Av Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): «Lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det.» (Joh.1,5)
Det er mørketid. Når vi skal gå ut i denne tiden, er det nødvendig å ha lys. Det er viktig både å kunne se og å bli sett. Derfor blir vi utstyrt med refleks, slik at de som kjører, kan se oss.
I adventstiden er det mye lys. Julestjernene blinker så fint fra hjem og i gatene. Det minner oss om det apostelen Johannes skriver om Lyset som kom til vår jord. Han sier i vers 4: «I Ham var liv, og livet var menneskenes lys.»
Han som alt er blitt til ved, skaperen og livgiveren, kom nå til verden. Verden lå i syndens mørke og ville ikke ta imot Ham som er lyset. Han ble avvist av sine egne, som Han kom for å frelse.
Vi synger i en julesang: «Det lyser i stille grender av tindrande ljos i kveld.» Så fint det er når lysene er tent og forkynner om Jesus som er verdens lys.
Vi var ute og kjørte en kveld i Tromsø, før jul. Sammen med oss i bilen satt en eldre misjonsdame. Hun så alle lysene i vinduene vi kjørte forbi. Så sa hun: «Å, om Jesus fikk lyse i disse hjemman!»
Nå i førjulstida må vi be om at det virkelig må skje. Da blir alt annet så uvesentlig, med mat og gaver, men at Jesus, som er lyset, får lyse opp i alle hjem.
Mørket tok ikke imot Lyset. Det er den store tragedien menneskene lever i nå. De tror de lever et godt og normalt liv. Men i sin forblindede forstand går de en evig fortapelse i møte. Satan har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet. (Se 2.Kor.4,4)
Ja, hjertesukket den gamle misjonsdamen hadde, som var hennes nød for folket, må være vår nød. Vi ser hvordan syndens mørke blir tettere i vårt land. Det er åndelig mørketid i landet.
Men Jesus, som er Livets Lys, skinner fortsatt inn i våre hjerter. Han er det sanne lys som opplyser hvert menneskes hjerte. Derfor er den som tror på Ham, lys i verden.
Mange julesanger og salmer handler om lys. De er kjente og kjære, og vi synger dem gjerne. Det er en salme som kanskje er mindre kjent. Den er skrevet av Magnus Brostrup Landstad. Jeg vil her ta med denne salmen, så kan vi synge den i «denne søte juletid». Den lyder som følger:
De hyrder stirrer i natten ut
De hyrder stirrer i natten ut
og lenges til dagens komme;
de beder en bønn til den høyeste Gud
at natten må være omme.
De tider, de skrider så langsomt hen
for alle ventende fromme.
Men lyset strålte, og englene sang
så deilig et «Ære være».
Og hyrdene styrte til krybben sin gang
og ville sitt offer bære.
Hver juleaften jeg ønsker til Gud
jeg måtte iblandt dem være.
Hver juleaften jeg tenner mitt lys,
da samles vi gamle og unge;
så hjelpes vi ad Guds ære og pris
med hjertens glede å sjunge;
det er den kjæreste stund jeg vet,
blandt årets triste og tunge.
Så kommer du inn og bøyer deg ned
innunder de lave døre!
Der bliver så stor en glede og fred,
visst kan du det ennu gjøre;
så svøpes du inn i krybberum,
i hjerter som vil deg høre.
Å vær da velkommen, Jesus kjær!
Om deg så vil vi nu kvede:
Velkommen Guds trøst, å vær oss nær!
Velkommen vår juleglede!
Velkommen med din velsignede fred
for gammel og ung her nede!