Oppbyggelse

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): «Lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det.» (Joh.1,5) 

Det er mørketid. Når vi skal gå ut i denne tiden, er det nødvendig å ha lys. Det er viktig både å kunne se og å bli sett. Derfor blir vi utstyrt med refleks, slik at de som kjører, kan se oss.

I adventstiden er det mye lys. Julestjernene blinker så fint fra hjem og i gatene. Det minner oss om det apostelen Johannes skriver om Lyset som kom til vår jord. Han sier i vers 4: «I Ham var liv, og livet var menneskenes lys.»

Han som alt er blitt til ved, skaperen og livgiveren, kom nå til verden. Verden lå i syndens mørke og ville ikke ta imot Ham som er lyset. Han ble avvist av sine egne, som Han kom for å frelse.

Vi synger i en julesang: «Det lyser i stille grender av tindrande ljos i kveld.» Så fint det er når lysene er tent og forkynner om Jesus som er verdens lys.

Vi var ute og kjørte en kveld i Tromsø, før jul. Sammen med oss i bilen satt en eldre misjonsdame. Hun så alle lysene i vinduene vi kjørte forbi. Så sa hun: «Å, om Jesus fikk lyse i disse hjemman!»

Nå i førjulstida må vi be om at det virkelig må skje. Da blir alt annet så uvesentlig, med mat og gaver, men at Jesus, som er lyset, får lyse opp i alle hjem.

Mørket tok ikke imot Lyset. Det er den store tragedien menneskene lever i nå. De tror de lever et godt og normalt liv. Men i sin forblindede forstand går de en evig fortapelse i møte. Satan har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet. (Se 2.Kor.4,4)

Ja, hjertesukket den gamle misjonsdamen hadde, som var hennes nød for folket, må være vår nød. Vi ser hvordan syndens mørke blir tettere i vårt land. Det er åndelig mørketid i landet.

Men Jesus, som er Livets Lys, skinner fortsatt inn i våre hjerter. Han er det sanne lys som opplyser hvert menneskes hjerte. Derfor er den som tror på Ham, lys i verden.

Mange julesanger og salmer handler om lys. De er kjente og kjære, og vi synger dem gjerne. Det er en salme som kanskje er mindre kjent. Den er skrevet av Magnus Brostrup Landstad. Jeg vil her ta med denne salmen, så kan vi synge den i «denne søte juletid». Den lyder som følger:

De hyrder stirrer i natten ut

De hyrder stirrer i natten ut
og lenges til dagens komme;
de beder en bønn til den høyeste Gud
at natten må være omme.
De tider, de skrider så langsomt hen
for alle ventende fromme.

Men lyset strålte, og englene sang
så deilig et «Ære være».
Og hyrdene styrte til krybben sin gang
og ville sitt offer bære.
Hver juleaften jeg ønsker til Gud
jeg måtte iblandt dem være.

Hver juleaften jeg tenner mitt lys,
da samles vi gamle og unge;
så hjelpes vi ad Guds ære og pris
med hjertens glede å sjunge;
det er den kjæreste stund jeg vet,
blandt årets triste og tunge.

Så kommer du inn og bøyer deg ned
innunder de lave døre!
Der bliver så stor en glede og fred,
visst kan du det ennu gjøre;
så svøpes du inn i krybberum,
i hjerter som vil deg høre.

Å vær da velkommen, Jesus kjær!
Om deg så vil vi nu kvede:
Velkommen Guds trøst, å vær oss nær!
Velkommen vår juleglede!
Velkommen med din velsignede fred
for gammel og ung her nede!

Nær én av fire har spurt venner og familie om hjelp til å få hverdagen til å gå rundt i år. Andelen er mer enn doblet siden koronakrisen, skriver Frelsesarmeen.

Det viser en undersøkelse Ipsos har gjort for Frelsesarmeen. Da samme spørsmål ble stilt i november 2020 svarte ni prosent det samme, mot hele 23 prosent i år.  

–Mange hadde utfordringer også under koronakrisen, da tusenvis ble permittert. Nå ser vi lavere arbeidsledighet, men en historisk høy og bratt kostnadsvekst på blant annet mat, drivstoff og bolig, sier kommunikasjonssjef Geir Smith-Solevåg i Frelsesarmeen.  

Kjerneinflasjonen slår stadige nye rekorder og den generelle prisveksten seneste året er på hele 7,5 prosent.  

–Undersøkelsen vår viser også at stadig flere av de som har bedt om hjelp fra familie og venner, har gjort det for første gang. 43 prosent svarte ja på dette i 2020 mot 54 prosent i år, sier Smith-Solevåg.  

Flere om hjelp  

Frelsesarmeen har flere steder i landet delt ut langt mer mat til trengende husholdninger enn tidligere. Enkelte steder har matkøene mangedoblet seg. Undersøkelsen fra Ipsos bekrefter samme trend. 

–En av sju svarer at de har måttet be om økonomisk hjelp fra en offentlig eller ideell virksomhet i år og nær halvparten av disse har gjort det for første gang, sier Smith-Solevåg. 

I 2020 svarte 9 prosent ja på spørsmålet «For å få hverdagen til å gå rundt i 2020/2022, har du måttet be om økonomisk hjelp fra en offentlig eller ideell virksomhet?».I 2022 svarer 14 prosent det samme, hvorav 48 prosent har bedt om hjelp for første gang og 45 prosent svarer at de også har bedt om hjelp tidligere.  

–Det ligger dypt i den norske folkesjela å skulle klare seg selv. Det gjør inntrykk på oss i Frelsesarmeen å daglig møte fortvilede folk i økonomisk krise, og i et omfang de selv ofte ikke engang har forestilt seg at de kunne havne i, sier Smith-Solevåg. 

Mindre penger på julegaver

Hele 31 prosent svarer at de i år blant annet vil bruke mindre penger på julegaver, når vi har spurt: «Hva, om noe, må du og din husstand kjøpe eller gjøre mindre av som dere normalt har kunnet bevilge dere til jul?».

20 prosent svarer at de vil bruke mindre penger på mat. 

Undersøkelsen viser at husholdninger med samlet inntekt under 500.000 kroner er de som også har spurt mest om hjelp fra familie, venner og organisasjoner og som også vil kutte mest i innkjøp av gaver og mat.  

Målgruppen for undersøkelsen(e) er et representativt utvalg av den norske befolkning over 18 år. Undersøkelsene er  gjennomført i Ipsos’ web-panel i uke 48 i 2020, og uke 45 i 2022. 

En av juleforberedelsene er dugnaden for å dele ut gratis KARMEL-blad før jul. Bestill det antallet du ønsker, og gi bladet til venner, legg KARMEL i postkasser, på venterom, en kafé, møtesaler eller på kommunikasjonsmidler. 

KARMEL ble grunnlagt i 1945. I 77 år har KARMEL brakt nyheter fra Israel og skrevet om oppfyllelsen av Bibelens profetier.

KARMELs motto er for «Bibelen og Israel». 

«Vi peker – landet preker».

Arbeidsprogrammet er «For Sions skyld vil jeg ikke tie.» (Jes. 62, 1)

Send din bestilling på 10, 20, 50 eller flere blad til:

Karmel, boks 180, 4465 Moi.
  Tlf. 51 40 32 00
  E-post: joskaala@online.no

Av Vidar Norberg

Regjeringsforhandlingene mellom Benjamin Netanyahus Likud-parti og høyrepartiene pågår. Søndag natt ble en avtale signert mellom Noam-partiet og Likud. Noams viktigste sak er kampen mot homofil praksis og LGBTQ.

Partiet kom inn i nasjonalforsamlingen Knesset gjennom et valgteknisk samarbeid. Likud-partiet sendte ut bilde av partilederne Benjamin Netanyahu og Avi Maoz som blir viseminister ved statsministerens kontor med ansvar for blant annet nasjonal identitet.

–I natt signerte vi en avtale med Likud. Dette er første skritt for å vende sjelen tilbake til landet og føre landet på stien til jødisk identiet. Vi kom hit for å arbeide og vil vil arbeide hardt til gagn for den jødiske stat og til gagn for alle Israels innbyggere, skrev Maoz på sin Facebook.

Han får også ansvaret for forholdet mellom staten Israel og jøder i Øst-Europa. Mellom 1984 og 1986 var Maoz volontør i organisasjonen «Let My People Go» (La mitt folk fare) som arbeidet for at Sions fanger i Sovjetunionen og refusniker måtte slippe ut og få komme til Vesten. Han arbeidet nært med Avital Sharansky som kjempet for at hennes mann, Natan Sharansky, skulle slippe ut fra sovjetisk fengsel. Knessets hjemmeside skriver at Maoz planla strategien og møtte presidenter og statsledere, bygget en internasjonal lobby med medlemmer av kongressen og parlamenter rundt om i verden. Han fikk også hjelp av Benjamin Netanyahu som på den tiden var Israels FN-ambassadør. Aktivitetene førte til at USAs president Ronald Reagan gikk inn for saken. Sharansky ble løslatt av Sovjetunionens leder Michail Gorbatsjov.

Fra 1999 til år 2000 var Avi Maoz generaldirektør i Innenriksministeriet. I 2021 ble han utnevnt til generaldirektør i departementet for hus og anlegg. Da planen om tvangsevakueringen av jøder fra Gaza og noen bosetninger i Judea og Samaria kom i 2004, trakk Maoz seg i protest. Han har arbeidet for å styrke de jødiske bosetningene i Negev, Galilea, Judea og Samaria.

Avi Maoz bor i Davids by i Jerusalem, har ti barn og mange barnebarn.

Fredag ble en regjeringsavtale undertegnet med Itamar Ben-Gvir i høyrepartiet Otzma Yehudit.

Regjeringsforhandlingene fortsetter nå i Israel. Det har vært litt vanskelig å få med seg høyrepolitikeren Bezalel Smotrich i partiet Religiøs Sionisme som først stilte krav om å bli forsvarsminister eller finansminister.

---

Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net.il

Av John Skåland

(KRONIKK): Karmel har i alle år kjempet en kamp mot «erstatningsteologien» – denne ubibelske teologien som har stjålet så mye fra jødene og anvendt klare, bibelske utsagn til Israel og det jødiske folk på den hedningkristne menighet. Vi vil påstå at også i dag er de aller fleste kristne mer eller mindre besmittet av denne ubibelske lære.

Overskriften står i flertall, men som oftest benyttes dette ordet i entall – og da med klar adresse til den velkjente «misjonsbefalingen» i Matt. 28, 19–20. Dette bibelordet er ofte benyttet som hovedgrunnlag for den kristne menighets evangelisering av verden og folkeslagene.

At den kristne menighet skal evangelisere ikke-troende mennesker, er en bibelsk sannhet, men er Matt. 28, 19–20 selve hovedgrunnlaget for denne misjonen?

Det er et faktum at Bibelen og historien inntil denne dag viser oss at Gud har handlet forskjellig med menneskenes barn fra Adam og inntil nå. Det er nok å nevne at Gud handlet med alle mennesker i 2000 år fra Adam. Deretter valgte Han seg ut ett folk gjennom Abraham og handlet i 2000 år gjennom dette folket. Så har Gud nå i ca. 2000 år handlet med alle mennesker igjen ved at NÅDENS EVANGELIUM er forkynt til frelse for alle dem som tror. Bibelen forteller oss videre at det som gjenstår, er det siste 1000-året som er Rikets tid (det messianske tusenårsriket). La dette være bakgrunnen for det tema vi nå behandler videre.

La oss gå tilbake til misjonsbefalingene.

Døperen Johannes stod frem i det 15. året av keiser Tiberius’ regjeringstid. Han banet veien for kongen (Messias Jesus) som skulle komme (Jes. 40, 3), og han forkynte følgende: «Omvend dere, for Himlenes rike er kommet nær!» (Matt. 3, 2). Johannes visste at Jesus var Messias, og at Han var kommet for å opprette det messianske riket som jødene ventet på, men jødene var ikke klar over at Jesus var deres lovede Messias. «Loven og profetene hadde sin tid inntil Johannes. Fra da av forkynnes evangeliet om Guds rike …» (Luk. 16, 16).

Etter at Jesus var fristet av Satan, vendte Han tilbake i seier til Galilea som konge av Himlenes rike. Han begynte å forkynne nettopp det samme som Johannes:

«Fra den tid begynte Jesus å forkynne å si: Omvend dere for Himlenes rike er kommet nær!» (Matt. 4, 17).

Det grunnleggende i dette evangelium om «Himlenes rike» er Det gamle testamentet med paktene og de messianske løftene om det riket som Israels Gud med Jesus Messias skal opprette på denne jorden, med Israel og Jerusalem i sentrum. Bergprekenen er selve «grunnloven» i Himlenes rike slik dette riket vil fremstå i sin herlighet og rettferdighet på denne jord en gang i fremtiden. Jesus lærer derfor sine disipler den jødiske bønnen «Fadervår» nettopp med tanke på dette riket: «Komme ditt rike, skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.»

I Matteus 10 gir Jesus sin første «misjonsbefaling» til sine disipler og gir dem makt som Han selv: «Disse tolv sendte Jesus ut og påla dem: Ta ikke veien til hedningene, og dra ikke inn i samaritanenes byer! Gå heller til de fortapte får av Israels hus! Gå og forkynn: Himmelriket er kommet nær. Helbred syke, vekk opp døde, gjør spedalske rene og driv ut onde ånder. Gi som gave det dere fikk som gave.»

Dette budskapet er for, om og til Israels hus, Jesu jordiske brødre og til ingen andre!

Dette riket var beredt fra verdens grunnvoll ble lagt (Matt. 25, 34). Etter at Jesus ropte «ve» over byene rundt Kapernaum fordi folket ikke ville omvende seg, endret Hans budskap karakter, men fortsatt var det «Evangeliet om riket» Han forkynte. Han talte mer til de «umyndige små» og ikke til folkets lærde (Matt. 11, 25–30).

Så visste Herren fra tidenes morgen at Israel ville forkaste dette riket i første omgang, og dermed kunne Herren utføre sin hovedhensikt, forsoningen på Golgata, og også en annen del av sin plan: nemlig å kalle ut en «menighet» fra alle folk både jøder og hedninger som sitt legeme. Det er dette arbeidet som nå pågår i nådens tid og ved forkynnelsen av nådens evangelium slik Paulus fikk dette åpenbart. Denne hemmelighet om menigheten i nådens tid var i Guds plan før verdens grunnvoll ble lagt (Ef. 1,4).

Deretter vil Han igjen vende tilbake og gjenreise Davids falne hytte (Ap.gj. 15, 16). Etter bortrykkelsen og Den store trengsel vil det Riket opprettes i sin endelige form – det som ble tilbudt jødene da Jesus vandret rundt i Israels land.

Siden sannheten om menigheten var en skjult hemmelighet som først ble åpenbart ved Paulus (Ef. 3, 8–10), er det åpenbart at det Jesus sier i Matteus 28, 18–20 ikke er til menigheten.

Det er også snakk om at de 11 disipler drog til fjellet hvor Jesus hadde satt dem stevne. Og der skjer følgende: «Og Jesus trådte frem og talte til DEM og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord! Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til mine disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde det jeg har befalt dere. Og se jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» (Matt. 28, 18–20).

Dette er budskapet som ble tilbudt jødene der og da, og som skal forkynnes videre i det messianske tusenårsriket. Det er ikke myntet på den nytestamentlige menighet!

Hvor er så vår «misjonsbefaling» – vi som lever nå i nådens tid? Ja, det bør være selvsagt og åpenbart for en som kjenner sin bibel. Paulus fikk oppgaven med å gå til hedningene med nådens evangelium. Han sier klart hvilken oppgave vi har:

«Men alt dette er av Gud, Han som forlikte oss med seg selv ved Kristus og gav oss forlikelsens tjeneste. Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så Han ikke tilregnet dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen. Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formaner ved oss. Vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud. Han som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i Ham skal bli rettferdige for Gud.» (2. Kor. 5, 18–21).

Dette er vår misjonsbefaling i nådens tid.

Dessverre har «kirkens» tolkning av de forskjellige misjonsbefalingene ført til ubotelig skade i den kristne historie – ikke minst i de kristnes forhold til det jødiske folk. Det er en del av erstatningsteologiens beske frukter!

---

Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT nr. 11

Abonner og les mer – Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året

E-post: joskaala@online.no

Av Vidar Norberg

Den gamle fiskarheimen Havly i Båtsfjord er nå til salgs. Fiskarheimen ble drevet av Den indre Sjømannsmisjon fra 1940 til 2006.

Den nåværende eieren IMI Egning AS ønsker 2,7 millioner kroner for pensjonatet. Verditaksten er satt til fire millioner kroner. Ut fra bildene på Finn.no virker eiendommen gammel og nedslitt. Huset har vært benyttet til boliger og utleieformål frem til 2022.

Bygget har 22 gjesterom. Halvparten har eget bad. Det er ifølge prospektet plass til 36 personer på huset.

Bygget i tro

Arbeidet med å bygge Havly i Båtsfjord pågikk i førkrigsårene 1938 og 1939. Fiskarheimen ble vigslet den 7. april 1940. Det var den eneste fiskarheimen i Finnmark som ikke ble krigsherjet. Tyskerne rakk aldri å svi av Båtsfjord.

Den indre Sjømannsmisjonen hadde mange fiskarheimer. De var først og fremst et velferdstilbud til fiskerne. Der fikk fiskerne fikk både dusjet og vasket sine klær. På fiskarheimene kunne man også få kjøpt kaffe og middag. Der fant fiskerne også mange aviser. På fiskarheimen i Båtsfjord var det også sykestue.

For Den indre Sjømannsmisjon var det et hovedmål å forkynne Guds ord og peke på Jesus Kristus som frelser og veien til evig liv. Det var regelmessige møter på de fleste stasjoner.

Båtsfjord er en internasjonal havn. Ifølge årsmeldingen fra 1999 var det 9988 skipsanløp: Havly besøkte fem norske og seks russiske skip. Arbeideren Alan Cowie hadde 334 skipsbesøk. Russestuen ble jevnt besøkt. Både bibler og skrifter ble utdelt til russerne. Dette året var det også 79 møter på den kristne stasjonen. Flere kristne organisasjoner som Misjonssambandet, Indremisjonsselskapet, Frelsesarmeen og pinsevenner benyttet huset. Det har opp gjennom årene vært både juletrefester og 17. mai-feiring  på Havly.

Kretsstyreformann Leif Akselsen påpekte i årsmeldingen at Fiskarheimen har hatt stor betydning. Han skriver at den også hadde stor betydning under finnlandskrigen.

Vekst og fall

Men alt i 1999 hørte man susen av storstormen fra havet.

–Båtsfjord Fiskarheim er den eneste stasjonen DISM har igjen i Finnmark, for all del, la den fortsatt få leve. Men misjonen må være villig til å investere og ruste opp, skrev Akselsen.

Han skrev videre at de tror at både tomt og bygg er villet av Gud om minnet om ordet «Ha tro til Gud» (Mark 11, 22) og «vær frimodig og sterk» (Josva 1,6)

I 2006 var det slutt for Den indre Sjømannsmisjons fiskarheim. Daglig leder Roald Øvrebø fortalte til Finnmarken at Landsstyret måtte ta den endelige avgjørelsen 1. og 2. desember etter at en intensjonsavtale om salg var inngått med Asbjørn Wærnes.

–Grunnen til salget er at vi ønsker å trappe ned i Båtsfjord, sa Øvrebø.

Han slo fast at dette ikke hadde noe å gjøre med en tilsynsrapport fra brannsjef Knut Mjøen og Robert Gærne. Ifølge avisen Finnmarken slo rapporten fast at huset var så brannfarlig at det måtte stenges. Det visste ikke DISM da de bestemte seg for salg.

–Året 2006 var et meget slitsomt år for Finnmark krets, konkluderte Leif Akselsen i årsmeldingen for 2006 som ble sendt ut til kretsårsmøtet i 2007.

Han var glad for at Indre Sjø fortsatt skulle få bruke huset når det ikke var til å unngå at det ble solgt.

Les mer om Den indre Sjømannsmisjon i Finnmark

---

Er det noen som kjenner historien om Havly og finlandskrigen, så send en e-post til Finnmarkshilsen@gmail.com