Oppbyggelse

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): «Dere har selv sett hva jeg har gjort med egypterne, og hvordan jeg bar dere på ørnevinger og brakte dere til meg.» (2.Mos.19,4)

Har du sett ørnen som svever høyt oppe på himmelen? Den er stor og kraftig. I Finnmark er det et kjent syn. Vi så den ofte når den svevde over gården vår. Som barn fikk vi beskjed om å passe oss for den store rovfuglen, – den er ikke til å leke med!

I Bibelen sammenligner Herren seg selv med en ørn. Han sier til sitt folk som Han har frelst fra egypternes hånd: Som en ørn bærer ungene på sine sterke vinger, bærer jeg dere. Det er et sterkt og godt bilde på Guds kraft og omsorg for sine.

«Som ørnen vekker sitt rede og svever over sine unger, slik bredte Han ut sine vinger. Han tok ham opp og bar ham på sine slagfjær.» (5.Mos 32,11-12)

Ørnen løfter sine kraftige vinger og svever over sine unger. Slik våker Herren over sine barn og vokter oss mot Satans lumske angrep. Han bærer oss på sine «slagfjær» så vi kommer trygt fram til himmelen.

Vi synger i den kjente sangen som Lina Sandell har skrevet: «Ingen er så trygg i fare som Guds lille barneskare, fuglen ei i skjul bak løvet, stjernen ei høyt over støvet.»

Her ser du hvilken trygghet Herren gir til sine barn. Ja, Han verner oss i alle farer. Dette er en stor sannhet du får hvile i.

Lina Sandell skriver videre: «Ingen nød og ingen lykke skal av Herrens hånd dem rykke. Han, den beste venn blant venner, sine barns bekymring kjenner.»

Vi kjenner til nød rundt oss og i oss. Sykdom av forskjellige slag rammer både barn og voksne. Da er det ikke lett å la være å bekymre seg. Men Herren sier i sitt ord at Han er med oss alle dager.

La meg ta med enda et ord som stadfester det vi har sett på. I Salme 91,4, leser vi: «Med sine vingefjær dekker Han deg, og under Hans vinger finner du ly. Hans trofasthet er skjold og vern.»

Jesus bruker dette bildet om seg selv. Han sier til folket som var samlet ved templet: «Jerusalem, Jerusalem! Du som slår i hjel profetene og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte jeg ville samle dine barn, som en høne samler kyllingene sine under vingene. Men dere ville ikke.» (Matt.23,37)

Det var den største tragedien for folket. De hadde hørt Jesu ord, Hans innbydelse til å komme til Ham som ville dem bare vel. Men de ville ikke.

Vil du søke ly under Jesu sterke vinger?

Av Vidar Norberg

For første gang på tre år og koronapandemi var det stevne på Sjånes leirsted i Lebesby. Hovedtaler var Jan Veiby fra Den Frie Evangeliske Forsamling i Horten. Han talte om lidelsens gåte i Jobs bok.

Det var rundt 20 deltakere på sommerstevnet som vanligvis ikke annonseres. Vennene kom både fra Varangerfjorden, Laksefjorden og Porsangerfjorden.

Leirstedet har et stort hovedhus med en trivelig møtesal. I kjelleren er det både kjøkken og spisesal. De frivillige er kjent for å lage god mat, servere gode kaker og kaffe til stevnedeltakerne.

Møtene gikk fra fredag til søndag 17. juli. Fredag var det fint vær. Lørdag blåste og regnet det. Søndag var det skyet, men fint vær. For stevnedeltakerne som er der for å bli oppbygget av Guds Ord, spiller ikke været så stor rolle, selv om utsikten fra møtesalen mot Laksefjorden blir litt dårligere og midnattsolen ikke lar seg se.

Stor aktivitet

I år har det vært flere barneleirer på Sjånes. Det er en tradisjon som går mange tiår tilbake.

I dag er det færre som kommer fra fjordene og fiskeværene til Sjånes i Laksefjorden. Men arbeidet på Sjånes går videre. Stedet vedlikeholdes. Folk kommer tilbake år etter år.

Folk syntes at det var et godt, åndelig stevne også i år. Sammenlignet med andre stevner kan nok ikke dette stevne måles i kvantitet, men kvaliteten på stevnet i Sjånes anses som høy.

Oppbyggelse

–Tema for årets stevne var «Lidelsens gåte». Det handlet om hvorfor vi får del i lidelsen akkurat som Job, forteller Jan Veiby som også sier at Job fikk oppreisning etter lidelsene.

–Kristus gikk lidelsesveien. Vi må også gjennom lidelsesveien fordi vi er på jorden, men så skal vi også herliggjøres med Jesus. Romerbrevet 8, 17–18 taler om dette:

«Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med Ham, for at vi også skal herliggjøres med Ham. For jeg er overbevist om at den nåværende tids lidelser ikke er for noe å regne mot den herlighet som skal åpenbares på oss.»

–Vi har fremtid. Det beste ligger foran oss, sier Jan Veiby.

Kristen-Norge

–Hvordan er situasjonen for den kristne tro i Norge?

–Det er en tilbakegang. Det skyldens nok materialisme og lite vekkelse, men vi får takke for det som skjer, sier Veiby optimistisk.

Han har vært taler på Sjånes-stevnet rundt 20 ganger og sikkert enda flere ganger i Finnmark hvor hans søster bor.

–Jeg er glad i Finnmark, sier Jan Veiby fra Horten.

---

---

---

Tale på Sjånes anno 2022 :    

GLIMT  FRA  JOBS  BOK

Av Jan Veiby

Jobs bok er sannsynligvis Bibelens eldste bok.  Den skriver seg fra den patriarkalske tid.  Dvs. fra Abraham, Isak og Jakobs tid.   Hele atmosfæren er patriarkalsk.  Job var prest i sitt eget hus, slik det var skikk på den tiden.    Vi merker oss Jobs levealder, som var forholdsvis høy.  Boken taler mye om synd og urettferdighet, men Moseloven nevnes aldri. Heller ikke nevnes templet eller gudstjenesten.  Boken taler mye om Gud, men Gudsnavnet «Jeg er» brukes ikke.  Dette ble jo åpenbart for Moses og Israel.  Alt dette tyder på at Job levde før Moses, og Israel ble en nasjon.

Jobs bok er en poetisk bok.  Dermed er dens egenart tilkjennegitt.   Derfor har den fått sin plass som den første av de såkalte poetiske bøker (Job – Høysangen).  Altså mellom de historiske og profetiske bøker i GT.  Men dette betyr ikke at Job og hans liv er oppdiktet.  Det er virkelig og nær frelses- og lidelseshistorie.  Job er omtalt tre ganger i Bibelen:

a.  Gjennom hele Jobs bok.

b. I Esek. 14,14.20.

c. I Jak. 5,11.

Navnet Job betyr hatet, forfulgt, den som gråter.  Navnet minner oss om den svære lidelse som han måtte gjennomgå.

I Jobs bok tar den gode Gud oss med inn i tårenes og smertenes verden.  Jobs bok behandler det eldgamle lidelsens problem.  Forholdet mellom den gode og Allmektige Gud og en verden full av ondskap.  Hvordan kan vi forkynne kjærlighetens Gud i en verden full av lidelse?  Hvorfor må et rettferdig og gudfryktig menneske lide så mye i forhold til de som ikke vil ha med Gud å gjøre?

Vi forstår ikke alltid Guds tanker og handlemåte.  Men Gud vet hva som er det beste for oss.  Jes. 55,8-9; Rom. 8,28.

Bakgrunnen for Jobs veldige prøvelser er å finne i den usynlige verden.  I himmelen foregår en underlig debatt.  Satan har lagt merke til Job.  Og kommer med en anklage mot Gud.  Han sier at det er fordi han har gode dager at han tror på Gud.  Fordi Gud har velsignet ham så rikelig.  Men ta alt dette fra ham, og han vil si deg farvel.  Job tror på Gud bare når han har fordeler av det, mente Satan.  Så skjer det en kamp i himmelen som fører til familiekatastrofe for Job.  Han mister alle sine barn og sin eiendom.  Og blir påført en alvorlig sykdom.  I tillegg får han ingen trøst og støtte av sin hustru.  Og hans venner legger bare stein til byrden.

Gud gir imidlertid Job det beste vitnesbyrd.  Job 1,1.8.  Hans åndelige og menneskelige kvaliteter er ubestridt.  Hvorfor måtte Job lide?  Var det svikt i Gudslivets hans?  Eller brist i troen?  Var det synd i hans liv?

Gud og Satan er ikke likeverdige.  Gud er den Allmektige.  Satan måtte få Guds tillatelse for å påføre Job lidelser.  Det fikk han.  Men Satan kan aldri gå lenger enn det Gud tillater.  Job 38,11.  Dessuten setter ikke Herren oss på større prøver enn vi kan makte.  1 Kor. 10,13.  De mest gudfryktige og gudhengivne blir satt på de største prøvelser.  Sal. 34,20.

Jobs bok er boken om kongeveien.  Det er Guds vei.  Veien gjennom lidelse til herlighet.  Ingen har gått kongeveien slik som Jesus gjorde det.  Kongesønnen gikk kongeveien.  Han gikk veien fra den første herlighet gjennom lidelsens tåredal, tilbake til den opphøyde herlighet.  2 Kor. 8,9.  Job er nok i dypest forstand et bilde på Jesus Kristus i hans lidelser.  Så velger Herren seg ut et kongelig folk i denne verden – Israel.  Guds demonstrasjonsfolk.  Det begynte med Abraham som fikk møte herlighetens Gud, og ble løftet opp på høyere grunn.  Dette folk har i sannhet vært kongeveiens lidende folk.  Men det skal komme en herlighet som verden aldri har sett maken til – rikets herlighet.

Også den enkelte troende i dag vil Herren lede på kongeveien.  Disippelen følger i Mesterens fotspor.  Først korset, siden kronen. 

Jobs bok kan inndeles i 3 avsnitt:

1. Job og Satan.  Kap. 1,1-2,10.

2. Job og vennene hans.  Kap. 2,11-37,24.

3. Job og Herren.  Kap. 38,1-42,17.

JOB  OG  SATAN

Kap. 1,1-2,10

Jobs bok handler om lidelsens gåte.  Det står i nøye forbindelse med det onde og den ondes problem.  Vi lever i en fallets verden hvor også Satan er til stede med sin onde makt.

Job var en velstående og ansvarsfull familiemann.  Han var gudfryktig, uklanderlig og rettskaffen.  Han var ikke syndfri, men helhjertet og oppriktig i sitt forhold til Gud.  Han levde i et åpent og fortrolig samfunn med Gud.  Som en følge av det, holdt han seg borte fra det onde.  Han var nøye i sitt Gudsforhold.  Job hadde omsorg for sitt hus og sine barn.  Han ba for dem og lærte dem Herrens vei.  Vi får her et bilde av en lykkelig mann under Guds velsignelse.

Men det skjer noe i den usynlige verden.  Der foregår det en kamp mellom den gode Gud og den onde Satan.  Job, som interesserte seg for himmelens Gud, opplever nå at Satan interesserer seg for ham (1,6-8).  Satan er vår sjelefiende og Guds store motstander.  Satan er hebraisk og betyr motstander og anklager.  Djevelen er gresk og betyr baktaler (bakvasker).  Satan er bereist.  Han er stadig på farten.   For å holde mennesker borte fra Gud.  Og for å friste de troende til fall.   1 Pet. 5,8.

Hvor kommer den onde fra?   Hva er hans opprinnelse?  Fra et fall i engleverden, som fant sted før fallet i menneskeverden.  Satan opptrer i selskap med Guds sønner.  Dvs. englene. Job.1,6;2,1.  Han var en høytstående englefyrste, men falt på grunn av stolthet.  Jes. 14,4.9-17; Esek. 28,2.12-15.17.  I sitt fall dro han også andre engler med seg.  Dette er de falne engler eller demonene, som står under Satans ledelse.  2 Pet. 2,4; Judas 6; Ef. 2,2; 6,12.  Kanskje var han før sitt fall bestemt til å være hersker over denne verden.  Luk. 4,6.  Så skjer fallet ved at han opphøyer seg i sitt hjerte, og vil tilrane seg Guds plass.   Jesus sier at «sannhet er ikke i ham» (Joh. 8,44).  Det betyr at han er stilt på et valg med hensyn til bruken av sine gaver og evner.  Ved den anledning har han forkastet Guds sannhet og foretrukket løgnens prinsipp og vei.  Som følge av det har løgnen inntatt og preget ham.  Han er blitt løgneren og løgnens far. Så møter vi ham som slangen i Edens hage.  Satan er altså skapt, men falt og er den dominerende onde personlige makt i tilværelsen.  Denne onde makt er i Jobs bok personifisert som anklageren.  Han anklager Gud og stiller spørsmålstegn ved Jobs motiv for å tro.   Satan fremfører så en svær anklage mot Herren (1,9-11).  Gud hadde gitt Job det beste vitnesbyrd (v.8).  Men i møte med dette sår satan tvil om Jobs redelighet.  Han hevder at Job frykter ikke Gud for Guds egen skyld, men på grunn av hans gaver.  Job frykter Gud fordi han har fordeler av det.

Om Satan og hans makt lærer vi her følgende:

1. Bak alt det onde står den onde.

2. Herren tillater den onde å gjøre sin gjerning i denne verden.  Dette kan være et paradoks for oss å forstå.  Hvordan kan den evige, allmektige og kjærlige Gud tillate den onde å herje så fritt i denne verden.  Job 1,12.

3. Herren setter også en grense for den ondes rekkevidde.  Så langt,  men ikke lenger.  Satan må få Guds tillatelse.  Men han har også sin begrensning – gitt av Gud.

Så rammet ulykken Job for fullt (1,13-22).  Satan benyttet den makt Gud gav ham til å påføre Job kolossale prøvelser.  Han mistet all sin eiendom og alle sine barn.  Men midt i all denne ulykke bøyer han seg i ydmykhet for Gud, og priser allikevel Herren (v.20-22).  Job tok prøvelsen fra Guds hånd.

Satan anklager på nytt Herren (2,1-10).  Nye ulykker rammer Job.  Han blir alvorlig syk.  Hans hustru forstår ham ikke.  Men Job forholder seg rolig i tillit til Gud (2,10).

JOB  OG  VENNENE  HANS

Kap. 2,11-37,24

Først hører vi om tre venner som kom til Job da ulykken rammet ham (2,11-13).

Jobs venner er eksperter på ulike livsområder i denne verden.

Elifas fra Teman er profeten og seeren.  Han har klare synspunkter.   Han er lærefaderen som vet hva som er rett.  Han grunner sitt syn på egne erfaringer.  Hans konklusjon er: «Hvis du synder, får du lide».  Kap. 4,8; 5,27.

Bildad fra Suah er historikeren og verdenskjenneren.  Han setter Jobs situasjon inn i den store sammenhengen.  Han begrunner sitt syn på fedrene og tradisjonen.  Hans slutning er: «Synd er den eneste forklaring på Jobs lidelse».  Kap. 8,8.

Sofar fra Na`ama er den mest ordrike og veltalende.  Han har greie på sakene.  Han har ordene i sin makt, men ingen makt i sine ord.  Og det er tross alt det viktigste.  Han formulerer seg godt.  Bruker mange bilder og taler store ord.  Men taler ikke rett om Gud.  Han grunner sitt syn på antagelser.  Hans påstand er: «Du er en synder».  Kap. 20,4-5.

Jobs venner er enige i dette at Gud er gjengjeldelsens Gud.  Jobs venner tenker i svart/hvitt.  Job hadde syndet, derfor høster han lidelse og nød.  Men Jobs venner hadde galt syn på Gud.  Job 42,7-8.

Jobs venner har likevel noe positivt med seg.

1. De oppsøkte Job i hans lidelse.  De holdt seg ikke borte.  De gikk til ham.

2. De sa ingen ting til å begynne med.  Og det var kanskje den beste trøsten de gav ham.  Å være hos den lidende betyr ofte mer enn å si noe.

3. De talte ikke om Job, men til ham.  Det de sa passet ikke på Job.  Men de sa det ihvertfall ikke bak hans rygg.

I kap. 3 sprekker Job.  Han bryter tausheten og kommer med en klage.  Han er dypt fortvilet.  Han forbanner ikke Gud, slik som Satan hadde håpet, men den dagen han ble født.

Så kommer det 3 samtalerunder. a. Kap. 4-14. b. Kap. 15-21. c. Kap. 22-31.

Alle er med i de to første, men Sofar er ikke med i den tredje.

Elifas møter oss i 4 kapitler.  Han er mer opptatt med sin kunnskap og lærdom, enn å ha ydmykhet i møte med Gud og den som lider.

Bildad møter oss i 3 kapitler.  Han er verdenskjenneren.

Sofar får 2 kapitler.  Han er talekunstneren.

1. Jobs venner river den rette sannhet ut av sin rette sammenheng.  En åndelig sannhet er bare en åndelig sannhet når den står i den sammenheng som Gud har satt den.  Mye av det de sa var sant, men adressaten var feil.  Det passet ikke på Job.  Det hadde passet bedre på et vekkelsesmøte for ufrelste,  enn for et lidende og prøvet Guds barn.

2. Jobs venner opphøyer sitt syn, sin fornuft og sine konklusjoner, og gjør den til den endelige sannhet.  Vi hører ikke noe om hva Gud har sagt.  De refererer aldri til Guds ord.  De er skråsikre og arrogante.  De setter sin egen overbevisning over Herrens ord i stedet for motsatt.

3. Jobs venner opptrer som angripere i istedenfor forståelsesfulle trøstere.  De manglet menneskelig medfølelse med den lidende Job.  «Den har rett til å kritisere som har hjerte til å hjelpe» (Abraham Lincoln).  Jfr. Gal. 6,1-2.  «En sjelesørger vil neppe lykkes med nidkjærhet uten skjønnsomhet, kunnskap uten visdom, hjerne uten hjerte» (Henrik Friis).

4. Jobs venner så ned på Job.  De hadde mer erfaring og livsvisdom enn han.  Og så opphøyet de seg, og har en nedlatende holdning overfor Job.  Vi merker en skrytende tone hos Jobs venner.  «Hvis jeg var deg, da ville jeg…»

5. Jobs venner stod utenfor og brukte for mye «du-formen» i sine henvendelser til Job.  Det er viktig at vi gjør annen person entall til første person flertall.  Andres ulykke må bli vår.  Tonen bør være: «Kom, la oss vende om til Herren!» (Hos. 6,1) og «la oss sammen opphøye hans navn!» (Sal. 34,4).

Den fjerde vennen, Elihu (32-37) var helt annerledes.  Vi får 4 taler av Elihu.  Han bringer inn den nye dimensjonen som blir et tilknytningspunkt for Gud selv.  Elihu fokuserer mer på lidelsens hensikt, i stedet for dens årsak.  Mens de 3 andre vennene prøver å trøste ham med loven, gir Elihu trøst med evangeliet.  Hans konklusjon er: «Gud er Allmektig og rettferdig».  Kap. 34,10;37,23.  Gud lærer oss sin vei.

Elihu taler i stor grad rett om Gud.  Han ser ikke ovenfra og ned på Job.  Men møter han på samme plan (33,6).  Vi er i samme båt.  Og slik vinner han Job.  Han irettesetter Job (33,13) og prøver å forklare at Job er gjenstand for Herrens tukt (33,16-19).  Tukt er ikke det samme som straff.  Det er et uttrykk for Guds oppdragelse av vårt liv.  Guds veier er ofte uransakelige.  Men han har alltid en mening og et mål med det han gjør.  Vår himmelske Far oppdrar sine barn ved kors og trengsel.  Resultatet blir som i 33,25-26.  Det er framtid i tukten.  I smeltedigelen ligger det fremtid for et Guds barn.  Ut av nødens malm smelter Herren ut nådens gull.  Hebr. 12,5-11.  Et menneske som hører Gud til vil møte både det onde og det gode.  Glede og sorg.  Smerte og jubel.  Men Gud vil sørge for å avbalansere, så summen av alle ting skal dra meg til det gode.  Rom. 8,28.

Den indiske misjonæren Stanley Jones har sagt: «Dersom alle kristne automatisk blir helbredet fra alle sykdommer og plager – da vil en omvendelse til Kristus bli drevet av egeninteresse og selvopptatthet.  Den som av hjertet bekjenner Jesus som Frelser, kan ikke ha utsikten til «belønning» som drivkraft.  Da blir ikke bekjennelsen ekte».

JOB  OG  HERREN

Kap. 38,1-42,17

Etter Elihu`s  tale åpenbarer Herren seg selv for Job.  I et stormvær.  I to taler tar Herren Job med inn i sitt råd.  Og når Job skal tale får han bare sagt noen få ord.  Gud gir ingen forklaring på lidelsens problem, men åpenbarer sin allmakt og ledelse på en slik måte at Job for alvor lærer ham å kjenne.

Gud forklarer ikke Job hvorfor han lider og ledes på forunderlige veier.  Han vil at Job skal vise ham full tillit gjennom alt.  Job ydmyker seg og bringes til selverkjennelse.  1 Pet. 5,6.  Resultatet av det hele er overveldende (kap. 42).  Gud velsigner Job og gir ham full oppreisning.

1. Job lærer Herren å kjenne.  Han får et nytt og dypere syn på Gud (v.2 og 5).  Jfr. Kap. 38,1-3.  Nå er Job blitt ydmyket.  Han trenger å belæres av Herren.  Gud er allmektig, vis og kjærlig i alle sine gjerninger.  Vi kan ikke forstå Gud, men vi kan lære ham å kjenne gjennom personlig erfaring.  Tenk på Jesu disipler da stormen kom på Genesaretsjøen.  Matt. 14,23 flg.
2. Job lærer seg selv å kjenne.  Han får et nytt og utvidet syn på seg selv (v.3-4.6).  I møte med Herren blir vi små.  Vi innser vår svakhet.  Vi erkjenner og bekjenner vår synd.  Vi lærer å stole enda mer på Herren.
3. Job får full oppreisning overfor Elifas og vennene (v.7-8).  Job ble frifunnet, mens vennene hans ble idømt saksomkostninger.  Ved botsbenken lå Elifas, Bildad og Sofar, mens Job forretter som prest.  «For hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres.  Men den som fornedrer seg selv, skal opphøyes» (Luk. 18,14b).
4. Job ber for sine venner (v.9-10a).  Han er villig til å tilgi dem og gå i forbønn for dem.
5. Job får dobbel velsignelse (v.10b-17).  Job fikk langt mer enn han våget å be om.  Job reiste ingen erstatningssak, men fikk i overmål dekning for all skade og ulykke som han ble påført.  Slik er Herren.  Han betaler med rente og renters rente.  Jes. 61,7.  Opplever vi det ikke her i tiden, skal vi få se det når vi er hjemme i himmelen.  Jes. 35,10; Åp. 21,4-5.  Job fikk dobbelt av alt det han hadde mistet (v.12).  Han fikk på ny like mange barn som før (v.13).  Men også det er dobbelt, for de som døde var nå hjemme hos Herren.

---

---

---

Stevnedeltakere

Folk ivrer for Sjånes leirsted i Laksefjorden som drives av De Frie Evangeliske Forsamlinger. Målet der er at folk skal bli frelst og oppbygget på sin høyhellige tro. Fotograf Bjørn Roald Lillevik fra Kjøllefjord var til stede med sitt kamera og tok noen portrettbilder i møtesalen under stevnet.

Se sommerleir på Sjånes

Se historien om Sjånes

Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): I Luk. 14, 16–24, leser vi Jesu lignelse om det store gjestebudet. Det var etter at Han selv var innbudt til et gjestebud hos en høytstående fariseer. Han la merke til hvordan noen av dem valgte seg de beste plassene.

Da lærte Han dem at de ikke skulle sette seg øverst ved bordet. Det kunne være at en som var gjevere kom inn, så da fikk man beskjed om å sette seg nederst ved bordet. (v.8ff)

Jesus hadde også noen visdomsord til verten, om hvem han burde innby til sitt gjestebud. Han kunne innby de fattige og vanføre, de som ikke hadde noe å gi til gjengjeld. (v.12ff)

Så fortalte Han denne lignelsen: «Det var en mann som gjorde et stort gjestebud og innbød mange. Da tiden for gjestebudet var inne, sendte han sin tjener for å si til de innbudne: Kom, for nå er det ferdig.»

Det måtte være stor stas å bli innbudt til gjestebud. Kanskje de hadde fått en god plass ved bordet. Verten hadde gjort alt for at gjestene skulle ha det hyggelig og glede seg.

Det var vanlig den gangen at innbydelse til bryllup eller et annet stort gjestebud ble sendt ut to ganger. Første gang var en forberedende innbydelse. Og så andre gang, når alt var ferdig og gjestene kunne komme. Han innbød mange.

Da skjedde det noe merkelig, som var helt uvanlig. Når de innbudte fikk høre at alt var klart, så begynte de å unnskylde seg. Dette var skammelig, og han som hadde laget i stand til et stort festmåltid, ble svært skuffet.

I Matt.22, fortelles lignelsen om en konge som holdt bryllup for sin sønn. Han innbød til det store bryllupet som skulle feires. Men heller ikke der ville de innbudte komme.

Tenk deg at du var innbudt til Kongens slott i Oslo. Jeg tror ikke du ville ha takket nei! Det ville være en stor ære å få en slik innbydelse.   

Hva er det Jesus forteller oss i disse lignelsene? Gud Herren har gjort i stand til sin store bryllupsfest i himmelen. Han sendte sin enbårne Sønn, Jesus Messias, som sonoffer og yppersteprest. Han ble naglet til korset for våre synders skyld. Det skjedde på korset på Golgata. På den tredje dag stod Han opp fra de døde, og fòr opp til himmelen.

Det var Ham apostelen fikk se på øya Patmos, som Lammet som var slaktet. (Åp.5,6) Og han hørte lovprisningen som lød i himmelen til ære og pris for Lammet. (v.12)

Tenk for en glede at Herren innbyr oss til den store festen i himmelen. Du, kjære leser, er innbudt. Hva svarer du til det? Svarer du som de mange som ikke bryr seg om det? For dette er jo mye større enn å bli innbudt til Kongens slott i Oslo, selv om det er stort.

I Åp.19,7, leser vi: «La oss glede oss og fryde oss og gi Ham æren! For Lammets bryllup er kommet, og Hans brud har gjort seg rede.»

I dag er det du som får dette gledelige budskapet.  Ta imot Jesu innbydelse og si JA!

I Jon Jensens sang lyder det: «Du er innbudt til bryllup i himlen, du er ønsket velkommen av Gud. Å, så riv deg da løs ifra vrimlen, kom i dag når Han sender deg bud.»

Du er innbudt til bryllup i himlen,
du er ønsket velkommen av Gud.
Å, så riv deg da løs ifra vrimlen,
kom i dag når Han sender deg bud.

Du er innbudt til bryllup i himlen,
det er du som skal være Hans brud.
La Han rive deg løs ifra vrimlen,
kom i dag når Han sender deg bud.

Alt er ferdig, i himlen de venter,
ja, de venter, de venter på deg.
Snart så kommer Han selv ned og henter
de som går på den himmelske vei.

Hør, min venn, si meg hva vil du svare,
nå når budet fra himlen deg når?
Vil du gjøre deg rede og fare,
svare ja, nå når budet du får?