje på rett tid og måte som det står i Jesaja 2, 25 og 26 og i Sakarias 8.

De seneste årene har jeg tenkt at hvem vet om noe merkelig kanskje kommer til å skje i verden og landet, og flyplassen stenges og folk og turister ikke kan komme. Men jeg tenkte ikke at et lite virus kunne gjøre det, stoppe det hele.

Sara Rivai er israelsk turistguide med svensk mor og israelsk far.

(TILBUD): Et nytt rikholdig nummer av bladet LYS er på vei ut til Norden. Vil du bli med oss og få LYS gratis ut året med juni, juli og desember, så ringer eller mailer du oss umiddelbart: akf-evje@online.no eller tlf. 90 83 43 79.

 Vil du vite mer om bladet, så se på innholdslisten på bildet. Mer om vårt arbeid og tanker får du inntrykk ved å lytte til presentasjon av kommentar-avisa.no. Se også youtube.

Se Jørgen Høgetveits Facebook.

Av Knut-Einar Norberg

En domstol i Jerusalem sa søndag 22. mai at jøder skal kunne gå på Tempelplassen for å be. Domstolen slo fast at tre jødiske tenåringer som ble utvist fra plassen etter å ha bøyd seg og bedt «Shema Yisrael» og deretter utestengt fordi det brøt et årelangt forbud mot at jøder skal kunne be på plassen, har full rett til å komme dit for å be. Israelske myndigheter og det muslimske overoppsynet med plassen – Waqf – har i lang tid hatt en avtale som sier at jødene ikke får komme dit for å be.

Jordan som styrer WAQF og dermed også status quo-ordningen på Tempelplassen, var søndag i harnisk etter at dommen fra Jerusalem ble kjent, som sier at jøder kan komme dit for å be. Jordan hevdet at dette var i strid med folkeretten, og at dommen var «ugyldig».

PLO-myndighetens leder Mahmoud Abbas sluttet seg til Jordans uttalelse og ba USA og Biden-administrasjonen om å gripe inn og stanse israelerne. Han oppfordret også «sitt folk» til å utfordre og å konfrontere israelerne, spesielt dem som deltar i flaggmarsjen på Jerusalem-dagen senere.

Terrorgruppen Hamas advarte også Israel, og den israelske koalisjonsregjeringen så ut til å ville etterleve presset ved å forsikre om at de ikke vil endre på ordningen.

Av Olav Berg Lyngmo

(KIRKEHISTORIE): Hamarøy hovedkirke ble vigslet 16. juni 1974 av Sør-Hålogaland biskop Bjarne Odd Weider. Jeg var til stede og dekket saken for avisen Fremover.
 
«Dagen kom med strålende sol og varme. I nærvær av ca. 650 mennesker ble Hamarøy hovedkirke på Presteid vigslet av biskop Bjarne O. Weider, assistert av prosten i Nordre Salten og 11 andre prester. På orgelkrakken satt domorganist Ove Kristian Sundberg som også ledet Bodø domkirkes kor». 
 
«Den fjerde soknekirken i Hamarøy brente ned til grunnen søndag den 26. oktober 1969. Dette sorgens budskap kom fullstendig overraskende på mange. Denne kirka ble innviet 28. juni 1885 av biskop Smitt og ble hele 84 år gammel. Bare tre dager etter brannen var varaordfører Odd R. Berg til konferanse i Kirke- og undervisningsdepartementet vedrørende reising av ny kirke». (Avisen Fremover 15. juni 1974.

«Etter at prosesjonen med klokker Arne Egerdal i spissen var kommet inn, talte formannen i byggekomiteen, Odd R. Berg, som deretter overleverte kirken til kommunens representant, ordfører Olav Elsbak jr., som bl.a. sa:

«Det er en stor historisk og fremfor alt en lykkelig begivenhet på denne måte og på vegne av dere alle å kunne ta imot dette byggverk, denne Hamarøy nye hovedkirke som i dag skal vigsles. Det er ikke noe byggverk i nyere tid i Hamarøy som er blitt fulgt med slik interesse, med slik oppmerksomhet, og som samtidig har fått et slikt fint «giv» i sin løsning som nettopp denne».

Deretter overleverte ordføreren kirken til menigheten, ved menighetsrådets formann, Arne Kaldestad. (Fremover 19. juni 1974).

Prost Sverre Kjerpeseth sa blant annet dette i sin innledningstale:

«Må så Ordet få gjøre sin gjerning, slik at neste gang det meldes brann i Hamarøy kirke, så er det ikke den brann som Den røde Fane har tent, men da er det ild tent ved Guds Hellige Ånd!»

I den påfølgende innledningsbønn fra Alterboken av 1920, hørte vi:

«… Samle våre hjerter om ditt hellige Ord, og foren oss i ydmyk bønn, så dette hus nå må bli rettelig vigslet til din hellige tjeneste! La det ved din nåde bli et hellig sted, til velsignelse for din menighet! …».

Skriftlesningene ble innledet med salmen «Kirken den er et gammelt hus!» Første lesning var ifølge Alterboken ved stedets sokneprest, Sven Gjessing Oppegaard (1971-1978).

Deretter var det skriftlesning ved «den prest som er eldst etter tjenestetid». Det var sikkert fhv. sokneprest i Hamarøy, Søren Tobiassen Storaker (1896- 1989). 

Han leste fra Salmenes bok: 

«Hvor elskelige dine boliger er, Herre, hærskarenes Gud! Min sjel lenges, ja vansmekter av lengsel efter Herrens forgårder; mitt hjerte og mitt kjød roper med fryd til den levende Gud. Spurven har jo funnet seg et hus, og svalen et rede hvor den har lagt sine unger – dine alter, Herre, hærskarenes Gud, min konge og min Gud! Salige er de som bor i ditt hus; de skal stadig love deg. For en dag i dine forgårder er bedre enn ellers tusen». (Fra salme 84).

Kirkebønn og vigsling:

Biskopen: Da alle ting helliges ved Guds Ord og bønn, så la oss be med hverandre i Jesu navn:

«Herre Gud, himmelske Fader. Vi takker deg fordi du ved din Hellige Ånd samler din kirke alle vegne, og av levende stener bygger deg et åndelig tempel på den ene hovedhjørnesten, som er Jesus Kristus. Vi ber deg for din store barmhjertighets skyld: Se nådig til din kirke i vårt fedreland og oppbygg den i Jesu Kristi tro, og la din Ånds gjerning til frelse lykkes også i denne menighet og i dette hus som nå innvies til din ære. Rekk ut din allmektige hånd over dette hus, og hold borte fra det alt som er vanhellig og urent. Velsign her ditt ords forkynnelse, og la ordet lyde fra denne prekestol klart og rent og med ånds og krafts bevis, så det kan vekke de sovende, løse de bundne og oppbygge og glede alle troendes hjerter!

La din dåps nåde her bli våre barn til del; mett oss her med din Sønns hellige legeme og blod! Gjør dette hus til et bønnens hus for ditt folk, og la ditt øre være åpent for all bønn, takksigelse og lovprisning som herfra stiger opp til deg. Send alltid trofaste hyrder og lærere til dette sted, og gi dem frukt av sin tjeneste, og vekk våre hjerter ved din Hellige Ånd, så vi, når klokkene kaller, gjerne kommer for å høre din nådes evangelium. Herre, gi ditt ord fremgang iblant oss, la det følge oss inn i våre hjem og i all vår gjerning og på alle våre veier! Velsign vårt folk og land, vår konge og hans hus og all vår øvrighet! 

Trøst og hjelp alle som sørger og lider og alle som er i dødens nød. Og når vi en gang stedes til hvile, hold da din hånd over støvet, og gi oss en salig oppstandelse på den ytterste dag, og unn oss å bo hos deg i din evige stad, det nye Jerusalem, hvor der intet tempel er mer, for du er dens tempel, Herre, allmektige Gud, og Lammet. – Hør vår bønn for ditt navns skyld, ved Jesus Kristus, vår Herre!» 

Menigheten synger: «Herre, hør vår bønn! Amen.»

Se også vigslingen av Helland kapell

Se også vigslingen av Kjøpsvik kirke

Hør sangen Løft korsets fane høyt

Har du noen gang tenkt på at ordningen med Nasjonalstaten er til for at du skal lære Gud å kjenne og komme til Tro på Ham? Det står svart på hvitt å lese i Apostelgjerningene 17, 26-27:

«og han lot alle folkeslag av et blod bo over hele jorderike, og satte dem faste tider og grenseskjell mellom deres bosteder, for at de skulle lete etter Gud, om de dog kunde føle og finne ham, enda han ikke er langt borte fra noen eneste av oss.»

Det er altså hovedgrunnen til at Gud satte Sine grenseskjell, grenser mellom nasjonene – for at de kunne bruke sin tid på å lete etter Gud, sin Frelser. For så å få tilgangen til Himmelen. Evigheten starter nemlig her på jorden og fortsetter i evigheters evigheter etter døden.

Tekst og noter

I disse linkene finner du godt stoff om Nasjonalstaten og også en sang og Det Norske Flagget.

Beste hilsen Jørgen Høgetveit

Kommentar-avisa.no