Oppbyggelse

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): «Se, min tjener skal gå fram med visdom. Han skal bli oppløftet og opphøyet og være meget høy.» (Jes.52,13)

Vi er kommet til den fjerde sangen om Herrens lidende tjener. Her er vi i innledningen til denne mektige profetien om Jesu Kristi lidelse, Hans soning på korset og Hans oppstandelse fra de døde.

Vi har tidligere sett på ordene i den første sangen. Der åpner det med de samme ordene: «Se, min tjener.» (Jes.42,1)

Der hører vi innledningsfanfaren, preludiet, som fyller kirkerommet med veldig basunklang.  Det er bare å «spisse ørene» og høre etter dette store budskapet.

«Han skal bli oppløftet.» Der har vi Jesu eget vitnesbyrd om seg selv. Til Nikodemus sa Jesus: «Og likesom Moses opphøyet slangen i ørkenen, slik skal Menneskesønnen bli opphøyet, for at hver den som tror på Ham, skal ha evig liv.» (Joh.3,14–15)

Jesus viser til det som skjedde da Moses fikk beskjed av Herren om å lage en kobberslange og sette den på en stang. Alle som ble bitt av giftslangene, skulle se på den, og de som gjorde det, ble friske. (4.Mos.21,8–9) 

Det var det som skjedde da korset ble reist på Golgata. Jesus ble løftet opp fra jorden, naglet fast til korset. Det var ikke et nederlag for Ham, men en seier over Satan. Legg merke til hva Jesus sier: «Når jeg blir opphøyet fra jorden, skal jeg dra alle til meg.» (Joh.12,32)

Paulus skriver om det som skjedde på Golgata: «Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da Han viste seg som seierherre over dem på korset.» (Kol.2,15)

Jesus ble opphøyet på korset, og der dro Han alle til seg. Det var seieren over Djevelens hær som ble avvæpnet og led sitt store nederlag.

Jesus er meget høy. I Salme 110,1, står det: «Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!» Jesus viste til denne salmen av David. Jesus stilte fariseerne et spørsmål som de ikke klarte å svare på: «Hva mener dere om Messias? Hvem er Han sønn av? De sier til Ham: Av David. Jesus sier til dem: Hvordan kan da David i Ånden kalle Ham Herre?» (Matt.22,42–43)

Da Jesus hadde fullført sitt verk på korset, sa Han de tre seiersordene: «Det er fullbrakt!» (Joh.19,30)  

Ser du Jesus på korset? Han led og stred i ditt og mitt sted. Han drar også deg inn til seg. Du er på seierherrens lag.

Det lyder i en sang av Per-Olof Karlsson: «Han er Herre, Jesus er Herre, allmektig Fader og Gud. Han er Herre, Jesus er Herre, Han skal regjere til slutt!»

Ja, Jesus er høyt opphøyet og har det navn som er over alle navn.

Av Finn Indrebø

(KOMMENTAR): Hva spør en etter når en skal ansette en prest? Når en skal ansette en prest, spør en etter hva han tror på og hvordan han vil leve etter Guds ord og bekjennelsen i loven og evangeliet. En vil ha rede på om presten lever etter Guds Ord – eller i strid med Guds Ord.

Presten er en offentlig person, og skal derfor forkynne Guds Ord offentlig. Han skal være et forbilde for menigheten. I den gamle, gode klokkerbønnen ba vi slik: «Forbedre meg hver dag i et hellig liv og levnet». Presten skal være kalt av Gud, han skal lyde Gud mer enn mennesker, han skal elske Jesus mer enn seg selv og ha sin største glede i å lede mennesker til den treenige Gud. Det er hva en gudfryktig prest skal være for den menigheten han skal tjene. Slike prester er en gave til menigheten. Det undrer meg når ikke dette er i fokus når en skal ansette en prest. Eller er det blitt slik nå, at en prest kan leve hvordan han selv vil? Da trenger en ikke spørre om noe.

(SPISS): I 2022 var det 11.967 fosterdrap i Norge, mot 10.875 i 2021. Fosterdrap er en himmelropende synd. Det er mord.

Du skal ikke slå ihjel. Dette er det femte bud i Luthers katekisme. Fosterdrapene skjer på norske sykehus. Det er staten som betaler for dem. Staten er blitt en barnemorder. Den mor og far som dreper sitt barn, er i samme kategori.

Kain slo sin bror Abel ihjel. Da kom Gud og sa til Kain: Hvor er Abel din bror […] Røsten av din bror blod roper til meg fra jorden, sa Gud. (1. Mos 4.)

Slik er det i dag. Røsten av 11.967 fosterdrap roper til Gud. Også de fostre som tidligere er drept. Det er alvorlig for land og folk. Noe slik kan ikke gå upåaktet hen.

Kampen mot fosterdrapet synes å ha stilnet. Det er alvorlig når et folk blir barnemordere.

Av Vidar Norberg

(08.03.2023): Det virket som om over halve Jerusalem hadde kledd seg ut for å feire den 2500 år gamle purim-festen. Den feires til minne om at jødene ble reddet fra total utslettelse i Persia.

Dette er en bibelsk fest. Den er beskrevet med 3045 ord i Esters bok. Hele boken leses opp i synagogene. Historien utspilles i kong Ahasverus’ stormakt som strakte seg fra India til Etiopia. Der fikk kongens tjenestemann Haman i sinne å utrydde det jødiske folk i hele kongerikets 127 landskaper. Dato og tid for folkemordet ble satt. Jødene skulle plyndres og drepes. Hvem som helst fikk delta.

Men den jødiske dronning Ester ba om nåde for sitt folk. Det fikk hun. Den galgen som hennes fosterfar Mordekai skulle henges i, ble istedenfor brukt for å henge Haman. Han var en amalekitt, et folkeslag som også tidligere sto mot jødene.

Det endte godt. For jødene fikk forsvare seg. Dronning Ester og Mordekai satte forskrifter i Bibelen om at denne redningen skal feires til alle tider, en gang om året. Da skal folk gi hverandre gavekurver og godsaker. Det gjør de den dag i dag.

Dessuten leser de Esters bok i alle synagoger. Hver gang Hamans navn nevnes, banker og skrangler jødene høylytt for det står i Bibelen at minnet om Amalek skal utslettes. Det er en festlig forestilling i synagogene.

En av de mest fremtredende tradisjoner i dag er å kle seg ut. Svært mange småpiker kler seg i dronningskrud med flotte kjoler for å ligne på dronning Ester. Guttene kler seg som Mordekai. Det kan ta form av både politimann og yppersteprest med et brystskjold fullt av edelstener.

For en fest

Folk var på farten i hele sentrum av Jerusalem onsdag 8. mars. Men det er når man går over fra den moderne byen til det ultraortodokse Mea Shearim, at man får følelsen av en stor bibelsk fest. For her er det bibelsk skrud. Folk er glade. Mange går med gavekurver som de skal forære når man kommer på besøk eller gjestebud, slik det står skrevet i Bibelen.

Purim er ikke minst barnas fest. De har gleden av å kle seg ut, og de voksne har gleden av å se dem utkledd. Bak dette er det også et pedagogisk siktemål. Barna og den oppvoksende slekt skal lære bibelhistorien og gi den videre til nye generasjoner. Den som har opplevd purim i den ultraortodokse delen av Jerusalem, vil neppe glemme den opplevelsen.

Det er også andre skikker og tradisjoner som kanskje ikke er like bibelske. En av dem er at man skal drikke seg så full at man ikke ser forskjell på Haman og Mordekai. Det var nok noen som ravet med flaska i hånden i Mea Shearim. Men de spilte kanskje mer enn de drakk seg beruset. De satte seg på veien og stanset både biler og busser. Det setter ikke sinnene i kok på denne dagen. Noen kommer og fjerner dem. Det er nok litt skuespill.

Det fortelles at barn bruker denne dagen til å ta sin første røyk. Man skulle nesten ikke tro det er sant. Men i en bakke sto noen unge gutter og kjekket seg for noen mindre og tilbød en blås. Tre mindre gutter tok imot tilbudet og blåste ut røyken.

---

Purim viser at Gud ser, selv når Han synes å være langt borte

Av Vidar Norberg

(KRONIKK): Hvert år feirer jødene purim til minne om at de ble reddet fra total utslettelse i Persia for 2.500 år siden. Historien står skrevet i Esters bok.

Denne historiske fortellingen skjer i kong Ahasverus’ dager. Han regjerte i et storrike som gikk fra India til Etiopia. En gang bød han sine stormenn og tjenestemenn inn til et stort gjestebud i borgen Susan i Persia. Siden holdt han selskap for hele folket i borgen. De drakk av kongens gullbegre, og da han var blitt vel til mote inviterte han dronning Vasti for å vise seg for selskapet, for hun var meget vakker. Men dronningen nektet å komme. Hun ble istedenfor avsatt og kanskje drept. Det kan synes som en tilfeldighet, men dette fikk senere stor betydning når jødene senere trengte redning fra en antisemittisk tyrann.

Etter en tid foreslo kongens vismenn at de skulle samle alle vakre unge jomfruer fra hans 127 landskaper og salve dem i ett år før de fikk vise seg for kongen. Så kunne han velge en ny dronning. Det var en ung kvinne ved navn Ester (Hadassa) som ble valgt. Hun skjulte etter påbud fra sin fosterfar Mordekai at hun var av jødisk byrd. Det kan synes som en tilfeldighet at en jødisk kvinne ble valgt til dronning, men det skulle vise seg at det var hun som skulle redde jødene fra den antisemittiske tyrann.

En dag satt hennes fosterfar Mordekai i porten og hørte at Bigtan og Teres hadde planer om å drepe kong Ahasverus i et bakhold. Han meldte det til dronningen, sin fosterdatter Ester. Saken ble gransket og forbryterne hengt. Det kan igjen synes som en tilfeldighet, men dette skulle få stor betydning når Mordekai en gang skulle orkestrere redningen av jødene fra den antisemittiske tyrann.

Etter en tid opphøyet kong Ahasverus agagitten Haman og gav ham rang over alle stormenn. Folket falt på kne for ham, men der var en som nektet. Jøden Mordekai i byporten bøyde ikke kne for andre enn Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. Derfor ville agagitten Haman ikke bare drepe Mordekai, men hele det jødiske folk. Haman kastet pur – lodd – om når det skulle skje og gikk til kongen med sin forespørsel om å ødelegge det jødiske folk. Den er selve forklaringen på antisemittismen:

«Og Haman sa til kong Ahasverus: Her er et folk som bor spredt for seg selv blant alle andre folk i alle ditt rikes landskaper. Deres lover er forskjellige fra alle andre folks. De holder seg ikke etter kongens lover, og det høver ikke for kongen å tåle dem. Dersom det synes kongen godt, så la det bli gitt skriftlig ordre om å utrydde dem. Da kan jeg veie opp ti tusen talenter sølv som embetsmennene kan legge i kongens skattkammer.» (Ester 3, 8–9)

Kong Ahasverus ga Haman sitt samtykke, og ilbud ble sendt til alle de 127 landskapene med beskjed om at jødene skulle ødelegges, drepes, utryddes og plyndres. Så satte kong Ahasverus og Haman seg til å drikke igjen.

I det persiske riket ble det et ramaskrik da jødene hørte at de skulle dø. Mordekai sendte bud til sin fosterdatter Ester, som nå var dronning, og ba henne appellere til kongen, men hun fryktet og vegret seg, for den som på eget initiativ gikk inn til kongen, var dødsdømt.

«Du må ikke tenke at du alene av alle jøder skal slippe unna, fordi du er i kongens hus. For om du tier stille i denne tid, så vil det nok komme utfrielse og redning for jødene fra et annet sted, men du og din fars hus skal omkomme. Og hvem vet om det ikke er nettopp for en tid som denne at du har fått dronningverdigheten?» (Ester 4, 13–14)

Kong Ahasverus rakte ut sin gullstav da dronning Ester våget seg inn. Han ble så glad over å se dronningen at han tilbød henne halve kongeriket. Den kloke dronningen innbød til to gjestebud med kongen og den onde Haman. Hun ville ha jødenes fiende med i forhandlingene. Haman var uvitende overlykkelig over dette, men det var noe som likevel ødela hans lykke. Jøden Mordekai satt fortsatt i porten og ville ikke kaste seg ned for ham. Hans hustru Seres og vennene foreslo at de skulle bygge en galge og henge Mordekai i den.

I det som syntes som en tilfeldighet da Mordekai reddet kongen fra to drapsmenn, kan man nå se er en Guds finger. For natten før gjestebud nummer to fikk ikke kong Ahasverus sove. Han sto opp og leste i krønikene. Hans øyne falt på historien om Mordekai som reddet hans liv. Kongen spurte hvilken ære og opphøyelse Mordekai hadde fått for dette. Svaret var ingen ting. Akkurat da kom Haman for å be om tillatelse for å henge Mordekai. Kongen ba ham inn og spurte hva man skulle gjøre med en mann som kongen vil ære. Haman tenkte på seg selv og sa at en slik mann må iføres en kongelig kledning som kongen selv har båret, ri på en hest som kongen selv har ridd på, få en kongelig krone på hodet, så kan en av kongens fornemste stormenn løpe foran å si:   

«Slik blir det gjort med den mannen som kongen vil ære.» (Ester 6, 9)

«Da sa kongen til Haman: Skynd deg, ta kledningen og hesten, som du har sagt, og gjør slik med jøden Mordekai…» (Ester 6, 10)

Det som menneskelig sett kan skyldes som tilfeldigheter, var en Guds finger. Selv Hamans kone sa:

«Hvis Mordekai som du har begynt å stå tilbake for, er av jødisk ætt, da vil du ikke makte noe mot ham.» (Ester 6, 13)

Mens de snakket, kom kongens hoffmenn for å hente Haman til det andre gjestebud hos dronning Ester. Der røpet hun sitt ønske for kongen. Hun ba for jødefolkets liv, om å bli spart fra utryddelse. Kongen ville vite hvem som har dristet seg til dette.

«Ester svarte: En motstander og fiende! Denne onde Haman der! – Da ble Haman forferdet for kongens og dronningens øyne.» (Ester 7, 6)

Kongen forsvant i harme fra gjestebudet og ut i slottshagen. Haman ble tilbake for å be dronningen for sitt liv. Da kongen kom inn, lå han bøyd over benken dronning Ester satt på. Kanskje trodde kongen at Haman krenket dronningen:

«Da sa kongen: Tør han til og med øve vold mot dronningen her i mitt eget hus». (Ester 7, 8)

Ikke før var ordene falt, før Hamans ansikt ble tildekket. Hoffmannen Harbona sa at galgen for Mordekai alt sto klar ved Hamans hus. Kongen ga ordre om at Haman skulle henges i den. Slik ble det, og kongens vrede la seg.

Men jødeutryddelsen sto ved lag, for kongens signerte skrivelser kunne ikke tilbakekalles. Nå var det Mordekai som tok Hamans plass ved kongens bord. Han fikk signetringen, og det ble skrevet bud om at alle jøder i alle kong Ahasverus’ 127 landskaper fikk rett til å verge sitt liv og ødelegge og drepe alle som angrep dem, den trettende dagen i den tolvte måneden adar.

Det kom frykt for jødene over folkene. Alle stormenn i riket hjalp dem. 75.000 ble drept i kongeriket, og 700 i borgen Susan, men jødene la ikke hånd på byttet. Det ble gledesdager for jødene, og dronning Ester og Mordekai ga påbud om å holde fest for all tid med gjestebudsdager, gjestebudskost og gaver til de fattige. 2.500 år senere holder jødene fast ved denne skikk, for Ordet er dem betrodd. Barna kler seg ut som Ester og Mordekai, det er festlige sammenkomster og god mat.

I Esters bok er Gud så skjult at man kan illustrere den med bilder, noe som er forbudt i alle andre bøker i Det gamle testamente. Guds navn ikke er nevnt. Jødiske lærde sier at selv om Gud er skjult i hele fortellingen, er «Kongenes Konge» likevel nær og redder sitt folk selv om de ikke ser Ham. Alle «tilfeldighetene» med gjestebudet, den avsatte dronning Vasti, den nye dronning Ester, Mordekais avsløring av kongemordere, kong Ahasverus’ søvnproblemer var ikke tilfeldigheter. Gud reddet jødefolket i det persiske riket. Jøder sier man kan se at historiens Gud var der, selv om de ikke så Ham.

Jødiske lærde påpeker at selv om Gud enn synes fullstendig skjult, også i enkeltmenneskets liv, så er Han likevel der med sin omsorg.

---

Kronikken ble første gang trykket i KARMEL nr. 5 i år 2013.

Abonner og les mer – Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net.il