Av Vidar Norberg
(Jerusalem, 18.12.2022): Rabbiner Yitzchak Goldstein og kona Shoshana innbød til feiring av den jødiske hanukkafesten. 15 av deres 16 barn deltok, noen med ektefeller og barn, den yngste knapt en uke. De tente det første hanukkalyset. Det var sang og spill, god mat og gaveutdeling til barna. For en familiefest.
Det er en søndag ettermiddag i Jerusalem, ørkendag i Israel. Trafikken suser jevnt og trutt langs veien fra Møkkaporten og forbi Sions berg. Her i dette området er det både jøder, kristne og arabere – synagoger, kirketårn og minareter. Det vet rabbiner Yitzchak Goldstein. Som jøder opp gjennom århundrer vil han og hans familie vitne om sin tro under hanukkafesten. Derfor tar han med seg kone og 10–15 barn for å tenne hanukkialysestaken på fortauet utenfor huset. Alle skal se lyset brenne på oljelampen. Av og til går trafikken så sakte at folk stopper for å se gjennom bilvinduet. Andre ganger bare suser bilene forbi. Det kommer en motorsykkel fra Israels politi. De stanser sykkelen ved fortauet. Ser på familien. Lyset som brenner og storfamilien som synger av full hals. Hanukkafesten har sine egne sanger. Når «barnekoret» stemmer i, klarer ikke trafikken å overdøve den himmelske sangen om noen går forbi på fortauet. En bil uttrykker sitt mishag med å skru opp musikkanlegget med andre takter. Rabbineren, kona og barna synger like uforferdet. Det er vanskelig å beskrive en slik jødisk storfamilie, men kanskje kan den minne litt om barna i den berømte filmen «Sound of Music» selv om åndsfornemmelsen er annerledes, mer himmelsk enn materialistisk. Men begge «familiene» er nasjonalistisk, den jødiske sionistisk.
Et lite pressekorps av internasjonale korrespondenter er innbudt til denne jødiske rabbinerfamilien. Derfor forklarer rabbiner Yitzchak Goldstein hva det er som skjer her i grenselandet mellom jøder, kristne og muslimer.
I år 164 f.Kr. frigjorde makkabeerne Jerusalem fra gresk-syrernes hellenistiske konge Antiokus Epifanes.
–De ville ikke ødelegge Israels land, men de ville påtvinge jødene den hellenistiske kultur. Det var en religiøs krig, som ble vunnet av makkabeerne som jaget gresk-syrerne ut av landet. For oss er det viktig å feire vår kultur og religion. FIFA (Det internasjonale fotballforbundet) representerer i dag den greske kultur, sier rabbiner Goldstein.
Storfamilien stemmer i hanukkasangen.
«Maoz tzur yeshu’ati» (O min frelses borg). Med sang takker de for miraklet da de overlevde det hellenistiske kulturangrepet for snart 2200 år siden.
–Det er et Guds mirakel. Vi er tilbake i landet. Gud har gitt det til oss og her bygger vi. Dette er et mirakel, sier rabbineren.
Familien tenner lys
Mor Shoshana har fylt olje på oljelamper i glasskapet. Far Yitzchak tenner det første lyset som vitner om Gud for trafikantene som kjører forbi.
I løpet av åtte dager skal familien tenne åtte lys. Mange har et utendørs glasskap hvor det tennes et nytt lys for hver dag som går. Inne i hjemmene er det niarmede lysestaker hvor det tennes et nytt lys hver dag, et lys den første kvelden, to lys på den andre kvelden og så videre. Bakgrunnen for denne skikk er at grekerne vanhelliget templet i Jerusalem. Da makkabeerne jaget de hellenistiske syrerne ut, ville jødene tenne den sjuarmede lysestaken menoraen i templet. Men alt de hadde var hellig lampeolje for én dag. Det tar åtte dager å lage ny olje. Så hva skulle de gjøre. Makkabeerne bestemte seg for å tenne lysestaken likevel, selv om det kun var olje for én dag. Men da skjedde miraklet, oljen brant i åtte dager til de fikk laget ny olje. Dette er selve oljeunderet. Derfor har de en lysestake med åtte lys pluss et tjenerlys. Tjeneren står litt høyere og hører ikke til de andre åtte lysene for det er en tjener som brukes for å tenne de andre åtte lysene.
I mange jødiske hjem er det menn og gutter som tenner lysene. Men i Goldsteins hjem er det nesten bare døtre, og de vil også tenne hanukkalys. Rabbineren forteller en legende som han sier er nedskrevet i eldgammel litteratur. Den beretter om yppersteprestens datter Yehudit som forgiftet den greske general med melk slik at han døde. Da forlot også hæren Israel og dro tilbake til Syria. De tapte krigen. Melkeprodukter hører også med på bordet under festen. Dessuten er historien ifølge rabbineren en klar åpning for at jentene får tenne hanukkalys.
Hjem, kjære hjem
Det er murer rundt det jødiske hjem på Sions berg. Trygt og godt i dette strøket. En jerndør åpnes til tunet med jødiske bosteder. Hos rabbinerfamilien er det en åpen plass dels med teltlignende vegger og tak hvor barna kan boltre seg. Her løper guttene om kapp, og småjentene stuper kråke. Det er på lekeplassen i dette telthuset at lysestakeboksene med hanukkalys settes opp på rekke og rad. Her tenner mennene sine lys, det første hanukkalyset. En av rabbinerparets døtre står i døra med et ukegammelt barn og ser på. Funklende barneøye lever med ilden som lyser opp i høstmørke og barnesinn. For dette er en religiøs handling.
Så er det inn i storstua og inn i storkjøkkenet, for det må være stort når man har 16 barn. I vinduet er det satt opp mange enkle hanukkalysestaker som man får kjøpt i butikkene i Israel. Døtrene stiller seg rundt mor. Hun leser velsignelsene, det første hanukkalyset tennes og det synges så det nesten ljomer i veggene. Så kommer den eldste, den nesteldste og mor hjelper også de aller minste med å synge og tenne tjenerlyset som skal tenne hanukkalyset. Alle deltar i festlighetene. I denne storfamilien blir ingen ensomme.
Seremonien tar litt tid. Et glass går i gulvet. Et av de minste barna som har forvillet seg av sted, holdes unna glassbitene. En annen datter kommer med kosten, og vipps – så er det feid igjen. Med så mange døtre er det ingen vansker med å holde orden i en stor jødiske familie.
For en nysgjerrig journalist er det interessant å se seg rundt på kjøkkenet. En skapdør er skjøvet litt til side. Der er det to store stabler av spisetallerkener, nesten som på en restaurant. Rundt om på veggene er det «bokhyller». En er fylt med kanskje 10–20 flasker matolje eller sodavann. En annen med sukker, en tredje med plastbestikk og mange andre tørrprodukter. Det er en sirlig orden. Gasskomfyren er bred og stor. Kjøkkenkrokens bord er et langbord. Her er det orden.
Ute i storstua står et enda lengre festbord. Det er dekket opp med lekkerheter. Alt fra bød med innbakt fyll, kaker, plastglass med krem, sjokolade og andre desserter, ovnsgrønnsaker som fingermat, ananasen er skåret ut som en krone på toppen med biter inni som man forsyner seg med. På bordet står det også esker med sufganiot, det er en slags berlinerboller kokt i olje. Noen er fylt med mørk sjokalade, andre med lys sjokolade, syltetøy og fyll av mange slag. Festbordet er en fryd for øyet.
I gamle ærverdige hjem var det alltid sang og spill. Det mangler ikke i dette hjemmet. En av svigersønnene har tatt med seg gitaren, en annen en tamburin. Så starter strengemusikken. Gitaristen spiller, tre–fire jødiske menn står mot ham, de går frem og baklengs mens de synger. Folk stemmer i, dette er festen. Nå tar folk for seg av bordets gleder. Rabbineren sitter i høysetet. Den kraftige amerikaneren setter pris på serveringen. Snart gjør de fleste det.
–Vi vil prise Gud for hanukkamiraklet og for at vi er tilbake i landet og får leve ut vår tro, gjentar rabbineren.
Jødisk tro og lære
Det er ikke hver dag at man har mulighet til å sette seg ned med en rabbiner. MediaCentral som fikk rabbinerfamilien til å åpne sitt hjem på Sions berg, hadde nok på forhånd avtalt at korrespondenter fikk bryte inn i familieidyllen med sine mange spørsmål om alt fra hellenisme til fotball, ofringer i det tredje templet og dagsaktuell politikk.
Rabbineren ble selv født i Israel i 1970, men kom senere fra USA til Israel. Her er han leder for «Diaspora Yeshiva».
KARMEL var den første som brøt inn i festmåltidet og ba rabbineren forklare hvorfor han sammenlignet den greske kultur og tro med FIFA.
–I jødedommen holder man helligdagen. Vi tror at Gud skapet jorden på seks dager, og man hviler på den sjuende dag. Gresk kultur står imot jødedommen. I Japan har man for eksempel ikke én hviledag i uka.
–Vi tror ikke at meningen med menneskelivet er å leve best mulig og så dø.
Han forklarer at i hellenismen vil man ha sirkus. De var mot omskjæring og mente for eksempel at omskårede bare får 97 prosent ut av livet. Folk vil ha et såkalt kvalitetsliv, og Goldstein mener at det handler om å være mest mulig perfekt og nyte mest mulig.
–FIFA, fotball og OL er en fortsettelse av grekernes tro.
Men rabbineren er ikke kategorisk avvisende til en fotballkamp og andre aktiviteter fordi det kan få folk til å koble av.
–Majoriteten av jødene i Israel er knyttet til jødedommen. Rundt 60 prosent har en forbindelse til Toraen (Mosebøkene). Jeg tror at religiøse jøder vil legge mest vekt på Toraen, sier rabbineren optimistisk.
Rabbinerfamilien er ikke materialistisk. Sofakroken eller den lange sofaen er så slitt at en nordmann neppe hadde vært særlig glad for den. Men det ser ut til at det er andre ting som gleder den jødiske familien enn nye møbler. Kanskje de åndelige verdier.
Men bokhylla, trolig med religiøse bøker, er imponerende. Fjernsyn var det ikke i storstua. Familien var opptatt av hverandre, ikke av budskapet fra smarttelefoner.
Gavedryss til barna
Kanskje venter alle barna som sitter ved bordet eller i sofarekken, på kveldens gaver? Far og bestefar går fra bordet sammen med mor Shoshana (42) og setter seg foran sofaavdelingen. Plastposer med gaver bæres ut og settes på bord og gulv. Rabbineren roper selv opp sine barn og starter med de minste. Far løfter dem opp, kysser dem på panna og gir dem til mor. De får alle hver sin gave på den første hanukkadagen. En liten gutt kan nesten ikke vente med å prøve fotballen på det store gulvet. På bordet venter det israelske spillet rummikub til en annen. Slik fortsetter det. Selv om far ikke helt husket om ett av barna er fire eller fem år, så kan han navnene og har presentert dem alle.
Hanukkalysene brenner. Kanskje har dette vært som en jødisk «julekveld» i storfamilien på Sions berg. Fest og glede med god mat og gaver, sang og spill. Ute er skumringen for lengst gått over til nattemørket i Jerusalem. Kvelden er kald, men fra porter, verandaer og vinduer lyser det første hanukkalyset fra hus etter hus. Det er som om hele Jerusalem er fylt av lys i kveldsmørket.
Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
E-post: karmelin@netvision.net.il
