Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): Overskriften denne gang synes gåtefull. Hva er det med dette som har med oppbyggelse å gjøre? Det står om det l Bibelen. Vi leser i Jeremia 31,22: «Hvor lenge vil du vanke omkring, du frafalne datter? For Herren skaper noe nytt på jorden: En kvinne skal omslutte en mektig mann.»

Hva er hovedsaken i dette verset? Den frafalne datter er Israel. Folket hadde vendt seg bort fra Herren og dyrket avgudene. Men selv om de var troløse, så var Herren trofast mot sitt løfte. Han hadde ikke forlatt dem, det sier Han her i sitt ord.

For Guds løfte til Abraham står fast. Paulus skriver: «Men på Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men han ble sterk i sin tro, idet han gav Gud ære.» (Rom.4,20)

Det løftet Herren gav til Abraham, kunne ikke rokkes. Det er om dette Herren sier at Han skaper noe nytt.

Kvinnen som omslutter en mektig mann, er jomfru Maria. Det ser vi i Gal.4,4: «Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven.»

Den mektige mannen er Jesus Messias. Budskapet som engelen Gabriel forkynte til jomfru Maria, var: «Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Gud Herren skal gi Ham Hans fars Davids trone, og Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikke være ende på Hans kongedømme.» (Luk.1,32–33)

Det er denne store begivenhet vi feirer i julen. Da lyste stjernen fra himmelen over Betlehem, og englene sang: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag.» (Luk.2,14)

Det er ennå lenge til jul. Men tiden går fort. Vi kan likevel tenke på det store under som skjedde da kvinnen omsluttet den mektige mannen, Jesus. Vi blir aldri ferdig med det som hendte. I undring over Guds store under ser vi fram mot Jesu gjenkomst.

Da Jesus hang på korset på Golgata, så Han sin mor stå der. Vi leser i Joh.19,26: «Da nå Jesus så sin mor og den disippel som Han elsket, stå der, sa Han til sin mor: Kvinne, se det er din sønn! Deretter sa Han til disippelen: Se, det er din mor!» (Joh.19,26–27a)

Jesus viste sin kjærlighet og omsorg for sine helt til det siste før Han døde. Han så også de andre som stod ved foten av Hans kors.

I en sang står det: «Ved korsets fot hos Jesus jeg vil så gjerne stå, der finner jeg den klippegrunn som jeg kan bygge på. Der er et hjem i villsom egn, en stille, sikker havn på min vandring i et fremmed land gjennom farer, nød og savn.» Og i vers 2 lyder det: «Å hjelp i sjeleangest, å trygge tilfluktssted! Ved korsets fot hos Frelseren der fant mitt hjerte fred.  Som Jakob i et nattlig syn så himlen åpne seg, kan jeg stigen se fra Jesu kors, hvor Guds engler vinker meg.»

Så får også du stå ved Jesu kors og høre Hans gode ord, Han har omsorg for deg.

Av Olav Berg Lyngmo

(KRONIKK): Interessen for journalistikk og kirkehistorie er årsaken til disse bilder. Noen av bildene er tidligere benyttet i Finnmarkshilsen. Som kjent for de fleste er læstadianismen en luthersk-lavkirkelig vekkelsesbevegelse etter den svensk-samiske prost og botaniker, Lars Levi Læstadius (1800-1861).

Siden 1662 hadde det vært ti prester i slekten før ham. Han var sokneprest i svensk Karesuando i tiden 1826-1849, og i Pajala frem til sin død i 1861. Den som førte vekkelsen videre etter Læstadius’ død, var Johan Raattamaa (1811-1899). I dag er vekkelsen delt opp i flere grupper eller fraksjoner i mange land, også USA. Den eneste gruppen som finnes bare i Norge, er «Lyngen-retningen». Den ble delt i 1992. Så vidt det kjennes til (per juli 2024) har ikke de sistnevnte dannet egne menigheter utenom Dnk, med egen sakramentsforvaltning, slik det for eksempel er gjort i Alta og Ofoten. 

Navn på de forskjellige personer er kjent. Noen navn er oppgitt. Bildene er i tilfeldig rekkefølge, og er fra forskjellige retninger.

Se for øvrig boken: «Læstadianismens historie i Norge», utgitt i 2024. ISBN: 978-82-8104-563-7.

OBL

---

---

---

Konfirmasjon eller forbønnshandling?

Vi kjenner ordet «konfirmasjon» best fra Dnk – fra Den norske kirkes Alterbok av 1920. Bildet ovenfor er fra en slik konfirmasjon. Flere kristne menigheter har i dag noe som de kaller for «konfirmasjon», men det er ikke konfirmasjon ut fra ordets betydning. Det er bare en forbønnshandling. – Human-Etisk Forbund har også tatt navnet i bruk: «Humanistisk konfirmasjon». Men sistnevnte har ingen ting med kristendom å gjøre.

Ny gudstjenesteliturgi skulle presses inn 1. søndag i advent 1977. Det var planen for makthaverne i Dnk å gjøre 1920 liturgien ulovlig. Slik ble det i Sør-Hålogaland.  

I Nord-Hålogaland, derimot, klarte ikke statsapparatet å tvangsinnføre den nye. Det kom store protester fra bl.a. Nord-Troms og deler av Finnmark. Etter at 1977-liturgien ble tatt i bruk kom det protester fra flere på grunn av endret teologisk innhold. 

Læstadianske grupper kom i ettertid med protester. Dette førte til at Dnk måtte beholde «forsakelsen». Dermed ble det «forsakelse, tro og tjeneste». Se vedlegget fra 1981.

Dnk er i de siste år falt helt til bunns i «åndelig gjørme». Et stort flertall i Kirkemøtet vedtok 30. januar 2017 en ny vigselsliturgi som ønsker likekjønnede par velkomne til å gifte seg i Dnk. https://www.kirken.no/nb-NO/om-kirken/aktuelt/ny-vigselsliturgi-vedtatt/

I 2024 er også Menighetsfakultetet (MF) blitt en høyborg for PRIDE teologien. MF ble grunnlagt i 1907 av bl.a. bibeltro prester og lekfolk, som motvekt til liberalteologien ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. 

Etter at Dnk forlot Bibelen som læregrunnlag, har det oppstått mye rart. Noen har opplevd dåp i «Skaperens, Frigjørerens og Livgiverens navn». (Les om dåp i Matteus 28, 18-20.) Andre grupper bruker ikke korsets tegn ved dåp. Det er uforståelig for mange, og en stor skuffelse. Det er til glede for muhammedanere/islam. – Hvilken teologisk forbedring blir det å fjerne korsets tegn?

«For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft». 

1 Kor 1,18.

Bibeltro prester kan ikke gjøre tjeneste i Dnk. Eksempler på dette er de forskjellige «prestesaker» fra Nord-Hålogaland bispedømme.

OBL

---

---

---

Læstadianske grupper ville i 1981 beholde FORSAKELSEN i liturgien

---

---

---

Den læstadianske arven:

Når Ellen og Inga skiltes, og Inga skulle dra hjem til Máze, trøstet de hverandre med Ordet om syndenes forlatelse! De trodde og hadde det håp, at dersom de ikke møttes flere ganger her i tiden, skulle de møtes igjen på den andre siden. «Akk hvor salig det skal blive Når Guds barn får komme hjem», synger vi i en salme! (Nr. 159 i Aandelig Sangbok, samlet og utgitt av Den læstadianske menighet i Hammerfest, 1919).

Ellen, Aslak og Iver bodde på slutten av livet på den gamle sykestua i Kautokeino, der bildet er tatt. Inga bodde i Máze, men brukte å besøke sine søsken. Samisken deres var den klare Kautokeino-dialekten. La oss kalle språket for «bok-samisk». Et klart og tydelig språk! Hver gang vi møttes, ble det som et samiskkurs!

Søstrene snakket blant annet om livet deres som svant så fort. De snakket om oppholdet vinterstid inne på vidda i nærheten av Bávttajohka. Der varte kulden i ukesvis, ja, i flere måneder. Men første juledag på begynnelsen av 1990-tallet fikk de oppleve at det regnet i Kautokeino!

Av John Skåland

(KOMMENTAR): I Dagens spalter har Harald Peter Stette fremholdt at Det nye testamentet ikke inneholder noe landløfte til Israel. Han tar grundig feil!

Først av alt: Dersom det var slik, at det ikke fantes noe i Det nye testamentet som gav Israel løfter om landet sitt, ville Guds løfter til det jødiske folket gjennom de gamle profeter i Det gamle testamentet fortsatt stå urokkelig fast – uten noen som helst bekreftelse i Det nye testamentet.

Per Faye-Hansen sa for en del år siden: «Det er ett blad i Bibelen som aldri skulle vært der – det er skillebladet mellom det gamle og det nye testamentet.

I min ungdom hørte jeg ofte brødrene Ravnå synge: «Min bibelbok er sannhet ifra perm til perm, jeg tror, alt Hans Ord, alt Hans Ord!»

Jeg er usigelig glad for at jeg i min ungdom fikk vokse opp i en tid da Sannhetens Ord ble klart forkynt og sunget om! Nå er det dessverre blitt meget mørkt i så måte.

Videre kan vi lese i Det nye testamentet: «Den hele Skrift er innblest av Gud» (2. Tim. 3,16) og «Jeg tror alt som er skrevet i loven og profetene» (Ap.gj. 24,14).

Vi som leser Bibelen og tror det som her er sitert, vi vet at de konkrete landløfter står fast og oppfylles i økende grad rett foran våre øyne i disse tider. Vi ser konturene av det som nå former seg i Midt-Østen, men slik jeg ser Bibelen vil nok Israel fullt ut få oppfylt landløftene når Messias er kommet og har satt alle ting i rett skikk. Og med landløftenes oppfyllelse kommer også den totale frelse for det jødiske folk og videre en velsignet tid for resten av denne verden.

Så tilbake til Det nye testamentet – står det noe her om landløfter til Israel?

De aller fleste kristne i dag er såkalte «erstatningsteologiske» – det vil si at de har stjålet alt som ble sagt til det jødiske folk og nasjonen Israel, og tatt det som løfter til de kristne. Så misbruker de ordet om at alt er oppfylt i Jesus, og at vi kristne er «det nye Israel». Denne teologien har vært og er fortsatt en av de giftigste av Satans forførende piler! Den har gjort ubotelig skade ikke minst i forholdet mellom kristne og det jødiske folk.

Så til Skriften i Det nye testamentet: Jesus sa rett ut at Han ikke var kommet til andre enn «de fortapte får av Israels hus». Da Han vandret rundt på denne jord i Israels land, brakte Han med seg og forkynte til DET JØDISKE FOLKET evangeliet om RIKET – det messianske riket hvor Han selv skulle være konge. Så kjenner vi historien – jødene forkastet Ham som folk, og Paulus fikk i oppgave å gå med NÅDENS EVANGELIUM til hedningene. (Nådens evangelium og Rikets evangelium er ikke det samme og må ikke blandes)

Dersom Herren gir oss nåde til bare å fjerne seg litt fra den rådende erstatningsteologi, ser vi at Det nye testamentet bekrefter Det gamle testamentet og stadfester sannheten også i de profetiske skrifter om Israels landløfter. I Amos 9,11 står det om Davids falne hytte som skal gjenreises i fremtiden. Det er ikke svært vanskelig å lese og forstå at dette omfatter også Davids kongerike med de bibelske fastsatte grenser. Så leser vi i Det nye testamentet i Ap.gj. 15, 15–17:

«Og med dette stemmer profetenes ord overens, som det står skrevet: Deretter vil jeg vende tilbake og igjen oppbygge Davids falne hytte. Det nedbrutte av den vil jeg igjen oppbygge, og jeg vil gjenreise den, for at resten av menneskene skal søke Herren.»

Vi ser altså her at hensikten med at Israel skal få landløftene sine oppfylt, er nettopp «for at menneskene skal søke Herren». Og her kan vi lese videre i Det nye testamentet om den herlige tid som da skal komme over jorden i 1000 år. (Åp. 20)

En klarere «nytestamentlig» stadfestelse på sannheten i Guds profeters ord i Det gamle testamentet er ikke mulig. Guds landløfter til sitt jødiske folk står dermed urokkelig fast og stadfestes blant annet på denne måte i Det nye testamentet!

Av Willy Morten Nilsen

 (OPPBYGGELSE) «Og Herren talte til dere midt ut av ilden. Dere hørte lyden av ordene, men noen skikkelse så  dere ikke, dere hørte bare en røst.» (5.Mos.4,12)

Moses talte til folket og minnet dem om alt det Herren hadde gjort. Han minnet dem om Guds bud og at de måtte holde seg fra avgudsdyrkelse. Gud talte til dem ut av ilden, de fikk ikke se Hans skikkelse, men hørte bare Hans røst.

Det var en skremmende opplevelse. Å høre Guds røst gir ærefrykt. Det opplevde også de tre apostlene som var med Jesus opp på fjellet.

Vi leser om det i Matt.17,1–8. Det var en sterk opplevelse for Peter, Jakob og Johannes. De så Jesus bli forvandlet, og ved siden av Ham stod Moses og Elias. Peter foreslo at de kunne bygge tre hytter, men mens han snakket kom det en lysende sky som skjulte dem. Ut av skyen lød Guds røst som sa: «Dette er min Sønn, den elskede! I Ham har jeg velbehag. Hør Ham!»

I møte med den allmektige Gud blir vi små. Når Guds røst lyder, må vi bøye oss i støvet. Når vi samles til gudstjenester og møter, i Jesu navn, da har vi Hans løfte på at Han er midt iblant oss. (Matt.18,20)

Der vi hører Jesu røst, der er Han selv til stede. I en sang vi synger i åpning av møtet, lyder det: «Jesus, Frelser, vi er her, for din sannhets ord å høre. Lukk nå opp, o Herre kjær, selv vårt hjerte og vårt øre, at vi må i hu og sinne lukke deg og himlen inne!»

Når vi ber denne bønnen, da er Jesus der og taler til oss i sitt ord. Hører du Hans røst? Når Guds ord lyder, er det Gud som taler.

I lignelsen om den rike mann og den fattige Lasarus sier Jesus en viktig sannhet. Vi leser i Luk.16,19–31 denne lignelsen. Den rike mann levde i luksus, men Lasarus hadde ingenting. Han var full av sår, men det var ikke hjelp å få. Så døde både den rike mann og Lasarus. Den rike mann var i pine og ropte til Abraham om å sende Lasarus til ham. Men det kunne han ikke gjøre. Så ville han at Lasarus skulle sendes til brødrene hans. Men Abraham viste ham til Skriftens ord om å høre Moses og profetene. «Hører de ikke Moses og profetene, da vil de ikke la seg overbevise om noen står opp fra de døde.»

Det gjelder å høre Guds røst i Bibelen og ta imot ordet. Bare det er gitt til frelse for alle som tror og tar imot Jesus.

Av Vidar Norberg

(11.08.2024): Søndag holdt Elvebakken læstadianske menighet (ELM) sin første gudstjeneste i sitt nye bedehus i Alta.

Predikant Ulf Inge Arnesen holdt talen, mens Håkon Olsen fortalte om bedehusets tilblivelse.

–Det var omtrent 300 personer som deltok på denne milepæl som er viktig for oss alle. Det ble også servert saft, kaffe og kaker i menighetssalen. Det var god stemning og en gledens dag, forteller Torbjørn Thomassen til Finnmarkshilsen. Han var til stede på samlingen.

At den første gudstjenesten holdes før den offisielle innvielsen, kommer av at menigheten vil forsikre seg om at alt fungerer som det skal.

Bønn til Gud

Det var en takknemlighetens tone da det første møtet ble holdt i bedehuset.

–Dette arbeidet begynte i tro til vår himmelske Far. Vi er glad for det arbeidet som er gjort i bønn, arbeid og gaver. Vår takk og ære går mest av alt til vår himmelske Far som har gitt oss et sinn, vilje og lyst til å gjennomføre denne store oppgaven, sa forstander Håkon Olsen i sin innledning.

Han påpekte videre at det er ekstraordinært å få være med på innvielse av et nytt bedehus. Det er sjeldent, sist det skjedde, var i 1954. Det gamle bedehuset ble revet i 2023.

–Må Ordet predikes og nå ut til mennesker som ennå er utenfor Guds nåderike, slik at det kan bli en sann omvendelse. Og må bedehuset være en kilde til liv og velsignelse gjennom generasjoner fremover, sa Olsen.

Et nytt hus

Predikant Ulf Inge Arnesen sa at det var med stor takknemlighet til Gud at de holder gudstjeneste i bedehuset. Han kalte det en merkedag å holde samling for første gang.

–Det er en gledens dag som vi har ventet lenge på. Mange bønner har steget opp til Gud for denne byggesaken. Vi må ikke glemme å vende oss til Ham med vår takksigelse.

Arnesen sa også at det nye bedehuset er forgjengelig og skal en gang bort, men mennesket blir til evig tid. Han fortalte at bedehuset er et åndelig hjem hvor man i gudstjenesten skal forkynne Guds ord til omvendelse, nåde og syndenes forlatelse. Det er viktigere enn å male og vedlikeholde, selv om man håper at bedehuset skal vare i mange år.

–Bedehuset er også et signal til oss, byen og omgivelsene om at evangeliet ikke skal stoppe opp, men den åndelige føde skal deles rikelig ut i mange år.

Ulf Inge Arnesen nevnte også saker som er i tiden med pride og kjønnsoperasjoner som går mot den kristne lære. Han påpekte videre at den gamle Adam ikke er druknet, og den syndige lyst er levende i kjødet.

–Det er viktig å forkynne det livgivende evangelium om nåde og syndenes forlatelse til fortapte syndere. Jesus Kristus er hjørnesteinen.

Teksten for Arnesens prediken var hentet fra Efeserne 2, 17–22:

«Og Han kom og forkynte evangeliet om fred for dere som er langt borte, og fred for dem som er nær ved. For gjennom Ham har vi begge adgang til Faderen i én Ånd. Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk, bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvold, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv. I Ham blir hele bygningen føyd sammen og vokser til et hellig tempel i Herren. I Ham blir også dere, sammen med de andre, bygd opp til en Guds bolig i Ånden.»

Innvielse

Den 25. august er det innvielsesgudstjeneste i ELMs bedehus og alle er velkommen til å bli med.

Det nye bedehuset kommer på mellom 20 og 25 millioner kroner. Det har vært utført et stort dugnadsarbeid som har holdt kostnadene nede.

Den nye møtesalen tar 400 mennesker. Menighetssalen er beregnet til 150 personer, men kan nok ta langt flere.

Se også:

Storforsamling i Alta

Imponerende arbeid på læstadianernes bedehus i Alta

Kun ståplasser igjen i Elvebakken kirke under læstadiansk konfirmasjon

Elvebakken læstadianske bedehus i Alta tar form

Stor dugnadsinnsats på læstadianernes nye forsamlingshus i Alta

Elvebakken læstadianske menighet bygger nytt bedehus i Alta

En læstadiansk konfirmasjon i Elvebakken kirke

Konfirmasjon i Elvebakken Læstadianske menighet i Alta

Konfirmasjon 2020

Reiser teltet for læstadiansk storsamling i Alta

700 på storforsamling i Alta – nesten 400 fikk nattverd

Kirkehistorie i Alta: ELM åpner for nattverd uten prest fra Den norske kirke

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): «Dette har jeg talt til dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsel. Men vær frimodige! Jeg har overvunnet verden.» (Joh.16,33)

Jesus hadde vært sammen med sine apostler og disipler i tre år. Som deres læremester hadde Han gitt dem undervisning om Guds rike. Han hadde talt til dem både i lignelser og direkte forkynnelse. Aldri la Han skjul på at det ville koste å følge Ham.

Her i avslutningen av Jesu avskjedstale gir Han dem et trøsterikt budskap. Han er direkte i sin tale om hva som skal skje. Snart skal han forlate dem. Han skal lide mye av yppersteprestene og folkets øverste ledere.

Disiplene er redde for det som skal skje med deres mester og herre. Og hva ville skje med dem? Ikke rart at de ble skjelvne av angst med tanke på hva som skulle hende.

Men Jesus sier at de ikke skal være redde. I begynnelsen av sin tale sier Han: « La ikke deres hjerte forferdes! Tro på Gud, og tro på meg!» (Joh.14,1)

Det viktigste her er å tro på Gud og Guds Sønn, Jesus Kristus. Det gjelder å overlate sitt liv i Herrens hender. Da er de alltid trygge. Selv om verdens fyrste, Satan, raser og truer, kan han ikke ødelegge Guds barn.

Legg merke til hva Jesus sier: «I verden har dere trengsel.» Verden er i den ondes makt. Djevelen krever å få alle mennesker i sin makt. Derfor forsøker han hele tiden å skremme oss bort fra Gud. Men Luther kaller ham Guds «lenkehund». Så lenge vi holder oss nær til Jesus, kan vi være trygge.

Jesus sier: «Jeg har overvunnet verden.» Jesus har seiret over ondskapens makt. Apostelen Johannes skriver: «Og verden forgår og dens lyst, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.» (1. Joh.2,17)

Her er det en stor trøst for alle Guds barn. Verden er de som vender seg bort fra Gud. De lever bare for seg selv, uten tanke for Gud og sin neste. Men vi som lever i troen på Jesus, har evig liv i Ham.

Paulus skriver: «Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da Han viste seg som seierherre over dem på korset.» (Kol.2,15)

Jesus seiret på korset på Golgata. Vi som tror på Jesus, er på seierherrens side. Da Han sa de tre ord: «Det er fullbrakt!» (Se Joh.19,30)

I en kjent sang står det: «Alt som var meg imot, ble utslettet med blod, det ble naglet til korset med Ham. Hvilken byrde Han bar da Han sonoffer var og tok bort all min synd og min skam.» I vers 4 synger vi: «Under Frelserens banner jeg glad skrider frem, og som Han er, skal jeg bli engang. På min vei mot det evige himmelske hjem vil jeg prise Ham glad med min sang.»  

Væpne deg med denne sannhet: «Jesus vant en evig seier, da Han døde på korset, og stod opp fra de døde den tredje dag.»

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): Salig er den mann som ikke vandrer i ugudelige folks råd og ikke står på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete, men har sin lyst i Herrens lov og grunner på Hans lov dag og natt. Han skal være lik et tre, plantet ved rennende bekker. Det gir sin frukt i sin tid, og dets blad visner ikke. Alt det han gjør, skal han ha lykke til.  (Salme 1,1–3)

Salmen begynner med ordet Salig.

Hva betyr dette ordet? Er det noe av det gamle «kanaans-språket» som ingen forstår noe av? Eller har det en mening for oss i dag?

Det blir tolket på forskjellige måter. Det betyr «den største lykke», sier noen. Andre sier at det er å være veldig glad, og være fylt av den største fryd og glede.

Men det er en som har utlagt det slik: Salig betyr å være i den stilling at man har Gud til Far ved troen på Jesus Kristus og med Den Hellige Ånd som innsegl.

Det har ikke først og fremst med følelsene å gjøre. Følelsene svinger fra glede til sorg, fra lovsang til klagesang. Om vi føler det godt å være en kristen den ene dagen, så kommer djevelen snart og vil snu det til klage over din utilstrekkelighet og synd.

I en sang står det: «Alltid salig, om ei alltid glad.» Selv om gledesfølelsen forsvinner en dag, så er ikke forholdet mellom deg og din Himmelske far ødelagt. Vi er i en stadig åndskamp. Men i denne kampen er vi i Herrens hender, og da er vi salig trygge.

Vi lever i en tilstand som er stadig, fordi Guds kjærlighet mot oss er stadig, ikke ustadig.

Derfor skal du vite at når du lever i Ordet, så er du den salige vandrer på vei til Sions stad.

Velsignelsens frukt

Han er lik et tre som er plantet ved rennende bekker. Ut fra hans liv flyter velsignelser til andre. Det fører til et fruktbart liv. Treet som står ved levende vann, får næring til å bære frukt som skaper nye velsignelser.

Jeremia bruker det samme bildet om dem som vil leve i Herren: «Velsignet er den mann som stoler på Herren, og lar Herren være sin tillit. Han skal bli lik et tre som er plantet ved vann og skyter røttene ut ved en bekk. Det frykter ikke når heten kommer, alltid har det grønne blad. Det sørger ikke i tørre år og holder ikke opp med å bære frukt.» (Jer.17,7–8)

Jesus sier: «Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre.» (Joh.15,5)

Vi kan ikke gjøre noe uten at vi blir i Jesus Kristus. Uten Ham er vi som en tørr grein uten liv. Han er det levende vann. I Ham er vi salige.

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): En bolig er den eldgamle Gud, og her nede er evige armer. Han driver fienden bort for deg og sier: Rydd ut!» (5.Mos.33,27)

Det var Moses som sa dette i sin avskjedsang til sitt folk. Han hadde fått erfare Guds nærhet i sitt liv. Den evige, allmektige Gud hadde holdt sin hånd over sin tjener hele livet.

Gud er en bolig. Det er et sterkt og fint bilde som brukes om Gud. Der er det en trygghet som holder. En bolig er der du er omsluttet av Herrens godhet og trofasthet. Guds evige armer gir deg og meg en trygghet som holder i motgang som i medgang.

Lina Sandell skrev den kjente sangen: «Ingen er så trygg i fare som Guds lille barneskare.»

I vers 2 synger vi: «Herren selv vil sine berge, Han er deres skjold og verge. Over dem Han seg forbarmer, bærer dem på faderarmer.»

I Salme 90,1 leser vi: «Herre! Du har vært en bolig for oss fra slekt til slekt.» Ja, fra slekt og til slekt har Gud Herren vært en bolig for oss.

Martin Luther skrev: «Vår Gud Han er så fast en borg, Han er vårt skjold og verge. Han hjelper oss i nød og sorg og vet oss vel å berge.»

I Salme 91,1–2, sier salmisten: «Den som sitter i Den Høyestes ly, som bor i Den Allmektiges skygge, han sier til Herren: Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til!»

Det er bare Gud vi kan sette vår lit til. Hos Ham bor vi sikkert, selv om det stormer rundt oss. De evige armer når helt hit ned, står det i en sang.

Salmisten sier videre: «For du, Herre, er min tilflukt! Den Høyeste har du gjort til din bolig.» (Sal.91,9)

Det er en stor trøst og glede å eie denne visshet. Ingen er i stand til å ødelegge Guds bolig. Jesus sier: «I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det. For jeg går bort for å  gjøre i stand et sted for dere.» (Joh.14,2)

Det stedet Herren Jesus gjør i stand, er stort og godt.  Det løftet Jesus gir, kan vi stole på.

I Åp. 21 står det om den himmelske boligen som venter de som tror på Jesus. Der står det: «Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være Hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud.» (Åp.21,3)