Hilsen fra Finnmark
En snowmobil fraktet folk fra Kiberg til Vadsø i gamle dager. Det var plass til 12 personer. Fremst i snøbilen sitter Elin Gryting fra Kiberg. Bildet er fra hennes album.
Tidligere indremisjonspredikant Willy Gryting forteller at en gang han i 1967 skulle på Indremisjonsselskapets påskeleir i Seida, var det ikke plass til alle i snøbilen. Elin, som skulle være kokke, ble med, mens Tore Solstad kjørte ham på skuter til Ekkerøy hvor han fikk annen skyss til Seida.
Av Vidar Norberg
(Jerusalem 27.04.2023): Mange håper at guvernør Ron DeSantis i Florida skal kaste seg inn i kampen om å bli Republikanernes presidentkandidat og USAs neste president. DeSantis slår hardt ned på antisemittisme og fikk en varm mottakelse i Israel. Han er en kristen som har døpt sine barn i vann fra Genesaretsjøen.
–Florida har ledet kampen mot antisemittisme. Vi har laget en ny lov for å bekjempe antisemittisme. Denne loven skal vi undertegne i Jerusalem, sa DeSantis på en pressekonferanse arrangert av Jerusalem Post og Museum of Tolaranse Jerusalem torsdag formiddag.
–I USA kan du si hva du vil, men du har ingen rett til å true, trakassere eller skremme folk, særlig ikke på religiøst grunnlag eller om noen for eksempel har kipa. Vi har laget lover slik at den som tegner et hakekors på en synagoge, begår et lovbrudd mot andres eiendom, og de vil bli holdt ansvarlig, sa DeSantis og la til at de har flere midler mot antisemittisme.
Han satte seg ved bordet og loven for Florida ble lagt frem. I nærvær av representantene Randy Fine og Mike Caruso som er medlem av representantenes hus i Florida, signerte han avtalen.
Nettstedet JOLT Florida kaldte det for en historisk avtale
Ron DeSantis spurte om noen ville ha signaturpennene og kastet dem ut i salen.
Det ble også signert avtale mellom den amerikanske delstaten og det israelske flyselskapet El Al som nå skal ha flyruter mellom Israel og to byer i Florida som har gjort ganske mange avtaler med Israel.
DeSantis forklarte at Florida er blitt en populær stat blant jødene. Han sa at om den ikke har den største jødiske befolkningen i USA, så er det ikke langt ifra. En av årsakene er at myndighetene har innført et stipend slik at også jøder som ikke har råd til å betale for jødiske skoler, kan få stipend til å velge den skolen de vil.
DeSantis fortalte også om sin kamp mot usømmelige skolebøker og sa at det som ikke kan vises i nyhetene klokken 18.00 amerikansk tid, heller ikke han lures inn til skolelever i Florida.
Guvernøren vil ikke kalle Judea og Samaria for okkupert land. Han sa at han heller vil bruke ordet «omdiskutert».
–Israels 75-årsjubileum er virkelig en rekonstruksjon av den jødiske stat Israel. Det er noe vi skulle være stolt over, sa Ron DeSantis.
(MINNEORD): Professor Ivar Kristianslund er død. Han var en viktig talsmann for bibeltroskapen og støtte for Kautokeino menighetsråd i kampen mot biskopenes bibelforfalskning.
Ivar Kristianslund (født 1. januar 1934, død 19. april 2023) var bonde, rektor, samfunnsviter og politiker som var leder for kristenkonservative partier, deriblant abort-motstanderne. Han var professor i statistikk ved Handelshøyskolen BI.
Kristianslund ble utdannet sivilagronom fra Norges landbrukshøgskole og cand.oecon. fra Universitetet i Oslo i 1962. Han ble dr. scient. ved Landbrukshøgskolen i 1963 og tok en ph.d. i landbruksøkonomi fra Michigan State University i 1972. Avhandlingen fra 1963 hadde tittelen En økonomisk analyse av matpotetmarkedet innen Gartnerhallens osloavdeling i tidligpotetsesongen i årene 1949–62, mens avhandlingen fra 1972 hadde tittelen Analysis of intraseasonal potato price movements. Han tok teologistudier i godt voksen alder, en mastergrad i 2015 og en doktorgrad i 2019, ved Knox Theological Seminary i Florida. I avhandlingen forsøkte han å argumentere ut fra Bibelen for at utviklingslæren må avvises allerede på erkjennelsesteoretisk basis.
Han var i flere år ansatt ved NLH, blant annet som førsteamanuensis. Han var også studiedirektør ved Handelsakademiet (1974–1976), rektor ved BI Østfold (1994–1995) og professor i statistikk ved Oslo Handelshøyskole (1990–1993) og ved Handelshøyskolen BI (1993–1997).
Takk for støtten til Kautokeino menighetsråd (1998–2001) i kampen for bibeltroskap, mot avkristning av Den norske kirke.
Åshild Bolsøy Lyngmo og Olav Berg Lyngmo
(25.04.2023): I dag fyller Israel 75 år, etter den jødiske tidsregning. Det var Israels første statsminister David Ben-Gurion som leste opp selvstendighetserklæringen i Tel Aviv den 14. mai 1948. Da gikk ordene i Jesaja 66,8 i oppfyllelse: «Hvem har hørt slikt? Hvem har sett slike ting? Kommer et land til verden på én dag, eller blir et folk født på én gang? For Sion har vært i barnsnød, og med det samme har hun født sine sønner.» (Foto: Hans Pin, GPO)
I Israel markeres selvstendighetsdagen med sammenkomst hos president Isaac Herzog og Bibelkonkurranse på Sherover-teateret. Midt på dagen er det flyoppvisning med nesten alt det Israel kan vise. Marinens skip er synlig fra strendene. Dette er den store grilledagen hvor tusenvis av israelere griller i parkene.
Israels befolknign nærmer seg ti millioner, en 12-dobling siden 1948.
Av Vidar Norberg
I år er det 75 år siden Hilda Andersson fra Sverige ble likvidert. Hun var en kristen sionist som drev gjestehuset Svenskbo, en strategisk eiendom på Oljeberget i Jerusalem for både jøder og arabere. Mordet på Andersson er fremdeles uoppklart.
–Historien om Hilda Andersson på Svenskbo i Jerusalem er en fantastisk historie. Jeg blir rørt når jeg kommer til dette området hvor hennes hus sto, forteller Jens Frigstad fra Kristiansand.
Sammen med kona Anne Marie kom han på sin 25. tur til Israel i oktober 2022. Han svarte ja til å vise Karmel siste rest av det som var Svenskbo. Det er en stein med årstallet 1928 som er murt inn i en mur til minne om Svenskbo i en ny jødisk bydel med 24 leiligheter på Oljeberget.
Historien om bondejenta Hilda Andersson startet i Hässleholm i Sverige. Hun ble født i 1888. Mor døde tidlig, og Hilda stelte hjemmet. Andersson utdannet seg til sykesøster i Göteborg. I 1916 reiste hun til USA. I 1918 gikk hennes ferd til Augustanasynodens misjonssykehus i Huan i Kina. Men det var ikke det som ble hennes livsoppgave.
Hun hadde spesiell interesse for jødefolket og Bibelens profetier. Da hun reiste på ferie fra Kina til Skåne, la hun veien om Palestina. I 1924 kjøpte Andersson en tomt og bygget hus på Oljeberget. Det sto klart i 1928. Huset fikk navnet «Svenskbo» og tok imot både vanlige folk og kongelige. Andersson var Karmels korrespondent i Det hellige land. Hennes bøker «Sett fra Oljeberget» og «Palestina våren 1948 – Hilda Anderssons siste syn fra Oljeberget» ble utgitt av Karmel.
Da kampen raste om Det hellige land i 1948, ble Hilda Andersson likvidert 25. april da hun var på vei hjem fra Christ Church i Jerusalem. Det hun trodde eller visste ville skje, rammet henne. Derfor var «Svenskbo» på forhånd blitt overført til Karmels grunnlegger Per Faye-Hansen.
Karmel drev «Svenskbo» fra 1948 til midten av 1960-tallet, men prisen på eiendommen steg, og Karmel klarte ikke å betale ut den forhøyede prisen til slektningene. De solgte huset til den armenske biskopen for 30.000 dollar som drev huset fra 1967. Siden ble eiendommen kjøpt opp av den amerikanske spillemiliardæren Irving Moskovitz på 1990-tallet. Her startet jødene bibelhøyskolen Beit Orot.
Sagnomsuste «Svenskbo» ble revet for å gi plass til den jødiske bydelen. Hilda Anderssons eiendom var den første jødiske bydelen på Oljeberget på 2000 år. Uten hennes «Svenskbo» ville neppe jøder eller staten Israel fått hånd om denne strategisk viktige eiendommen på Oljeberget.
–For noen år siden fikk vi på Jerusalem-dagen en omvisning på området ved Beit Orot. Guiden fortalte at de hadde tatt noen av steinene fra Svenskbo. I en av buene er steinen med 1928 satt inn. Den er fra Hilda Anderssons hus. Jeg synes dette er veldig fint, sier Frigstad.
Han viser vei til muren og peker opp mot tallet, det siste fysiske tegn på Hilda Andersons livsverk.
Tiden går fort når man studerer gamle steder. Stien fra Beit Orot fører forbi mormonernes store hus som kan sies å være en del av bygningstriangelet med Beit Orot og det arabiske sykehuset Augusta Victoria. Ikke langt unna ligger utsiktsplassen mot ørkenlandet. Nå er det Jens Frigstad og Anne Marie som står nesten på samme plass som tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre. Det er utsikt mot den jødiske bosetningen Ma’ale Adumim som av og til er i nyhetene fordi jødene vil bygge den sammen med Jerusalem, men da reagerer hele verden. Akkurat som på Hilda Anderssons tid er det strid om hver centimeter land.
Solen steker mens man rusler på veien langs Det hebraiske universitetet på Scopusberget til neste mål. Svenskbo-kjenneren Jens Frigstad og kona Anne Marie har aldri vært ved Hilda Anderssons grav. Nå er det KARMELs tur til å vise frem gamle steder.
Hilda Andersson ligger begravet på gravgården til American Colony. Porten er som oftest låst. Piggtråden er rettet på, men den tjukke steinmuren er ikke høyere enn at man kan se over muren.
Der ligger Hilda Andersson begravet. Det var krig og kaos, så navnet på gravsteinen ble stavet på norsk, Andersen. Dødsmåneden mai er også feil. Men det er Hilda Anderssons grav.
Det blir en stille stund. Bilder tas av gravsteinen. Det var om henne professor Hugo Bergmann skrev følgende i den amerikanske avisen «Aufbau».
–En pioner (chaluza) i «Løftets land» kalte jeg med et smil denne kristne kvinne. Så har denne kristne kvinnes liv og død forbundet seg med det jødiske folk og dets skjebne. Hun er verdt et minneord også fra den jødiske offentlighets side. Hun tilhørte de stille i landet, som er ukjent for massen, men en av Israels mest trofaste og hengivne venner, skrev den israelske filosofen.
Følget fra Kristiansand og KARMEL står der ved kirkegårdsmuren. Idet man vender om og går bort fra Hilda Anderssons grav, begynner det å regne. Store dråper.
Jens Frigstad har en spesiell forbindelse til «Svenskbo». Familien var en venn av Nora Foss som styrte huset for Karmel i flere perioder.
Nora Foss var i likhet med Hilda Andersson et svært aktivt kristentmenneske. Foss var med på å starte Sødal kvinneforening i 1949. Den gang drøftet man formålet. Det var forslag om man skulle støtte Karmelmisjonen eller bedehus i Sødal. Det ble bedehus, for det var mange barn som ikke hadde noe sted å være. Etter krigen samlet Foss jentene i Sødal i foreningen «Solstrålen». Jentene gjorde håndarbeid og hadde basar til inntekt for Karmel. Det var stor stas da jentene fikk en kasse Jaffa-appelsiner fra Israel.
I 1953 reiste Nora Foss fra Sørlandet til Svenskbo. Huset var ribbet og skadet etter krigsår. Foss gikk i gang med oppussing. Hun ba om å få sendt ned en symaskin. Folk ble oppfordret til å sende norske aviser til Svenskbo. Foss forteller om besøk både av nordmenn og svensker til huset på Oljeberget som da lå i Jordan.
Jens Frigstad skriver i heftet «Fortellingen om NORA FOSS» at en gang ble Foss arrestert av arabere. De ville ha opplysninger. Da de truet med å skyte henne, fikk de til svar: «Bare skyt. Jeg er klar.»
–Jeg sitter på taket om kveldene og ser utover Jerusalem og undres når alle herlige profetier oppfylles, skrev Foss hjem til Norge.
På det taket pleide også Hilda Andersson og hennes gjester å sitte. En gang kom det noen britiske offiserer til huset. Etter dette besøket skrev Hilda Andersson hjem og sa at hun fryktet for at hun ville bli likvidert.
I 1954 reiste Nora Foss hjem med Per Faye-Hansen og assistent Halvor Brennhagen. I Ankara feiret de 17. mai. Foss fikk sove i ambassadørens hus. I 1963 fikk Foss besøk av Helga Faye-Hansen som sammen med sin mann Per Faye-Hansen grunnla Karmel. Helga hadde med seg sønnen David.
Nora Foss døde den 3. april 1978.
–Jeg gikk på søndagsskolen i Sødal bedehus, og jeg går fortsatt på møter i bedehuset, forteller Jens Frigstad.
Nora Foss var avholdskvinne, og det er den tidligere anestesisykepleieren Jens Frigstad også. Frigstad sier at han er glad for at Karmel har et klart syn for avholdssaken. Det var og en viktig sak for Karmels grunnlegger Per Faye-Hansen.
Artikkelen er et utdrag fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT nr. 12. 2022.
Abonner og les mer – Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
E-post: karmelin@netvision.net.il
Gi en gave til KARMEL – VIPPS 508 5
De falnes minnedag startet mandag kveld den 24. april med sirenene som lød over Israel. Jødefolket minnes 24.213 soldater som har mistet livet siden 1860. I alt 56 soldater falt siden de falnes minnedag i fjor. Det er seremonier på 52 militære gravgårder i Israel. De falnes minnedag avløses av Israels 75-årsdag tirsdag kveld.
Av Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): «Vel overstått påske!» Slik hilser man hverandre når høytiden er over. Så spør man: «Hvordan hadde du det i påsken?» Det gis forskjellige slags svar. Noen nøt påskesolen på påskefjellet. Er det en annen slags sol i påsken? Hvor er «påskefjellet»?
Hva gjorde apostlene etter påsken? Hvor var Jesus? Han døde på korset, langfredag, og ble lagt i en ny grav. Så stod Han opp den tredje dag fra de døde, søndag morgen. Han, Jesus, kom til sine gjennom stengte dører. Påsken var ikke over for dem.
Apostlene hadde ennå ikke forstått det som skjedde. For sine to disipler på veien til Emmaus forklarte Han hvorfor det hadde skjedd denne påsken. Jesus utla alt det som var skrevet om Ham. (Luk.24,25ff)
Senere på kvelden, mens disiplene og apostlene var samlet, kom Jesus til dem. Han stod midt iblant dem. Vi leser: «Så sa Han til dem: Dette er mine ord, som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere, at alt det måtte oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov og profetene og salmene. Da åpnet Han deres forstand, så de kunne forstå Skriftene.» (Luk.24,44–45)
Jesus åpnet Skriftene for sine venner. De satt der bak låste dører i redsel for at Jesu fiender skulle komme og ta dem. Det var mørkt i dobbelt forstand. De forstod ikke det som var skjedd med Jesus. Men, så kom Han til dem. Stengte dører hindret ikke Ham i å komme inn til dem.
I en salme står det: «Vår formørkede forstand kan jo ikke sannhet kjenne, uten din den gode Ånd vil sitt lys i oss opptenne.» Det er sant. Vår forstand ble formørket av Satan på fallets dag. Han forblindet Evas og Adams øyne så de ikke forstod Guds ord. (1. Mos.3,4ff)
Paulus skriver: «For denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, Han som er Guds bilde.» (2.Kor.4,4)
Jesus må åpne vår forstand så vi forstår det vi leser i Bibelen, Guds ord. Apostelen Johannes skriver: «Vi vet at Guds Sønn er kommet, og Han har gitt oss forstand så vi kjenner Den Sanne. Og vi er i Den Sanne, i Hans Sønn, Jesus Kristus. Han er den sanne Gud og det evige liv.» (1.Joh.5,20)
Påskens gode budskap lever videre. Jesus lever, og vi som tror på Ham, har det evige liv. Vi får leve i Jesus som har gitt oss det evige liv. Lev fortsatt i denne salige visshet.
Av Vidar Norberg
(KOMMENTAR): Norge var velsignet med en prest som het Børre Knudsen. Han stilte seg fremst i kampen for barnet i mors liv, en kamp mot fosterdrap. Knudsen kamp har også vært til inspirasjon mot abort i Finland, til denne dag.
Presten Mika Ebeling i Helsingfors ble nesten valgt inn i Riksdagen for Kristdemokraterna i april 2023. Hans viktigste sak er kampen mot abort. Det har han fått bekreftet fra Gud gjennom Børre Knudsen.
Ebeling fortalte nylig i et intervju med TV7 at han i 1999 var kandidat for Kristdemokraterna i Helsingfors.
–Jeg tenkte i 1999 over hva som er den største feil i samfunnet og den viktigste saken. Jeg forsto at tar man livet av et menneske, kan man ikke ta mer. Jeg må ta abort som mitt valgtema. Jeg var ung mann som ville at folk skulle klappe meg på ryggen, men med dette tema kunne man få en kniv i ryggen. Jeg forsto at abort er rette valgtema.
–Jeg tenkte i 1999 å be Mirko Brummer i pro-life hjem for å høre om han ville bli valgkampsjef. Jeg inviterte familien hjem, men jeg sa ikke at abort er mitt valgtema, heller ikke at det gjelder riksdagsvalget. Brummer spurte om de kunne ta med seg en norsk pastor, Børre Knudsen. Det passet til oss. Jeg visste ikke så mye om Børre. I vår stue begynte Børre Knudsen å fortelle om hvordan Gud underfullt hadde ledet ham til å stå mot abort og forsvare livet. Det var underfulle fortellinger. Det har for meg vært en mektig oppmuntring. Jeg hadde gjort et tungt samvittighetsvalg, og jeg kan ikke forstå det annerledes enn at Gud sendte den tids kanskje mest betydelige abortmotstander i Norden, ikke bare til Finland men til vår stue, for å fortelle disse historier. Derfor har jeg fortsatt opplevd at dette er en oppgave som Gud har gitt til meg, sa Ebeling i intervjuet før vårens valg i Finland.
Ebeling ikke kom inn i Riksdagen. Han er fortsatt pastor i Folkemisjonen i Helsingfors (siden 1995) og medlem i bystyret i Helsingfors (siden 1997).
Det er fint å høre om en prest og politiker som fortsatt har abortsaken som den viktigste saken. Men man undrer seg samtidig over at det knapt er noen politikere eller prester som kjemper for barnet i mors liv i Norge.
Da striden raste fra midten av 1980-tallet, ble Børre Knudsen tvunget ut av presteboligen. Heldigvis hadde han en kummerlig hytte som siden ble bygget ut.
Knudsen fikk mye motstand fra både kirke og politikere som angivelig ikke var enig i hans metoder for å anskueliggjøre at abort er barnedrap. Men barnedrapene brydde de seg mindre om. Det viste ettertiden.
Antiabortprestene Børre Knudsen, Ludvig Nessa og Per Kørner ble avsatt som prester på grunn av deres kamp for barnet i mors liv.
Det kan nok tenkes at det er prester som kjemper mot abort i dag også, men så snart de taler mot fosterdrapet, er de nærmest fratatt retten til å bli både sitert og intervjuet. Slike budbærere ties i hjel i demokratiets navn. Kirken vil ikke, politikerne vil ikke, Norge vil ikke la seg uroe i sin samvittighet over at de slår sine barn i hjel.
