Hilsen fra Finnmark
Søndag 25. februar var Norges Samemisjons siste møte under årets vinterstevne i Kautokeino. Det ble holdt i Máze kirke. Samemisjonens landsforkynner og prest Bjarne Gustad talte. Det var skriftemål og nattverd. Tolk var Inga Marit Ellen Sara.
Av Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): I teksten for 1. søndag i faste står det: «Fra den tid begynte Jesus å gjøre det klart for sine disipler at Han måtte dra til Jerusalem, og at Han skulle lide meget av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, at Han skulle bli slått i hjel, og at Han skulle oppstå på den tredje dagen.» (Matt.16,21)
Vi skal merke oss det lille ordet «måtte» for det har en avgjørende betydning. Flere ganger brukes dette ordet i forbindelse med Jesu gjerning. Jesu virke på jord var rettet mot ett bestemt mål: Golgata, lidelse og korsdøden.
Ingen kunne gå denne lidelsens vei. Det var bare Jesus som måtte gjøre det. I en sang lyder det: «Jesus måtte til Golgata for å frelse meg, Jesus måtte til Golgata, det var ei annen vei.»
I Luk. 18,31 leser vi: «Han tok de tolv til side og sa til dem: Se, vi går opp til Jerusalem, og alt som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal oppfylles.»
Jesus kjente til alt det profetene hadde skrevet om Ham. Det kom ikke som en overraskelse på Ham at Han måtte til Jerusalem. Det var bestemt fra evigheten.
En av profetene som skrev om det, var profeten Jesaja. Vi har sett det i den første sangen om Herrens lidende tjener. I den andre sangen leser vi: «Så sier Herren, Israels gjenløser, Israels Hellige, til Ham som er foraktet av hver sjel, til Ham som er avskydd av folkene, Han som er herskeres tjener: Konger skal se det og reise seg, fyrster skal se det og kaste seg ned, for Herrens skyld, som er trofast, for Israels Helliges skyld, som utvalgte deg.» (Jes.49,7)
Det er Faderen som taler til Sønnen, som kalles for Tjeneren. Det er tre ting som sies om Ham: « 1: Han er foraktet av hver sjel. 2: Han er avskydd av folkene. 3: Han er herskeres tjener.»
Alt dette sies om Jesus Messias. Jesus var klar over alt som skulle skje med Ham. Han ser for seg folkenes forakt, Han hører deres rop om korsfestelse. Men likevel går Han til Jerusalem, det var livets nødvendighet for oss.
Vi synger i en fastesalme: «Se, vi går opp til Jerusalem i hellige fastetider, for der å se Jesus Krist, Guds Sønn, når Han for syndere lider.
Se, vi gå opp til Jerusalem. Men hvem vil sin søvn forsake? Og hvem tar den smertenes bitre kalk vår himmelske Far lar oss smake?
Se, vi går opp til Jerusalem, til Frelserens kors og pine, til Lammet som ofres for verdens skyld, for dine synder og mine.
Se, vi går opp til Jerusalem, til staden den lyse, kjære. Vår Frelser har sagt at der Han er, skal også hans venner få være.»
La oss gå til Jerusalem i denne fastetiden og se hva Jesus måtte lide.
Av Odd Sverre Hove
(KOMMENTAR): I en debatt om to frikirkepastorers uttalelser på en podkast er det blitt reist spørsmål om hvorvidt det kan være riktig at homoseksuelt samlevende går evig fortapt. Det spørsmålet er svært, svært viktig.
Men det riktige svaret avgjøres verken av dem som spør eller dem som svarer – og uansett om svaret går i den ene eller den andre retningen. Det avgjøres derimot bare av Den treenige Gud selv. Og ingen andre.
Vi har bare én måte å finne ut hva Guds eget svar på dette spørsmålet er: Å slå opp i Bibelen. Der står saken omtalt på blant annet fire konkrete steder: 3Mos 18:22, 1Kor 6:9f, 1Tim 1:9f og Rom 1:26-32.
Det førstnevnte stedet, 3Mos 18:22 inngår i den gammeltestamentlige Hellighetsloven. Grunnbudet i Hellighetsloven er at Guds barn skal være hellige fordi Gud selv er hellig (3Mos 19:1).
Peter siterer og stadfester det grunnbudet i 1Pet 1:15f. Derfor er Hellighetslovens grunnbud felles for både GT og NT.
Hellighetslovens konkrete forbud mot homoseksuelle samleier står så i 3Mos 18:22. Og det må da forståes som en konkretisering av grunnbudets krav om hellighet.
Ordlyden i forbudet er denne: «Med en mannlig skal du ikke ha samleie slik som med en kvinne. Det er avskyelig.»
Det hebraiske ordet for «avskyelig» er ««tåevah». Det betegner det som er etisk avskyelig.
Derfor sier budet at homoseksuelle samleier i Guds øyne er etisk avskyelige. Budet er så rystende krystallklart at det ikke fins noen som helst mulighet for bortforklarings-fortolkning.
Den vanligste problematiserings-metoden består i å vise til dødsstraff-bestemmelsen i en parallell tekst: 3Mos 20:13. Men den dødsstraff-bestemmelsen inngår ikke i Hellighetslovens etiske bud, men i gammel jødisk sammfunns-lovgivning. Det fremgår av overskriften i 3Mos 20:1f.
Jødisk samfunnslovgivning forplikter ikke norske samfunns-lovgivere eller norske kristne. Derfor duger ikke den problematiseringen.
Dessuten vet vi fra glosebruken at NT regner Hellighetslovens forbud mot homoseksuelle samleier som forpliktende også for nytestamentlige kristne.
Dette glose-argumentet trenger riktignok en aldri så liten forklaring. Budet ble et par århundrer før Kristus oversatt til gresk.
På gresk brukes glosene «ársen» for «mannlig» og «koítee» for «samleie». Så skrev apostelen Paulus Første Korintierbrev.
Og i forbuds-«katalogen» i 1Kor 6:9 gjorde Paulus bruk av klassisk rabbinsk forkortingsteknikk og trakk sammen hele bud-formuleringen i Hellighetsloven til bare ett eneste gresk sammensetnings-ord.
Ordlyden «Med en mannlig skal du ikke ha samleie slik som med en kvinne…» ble sammetrukket til ett eneste gresk sammensetningsord: «arsenokoítai». Som er flertall og betyr «menn som har samleie med menn».
Bud-ordlyden i 1Kor 6:9f er så denne: «…Far ikke vill! (…) Menn som har samleie med menn (…) skal ikke arve Guds rike». Å utestenges fra Guds rike er det samme som å gå evig fortapt.
Samme type glosebruk finner vi i den parallelle forbuds-«katalogen» i 1Tim 1:9f: «…loven er ikke gitt for rettferdige, men for (…) menn som har samleie med menn (…) og hva det ellers kan være som strider mot den sunne læren.»
Med sats i et homoseksuelt samleie-forbud i GTs Hellighetslov sier altså disse to nytestamentlige skriftstedene saklig sett akkurat det samme: homoseksuelt samlevende «skal ikke arve Guds rike». For slikt samliv strider mot Guds ords «sunne lære».
Alle disse fire stedene sier altså det samme: Homoseksuelt samliv kvalifiserer for evig fortapelse i Guds øyne.
På toppen av dette blir saken til og med enda klarere i Rom 1:26ff. Guds vrede «åpenbares» over dem som lever slik (1:18).
Lesbisk og homoseksuelt samliv er «i strid med naturen» (gr: «parà fysin» 1:26f). Og de som «holder med» (gr: «syn-ev-dokéoo») homoseksuelt samlevende står under samme Guds dom (1:32).
Alle disse fire stedene sier altså det samme: Homoseksuelt samliv kvalifiserer for evig fortapelse i Guds øyne.
Det er ikke slik fordi jeg sier det. Eller fordi to frikirkepastorer kan ha sagt det. Men det er slik fordi Guds ord sier det.
Likevel fins det en vei ut av uføret. Straks etter stadfestelsen av forbudet mot homoseksuelle samleier i 1Kor 6:9f tiltaler Herrens apostel de troende kristne i Korint.
Det skjer i 1Kor 6:11. Og der skriver apostelen følgende: «Slik var det en gang med noen av dere. Men så har dere latt dere vaske rene og er blitt gjort hellige …».
Det fins derfor ifølge Bibelen et alternativ til evig fortapelse for homoseksuelt samlevende. Det er det samme alternativet som gjelder også for alle oss andre syndere: nemlig omvendelse til Herren Jesus og tro på syndenes forlatelse i kraft av Jesu blod. Den frelsesveien er akkurat like åpen for homoseksuelle syndere som for alle andre syndere.
Av Finn Indrebø
(KOMMENTAR): I avisen Dagen 11. oktober kom det et stykke som hadde overskriften «Disse vil biskopene ikke ha til prester». Det innledes med at en skal være forankret i Den norske kirkes tro og normgrunnlag (skrift og bekjennelse) og fremstå som personlig egnet for tjenesten og kommende arbeidsoppgaver. Her må det også sies når en sier «Den norske kirkes tro og normgrunnlag», at dette prøves på Guds ord og bekjennelsen – om det samsvarer. Gjør det ikke det, må Den norske kirke gå botens vei. Slik må jo alle trossamfunn spørre seg selv om de er i samsvar med Guds ord.
Og så kommer det ni punkter om hva som gjør en kandidat egnet til vigsling. Jeg kan ikke se annet i de ni punktene enn mellommenneskelige forhold. Og det skal vi aldri se bort fra – det har sitt å si for oss alle, hvem vi enn er, og i alle situasjoner. Men til å være prest i tjeneste, kommer også gudsdimensjonen inn. Prestens forhold til den hellige, treenige Gud og hans ord i lov og evangelium. Og da må det sies: Presten skal være kalt av Gud. Han skal lyde Gud mer enn mennesker. Han skal ha møtt Jesus slik at han elsker Jesus mer enn seg selv. Han skal ha sin største glede i å lede mennesker til Gud. Dette er ikke med i de ni punktene som stilles for at en skal være egnet til prest i Den norske kirke.
Vi må ikke få prester som ikke er i stand til å forkynne Guds frelse til liv og salighet til oss. Det skal forkynnes lov og evangelium, Guds dom over synden og hans soning og forsoning i Kristus, til frigjørelse for en synder som vil leve i boten. Som Bibelen sier: I hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag. Prester skal ikke først og fremst være psykologer eller terapeuter eller eksperter på andre mellommenneskelige fagområder. Det er viktig for en prest å ha kunnskap om disse ting, men det leder ingen inn i Guds rike med mellommenneskelige tanker eller folkereligiøsitet. Det er Guds ord og sakramentene, ved Den hellige ånd, som fører oss inn i Guds rike. Og det må være helt tydelig at det er dette det dreier seg om når det er spørsmål om hvem som egner seg til prest. For han skal ha sitt tyngdepunkt i Bibelen og bekjennelsen – ikke i mennesketanker om Gud eller i folkereligiøsiteten. Det duger ikke til frelse fra synden og døden og djevelens makt.
Dette er ikke selvsagt, og derfor skulle det vært med i det første punktet av de ni som nevnes. For da ville en signalisert hva de andre punktene styres av, nemlig av Guds ord. Og det er det som gjør en til en prest i tjeneste. Derfor står han ikke bare under en ordning eller en biskop, men presten står først og fremst under Gud og hans ord, som han en dag skal gjøre regnskap for. La det være tydelig hva det gjelder om for en prest, så han ikke bedrar seg selv i tjenesten og fører andre vill. La oss nå få prester i kirken som i sannhet er det, og vil si det som Guds ord sier til menigheten, så vi arme, syndige mennesker skjønner at den hellige Gud er den vi må komme til alene gjennom Jesus Kristus. For det er bare han som holder oss oppe i all vår nød.
Av Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): «Jeg, Herren, har kalt deg i rettferd og tatt deg ved hånden. Jeg vil verne deg og gjøre deg til en pakt for folket, til et lys for hedningene.» (Jes.42,6)
Det er Faderen som taler til Sønnen. Det er fra sangene om Herrens lidende tjener som vi har i Jesaja 42 til 53. Her har vi Jesu lidelse lagt fram for oss. Nå i fastetiden er det en stor velsignelse å lese dem.
Faderen sier til sin Tjener: «Jeg har kalt deg i rettferd.» Det er en fortrolig samtale vi er vitne til mellom Faderen og Sønnen. Jesus er ikke påtvunget det Han måtte gjøre. Sønnen var villig å gå den tunge lidelsens vei.
Når vi betrakter det Jesus gjorde, ser vi mer og mer av Hans storhet i tjenesten. Selv sier Han at Han ikke kom for å bli tjent, men for selv å tjene og gi sitt liv for oss. Det er det store evangelium som aldri går ut på dato.
Hebreerbrevets forfatter skriver om Jesus som den nye mellommannen for den nye pakt. Vi leser: «Derfor er Han mellommann for en ny pakt, for at de som er kalt, skal få den evige arv som var lovt, etter at det har funnet sted en død til forløsning fra overtredelsene under den første pakt.» (Heb.9,15)
Jesus er mellommann for den nye pakt som var lovt ved profetene. Ypperstepresten i den gamle pakten som var gitt ved Moses, var Israels mellommann. Han bar fram offer for sine og folkets synder en gang i året, i Det Aller Helligste. Det var offerblodet fra en okse eller en vær. Men Jesus bar seg selv fram som det sanne offerlam en gang for alle. (Se Heb.9,14)
Døperen Johannes pekte på Jesus etter dåpen i Jordan og sa: «Se der Guds lam, som bærer verdens synd!» (Joh.1,29)
I salmen «Her ser jeg et tålmodig lam» av Paul Gerhardt lyder en samtale mellom Faderen og Sønnen. Der står det i vers 2: «Gå hen, min kjære Sønn, og lid for dem som inntil evig tid i vreden skulle være. Den dom er grufull ut å stå, men verdens frelse står derpå. Min Sønn, vil du den bære?» Så lyder svaret fra Sønnen i vers 3: «Ja, kjære Far, av hjertens grunn, la skje som du vil skikke, la komme kun den bitre stund, jeg dødens kalk vil drikke!»
Jesus var det tålmodige lammet som holdt ut de sværeste lidelsene. Det står om Ham at Han truet ikke da Han led og skjelte ikke igjen når Han ble utskjelt, men overlot det til Ham som dømmer rettferdig. (1.Pet. 2,23)
Tjeneren tjente oss hele livet. Han ble prøvd i alt i likhet med oss, uten synd. Denne store tjener og frelser får vi følge.
Se på Jesus og lev i Ham, når veien blir stenet og trang. Han tar deg ved hånden og leder deg frem, til du når det salige hjem.
(MINNEORD): Som frilanser med interesse for landbruk og Den gamle norske kirke ble jeg noen ganger utsendt for avisen Fremover i Narvik. Første gang jeg møtte Egil Gundersen (1936–2024), var på en samisk-norsk kirkehelg på Lyngseidet omkring 1970. Der la jeg merke til en ung, kjapp tolk. Ifølge omtale fra dem som hadde tolket i mange tiår, kunne Egil det samiske bibel- og postillespråket som han var opplært i, fra hjem og forsamling.
Det lærer man ikke på universiteter og høyskoler. Egil hadde fått venner i Kautokeino i sine unge år. Han ble også en solid støtte for bedehusstyret og det bibeltro menighetsråd som ble valgt i Kautokeino i 1997. To år tidligere hadde bispekollegiet åpnet slusene for homofiliteologien. Dette skapte protester fra de gammeltroende i Kautokeino. De hadde hele tiden støtte fra Egil Gundersen i Lyngenretningen, også etter at Høyesterett hadde tatt en endelig avgjørelse i tråd med bispekollegiets ønske.
Egil forsvarte Guds Ords sannhet blant annet med støtte i Apg 5:29. – Andre gav opp sin støtte etter at Høyesterett hadde tatt avgjørelsen. Kanskje ble saken vanskelig for noen, ut fra Rom. 13:1f?
Egil var ønsket av mange i Kautokeino som predikant og tolk. Han talte som Guds Ord. Han besøkte stedet så lenge helsa hans tillot det. Guds fred over Egil Gundersens minne!
Olav Berg Lyngmo
(11.02.2024): Samemisjonens første vinterstevnedag i Kautokeino startet søndag i Máze kirkes lillesal. Predikant Ulf Inge Arnesen fra Elvebakken læstadianske menighet i Alta talte over Efeserbrevet om å ta Guds fulle rustning på. Bibelordene står skrevet i Efeserne 6, 10–20. Tolk var Klemmet J.O. Hætta.
–Vinterstevnene i Kautokeino og Karasjok er møtene i Finnmark med de lengste tradisjoner i Norges Samemisjon. Stevnene skjer i den tiden reindriften pågår på vidda, skriver Norges Samemisjon på sin nettside.
Kautokeino 10.–25. februar 2024
FEBRUAR:
Uke 7: Søndag 11.2.: Kautokeino Bedehuskirke: Møte kl.17:00.
• Søndag 11.2.: Máze kirke: Møte på Lillesalen kl.16:00.
• Tirsdag13.2.: Stornes: Møte kl.19:00.
• Onsdag 14.2. Kautokeino kirke: Møte kl. 18:00.
• Torsdag 15.2. Máze: Møte kl. 18:00.
• Fredag 16.2: Ávži: kl. 17:00.
• Lørdag 17.2.: Mieron grendehus: Møte kl. 14:00.
• Søndag 18.2.: Kautokeino Bedehuskirke: Møte 18.2. dii. 17:00.
Uke 8:
• Tirsdag 20.2.: Máze kirke: Møte kl. 18:00.
• Onsdag 21.2.: Áidejávri: Møte kl. 17:00.
• Onsdag 21.2.: Bredbuktnes:
• Torsdag 22.2.:Soahtefielbmá: Møte kl. 18:00.
• Torsdag 22.2.: Økseidet: Møte kl. 18:00.
• Fredag 23.2.: Suohpatluohkká 5: Møte kl.18:00.
• Fredag 23.2: Gártnetmaras 12: Møte kl.18:00.
• Lørdag 24.2. Láhpoluoppal kapell: Møte kl.12:00. • Lørdag 24.2. Kautokeino Bedehuskirke: Møte kl. 17:00. • Søndag 25.2. Kautokeino kirke: Avslutningsgudstjeneste kl. 11:00.
• Søndag 25.2.: Máze kirke: Avslutningsgudstjeneste kl.11:00.
Les mer
Av Vidar Norberg
(KOMMENTAR): Den andre søndagen i februar feires morsdagen. I år blir det den 11. februar. Hvert år kommer LYS Morsdagshefte ut til morsdagen. Det er kanskje det eneste morsdagsheftet som gis ut i Norge. Morsdagsheftet er først og fremst en hyllest til mor, men også til hjem og familie og Norges land. De har heller ikke glemt Israel Guds land.
Det er et meget godt oppbyggelsesblad som kan anbefales på det aller beste. Fint for hele familien. For i LYS er det gamle evangeliet like nytt som før. Tidsånden er ikke sluppet inn i LYS som våger å ta et oppgjør med tidsånd, liberal teologi, ugudelig ideologi og ismer.
Redaktør Jørgen Høgetveit skrev i Kommentar-avis.no at de trenger nye selgere av bladet som koster 50 kroner pluss frakt. Han er glad om noen melder seg til tjenesten for bladsalget.
Nå er kanskje noe av tiden gått for bladsalget. Men man kan bestille abonnement på LYS som kommer ut fire ganger i året. Et abonnement koster 250 kroner i året. Det kan bestilles fra Akademi for Kristen Folkeopplysning:
Postboks 196
4734 Evje
Tlf. 90 83 43 79
E-post:
akf-evje@online.no
Bankgiro 2901 3022230
–Vakkert og nyttig håndarbeid til store og små kommer igjen.
Dette er en av artiklene i LYS Morsdag 2024. Der får man gode råd om strikketøy, alt fra sokker til Setesdalskoften og kjoler. Det er også fortellinger om hva strikking har betydd for mennesker i Norge og helt til Afrika.
–En ny håndarbeidsbølge strømmer ut over Norge. Flott!! skriver Brit Høgetveit.
–Fra min barndom og ungdom husker jeg godt at både mor og svigermor alltid måtte ha et håndarbeid mellom hendene. Svigermor strikket mange vakre Setesdalskofter, og senere heklet hun blant annet store sengetepper som ble spredd utover til familiene på Sørlandet. Mens hun var på Hurdal Verk, vevde hun vakre løpere, filleryer m.m. Min mor broderte en masse duker – særlig til Julemessa i Misjonssalen i Oslo. Store nyedelige duker som det var stor rift om, skriver Høgetveit i sin innledning.
Kjøp bladet og les mer.
Det er også trosstyrkende artikler i LYS Morsdag 2024. En av dem er skrevet av Edel Ekanger. Den handler om 12-barnsfar og småbruker Ole Emanuel Rolfsnes som var fødd i 1889. Han talte på flere bedehus. En dag kom han hjem fra en tur, og kona Berta sa at «Jeg ser er du er sjuk.»
Han ble sendt til sykehus i Bergen. I denne tid fikk han et kort hvor det sto: «Denne syndom er ikke til døden, men for at Guds navn skal æres.»
Da legen spurte om han hadd stor familie, viste Ekanger et bilde av barneflokken. Da fikk legen tårer i øynene.
Småbrukeren og predikanten ble sendt hjem for å dø. Men det kom noen kristne venner på besøk som ville salve og be for Ekanger.
–De kan godt be, men eg veit eg skal døy.
–Ein kveld sto det ein lege og ei sjukesøster ved senga mi. Då sa legen: Han døyr sikkert i natt. Så vart eg dradd inn i ein mørk tunnel. Etter ei stund kom eg ut i eit stort lys. Eg såg meg ikring. Då vart det som eg så ein stor by med høge murar ikring. Eg tenkte, det må være det nye Jerusalem, og der kjem nok ikkje eg inn. Då kom det ein engel bort til meg og gav meg ein lapp i handa mi. Han sa: Du skal berre visa denne lappen i byporten, så får du koma inn. Eg las då kva som sto på lappen. FOR JESU SKULD. Då tenkte eg: Dette må eg forkynna for folket. Dette må alle få vita om.»
Ole Emanuel Rolfnes ble dratt inn i den mørke tunnelen og våknet i sin seng. Da var han helbredet.
Les hele saken i Lys Morsdagshefte 2024.
Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): «Han ydmyket deg og lot deg hungre, Han gav deg manna å ete, en mat som verken du eller dine fedre kjente, fordi Han ville la deg vite at mennesket ikke lever av brød alene, men at mennesket lever av hvert ord som går ut av Herrens munn.» (5.Mos.8,3)
Moses minnet folket om hva som skjedde i ørkenen da de ble sultne, og Herren gav dem manna å ete.
Herren gjorde dette for å ydmyke folket. Men når Herren ydmyker sitt folk, så er det ikke for å tynge ned, men for å holde dem fast til seg. Han løfter opp den Han ydmyker, slik at Han skal stole helt og fullt på Hans ord og løfter.
«Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir Han nåde. Ydmyk dere derfor under Guds veldige hånd, for at Han kan opphøye dere i sin tid.» (1.Pet.5,5b–6)
I Matt.11,29 sier Jesus om seg selv: «Jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet.»
Ydmykhet har ingenting med mismot og nedtrykthet å gjøre. Det er den holdning man har overfor Gud og sine medmennesker. Man ser ikke på sin neste med en ovenfra-og-ned-holdning og mener seg å være mer verd enn den andre. Den som er ydmyk, eier Jesu sinnelag og ser på sin neste som like verdifull som seg selv.
Den ydmyke lever av Guds ord. Det sier Herren til oss her. Og dette skriftordet ble brukt av Jesus, da djevelen fristet Ham. Jesus sa: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.» (Matt.4,4)
Vi trenger brød for å holde liv i kroppen vår. «Uten mat og drikke duger helten ikke», sier et gammelt ordtak. Det er ikke hentet fra Bibelen.
Jesus hadde omsorg for det legemlige, det viste Han da Han mettet de fem tusen i ødemarken. (Se Joh.6)
Men ordet brød betyr ikke bare det vi spiser, men også andre materielle behov. For de fleste blir de materielle behov det viktigste og overskygger menneskets åndelige behov.
Jesus sier: «Jeg er livets brød.» (Joh.6,48). Og Han sier videre at den som eter av Ham, skal leve i evighet. (v.51)
Dette betyr at Jesu ord har evig liv i seg og gir liv og salighet til den som tar imot Hans ord. Når vi i tro tar imot Ordet, har vi liv og overflod. Da kan vi gi det videre til vår neste.
«Kjenner du Jesus, som kom til jord? Han som er livet, sannhetens ord.
Livets brød er Han, og livets vann. Kjenner du Jesus? Kom da til Ham!»
Gresset er irrgrønt i Jerusalem. De knallrøde anemonene strekker sin stilk og stikker sitt hode over gresset. Alpefiolene vokser vilt i Korsets dal. Det er vår. Blomsterprakten har spredt seg fra lavlandet til fjellandet under Guds høye himmel.
Snart kommer også liljene. Jesus sier: «Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Legg merke til liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke! Men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Men kler Gud slik gresset på marken, det som står i dag og i morgen kastes i ovnen, skal Han da ikke meget mer kle dere – dere lite troende? Vær derfor ikke bekymret og si: Hva skal vi ete? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med? For alt slikt søker hedningene etter. Men deres himmelske Far vet at dere trenger alt dette. Søk da først Guds rike og Hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg! Vær da ikke bekymret for morgendagen. For morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.» (Matteus 6, 28–34)
