Oppbyggelse

Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): Kjenner du Jesus? Hva er det for et spørsmål? Vi som er døpt og konfirmert, som har gått på gudstjenester og møter må vel kjenne Jesus.

Jesus hadde vært sammen med sine disipler i tre år. Han underviste dem om det som hører Guds rike til.

Den siste kvelden før sin lidelse og død hadde Han en lengre samtale med disiplene. Den kalles for Jesu avskjedstale til dem. Vi finner den i Joh.14–17, som avsluttes med at Han ber for dem.

Han sa til dem: «Tro på Gud og tro på meg!» Videre sier Han at Han går bort for å gjøre i stand et sted for dem. Dit Han går, vet de veien. Tomas forstod ikke hva Jesus mente med det, og sier: «Herre, vi vet ikke hvor du går hen, hvordan kan vi da vite veien?» Da svarer Jesus: «Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.»

Så fortsetter Jesus med å fortelle dem om kjennskapet til Ham og Faderen. Her blir Filip litt i villrede. Han våger seg fram med å si: «Herre, vis oss Faderen, og det er nok for oss!» Filip hadde ikke fulgt helt med i timen. Jesus hadde nettopp fortalt dem at den som hadde sett Ham, også hadde sett Faderen. Han tar Filip i skole og sier: «Så lang tid har jeg vært hos dere, og du kjenner meg ikke, Filip? Den som har sett meg, har sett Faderen. Hvordan kan du da si: Vis oss Faderen?»

Så lang tid hadde Filip og de andre disiplene gått sammen med Jesus, og enda kjente de Ham ikke. Slik er det også i dag. I mange år har du gått med Jesus og likevel kjenner du Ham ikke.

Apostelen Paulus fikk et møte med den oppstandne og herliggjorte Jesus. Han hadde forfulgt de kristne og ville få dem bort. Du kjenner historien om hva som skjedde da han var på vei til Damaskus for å fengsle dem som trodde på Jesus. Han kom aldri så langt, for Jesus åpenbarte seg for ham i et lys som slo ham ned fra hesten. Du finner den historien i Apostlenes gjerninger kap. 9.

Han forkynte evangeliet om Jesus i mange år. I sitt brev til menigheten i Filippi skriver han: «Så jeg kan få kjenne Ham og kraften av Hans oppstandelse og samfunnet med Hans lidelser, idet jeg blir gjort lik med Ham i Hans død.» (Fil.3,10)

Det kommer som et hjertesukk fra apostelen at han måtte kjenne Jesus. Gjorde han ikke det når han hadde forkynt og skrevet om sin Frelser og Herre i alle de årene han hadde virket? Saken var og er at han måtte kjenne Jesus mer og se hva det betydde i hans liv.

Har du en slik trang i deg til å bli mer og mer kjent med Jesus? Det skjer når du åpner Bibelen og leser Hans ord. La Han få lede deg ved Den Hellige Ånd i Ordet. Da blir du mer kjent med Jesus som din Frelser og Herre.

Kjenner du Jesus?

Kjenner du Jesus, Guds egen Sønn.
Han som kom hit ned, fra himmelen?
Guds egen gave, Fredsfyrsten stor.
Kjenner du Jesus? Han er din bror.

Kjenner du Jesus, som kom til jord?
Han som er Livet, sannhetens ord.
Livets brød er Han, og livets vann.
Kjenner du Jesus? Kom da til Ham.

Jesus deg kjenner, vet hvem du er,
syndig og urein, byrden er svær.
All din misgjerning tok Han på seg.
Kom da til Jesus! Han elsker deg!

Av Vidar Norberg

Finnmark Indremisjon har i år lagt Indremisjonsforbundets (IMF) Landssommerstevne fra 23. til 26. juni til Alta bedehus som eies av Normisjon.

–Det er ingen påmelding. Folk må selv ordne med overnatting. Det kan vel komme en 40–50 personer på stevnet, sier kretsleder i Finnmark Indremisjon, Paul Tore Garvo, til Sambåndet.no.

Talerne på årets landssommerstevne er blant annet den kjente forkynneren Steinar Harila som opprinnelig kommer fra Vestre Jakobselv. Han taler på festkvelden lørdag.

Medieleder i ImF og redaktør Petter Olsen i Sambåndet står også på talerlisten sammen med Johan Halsne som er kretsleder i Sunnmøre Indremisjonsforbund og har vært reiseleder og turpredikant i mange år.

Samtidig med Indremisjonsforbundets landssommerstevne arrangerer reiseselskapet Plussreiser en busstur til Finnmark. Med på denne turen er sangevangelistene Irene Krokeide Alnes og Marit Stokken Berland. De skal ha sang- musikkmøte på Alta bedehus lørdag ettermiddag.

–Plussreiser har helt bevisst lagt finnmarksturen på samme tid som landssommerstevet, sier daglig leder Aud Kindervåg Halsne i Plussreiser til Sambåndet.

Landssommerstevnet, som flere ganger har vært avholdt på Vestre Jakobselv Camping og Misjonssenter, ble avlyst både i 2020 og 2021.

–Vi er veldig glade for at vi kan arrangere det i år, sier Paul Tore Garvo.

PROGRAM FOR LANDSSOMMERSTEVNET I ALTA
Talere: Petter Olsen, Johan Halsne, Steinar Harila. Lokale sangkrefter.
TORSDAG 23. JUNI
19.00 Åpningsmøte. Stevnets talerkrefter og sangkrefter deltar. Kollekt.
Kveldskaffe etter møtet.
FREDAG 24. JUNI
10.30 Bønnemøte
11.00 Møte. Johan Halsne taler. Kollekt. Sang og musikk.
14.00 Middag Mulighet for å kjøpe middag på bedehuset.
18.00 Kaffe
19.00 Bibeltime v/Petter Olsen taler. Kollekt. Sang og musikk.
Kveldskaffe og sosialt samvær etter møtet.
LØRDAG 25. JUNI
10.30 Bønnemøte
11.00 Bibeltime v/Petter Olsen Kollekt. Sang og musikk.
14.00 Middag Mulighet for å kjøpe middag på bedehuset.
16.00 Kaffe
16.30 Sang- og musikkmøte. Marit og Irene, samt lokale sangkrefter deltar.
19.00 Festkveld. Tale v/Steinar Harila.
Kaker, kaffe og sosialt samvær etter møtet.
SØNDAG 26. JUNI
10.30 Bønnemøte
11.00 Høytidsmøte m/nattverd. Petter Olsen taler. Kollekt. Sang og musikk.
13.00Lunsj før avreise

Har du bilder fra Landssommerstevnet? Send dem gjerne til finnmarkshilsen@gmail.com

(NEKROLOG): Inga Turi Hætta i Kautokeino døde den 11. juni 2022.  Hun var blant «bæresøylene» i Kautokeino. Først i Den norske kirke, og fra 1998 i Kautokeino valgmenighet.

Inga ble født i Masi/Máze og var nest eldst i en søskenflokk på fem. Inga var 15 år da moren døde. Arbeid og ansvar ble en selvfølge for Inga. Fra hjemmet fikk hun med seg både uforgjengelige verdier og musikalske talenter. Hennes far spilte munnspill, og ved tretten års alderen fikk også Inga munnspill. Hun husker at de spilte sammen, og Inga spilte alle julemelodier på munnspillet. Det skulle vise seg at notene og kristentroen skulle følge henne videre i livet! Da Inga fylte 30 år fikk hun orgel hos sin mann, Klemet Olsen Hætta (1926-2007).

Inga og Klemet giftet seg tidlig. Etter en tid bosatte de seg i Kautokeino. Der begynte de som yrkessjåfører, der drosje og ambulansetransport ble deres geskjeft i mange år. Inga var den første kvinne i Kautokeino som tok bilsertifikat.

De sluttet med drosjekjøring i 1977, og om høsten samme år reiste Inga til Tromsø, 52 år gammel, for å ta grunnutdanning i kirkemusikk. Men de holdt frem med ambulansekjøring til 1992. De som kjenner Inga, vet at hun har vært en resursperson til langt over 90. Hun har vært deltidsorganist i Den norske kirke i Kautokeino, og etter 1998 har hun vært organist i Den lutherske kirke samme sted. Der sluttet hun i 2017.

Inga har vært innvalgt i utallige styrer, råd og menighetsråd. Hun begynte som kasserer i Kautokeino kirkeforening der hun også ble leder. Hun tok initiativ til å sende Kautokeino kirkes prekestol til Lakselv. Der ble prekestolen «brettet ut», for å få plass for den samiske tolken sammen med presten. Dermed ble den gamle prekestolen bevart, og den nye prekestoltegningen ble forkastet.

I oktober 2018 ble Inga Turi Hætta hedret med Kongens fortjenstmedalje. Hun ble den fjerde i rekken av kirkelige medarbeidere fra Máze som ble tildelt medalje fra kongehuset. I sin gratulasjonstale nevnte ordfører Johan Vasara noe av det Inga hadde vært med på fra 1950 årene til 1990 tallet. Hun ble hedret for sin samfunnsnyttige innsats i kommunen på flere områder, og for sin innsats for søndagsskolene i Kautokeino. Hun sto på for å få bygget Kautokeino kirke, som ble vigslet i 1958. Dette for å nevne noe.

I september 2017 gav Inga ut boken «Vuolle-Mázes internáhttii». Og i september 2019 kom den også på norsk: «Fra Nedre-Máze til internatet».
Mu oahppomátki – Min skolehistorie!

Inga var alltid blid og positiv. Hun var allsidig og har gjort mye nyttig i landets største kommune. Det har aldri vært nei i hennes munn hvis noen spurte om hjelp i forskjellige sammenhenger.

For lesere i sør som ikke kjenner Finnmark, kan det fortelles at Kautokeino er Norges største kommune i km², like stor som Oslo, Østfold og Akershus gamle fylker til sammen. Kautokeino kommune har omtrent 3000 innbyggere, og har nord-samisk som hovedspråk (omkring 95 prosent). Kirkestedet Kautokeino ligger 280 km én vei fra nærmeste sykehus, som er i Hammerfest. Kautokeino kommune har ikke flyplass!

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): I 1. Samuelsbok i Bibelen leser vi om Hanna og Elkana. De var et ektepar som hadde kommet lenger i sin livsreise. Elkana hadde også en medhustru som het Peninna. Hanna fikk ingen barn og var sorgfull. Hun ble i tillegg til sin sorg mobbet av Peninna.

Elkana brukte å dra opp til Silo for å tilbe og ofre til Herren. Der stod tabernaklet som var deres gudshus. Her satt ypperstepresten Eli ved døren og passet på.

Hanna var i nød, og hun gikk til templet og stod foran døren og ba. Eli, presten, så bare at leppene hennes beveget seg, men det kom ingen lyd. Han ble forarget og sa at hun måtte bli edru og oppføre seg sømmelig.

Hanna svarte: «Nei, herre! Jeg er en kvinne som bærer på en tung sorg i hjertet. Vin og sterk drikk har jeg ikke drukket, men jeg utøste min sjel for Herrens åsyn.» (1.Sam.1,15) Så fortalte hun om sin bønn og det løftet hun gav til Herren. Hvis hun fikk en sønn, så skulle hun gi ham tilbake til Herren, og denne sønnen skulle tjene Herren hele sitt liv.

Herren hørte hennes bønn, som hun ba i stillhet, og hun fikk en gutt.  Hun kalte ham Samuel. Navnet betyr: «Gud har hørt».  

Hanna holdt løftet som hun gav, og bar gutten til templet. Der skulle Samuel vokse opp, og han ble en stor profet i Israel.

Hannas lovprisning og tilbedelse

Vi skal se på kap. 2, som kalles Hannas lovsang. Hun tilba Herren og lovpriste Ham for det Han hadde gjort mot henne og folket.

«Og Hanna ba og sa: «Mitt hjerte fryder seg i Herren! Høyt er mitt horn i Herren, vidt opplatt er min munn mot mine fiender, for jeg gleder meg over din frelse. Ingen er hellig som Herren. For det er ingen foruten deg, det er ingen klippe som vår Gud.» (1.Sam.2,1–2)

Denne lovsangen er både lovprisning og tilbedelse av Herren. Vi har tre slike lovsanger i Bibelen, som handler om samme tema. Den ene er Miriams lovsang, som egentlig er Moses’ lovsang. (2.Mos.15) Den andre er Hannas lovsang. Den tredje er jomfru Marias’ lovsang. (Luk.1,46–55)

Det er en lovprisning til Herren som skaper nytt liv, og tilbedelse av Ham som er alle menneskers kraft. Det er i Ham vi er til, det er Gud Herren som har all makt og ære.

Hanna fryder seg i Gud. Det uttrykker gleden over det Herren har gjort for henne. Slik var det også Maria lovpriste Herren. Hun sier: «Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min Frelser.» (Luk.1,46–47)

Det er store under som Herren har gjort i deres liv. Det skjer hver gang et barn blir unnfanget i mors liv. Hver gang et barn blir født, fylles mors og fars hjerte med glede og takk. Vi bøyer oss i ydmykhet for Gud som skaper nytt liv. Derfor er det så viktig å verne om barnet i mors liv.

I Salme 89,17–18 lyder det: «I ditt navn skal de fryde seg hele dagen, og ved din rettferdighet blir de opphøyet. For du er deres styrke og deres herlighet, ved din godhet opphøyer du vårt horn.»

Ordet «horn» betyr kraft og styrke. Det ligger i det som Hanna sier at høyt er hennes «horn i Herren». Hun hadde ingen kraft i seg selv. Den fikk hun i Herren til å føde Samuel. Både hun og Maria gledet seg i Herrens frelse.

Det får også vi gjøre som tror på Herren Jesus som er vår frelser. Det er av bare nåde. Paulus sier det i Ef.2,8: «For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave.» Dette får vi leve i. Det er som det står i en sang: «Av nåde alt jeg får hos Gud fra først til sist. Av nåde leges mine sår av legen Jesus Krist.» I koret lyder det: «Nådefulle Gud, synd du sletter ut. Jesus tok all synd som sin, og derfor også min.»

For denne Guds gave må vi takke og ære Ham. Det blir vi aldri ferdig med. Det synger vi om i en sang: «En evighet blir ei for lang, til Ham å prise med min sang.»

Hanna tilba Herren for Hans hellighet. Hun sier: «Ingen er hellig som Herren. For det er ingen foruten deg, det er ingen klippe som våt Gud.» (1.Sam.2,2)

Profeten Jesaja fikk et møte med Gud Herren, som fikk ham til å knele av frykt. Han hørte ropet fra serafene som sa: «Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud! All jorden er full av Hans herlighet.» (Jes.6,3)

I møte med den hellige Gud blir vi mennesker små. For oss syndige mennesker må vi møte Ham med ærefrykt. Du står for Ham som allting vet. Da sømmer det seg ikke å stå med stiv nakke. Da må du bøye deg i ydmykhet for den hellige Gud.

Hvor ser vi Guds hellighet? Den ser vi på korset. Da Jesus hang på korsets tre, ble det mørkt over landet i tre timer, fra den sjette til den niende time. Der måtte Han som Guds offerlam rammes av Guds hellige vrede over synden. Det var for våre synders skyld Han måtte smake Guds dom.

Han ble gjort til synd for oss, sier Paulus, for at vi skulle stå rettferdige for Gud. (2.Kor.5,21) Nettopp derfor kan vi stå rene og rettferdige for Gud.

Klippen

I sin lovprisning av Herren bruker hun et ord som beskriver Guds storhet. Hun sier: «Det er ingen klippe som vår Gud.» (1.Sam 2,2b)

På en klippe står du trygt. Moses bruker dette bildet om Gud. Han sier: Klippen! Fullkommen er Hans verk, for rettferd er alle Hans veier.» (5.Mos.32,4a)

Guds ord og løfter kan du bygge livet på. Det er også Jesu ord om å bygge på Hans ord. Om alle stormer blåser mot den som bygger på Ordets grunn, så står han fast. Gud være lovet!

Av Vidar Norberg

Arbeidet med taktekkingen på Máze Sion kirke er i full gang. Fjellkirken er en nøyaktig kopi av kirken som ble bygget av samenes apostel Thomas von Westen. Den var ferdig i 1721. Fotograf Are Turi var til stede ved det nye kirkebygget og laget fotoreportasje fra arbeidet.

Arbeidet på den lille kirken ble avbrutt av kulde og snø i fjor høst. Men nå er snøen borte og fjellbjørka grønn. I juni har firehjulsbilene kjørt inn never og torv til taket.

Først skjæres neveren til og legges rett på takstokkene. Så legges det torv på neveren. Og når det gror til, skal det være tett både sommer og vinter.

Det samiske museet i Kautokeino har tidligere hentet hjelp fra tømmerkyndige menn i Finland for å reise nye Máze Sion kirke. Det var lærer Kauko Pahajoki fra Ammattiopisto Lappia videregående skole i Muonio som var ansvarlig for det byggetekniske. Han har fant bygget eller tømmeret i Nunnanen i Finland til det som nå blir fjellkirke. Det gamle finske bygget fra like etter andre verdenskrig var nesten på centimeteren like stor som den gamle kirken. Siden dette er gamle stokker fra et gammel hus, får det også et gammelt preg.

Fjellkirka settes opp på den gamle kirkegården i Máze. Kirkegården er fredet og brukes ikke lenger. Den nye kirkegården fra 1970-tallet ligger på vestsiden av elva. Det er gitt spesialtillatelse til å sette opp kirkekopien der fjellkirken Masi Zion ble bygget fra 1720 til 1721. Kirken ble revet i 1768.

Det sto også et tømmerkapell på stedet som ble vigslet av biskop Eivind Berggrav i 1933. Det ble brent av tyske tropper i 1944. Norges samemisjon satte opp en plakett på kirkestedet i 1971 hvor det står: «Her bygget samenes apostel Thomas von Westen og misjonæren Morten Lund fjellkirken Masi Sion, 1720–1721.›

–Det var visstnok i von Westens kirkebygning at Norges første offentlige skole holdt til. Vi her i Máze og hele Norge burde være interessert i å få fullført byggingen av denne kirka så snart som mulig. Og den har jo interesse for Norge som nasjon siden den ble bygget for å styrke dansk-norsk suverenitet mot Sverige, skrev Are Turi i et leserbrev i fjor.

Les mer om kirkebyggingen 1

Les mer om kirkebyggingen 2

(SPISS): Stortinget vedtok tirsdag 14. juni 2022 at de tvangssammenslåtte fylkene Troms og Finnmark, Buskerud, Akershus og Østfold, samt Vestfold og Telemark skal deles opp i selvstendige fylker fra og med 1. januar 2024.

Dette er intet mindre enn et stort bønnesvar. Finnmarkshilsen har flere ganger i kampens hete oppfordret til bønn for oppdeling av storfylket Troms og Finnmark. For noen føles det nå som om den bønnen er hørt.

Det er nok også et bønnesvar at Alta stemte ja til fortsatt å bli med i Finnmark fylke. Som det er blitt påpekt av politikere, var også dette viktig for utfallet.

Stortinget vedtok videre at Haram skal skilles ut fra Ålesund, slik folk ønsket.

Salomo var en vis konge som laget mange ordspråk. Han kommer med en klar oppfordring i Bibelen: «Flytt ikke de gamle grensesteiner som dine fedre har satt.»  (Salomos ordspråk 22, 28). Det burde politikerne tenkt over.

Grenser mellom folkene er satt av Gud. De har et spesielt formål, nemlig at menneskene skal søke Gud. «Han lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike, og Han satte faste tider for dem og bestemte grensene mellom deres bosteder. Dette gjorde Han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne føle Ham og finne Ham – enda Han ikke er langt borte fra en eneste av oss.» (Ap.gj. 17, 26–27)

Stortingsvedtaket er også en seier for demokratiet i Norge. Den regjering som med statens makt påtvang både Troms og Finnmark denne uønskede reformen, har nå strøket sitt flagg, enda så umulig det enn så ut i kampens hete.

Det er godt at man lever i et demokrati hvor slike store reformer kan omgjøres. Tvangssammenslåingen var nok også den direkte årsaken til at det ble et regjeringsskifte.

Men om det skulle være noe fylke som ble innlemmet i et annet fylke, uten at de ville det, så er dette et overgrep. Av de gamle sammenslåtte fylker forblir Agder, Innlandet og Vestland.

Å bygge et godt land, et godt fylke, en god kommune, en god hjemplass og et godt hjem er ingen selvsagt sak. Uten de kristne verdier som Norge hittil har vært tuftet på, vil det i det lange løp bli umulig.

Den lutherske innflytelsen, med andre kristne retninger også, har vært et fundament i hele Norden. Men om denne kristne innflytelse svekkes, vil også våre samfunn svekkes og smuldre opp.

Det er den bibelske arv som gjør at folket er gode mot hverandre. Man vet at man står overfor en Gud som ser alt og skal dømme både levende og døde. Derfor kan man ikke stjele. I et samfunn hvor troen på Gud er forkastet, kan nok noen fristes til å tro at det er ingen Gud som ser og dømmer. Derfor kan man bli forledet til å tro at man kanskje kan stjele litt fra noen som har mer enn nok.

Finnmark ligger i en av verdens fredeligste utkanter. Men ikke langt unna finner man også verdens store militærbaser på den russiske siden av grensen. I dag blåser det en ny vind fra øst. Fra vest kommer styrker både i luften, på land og hav for å øve. Det minner om tøvær. Det er viktig med forbønn for land og folk i denne tid.

I Paulus’ 1. brev til Timoteus 2, 1–3 er formaningen meget klar: «Fremfor alle ting formaner jeg derfor til at det blir gjort bønner, påkallelser, forbønner og takk for alle mennesker, for konger og for alle som er i høy stilling, så vi kan leve et stille og rolig liv i all gudsfrykt og ærbarhet. Dette er godt og til behag for Gud, vår frelser.»

Trygve Bjerkrheim skrev i 1955 sangen «Det er makt i de foldede hender». Det er sant, i alle fall om man ber etter Guds vilje.

«Vær vedholdende i bønnen, så dere våker i den med takk til Gud.» (1. Kol. 4, 2)