Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.» (1. Mos.1,1) Vi står ved inngangen til et nytt år. Vi går fra år 2022 til 2023 e.Kr. (etter Kristi fødsel). Det skrives et nytt kapittel i historien.

Elias Blix skrev en nyttårssalme. Den begynner slik: «Gamleåret seig i hav, siste dag i dauden bleikna …» Det høres dramatisk ut. Man ser nesten for seg at året drukner i det opprørte hav. Men så fortsetter Blix med gledestonen: «Men i aust det atter kveikna, nyfødd sol stod upp or grav.»

Det virker adskillig lysere med den siste strofen. Han fortsetter: «Ljoset fram or myrkret stiger, som på fyrste skapningsdag. Sol og dag fødd til siger, myrkret dømt til nederlag.»

Vi begynner et nytt år med å rette blikket framover, samtidig som vi ser bakover på året som gikk. «Godt nytt år!» hilser vi hverandre. Spørsmålet er om det blir et godt år vi har foran oss. Bare Gud vet, som har skapt det nye året.

Skapelsesberetningen, som vi har foran oss i Bibelen, sier: «I begynnelsen skapte Gud.» Hva betyr dette ordet: «Begynnelsen»? Er det et tidsbegrep? Har det en dypere mening?

Vi ser det igjen i Johannes’ evangelium. Han skriver det slik: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.» (Joh.1,1)

Her er det personifisert at begynnelsen er en person, og det er Jesus. Det står at alt er blitt til ved Ham. Han er Alfa, begynnelsen, og Han er Omega, enden. Dette er uforståelig for oss mennesker. «Vår formørkede forstand kan jo ikke sannhet kjenne, uten din den gode Ånd vil sitt lys i oss opptenne.» Slik synger vi i en kjent salme. Det er sant. Herrens Ånd må opplyse vår forstand.

I Begynnelsen, i Jesus Kristus, ble vi skapt. Det skjedde ikke på grunn av en tilfeldighet, som en eksplosjon, men ved Guds Ord. Han bød: «Bli lys!» Slik skapte Gud, og det ble slik.

Vi får takke og ære Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus, for det nye året som Han skaper, og gir oss nye nådedager til å leve for Ham.  

Av Axel Remme

(OPPBYGGELSE): «Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til» (Matt. 1,18). Slik begynner Det nye testamentets beretning om Jesu Kristi komme til verden. Etter at Hans jordiske ættetavle er gitt, fra Abraham til Josef. Og Hans mor, jomfru Maria. «Av henne ble Jesus født, Han som kalles Messias.» (1,16) Avsnittet Matt. 1, 16–25 rammer inn Jesus’, Guds Sønns, mennesketilblivelse. Det første og grunnleggende lærestykke i Det nye testamentet om inkarnasjonens under. Den evige Guds Sønns komme til verden. «Ordet» som «ble kjød og tok bolig iblant oss.»

Det er dette sammen med de mange andre bibelske vitnesbyrd gjennom flere årtusener vi bygger vår tro på Jesus, som Kristus, Messias, verdens frelser. «Han var i begynnelsen hos Gud», og «var Gud» (Joh.1, 1–2), steg ned til verden og kom i menneskers skikkelse. Han ble «unnfanget av Den Hellige Ånd». (Matt. 1, 20) «Født av en kvinne, født under loven, for at Han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi skulle få barnekår.» (Gal.4, 4–5)

Både Matteus’ og Lukas’ evangelium bringer de historiske fakta om Jesu komme og fødsel i Betlehem. Markus tar særlig frem profetien om Jesu forløper og veirydder, døperen Johannes. Prologen i Johannes’ evangelium forkynner Jesu preeksistens «hos Gud», som guddom og benevnes både som «Ordet», «lyset» og «livet». Alt overveldende vitnesbyrd om Ham, som «er veien og sannheten og livet.» (Joh.14, 6)

Men her i Matteus’ evangelium understrekes det som er valgt som overskrift: «Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til:» (les videre hele kapitlet). Dermed er det gitt en påminnelse og advarsel om å ikke la seg bedra av andre meninger og tolkningskunster som fører til vantro mot Ordet. Men i stedet ta imot og tro budskapet om Jesu Kristi komme slik det er gitt oss i evangelieberetningene, uten å legge noe til eller trekke noe fra. For det er åpenbaringsord fra Gud. Det sanne og sikre vi har å forholde oss til om Jesus’, Guds Sønns, komme til verden.

Og her gis oss en viktig påminnelse, både om dette høytidsbudskap spesielt og hvordan vi skal forholde oss til Bibelens ord for øvrig. Med Jesu komme gikk det slik til som forkynt i «den hele Skrift», men nå her: Han ble unnfanget ved Den Hellige Ånd, født av jomfru Maria, gitt frelsernavnet Jesus ved åpenbaring av «en Herrens engel» for Josef.

Fødselsberetningen i det første evangelieskrift i Det nye testamentet gir beskjed om hvordan vi skal tenke, tro og tale om dette. Jesus ble unnfanget ved Den Hellige Ånd og født av jomfru Maria. Det gikk slik til. Ikke annerledes! Ikke som liberale fornekter og forfekter med avvisende tale om både unnfangelsen og om jomfrufødselen.

Det hevdes iblant at det ikke er vesentlig om en tror bokstavelig på dette. Men syn som bryter med Bibelens egne ord, er vranglære. Dessuten avviser en Jesu guddom ved slik fornektelse. Nei, la oss bruke Jesu fødselshøytid til å bekjenne tydelig, som Matteus’ evangelium hjelper oss til: «Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til». Slik, som det forkynnes her allerede i første kapittel i Det nye testamentet.

De vise kjenner tegnets tale

De vise kjenner tegnets tale,
som er med skjulte spor befengt.
Og lar seg lede og befale
til oppbrudd selv når vei er stengt.

De så blant himmellys Hans stjerne
og trodde langt mer enn de så.
Det lys, det tegn, de lot så gjerne
gi veien som de måtte gå.

Blant myriaders stjerners sfære
ble bud ved himmelglimt dem gitt.
Sin visdom Gud enn lar oss lære,
når vi tør våge troens skritt.

Mens øyne skuet mot det høye,
var ledestjernen for dem tent.
På troens veg de lot seg nøye
med lystegnet som var dem sendt.

Dog for å finne fødestedet,
få se den Herre Jesus Krist,
de måtte bli profetordledet.
Ved Guds ord kom de frem til sist.

Slik må den som vil Jesus finne,
bryt opp og vandre troens veg.
La tegn og Ordets lys påminne
om å ta sikre, rette steg.

Axel Remme

Det største som oss hendte

Det viktigste av alt vi vet
og største som oss hendte,
det er Guds store kjærlighet:
Han Sønnen til oss sendte.

Men Han som var Gud selv i prakt,
i høyhet, makt og ære,
ble under lovens krav her lagt
for mellommann å være.

For Kristi fødsel gikk slik til,
ved Hellig Ånd unnfanget
født av jomfru Maria mild,
var barn på moderfanget.

Han var selv himmel-Majestet,
på jord var uten like.
Med nåde viste herlighet
og kom hit med Guds rike.

Gud selv nå slik i verden vil
ved Kristus bli til stede.
Sin frelsergjerning ordne til.
Gi redning, fred og glede.

La oss Ham hilse ydmykt så:
Velkommen, Hellig Herre!
Gi av ditt lys til store, små,
bevart hos deg kan være!

Axel Remme

---

Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net.il

Juleevangeliet fra Lukas 2

«Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulde innskrives i manntall. Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle gikk for å la sig innskrive, hver til sin by. Men også Josef drog op fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt, for å la sig innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var fruktsommelig. Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulde føde. Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rum for dem i herberget.

Og det var nogen hyrder der på stedet, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord. Og se, en Herrens engel stod for dem, og Herrens herlighet lyste om dem, og de blev meget forferdet. Og engelen sa til dem: Forferdes ikke! for se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket! Eder er idag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad. Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe. Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskare, som lovet Gud og sa: Ære være Gud i det høieste, og fred på jorden, i mennesker Hans velbehag!

Og det skjedde da englene var faret fra dem op til himmelen, da sa hyrdene til hverandre: La oss nu gå like til Betlehem og se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss! Og de skyndte sig og kom og fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben; og da de hadde sett det, fortalte de dem det ord som var sagt dem om dette barn. Og alle som hørte det, undret sig over det som blev dem sagt av hyrdene; men Maria gjemte alle disse ord og grundet på dem i sitt hjerte. Og hyrdene vendte tilbake, og priste og lovet Gud for alt det de hadde hørt og sett, således som det var blitt sagt dem.»

(Lukas’ evangelium 2, 1-20)

Juleevangeliet fra Matteus 2

«Da Jesus var født i Betlehem i Judea, i kong Herodes’ dager, se, da kom nogen vismenn fra Østerland til Jerusalem og sa: Hvor er den jødenes konge som nu er født? Vi har sett hans stjerne i Østen og er kommet for å tilbede ham.

Men da kong Herodes hørte det, blev han forferdet, og hele Jerusalem med ham. Og han sammenkalte alle yppersteprestene og de skriftlærde blandt folket og spurte dem hvor Messias skulde fødes. De sa til ham: I Betlehem i Judea; for så er skrevet ved profeten: Og du Betlehem i Juda land, du er ingenlunde den ringeste blandt høvdingene i Juda; for fra dig skal utgå en høvding som skal være hyrde for mitt folk Israel. Da kalte Herodes hemmelig vismennene til sig og spurte dem nøie om tiden da stjernen hadde vist sig; og han sendte dem til Betlehem og sa: Gå og spør nøie om barnet; og når I har funnet det, da si mig til, forat også jeg kan komme og tilbede det! Da de hadde hørt kongens ord, drog de avsted; og se, stjernen som de hadde sett i Østen, gikk foran dem, inntil den kom og blev stående over det sted hvor barnet var. Og da de så stjernen, blev de over all måte glade. Og de gikk inn i huset og så barnet med Maria, dets mor, og de falt ned og tilbad det, og oplot sine gjemmer og bar frem gaver til det: gull og røkelse og myrra. Og da de var blitt varslet av Gud i en drøm at de ikke skulde vende tilbake til Herodes, drog de en annen vei bort til sitt land.

Men da de hadde draget bort, se, da åpenbarer Herrens engel sig i en drøm for Josef og sier: Stå op, ta barnet og dets mor og fly til Egypten, og bli der inntil jeg sier dig til! for Herodes vil søke efter barnet for å drepe det. Da stod han op og tok barnet og dets mor om natten og drog bort til Egypten, og han blev der til Herodes’ død, forat det skulde opfylles som er talt av Herren ved profeten, som sier: Fra Egypten kalte jeg min sønn.

Da Herodes nu så at han var blitt narret av vismennene, blev han meget vred, og han sendte bud og lot drepe alle de guttebarn som var i Betlehem og alt landet deromkring, fra to år og derunder, efter den tid han nøie hadde utspurt av vismennene.

Da blev det opfylt som er talt ved profeten Jeremias, som sier: En røst blev hørt i Rama, gråt og stor klage; Rakel gråt over sine barn og vilde ikke la sig trøste, for de er ikke mere til.

Men da Herodes var død, se, da åpenbarer Herrens engel sig i en drøm for Josef i Egypten og sier: Stå op, ta barnet og dets mor og dra til Israels land! for de er døde som stod barnet efter livet. Og han stod op og tok barnet og dets mor og kom til Israels land. Men da han hørte at Arkelaus var konge i Judea efter sin far Herodes, fryktet han for å dra dit; men han blev varslet av Gud i en drøm og drog bort til Galilea. Og han kom og tok bolig i en by som heter Nasaret, forat det skulde opfylles som er talt ved profetene, at han skal kalles en nasareer.»

Profetier om Jesus fødsel

«… Se en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi Ham navnet Immanuel.»
  Es. 7:14

«Men du Betlehem, Efrata, som er liten til å være blant Judas tusener! Fra deg skal det utgå for meg en som skal være hersker over Israel …»
  Mika 5:1