Finmarksposten skrev i 1993: Hipp – hurra for kong Olav! Dagens glade nyhet til folk i Nordkapp er at selveste kongen har gitt kommunen en unik gave: to flotte lysestaker i krystall. Disse fikk Hans Majestet opprinnelig i presang til sin 80-årsdag, men han har selv bedt om at de stilles til disposisjon for menigheten i Nordkapp. Her er gaven som nok mange kommuner kan drømme om, men som bare Nordkapp fikk. Gaven fra kong Olav.

Sokneprest Olav Berg Lyngmo sa til Finmarksposten at gaven fra kong Olav kom som en stor overraskelse.

–Jeg fikk en kort telefon om dette like før ferien, og deretter kom pakken dumpende i posten. Lysestakene skal stilles ut i kirken, sa Lyngmo.

Brevet fra H.M. Kongens kabinettsekretær M. Hagen lød slik: «Jeg kan herved bekrefte at H.M. Kongen har bestemt at de to krystallysestaker som kongen mottok som gave til sin 80-års fødselsdag fra menighetsrådet i Den Norske Kirke i Stockholm, skal stilles til disposisjon for menighetsrådet i Nordkapp menighet.»

Dette endte med at Nordkapp menighetsråd inviterte kongen til Honningsvåg kirkes 100-årsjubileum i oktober 1985. Dessverre hadde ikke kongen mulighet til å komme til jubileumshelgen. Kongen sendte kronprinsesse Sonja i stedet. Nordkapp kommune la opp til et verdig og fint kirkejubileum.

Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): «Herren din Gud er midt iblant deg, en helt som frelser. Han fryder seg over deg med glede, Han tier i sin kjærlighet, Han jubler over deg med fryderop.» (Sef.3,17)

Profeten Sefanja var en av de såkalte «små profetene». Han virket like før Jeremias, i kong Josias’ tid. Han var av kongelig ætt, av kong Hiskias ætt. (Sef.1,1)

Han virket rundt 620 f.Kr. Nesten hele folket dyrket avgudene og brydde seg ikke om Gud. Guds dom over dem er uunngåelig.

Men en liten rest av folket bøyde seg ikke for avgudene. (Se Sef.2,3)

Det lyder et vekkende budskap gjennom profetens munn. Det lyder: «Vær stille for Herren, Israels Gud! For Herrens dag er nær.» (Sef.1,7a)

Men i det mørke og vanskelige som skal skje, er det et lys som skinner. Det er evangeliet om frelse fra dom og forbannelse. Midt iblant dem er Herren som frelser.

I din nød, hvor du ikke ser noen redning, er Herren hos deg. Du er ikke overlatt til undergang, men Herren Jesus er hos deg. Se hva Han sier i sitt ord: Han tier i sin kjærlighet. Herren kommer ikke med en løftet pekefinger for å straffe deg. Nei, Han kommer og viser deg sine naglemerkede hender, og Han tilbyr deg sin frelse.

Jesus sier til oss når vi er samlet i Hans navn: «For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.» (Matt.18,20)

Det er ikke noe smått eller simpelt når vi er samlet til møte eller gudstjeneste i Jesu navn. For der er Jesus selv midt iblant oss. Om forsamlingen er liten eller stor, så er Han selv til stede.

Apostelen Johannes fikk se en åpenbaring av Jesus som den herliggjorte Herre. Han var forvist til øya Patmos av keiseren i Rom. Der på øya fikk han et syn av Jesus som stod midt i sin menighet. Han fikk se syv lysestaker av gull og midt i stod «en som lignet en menneskesønn». (Åp.1,13)

Jesus er midt i sin menighet på jord. Snart kommer Han igjen for å hente sine til seg, og så skal vi alltid være hos Ham. (Se 1. Tess.4,16–18)

Dette ordet skal vi få leve i, for det gir trøst og mot i en vanskelig tid. Herren er midt iblant oss.

Av Vidar Norber

Den nye kopien av Máze Sion kirke fra 1721 var knapt kommet under tak før det ble arrangert utegudstjeneste ved kirken. Prekestolen var en gammel kirketrapp som sto igjen etter at Finnmark ble brent under krigen.

Finnmarksbjørka var grønn, sola skinte og gradestokken viste pluss 20 grader søndag den 26. juni 2022. Predikant Tore Turi talte på samisk og ledet de liturgiske bønnene mens Are Turi tolket til norsk i den samiske fjellbygda. Organist Bernt Mikkel Haglund hadde tatt med seg gitaren. Med hjelp av en høyttaler rakk nok både tale, sang og musikk utover den gamle fredede gravgården i Máze på Finnmarksvidda.

Kirkekaffe i naturen

–Det var ennå ikke så mye mygg fordi sommeren frem til denne søndagen har vært heller kald, fortalte fotograf Are Turi i en e-post til Finnmarkshilsen.

Det var også kirkekaffe etter gudstjenesten. Ove O. Hætta på butikken i Máze hadde sponset maten. Interimskirketjener Anders A. Gaup og familie sto for tilberedning av mat og kaffe.

–Det var deilige smørbrød, forteller Turi.

For å komme til nye Máze Sion kirke trenger man kirkebåt. Johan P. Eira, som driver Cavzo Safari både med rein og båt, fraktet folk med elvebåt. Han har plass til 50 mennesker i elvebåtene. Han fører ikke bare folk til kirke, men tilbyr også tur med elvebåt ned til demningen i Altaelva.

Gammel kirkehistorie

–Både før og etter gudstjenesten fikk folk tid til å se den nye Máze Sion kirke som er en tro kopi av kirken fra 1721, fortalte Are Turi i en e-post til Finnmarkshilsen.

Fjellkirka nye Máze Sion kirke er satt opp på den gamle kirkegården i Máze. Kirkegården er fredet og brukes ikke lenger. Det er gitt spesialtillatelse til å sette opp kirkekopien der fjellkirken Masi Zion ble bygget fra 1720 til 1721. Kirken ble revet i 1768.

Det sto også et tømmerkapell på stedet som ble vigslet av biskop Eivind Berggrav i 1933. Det ble brent av tyske tropper i 1944. Norges samemisjon satte opp en plakett på kirkestedet i 1971 hvor det står: «Her bygget samenes apostel Thomas von Westen og misjonæren Morten Lund fjellkirken Masi Sion, 1720–1721.

De game tekorsene på kirkegården er også en studie verdt. Tore Turi fortalte om gammel samisk tradisjon på navneskilt. Tegnene skiller seg vesentlig fra det norske alfabetet.

Se sak 1

Se sak 2

Se sak 3

Av Vidar Norberg

Finnmarksvidda var pyntet i sin beste stas med vårens grønne blad på fjellbjørka. Mange av de eldre samene hadde tatt på seg kofta. Men orglet i Kvitkirka var stille før organist Inga Turi Hætta ble stedt til hvile av Kautokeinos tidligere sogneprest Olav Berg Lyngmo.

Inga Turi Hætta hørte til dem som gikk fra Rødkirka (statskirka) til Kvitkirka som er en gammeltroende valgmenighet. Den har holdt på gamle samiske kirketradisjoner, nedarvet fra fedrene.

–Alterboken av 1920 er fortsatt i bruk i valgmenigheten i Kautokeino, opplyser Olav Berg Lyngmo til Finnmarkshilsen.

Presten, som har møtt samefolket både på tettstedene Kautkeino, Masi, Láhpoloppal og i lavvo på Finnmarksvidda, benyttet begravelsen til å preke om livets alvor til samisktalende såvel som norsktalende i begravelsen den 17. juni 2022 i Kautokeino.

–La oss høre hva den hellige skrift vitner om dette livs forkrenkelighet, og om døden og dommen! Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet!

–La oss dernest høre om den årvåkenhet og gudelige beredelse som Herren krever av oss! Salige er de tjenere som Herren finner våkne når Han kommer! Vær da også dere beredt, for Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker! La oss endelig høre det salige ord om oppstandelse og evig liv ved vår Herre Kristus!

Den valgte skriftslesningen var fra Lukas evangelium 19, 1–10: 

«Og han kom inn i Jeriko og drog igjennem byen. Og se, der var en mann som hette Sakkeus; han var overtolder og en rik mann. Og han søkte å få se hvem som var Jesus, og han kunde ikke komme til for folket, for han var liten av vekst. Da sprang han i forveien og steg op i et morbærtre for å få se ham; for hans vei gikk der forbi. Og da Jesus kom til stedet, så han op og sa til ham: Sakkeus! skynd dig og stig ned! for idag skal jeg bli i ditt hus. Og han skyndte sig og steg ned, og tok imot ham med glede. Og da de så det, knurret de alle og sa: Han gikk inn for å ta herberge hos en syndig mann! Men Sakkeus stod frem og sa til Herren: Se, Herre! Halvdelen av mitt gods gir jeg de fattige, og har jeg presset penger ut av nogen, gir jeg det firdobbelt igjen. Og Jesus sa om ham: Idag er frelse blitt dette hus til del, eftersom og han er en Abrahams sønn; for Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.»

Det var flere under begravelsen i Kvitkirka som hadde noe fint å minnes fra Ingas lange liv.

–Inga har vært som en mamma for meg, for vi mistet moren vår da jeg var to år, fortalte Isak Johansen Turi.

–Helt til slutt fikk vi høre orglet, da Jan Tore Nygård sang «Jeg er i Herrens hender». Dette passet svært godt, for Inga tok Gud med i alt hun gjorde. Troen og kristendommen var en umistelig skatt i hennes hjerte, fortalte Olav Berg Lyngmo til Finnmarkshilsen.

Inga Turi Hætta ble regnet som en av pilarene for Kvitkirka. Og herfra ble hun båret ut i kisten, ført til kirkegården i Kautokeino, alt forfremmet til herligheten.

–Eatnamis don leat boahtán (–Av jord er du kommet!)
–Eanan don galggat saddat! (–Til jord skal du bli!)
–Eatnamis don galgagat fasttain bajáscuozzilit! (–Av jorden skal du igjen oppstå!)

---

---

---

Minneord om Inga Turi Hætta

Av Isak Johansen Turi

Inga ble født 2. september 1925 i Máze og døde på Kautokeino sykestue den 11. juni 2022. I søskenflokken var det tre gutter og to jenter: Ole (f. 1921), Inga (f. 1925), Nils (f. 1927), Berit (f. 1931) og jeg Isak (f. 1938). Inga ble som kjent den fjerde i rekken fra Máze, som mottok kongens fortjenstmedalje.

Inga har vært som en mamma for meg, for vi mistet moren vår da jeg var to år. Inga har siden hjulpet meg og min familie. Jeg ser jo at her er mange som hun har vært mamma for.

Inga har virkelig slitt. Da svigermoren døde, måtte hun ta seg av en ny barneflokk – like etter frigjøringen av Norge. Alle skjønner jo hvordan tilstandene var da. I tillegg har hun tatt godt vare på nevøen Klemet, etter at hans mor døde, og lille Inga.

Jeg må også nevne noe av det som Inga har syslet med. I begynnelsen av 1950-tallet reiste hun og hennes mann Klemet til Levajok – ganske lang reise den gangen. De ville prøve å tjene noe penger, for det var lite med arbeid i Máze den gangen. Inga fikk da stillingen som kokk på Levajok fjellstue. Hun hadde da allerede gått på husstellkurs i et par måneder. Da de kom tilbake, hadde de visstnok opplevd nok, for det ble ikke flere slike turer. Men de begynte med noe annet i Kautokeino.

Inga har, som kjent for mange, hatt flere styreverv i forskjellige nemnder og utvalg. Hun har også vært utsending til bispedømmerådsmøter. I Kautokeino menighetsråd har hun vært i 12 år. Også medlem i museumsstyret. Leder av sosialstyret – eller fattigstyret som det visstnok het den gangen. I kirkeforeningen har hun hatt alle verv som fantes i foreningen. Hun hadde også noe med husmorlaget å gjøre. Vi husker Husmorstuas kafe. Her var hun den første kokk og servitør. Oddmund Sandvik var den første kunde hun serverte, pleide hun å mimre. Hun var også leder i NFU (den gang NFPU) i en avgjørende og viktig periode. Det skulle bygges hjem for funksjonshemmede i Karasjok. Her engasjerte Inga seg sterkt, og det endte med at et slikt hjem også ble bygget i Kautokeino. 

I en alder av 52 år reiste Inga til Musikkonservatoriet i Tromsø og lærte å spille orgel. Hun var i mange år organist i gudstjenester og andre kirkelige handlinger, i Máze og Kautokeino. Etter 1998 og frem til mai 2017 var hun organist i bedehuskirken, som gjerne kalles Kvitkirka eller Den lutherske kirke. Sammen med sin mann, Klemet, hadde hun også drosjedrift og ambulansekjøring. Nå har jeg vel nevnt nok? Nei, hun har også kjørt bulldoser!»

Av John Skåland

(KOMMENTAR): Det er søndag 26. juni. I Oslo er det kalt sammen til en sørgegudstjeneste etter gårsnattens masseskyting i Oslo sentrum. Kronprinsessen og landets øverste politiske ledelse er til stede. Vi finner Støre, Vedum, Mehl, Trettebergstuen, Solberg og Melby. Kirkens ledelse er også på plass. «Vi roper til Gud», sier de ifølge VG.  Men til hvilken Gud roper de?

Det kan i alle fall ikke være Bibelens Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. For Ham har disse menneskene for lengst vendt seg bort fra i og med at de har forkastet vår Skapers helt sentrale bud når det gjelder selve livets ukrenkelighet, og ikke minst at Han skapte to kjønn, til mann og kvinne.

Den kvinnelige domprosten Grasaas åpnet seremonien og uttrykte ord som klart går mot Bibelens ord om samliv.

La oss ta et lite og kort tilbakeblikk:

Fredag 24. juni gjør USAs høyesterett et vedtak som fører til at det blir innstramming på muligheten til å utføre abort. Vår kultur- og likestillingsminister Trettebergstuen går kraftig ut mot det amerikanske vedtaket og sier rett ut at hun er «forbanna». Tenk et slikt voldsomt uttrykk fordi noen vil skåne de mest uskyldige og forsvarsløse av alle: nemlig barna i mors liv! Og dette fra en norsk minister!

Dette er også dagen før den store såkalte «Pride-markeringen» i Oslo hvor det er planlagt en «Pride-marsj» som bruker å bestå av det mest ugudelige og løsslupne som finnes på det seksuelle torg. Mens lørdagen nærmer seg, er mange feststemte mennesker i Oslos gater og utesteder. Også svært mange såkalte «skeive». En mann med muslimsk bakgrunn, opprinnelig fra Iran, løsner mange skudd og dreper to mennesker og skader over 20. Han roper «Allah er stor» mens han skyter. Selvsagt er dette er svært tragisk hendelse – spesielt for dem som rammes mest.

Men hvordan takler våre myndigheter dette. Jo, stortingspresidenten, som selv er fra Iran og med muslimsk bakgrunn, uttaler at dette ikke har noe med religion å gjøre. (Selv om altså gjerningsmannen ropte «Allah er stor».)

Vår egen minister for likestilling, Trettebergstuen, går ut og snakker om at uskyldige mennesker er rammet. Ja, sant nok, men hva med dagen før da hun var så voldsomt «forbanna på USA» – hadde hun ingen omsorg og omtanke for de tusenvis av virkelig uskyldige mennesker som rammes av fosterdrap hvert år i USA? Nei da, for nå gjelder det det hun offentlig kaller «sine venner». Det er de som er rammet i Oslos gater. Egoismen er stor hos Trettebergstuen.

Og nå sitter de altså sammen i Oslo Domkirke, de ugudelige myndighetene og en fullstendig frafallen kirke. Sammen lager de et skuespill hvor følelser, musikk og taler skaper et tilsynelatende flott arrangement som kringkastes til folket. Det hele vakler på en rykende ruin hvor man har sagt farvel til Bibel og alt som bygger opp et sunt samfunn. Barna våre blir opplært i løgn om blant annet kjønn helt fra 1. klasse. Bibelen sier meget klart at Gud skapte menneskene til mann og kvinne. (1. Mos. 1, 27)

I dette spillet virker kirkens menn og kvinner med og pådrar seg selv et voldsomt ansvar fordi de ikke fortalte sannheten slik den fremkommer i Guds eget Ord.

Vi er dessverre kommet meget, meget langt på ugudelighetens vei i gamle Norge. Det som var rett, er nå blitt galt og motsatt. Men ennå er det nådetid og tid for omvendelse. Ennå står jordens skaper og roper ut sitt nådebudskap, også i Norge: Han ofret sin Sønn for at hver den som tror på Ham, skal bli frelst.

Ennå er det håp! Men alt tyder på at tiden heretter er meget kort i så måte. Snart vil Gud avslutte denne tid ved først å hente hjem dem som tror på Ham – deretter vil Han selv sette en stopper for den ugudelighet og utglidning som vi har vært vitne til nå i lang tid.

Jeg er nok redd for at for landet og folket vårt er det for sent. Men for det enkelte menneske er det ennå en mulighet til å vende om fra syndens vei og bli forlikt med Gud og gjort rede for å innta de Himmelske saler.