Adventsstjerne
Oppbyggelse
Klima – politikk og kyrkje
Av Jostein Sandsmark
(KOMMENTAR): Kyrkja har lagt seg til ein ny politikk. Den nye trua er at kyrkja skal frelsa planeten – ikkje menneska. Det er heilt i pakt med det som er in i tida – å vera politisk korrekt. Den nye guden som skal tilbedast heiter CO2, og ofringa omfattar alt av fossile energikjelder og strenge klimakvotar.
Me er tilbake til førkristen tid der folk vart skræmde med uver, dårlege avlingar og farsotter. Gudane måtte blidgjerast med ofringar for å avverja den trugande katastrofa.
Bibelens første bod: «Du skal ikkje ha andre gudar enn meg» – er gått ut på dato. Men i Bibelens eldste bok – 4000 år gamle Jobs Bok – er det referert til ein dialog mellom Job og Gud. Job er ein rettskaffen mann, men lir av overmot. Gud spør Job om han kan styra universet: «Kan du senda lyn? Kven har gitt ibisfuglen visdom og hanen forstand? Kven kan telja skyene? Kven heller vatn frå himmelens krukker?»
Dette måtte Job vedgå at han ikkje kunne. I klimasaka går menneska ut over sine avgrensingar og trur dei kan styra klimaet. Men me kan ikkje kopla ekstremver saman med klimaet og dermed spå korleis klimaet vil verta i framtida. Det er sola som styrer klimaet.
Det blir hevda at dersom me ikkje når dei heilage klimamåla, må me bruka speglar, sleppa ut gassar som dannar skyer i atmosfæren for å hindra overoppheiting. Men me har korkje forstand eller verktøy til å handtera dette. Naturen er skapt av Gud – kulturen og miljøet er menneskeskapte. Der har me vårt ansvar og oppgåve.
Ved slutten av førre hundreåret (1900) var det mange som meinte at alle oppfinningar og oppdagingar var gjorde – universets løyndomar var avdekka. Mennesket rådde over alt.
Som eit resultat av overmot og stormannsgalskap vart verdas største skip, Titanic, bygd. (titan = mektig gud). Titanic’s forlis på jomfruturen peika på at me menneske ikkje skal ta plassen til Gud – gjera oss til gudar.
Det er Skaparen som må ta hand om universet, naturen og klimaet, – men me menneska har ansvar for det menneskeskapte miljøet og den kartastrofa som der byggjer seg opp.
Lyset skinner i mørket
Av Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): «Lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det.» (Joh.1,5)
Det er mørketid. Når vi skal gå ut i denne tiden, er det nødvendig å ha lys. Det er viktig både å kunne se og å bli sett. Derfor blir vi utstyrt med refleks, slik at de som kjører, kan se oss.
I adventstiden er det mye lys. Julestjernene blinker så fint fra hjem og i gatene. Det minner oss om det apostelen Johannes skriver om Lyset som kom til vår jord. Han sier i vers 4: «I Ham var liv, og livet var menneskenes lys.»
Han som alt er blitt til ved, skaperen og livgiveren, kom nå til verden. Verden lå i syndens mørke og ville ikke ta imot Ham som er lyset. Han ble avvist av sine egne, som Han kom for å frelse.
Vi synger i en julesang: «Det lyser i stille grender av tindrande ljos i kveld.» Så fint det er når lysene er tent og forkynner om Jesus som er verdens lys.
Vi var ute og kjørte en kveld i Tromsø, før jul. Sammen med oss i bilen satt en eldre misjonsdame. Hun så alle lysene i vinduene vi kjørte forbi. Så sa hun: «Å, om Jesus fikk lyse i disse hjemman!»
Nå i førjulstida må vi be om at det virkelig må skje. Da blir alt annet så uvesentlig, med mat og gaver, men at Jesus, som er lyset, får lyse opp i alle hjem.
Mørket tok ikke imot Lyset. Det er den store tragedien menneskene lever i nå. De tror de lever et godt og normalt liv. Men i sin forblindede forstand går de en evig fortapelse i møte. Satan har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet. (Se 2.Kor.4,4)
Ja, hjertesukket den gamle misjonsdamen hadde, som var hennes nød for folket, må være vår nød. Vi ser hvordan syndens mørke blir tettere i vårt land. Det er åndelig mørketid i landet.
Men Jesus, som er Livets Lys, skinner fortsatt inn i våre hjerter. Han er det sanne lys som opplyser hvert menneskes hjerte. Derfor er den som tror på Ham, lys i verden.
Mange julesanger og salmer handler om lys. De er kjente og kjære, og vi synger dem gjerne. Det er en salme som kanskje er mindre kjent. Den er skrevet av Magnus Brostrup Landstad. Jeg vil her ta med denne salmen, så kan vi synge den i «denne søte juletid». Den lyder som følger:
De hyrder stirrer i natten ut
De hyrder stirrer i natten ut
og lenges til dagens komme;
de beder en bønn til den høyeste Gud
at natten må være omme.
De tider, de skrider så langsomt hen
for alle ventende fromme.
Men lyset strålte, og englene sang
så deilig et «Ære være».
Og hyrdene styrte til krybben sin gang
og ville sitt offer bære.
Hver juleaften jeg ønsker til Gud
jeg måtte iblandt dem være.
Hver juleaften jeg tenner mitt lys,
da samles vi gamle og unge;
så hjelpes vi ad Guds ære og pris
med hjertens glede å sjunge;
det er den kjæreste stund jeg vet,
blandt årets triste og tunge.
Så kommer du inn og bøyer deg ned
innunder de lave døre!
Der bliver så stor en glede og fred,
visst kan du det ennu gjøre;
så svøpes du inn i krybberum,
i hjerter som vil deg høre.
Å vær da velkommen, Jesus kjær!
Om deg så vil vi nu kvede:
Velkommen Guds trøst, å vær oss nær!
Velkommen vår juleglede!
Velkommen med din velsignede fred
for gammel og ung her nede!
KIRKEHISTORIE: –Min siste gudstjeneste med Steinholt!
Av Olav Berg Lyngmo
(KIRKEKOMMENTAR): Indre Finnmark prosti ble opprettet 1. april 1991. En av baktankene var at nord-samisk språk skulle få større tyngde og betydning i dette prostiet. Disse var kirketolker den gang: Ole Roska, Nesseby. Jon Helander, Polmak/Tana. John Guttorm, Karasjok. Anders Johansen Sara, Máze, og Berit Turi Mortensen, Kautokeino.- Kirketolkene hadde ei elendig lønn.
En av tolkene fortalte at en tjeneste medførte utlegg av egne penger for å gjøre tjeneste. Jeg var utmeldt av Den norske kirkes presteforening, og tilhørte da ELF, Etatansattes Landsforbund. Tolkene ble også innmeldt der. John Helander og undertegnede reiste til lønnsforhandlinger i Drammen. Dette medførte at tolkene fikk mer enn den tidligere symbolske lønnen. Ikke nok med det. Bispekontoret opprettet etter dette en tolkestilling i Kåfjord i Lyngen. Hvem hadde gitt dem frihet til å gjøre det?
Det ble prostistevne i Kautokeino i mars/april 1995. Kirketolk Ole Roska i Nesseby hadde fått informasjon om at tre biskoper ville ta saken opp på vårens bispemøte om å arbeide for homofile og lesbiske i kirkelige stillinger. Roska kom med forslag om å sende ut en protest med underskrifter fra dette prostistevne. Slik ble det. En var imot.
I dagspressen for Vest-Finnmark ble det hevdet at sokneprestene i Kautokeino og Nesseby hadde kuppet prostimøtet i Kautokeino. Medarbeidere i Kautokeino rykket ut i Altaposten 5. april 1995 og avkreftet påstanden:
Prestekupp av prostimøte i 1995?
«I Finnmark Dagblad av 28. mars d.å. står å lese at prestene Olav Berg Lyngmo i Kautokeino og Torleif M. Haus i Nesseby trosset sin prost i det en uttalelse om homofili, m/møtedeltakernes underskrifter, ble sendt til media, og at de dermed prøvde med et kupp ifølge biskop Steinholt. Undertegnede var til stede på møtet og var en av underskriverne, og kan derfor bekrefte at disse beskyldningene ikke medfører riktighet. I korte trekk skal jeg komme med følgende redegjørelse om saken: Kirketolk Ole Roska fremmet forslag om å sende et felles opprop fra prostimøtet til Den norske kirkes biskoper om ikke å gi etter for tidsånden ved å tillate homofilt samliv og velsigne det som så klart er imot Guds åpenbarte vilje. Dersom noen var imot skulle de si fra. Alle var enige om at dette var en så viktig sak at den måtte tas opp. Det var også enighet om at uttalelsen bør sendes til media for å gjøre det kjent både for alle kirkens biskoper og for andre at vi ser med sorg på utviklingen i Den norske kirke.
Prostens forslag om å ta Ole Roskas fremlagte forslag til redigering for så å legge det frem på bispemøtet til høsten, for da skulle bispemøtet holdes, ble gjenstand for en del diskusjon. Under diskusjonen ble prostens opplysning om tidspunktet for bispemøtet korrigert av en av tilstedeværende prester som kunne opplyse at bispemøtet skal holdes i disse dager, nemlig månedsskiftet mars/april. Når dette ble klart for forsamlingen ble det mer viktig å behandle saken i dette møtet i stedet for å utsette det slik prosten antydet. Forslaget om at uttalelsen redigeres her og nå ble igjen fremmet av forsamlingen og at de som ønsket måtte få anledning til å skrive under. Uttalelsen ble referert både på norsk og samisk og lagt i våpenhuset der den fikk ca. 80 underskrifter. Avslutningsvis vil vi få uttrykke vår forferdelse over det som skjer innenfor vår kirke. Det skulle ikke være nødvendig å være uenig i slike spørsmål som så klart går frem av Guds Ord. Eks.: 3. Mos. 18,22. Rom. 1, 26-27. Altså er homofilt samliv synd og de som lever i synd skal ikke arve Guds rike, uansett hvilken synd, men den som vender om fra sin synd og gjør bot og bedring, for ham/henne er det nåde og tilgivelse. Jesus selv sa jo til kvinnen som ble grepet i hor: ”Heller ikke jeg fordømmer deg, gå bort og synd ikke mere”.
Vennlig hilsen Anne Hætta, møtedeltaker og Ole Turi, møtedeltaker».
Ikke prestekupp
Finnmark Dagblad, 6. april 1995:
«Sokneprestene i Kautokeino og Nesseby har slett ikke kuppet noe prostistevne. Beskyldningene i FD er grunnløse, mener Anne Hætta fra Kautokeino. Hun var til stede på møtet og synes ikke prost Kåre Kvammens utsagn i FD rimer med det hun så og hørte der. Forslaget om å ta opp homofiliforslaget, kom fra kirketolk Ole Roska. Han ville møtet skulle komme med et felles opprop til biskopene om ikke å gi etter for tidsånden ved å tillate homofilt samliv og velsigne det, forteller Hætta. Møtet var enig om å sende en slik uttalelse, og å gjøre den kjent både for biskopene og andre. Anne Hætta kjenner ikke prostens handlemåte igjen fra artikkelen i FD.
– Prosten foreslo å ta Ole Roskas forslag til redigering slik at det kunne legges fram for bispemøtet til høsten. Prestene i Kautokeino og Nesseby opplyste at bispemøtet slett ikke er til høsten men før påske. Derfor bestemte salen at saken måtte opp nå, og ikke bare sendes over til biskopene og et møte ingen andre enn prosten kjente til, forteller Hætta.
– Vi ville ha saken behandlet slik at vi som var til stede kunne skrive under på oppropet. Å kalle dette for et kupp, og attpåtil gi de to prestene skylda, er grunnløse beskyldninger. Derimot bør man stille et spørsmål ved prostens handlemåte, mener Hætta».
Brudd med vranglæreren
I ettertid ble det visitas i Kautokeino, men Kautokeino menighetsråd, soknepresten og kirketolk Mortensen hadde brutt med biskop Ola Steinholt på grunn av hans vranglære.
I instruksen for kirketolken i Kautokeino sto det helt klart at tolken skulle tolke soknepresten. Mortensen tolket soknepresten som i visitasuka blant annet hadde tre begravelser. Biskop Ola Steinholt måtte skaffe egen tolk da han kom på visitas i mars 1998. Etterpå fikk Mortensen trekk i lønna, fordi hun ikke hadde tolket biskopen. Men biskopen måtte etterbetale lønna til Mortensen, ifølge reglementet. Dokumenter foreligger.
En sluttkommentar:
På det daværende tidspunkt i 1995 var allerede Rosemarie Köhn (1939-2022) blitt biskop. Hun ble utnevnt i februar 1993, og trengte drahjelp av kolleger for å få innført homofile/lesbiske praktiserende inn i vigslede stillinger. På bispemøtet i april 1995 fikk Köhn, Osberg og Steinholt, støtte fra de øvrige embetsbrødre til å arbeide for dette ubibelske synet. Og ved Köhns bortgang i oktober 2022 kunne vi lese: «Hun etterlater seg sin ektefelle Susanne Sønderbo». Det var derfor naturlig for Köhn å gjeninnsette Siri Sunde i prestestillingen i februar 1999, etter at Sunde hadde inngått partnerskap i juni 1997. Og i juli 1998 ble to konservative prester i Finnmark, avsatt. Disse kunne ikke akseptere en homofililiberal biskop (1Tim 3 og 2Tim 4,3f).
I mars 1998 skjedde en politisk hestehandel i Bondevik regjeringen. Det var to kandidater til Oslo bispestol. Det var Kjell Magne Bondeviks søskenbarn Odd Bondevik og SP-politikeren, teologen Gunnar Stålsett. Kjell Magne Bondevik erklærte seg derfor inhabil ved utnevnelsen av ny biskop i Oslo, og fratrådte statsrådet. Statsråd Anne Enger Lahnstein fra SP var fast stedfortredende statsminister i Kjell Magne Bondeviks første regjering fra oktober 1997 til oktober 1999. Naturlig nok utnevnte hun sin partifelle til Oslo bispestol. Dermed fikk Köhn, Osberg og Steinholt uventet støtte. Stålsett kjørte sitt eget løp. Han hadde, som han nevnte, ikke vært med på tidligere vedtak i bispekollegiet. Etter hvert ble de «konservative» biskoper mer og mer innesluttet. Deres arbeid med surdeigen endte med vedtak på Kirkemøtet 30. januar 2017: Liturgi for samkjønnet vigsel.
FRELSESARMEEN: Flere ber familie og venner om økonomisk hjelp
Nær én av fire har spurt venner og familie om hjelp til å få hverdagen til å gå rundt i år. Andelen er mer enn doblet siden koronakrisen, skriver Frelsesarmeen.
Det viser en undersøkelse Ipsos har gjort for Frelsesarmeen. Da samme spørsmål ble stilt i november 2020 svarte ni prosent det samme, mot hele 23 prosent i år.
–Mange hadde utfordringer også under koronakrisen, da tusenvis ble permittert. Nå ser vi lavere arbeidsledighet, men en historisk høy og bratt kostnadsvekst på blant annet mat, drivstoff og bolig, sier kommunikasjonssjef Geir Smith-Solevåg i Frelsesarmeen.
Kjerneinflasjonen slår stadige nye rekorder og den generelle prisveksten seneste året er på hele 7,5 prosent.
–Undersøkelsen vår viser også at stadig flere av de som har bedt om hjelp fra familie og venner, har gjort det for første gang. 43 prosent svarte ja på dette i 2020 mot 54 prosent i år, sier Smith-Solevåg.
Flere om hjelp
Frelsesarmeen har flere steder i landet delt ut langt mer mat til trengende husholdninger enn tidligere. Enkelte steder har matkøene mangedoblet seg. Undersøkelsen fra Ipsos bekrefter samme trend.
–En av sju svarer at de har måttet be om økonomisk hjelp fra en offentlig eller ideell virksomhet i år og nær halvparten av disse har gjort det for første gang, sier Smith-Solevåg.
I 2020 svarte 9 prosent ja på spørsmålet «For å få hverdagen til å gå rundt i 2020/2022, har du måttet be om økonomisk hjelp fra en offentlig eller ideell virksomhet?».I 2022 svarer 14 prosent det samme, hvorav 48 prosent har bedt om hjelp for første gang og 45 prosent svarer at de også har bedt om hjelp tidligere.
–Det ligger dypt i den norske folkesjela å skulle klare seg selv. Det gjør inntrykk på oss i Frelsesarmeen å daglig møte fortvilede folk i økonomisk krise, og i et omfang de selv ofte ikke engang har forestilt seg at de kunne havne i, sier Smith-Solevåg.
Mindre penger på julegaver
Hele 31 prosent svarer at de i år blant annet vil bruke mindre penger på julegaver, når vi har spurt: «Hva, om noe, må du og din husstand kjøpe eller gjøre mindre av som dere normalt har kunnet bevilge dere til jul?».
20 prosent svarer at de vil bruke mindre penger på mat.
Undersøkelsen viser at husholdninger med samlet inntekt under 500.000 kroner er de som også har spurt mest om hjelp fra familie, venner og organisasjoner og som også vil kutte mest i innkjøp av gaver og mat.
Målgruppen for undersøkelsen(e) er et representativt utvalg av den norske befolkning over 18 år. Undersøkelsene er gjennomført i Ipsos’ web-panel i uke 48 i 2020, og uke 45 i 2022.
Annonse
En av juleforberedelsene er dugnaden for å dele ut gratis KARMEL-blad før jul. Bestill det antallet du ønsker, og gi bladet til venner, legg KARMEL i postkasser, på venterom, en kafé, møtesaler eller på kommunikasjonsmidler.
KARMEL ble grunnlagt i 1945. I 77 år har KARMEL brakt nyheter fra Israel og skrevet om oppfyllelsen av Bibelens profetier.
KARMELs motto er for «Bibelen og Israel».
«Vi peker – landet preker».
Arbeidsprogrammet er «For Sions skyld vil jeg ikke tie.» (Jes. 62, 1)
Send din bestilling på 10, 20, 50 eller flere blad til:
Karmel, boks 180, 4465 Moi.
Tlf. 51 40 32 00
E-post: joskaala@online.no
Motstander av LGBTQ inngikk avtale med Netanyahu
Av Vidar Norberg
Regjeringsforhandlingene mellom Benjamin Netanyahus Likud-parti og høyrepartiene pågår. Søndag natt ble en avtale signert mellom Noam-partiet og Likud. Noams viktigste sak er kampen mot homofil praksis og LGBTQ.
Partiet kom inn i nasjonalforsamlingen Knesset gjennom et valgteknisk samarbeid. Likud-partiet sendte ut bilde av partilederne Benjamin Netanyahu og Avi Maoz som blir viseminister ved statsministerens kontor med ansvar for blant annet nasjonal identitet.
–I natt signerte vi en avtale med Likud. Dette er første skritt for å vende sjelen tilbake til landet og føre landet på stien til jødisk identiet. Vi kom hit for å arbeide og vil vil arbeide hardt til gagn for den jødiske stat og til gagn for alle Israels innbyggere, skrev Maoz på sin Facebook.
Han får også ansvaret for forholdet mellom staten Israel og jøder i Øst-Europa. Mellom 1984 og 1986 var Maoz volontør i organisasjonen «Let My People Go» (La mitt folk fare) som arbeidet for at Sions fanger i Sovjetunionen og refusniker måtte slippe ut og få komme til Vesten. Han arbeidet nært med Avital Sharansky som kjempet for at hennes mann, Natan Sharansky, skulle slippe ut fra sovjetisk fengsel. Knessets hjemmeside skriver at Maoz planla strategien og møtte presidenter og statsledere, bygget en internasjonal lobby med medlemmer av kongressen og parlamenter rundt om i verden. Han fikk også hjelp av Benjamin Netanyahu som på den tiden var Israels FN-ambassadør. Aktivitetene førte til at USAs president Ronald Reagan gikk inn for saken. Sharansky ble løslatt av Sovjetunionens leder Michail Gorbatsjov.
Fra 1999 til år 2000 var Avi Maoz generaldirektør i Innenriksministeriet. I 2021 ble han utnevnt til generaldirektør i departementet for hus og anlegg. Da planen om tvangsevakueringen av jøder fra Gaza og noen bosetninger i Judea og Samaria kom i 2004, trakk Maoz seg i protest. Han har arbeidet for å styrke de jødiske bosetningene i Negev, Galilea, Judea og Samaria.
Avi Maoz bor i Davids by i Jerusalem, har ti barn og mange barnebarn.
Fredag ble en regjeringsavtale undertegnet med Itamar Ben-Gvir i høyrepartiet Otzma Yehudit.
Regjeringsforhandlingene fortsetter nå i Israel. Det har vært litt vanskelig å få med seg høyrepolitikeren Bezalel Smotrich i partiet Religiøs Sionisme som først stilte krav om å bli forsvarsminister eller finansminister.
Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
E-post: karmelin@netvision.net.il
LYNGMOs FOTO-MINNER: Eldretreff i Máze
Soloppgang fra det høye
Av Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): «Og du, barn, skal kalles Den Høyestes profet. For du skal gå fram foran Herren for å rydde Hans veier, for å lære Hans folk frelse å kjenne ved at deres synder blir forlatt, på grunn av vår Guds inderlige miskunnhet, som lot soloppgang fra det høye gjeste oss, for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei.» (Luk.1,76–79)
Disse ord ble uttalt av presten Sakarias, som gjorde tjeneste i templet i Jerusalem. En engel hadde åpenbart seg for ham mens han gjorde tjeneste. Han fikk budskap om at han skulle bli far til en gutt, som han og kona Elisabet skulle kalle Johannes.
Men Sakarias trodde ikke på det engelen Gabriel forkynte. Han og Elisabet var blitt for gamle til å få barn. Som straff for sin vantro ble han stum helt til Johannes var født. (Luk.1,5ff)
Men etter fødselen fikk han talens gave. (Luk.1,59ff) Da stemte han i denne lovprisningen til Gud.
Det er ingenting som er umulig for Gud. Hva var det som holdt på å skje? Det var Gud som lot underet skje i menneskenes liv. Han skapte nytt liv av det som syntes å være dødt.
Lovprisningen Sakarias stemte i, var profetisk budskap. Han forkynte det glade budskap om Guds miskunnhet, som lot det lyse i mørket og dødsskyggen. Det er soloppgangen fra det høye som stråler over den mørke, syndfulle verden.
Johannes, døperen, hadde en stor tjeneste foran seg. Men den ble vanskelig og hard. Det skulle ende med fengsel og død. Men han var lydig mot Guds kall og forkynte Guds klare ord, selv om det kostet ham livet.
Det er advent. Hva er det folk er opptatt med? Det lyser i alle butikkvinduer, julenisser står og bukker og nikker. Julemusikk toner ut til kunder som stresser til nye innkjøp.
Men, ser du soloppgangen fra det høye? Hva er det? Hvem feirer vi jul for? Har du tenkt på hvem du får til gjest?
Det er Jesus, som ble født i en stall og lagt i en krybbe. «Han er den rette gledesol, som lyser fra Guds nådestol.» Det er derfor vi skal feire at Jesus kom til vår arme jord.
Hver den som tror på Ham, har livets lys. Det skal vi bære med oss når vi vitner om Ham. Jesus sier til sine venner: «Dere er verdens lys!» Dette lys har vi fra Ham som er livets lys.
Det er viktig i denne tiden at vi holder riktig fokus. Skal vi få oppleve soloppgangen i våre liv, må vi se på Jesus. Da kan vi feire jul med glede og fred i hjerter og hjem.
Misjonsbefalingene
Av John Skåland
(KRONIKK): Karmel har i alle år kjempet en kamp mot «erstatningsteologien» – denne ubibelske teologien som har stjålet så mye fra jødene og anvendt klare, bibelske utsagn til Israel og det jødiske folk på den hedningkristne menighet. Vi vil påstå at også i dag er de aller fleste kristne mer eller mindre besmittet av denne ubibelske lære.
Overskriften står i flertall, men som oftest benyttes dette ordet i entall – og da med klar adresse til den velkjente «misjonsbefalingen» i Matt. 28, 19–20. Dette bibelordet er ofte benyttet som hovedgrunnlag for den kristne menighets evangelisering av verden og folkeslagene.
At den kristne menighet skal evangelisere ikke-troende mennesker, er en bibelsk sannhet, men er Matt. 28, 19–20 selve hovedgrunnlaget for denne misjonen?
Det er et faktum at Bibelen og historien inntil denne dag viser oss at Gud har handlet forskjellig med menneskenes barn fra Adam og inntil nå. Det er nok å nevne at Gud handlet med alle mennesker i 2000 år fra Adam. Deretter valgte Han seg ut ett folk gjennom Abraham og handlet i 2000 år gjennom dette folket. Så har Gud nå i ca. 2000 år handlet med alle mennesker igjen ved at NÅDENS EVANGELIUM er forkynt til frelse for alle dem som tror. Bibelen forteller oss videre at det som gjenstår, er det siste 1000-året som er Rikets tid (det messianske tusenårsriket). La dette være bakgrunnen for det tema vi nå behandler videre.
La oss gå tilbake til misjonsbefalingene.
Døperen Johannes stod frem i det 15. året av keiser Tiberius’ regjeringstid. Han banet veien for kongen (Messias Jesus) som skulle komme (Jes. 40, 3), og han forkynte følgende: «Omvend dere, for Himlenes rike er kommet nær!» (Matt. 3, 2). Johannes visste at Jesus var Messias, og at Han var kommet for å opprette det messianske riket som jødene ventet på, men jødene var ikke klar over at Jesus var deres lovede Messias. «Loven og profetene hadde sin tid inntil Johannes. Fra da av forkynnes evangeliet om Guds rike …» (Luk. 16, 16).
Etter at Jesus var fristet av Satan, vendte Han tilbake i seier til Galilea som konge av Himlenes rike. Han begynte å forkynne nettopp det samme som Johannes:
«Fra den tid begynte Jesus å forkynne å si: Omvend dere for Himlenes rike er kommet nær!» (Matt. 4, 17).
Det grunnleggende i dette evangelium om «Himlenes rike» er Det gamle testamentet med paktene og de messianske løftene om det riket som Israels Gud med Jesus Messias skal opprette på denne jorden, med Israel og Jerusalem i sentrum. Bergprekenen er selve «grunnloven» i Himlenes rike slik dette riket vil fremstå i sin herlighet og rettferdighet på denne jord en gang i fremtiden. Jesus lærer derfor sine disipler den jødiske bønnen «Fadervår» nettopp med tanke på dette riket: «Komme ditt rike, skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.»
I Matteus 10 gir Jesus sin første «misjonsbefaling» til sine disipler og gir dem makt som Han selv: «Disse tolv sendte Jesus ut og påla dem: Ta ikke veien til hedningene, og dra ikke inn i samaritanenes byer! Gå heller til de fortapte får av Israels hus! Gå og forkynn: Himmelriket er kommet nær. Helbred syke, vekk opp døde, gjør spedalske rene og driv ut onde ånder. Gi som gave det dere fikk som gave.»
Dette budskapet er for, om og til Israels hus, Jesu jordiske brødre og til ingen andre!
Dette riket var beredt fra verdens grunnvoll ble lagt (Matt. 25, 34). Etter at Jesus ropte «ve» over byene rundt Kapernaum fordi folket ikke ville omvende seg, endret Hans budskap karakter, men fortsatt var det «Evangeliet om riket» Han forkynte. Han talte mer til de «umyndige små» og ikke til folkets lærde (Matt. 11, 25–30).
Så visste Herren fra tidenes morgen at Israel ville forkaste dette riket i første omgang, og dermed kunne Herren utføre sin hovedhensikt, forsoningen på Golgata, og også en annen del av sin plan: nemlig å kalle ut en «menighet» fra alle folk både jøder og hedninger som sitt legeme. Det er dette arbeidet som nå pågår i nådens tid og ved forkynnelsen av nådens evangelium slik Paulus fikk dette åpenbart. Denne hemmelighet om menigheten i nådens tid var i Guds plan før verdens grunnvoll ble lagt (Ef. 1,4).
Deretter vil Han igjen vende tilbake og gjenreise Davids falne hytte (Ap.gj. 15, 16). Etter bortrykkelsen og Den store trengsel vil det Riket opprettes i sin endelige form – det som ble tilbudt jødene da Jesus vandret rundt i Israels land.
Siden sannheten om menigheten var en skjult hemmelighet som først ble åpenbart ved Paulus (Ef. 3, 8–10), er det åpenbart at det Jesus sier i Matteus 28, 18–20 ikke er til menigheten.
Det er også snakk om at de 11 disipler drog til fjellet hvor Jesus hadde satt dem stevne. Og der skjer følgende: «Og Jesus trådte frem og talte til DEM og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord! Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til mine disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde det jeg har befalt dere. Og se jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» (Matt. 28, 18–20).
Dette er budskapet som ble tilbudt jødene der og da, og som skal forkynnes videre i det messianske tusenårsriket. Det er ikke myntet på den nytestamentlige menighet!
Hvor er så vår «misjonsbefaling» – vi som lever nå i nådens tid? Ja, det bør være selvsagt og åpenbart for en som kjenner sin bibel. Paulus fikk oppgaven med å gå til hedningene med nådens evangelium. Han sier klart hvilken oppgave vi har:
«Men alt dette er av Gud, Han som forlikte oss med seg selv ved Kristus og gav oss forlikelsens tjeneste. Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så Han ikke tilregnet dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen. Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formaner ved oss. Vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud. Han som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i Ham skal bli rettferdige for Gud.» (2. Kor. 5, 18–21).
Dette er vår misjonsbefaling i nådens tid.
Dessverre har «kirkens» tolkning av de forskjellige misjonsbefalingene ført til ubotelig skade i den kristne historie – ikke minst i de kristnes forhold til det jødiske folk. Det er en del av erstatningsteologiens beske frukter!
Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT nr. 11
Abonner og les mer – Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
E-post: joskaala@online.no