Oppbyggelse

Av Vidar Norberg

(NYTT): Arkeologer fant ti maskingeværmagasiner i en cisterne under lobbyen til Vestmurens tunneler.  Det er trolig jordanske soldater som har kastet ammunisjonen fra seg da Israel frigjorde Jerusalem for 53 år siden. 

  –Dette setter oss i stand til å anerkjenne miraklene fra Skaperen av universet, het det i en uttalelse.

–Det var en overraskelse som ventet oss da vi undersøkte en cisterne. Der lå ti fulle magasiner for Bern-maskingevær. Det var også to bajonetter for den britiske riflen Lee Enfield. Vi finner vanligvis saker som er tusen eller to tusen år gamle. Men denne gangen fikk vi et glimt av de begivenheter som fant sted for 53 år siden. Det var frossen tid i denne vanncisternen. Dette er tilsynelatende et ammunisjonslager som ble skjult med forsett av Den kongelige jordanske armé under seksdagerskrigen, kanskje da Israels forsvar frigjorde Gamlebyen, sa arkeologene Barak Monnickendam-Givon og Tehila Sadiel som leder utgravningene på vegne av Israel antikkmyndighet.

Det var Assaf Peretz i Israel antikkmyndighet som identifiserte ammunisjonen. Han opplyste ifølge pressemeldingen at den er produsert av fabrikkene Greenwood og Batley Ltd i Leeds i Yorkshire i Storbritannia i 1956.

Vanncisternen nær Vestmuren forsynte bydelen Moghrabi med vann. Dette området er i dag borte og er nå plassen foran Vestmuren.

–Sammen med andre storartede funn fra vår nasjons fortid fra det andre templets tid så er vi også glade for funnet fra den forrige generasjons tilbakekomst til hjertet i den jødiske nasjon som er stenene i Vestmuren. Dette funnet er et privilegium for oss for det setter oss i stand til å anerkjenne miraklene av Universets skaper på dette sted, skrev Vestmurens arv-stiftelse i en pressemelding.

Den nå avdøde nordmannen  Torbjørn (Reuben) Aarstein deltok i kampene om Jerusalem. Han fortalte om en forferdelig skuddveksling mellom jordanerne på Oljeberget og israelerne i Jerusalem tirsdag 6. juni 1967. Utover natten stilnet det av.

–Ved soloppgang onsdag var det bare spredte skuddveksling på Oljeberget. Der skjedde det et under. Da vi kom frem til et hus med de jordanske soldatene, var det ikke en levende sjel der. Bare skoene som de hadde sparket av seg og forlatt. Jeg vet ikke om det er sant, men vi hørte at muslimer ikke skal dø med sko på beina. Det ble også sagt at de løper fortere uten sko.

Aarstein marsjerte onsdag fra Gehenna-området til Sions berg. En port ble sprengt opp. Aarstein var blant de første som kom til Tempelplassen og Vestmuren den 7. juni 1967.

–I dag er det skrevet ny israelsk historie. Vi er kommet tilbake til vårt helligste av hellige steder for aldri å bli skilt fra det, sa forsvarsminister Moshe Dayan ifølge Aarstein.

–Det minnet meg om et bibelsitat, sa Aarstein.

«Og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger inntil hedningefolkenes tider er til ende.» (Luk. 21, 24)

Av Vidar Norberg

(KOMMENTAR – 02.07.2020): Vatikanet i Roma innkalte onsdag den 1. juli 2020 ambassadørene fra Israel og USA inn på teppet for å protestere mot Israels planer om å annektere deler av Judea og Samaria som Trump-planen legger opp til, meldte nettavisen Times of Israel.

Vatikanets utenriksminister, kardinal Pietro Parolin, holdt separate møter med Israels ambassadør Oren David og USAs ambassadør Callista Gingrich. Den romersk-katolske kirke uttrykte sin bekymring over at ensidige handlinger kan skade de videre forsøk på fred mellom israelere og palestina-arabere.

–Den apostoliske stol gjentar at staten Israel og staten Palestina har rett til å eksistere side om side og til å leve i fred og sikkerhet med internasjonale grenser, het det i uttalelsen fra Vatikanet.

–Den apostoliske stol appellerer til partene om å gjøre alt som er mulig for å gjenåpne prosessen med direkte forhandlinger, med basis i relevante resolusjoner fra De forente nasjoner, og med tiltak som kan gjenopprette den gjensidige tillit slik at de kan ha modighet til å si ja til sammenkomst og nei til konflikt. Ja til dialog og nei til vold. Ja til forhandlinger og nei til fiendtligheter. Ja til respekt for avtaler, nei til provokasjoner. Ja til oppriktighet og nei til dobbelthet, het det i sitatet fra pave Frans’ oppfordring til fred for Det hellige land i 2014.

Vatikanet mot Israel

Den romersk-katolsk kirke har alltid hatt et mer eller mindre uheldig forhold til det jødiske folk. Nå virker det nesten som om Vatikanet under pave Frans følger i fotsporene til pave Pius XII. Han var pave under den andre verdenskrig og ble beskyldt for å ha gjort lite for jødene, enda det hevdes at han visste om holocaust. Hans holdninger skal ha vært motivert av det som var til beste for Den romersk-katolske kirke.

Den gang levde jødene for det meste som uønskede individer i diasporaen og ennå uten en egen jødisk stat. I 1948 inntok jødene deler det gamle bibelske Løfteslandet. I seksdagerskrigen i 1967 og yom kippur-krigen i 1973 fikk Bibelens jødefolk litt mer av sitt land, Judea og Samaria hvor patriarkene vandret. Her ligger de hellige bibelske stedene Jerusalem, Hebron, Betlehem, Sikem (Nablus), Beit El og Jeriko. Flere av disse byen er alt kontrollert av frigjøringsorganisasjonen PLO. Det er en frukt av Oslo-avtalene som hadde sin opprinnelse i Norge.

Man skulle forvente at paven og hans kardinaler hadde lest og forstått Bibelen. Men i forholdet til det jødiske folk virker det som om deres øyene er dekket til. Vatikanet kan ikke se at det jødiske folk kommer hjem til sitt eget land. De kan ikke forstå at det er Gud som fører folket fra alle verdens land og dermed oppfyller Bibelens profetier. Istedenfor snakker de som verdslige anti-israelske representanter om at landet skal deles. At jødene skal drives ut av Judea og Samaria. For det er dette tostatsløsningen handler om.

Kampen om Himmelens gunst

Karmel-Instituttets tidligere formann Halvard Rui skrev en gang en bok om erstatningsteologien som han kalte «Kampen om Arven og Himmelens Gunst». Man kan vel si at erstatningsteologien er et forvillelse som også driver Vatikanet. De opptrer som om løftene til Israel er overtatt av Den romersk-katolske kirke. Med en slik holdning må det gå galt. Kirken kommer i et motsetningsforhold til det jødiske folk. Pavene kjemper om førsteplassen i Det hellige land og i forholdet til Gud. Det er blitt slik at da Tempelplassen i Jerusalem lå øde og nedtrådt av hedninger var dette et bevis på at jødefolket var forkastet av Gud. I dag ser alle denne påstanden var en løgn.

I denne moderne tid virker det som om at Vatikanet er mer fornøyd med at terroristorganisasjonen PLO styrer Betlehem enn at Jesu brødre etter kjødet gjør det. Det kan være en av årsakene til at Vatikanet kaller både Israels ambassadør og USAs ambassadør inn på teppet for å advare om at Israel annekterer det landet de er lovet i Bibelen. Det et klar tegn på at antisemittismen ikke er borte, men har antatt en ny, litt penere drakt. Kirken tør ikke være direkte mot jøder, men retter nå sin uvilje mot staten Israel. 

Denne uviljen eller manglende forståelsen for jødefolkets tilbakekomst til sitt bibelske løftesland har nok dels også sitt utspring i hvordan man leser Bibelen. 

Har Gud virkelig sagt

Da pave Frans besøkte Israel i mai 2014 benyttet man muligheten til å spørre direktør Frederico Lombardi i Vatikanets pressetjeneste et par spørsmål som berører Den romersk-katolske kirkes bibelsyn på Israel.

–Ser Den katolske kirke på staten Israel som oppfyllelse av profetier i Det gamle testamente, slik protestanter gjør?

–Nei! For Den katolske kirke er det ikke en fortolkning av en politisk realitet som en oppfyllelse av en profeti, nei. Vi leser profetien i en religiøs betydning normalt, ikke i en politisk betydning, sa Frederico Lombardi ved «Den hellige stol» etter pressekonferansen på Mamilla hotell i Jerusalem.

–Så staten Israel har ikke noe å gjøre med de gamle profetiene i Bibelen?

–Det er ikke slik jeg leser Bibelen, sa Lombardi.

Svaret gir en forklaring på Vatikanets politikk og manglende glede over at profetiene oppfylles.

Det sies at det ved det forrige århundreskiftet var røster som mente at Den romersk-katolske kirke burde ha sitt sete i Jerusalem. Flere har ytret ønske om at dette skal være en internasjonal by. Det vil gå på bekostning av jødene som har regnet Jerusalem som hovedstad etter kong David i 3000 år.

Profetiene oppfylles

Det mer overraskende var at den sekulære, daværende israelske turistministeren Uzi Landau klart imøtegikk uttalelsen og sa at Bibelens profetier oppfylles på det jødiske folk i Israel.

–I dag er det Jerusalem-dagen. Det er 47 år siden Davids hovedstad, Jerusalem, ble frigjort og forent. Her er det jødiske folk igjen, slik det står profetert i Bibelen. Vi er tilbake til våre røtter i fullt mål. Vi ganske enkelt fortsetter vårt folks arv. Du kan se at folket kommer tilbake fra jordens fire hjørner til sine gamle røtter, sa Uzi Landau i 2014.

–Theodor Herzl var far til den moderne sionismen som er den nasjonale frigjøringen av det jødiske folk. I januar 1904 møtte Herzl pave Pius X i Roma. Herzl spurte om støtte fra Den katolske kirke til at det jødiske folk kunne få vende tilbake og Jerusalem bli en jødisk by. Herzl ble totalt avvist av paven. De seneste 50 år har fire paver på rekke og rad kommet til byen. Og den siste har lagt ned krans på graven til Theodor Herzl. Pavene møter sjefrabbinerne, Israels president og statsminister. Det er det beste svar vi kan gi til Lombardi. Sionismen er på alle veier, sa Uzi Landau.

Av Sara Rivai

(REISEBREV): Litt nordvest for Safed finnes det et lite økologisk sted som heter Kadita, som på arameisk betyr hellighet.

Kadita ble grunnlagt på midten av 1980-tallet med det formål å være et økologisk sted, så langt som mulig. Inntil for ti år siden hadde de ikke elektrisitet eller rennende vann. Nå har de det, men de har fikset det selv, uten hjelp fra staten. Det finnes ikke asfalterte veier på stedet. På natten er det veldig mørkt å gå omkring for det er ikke noen belysning.

Det bor cirka 200 mennesker der. En del familier er religiøse og en del ikke. Det er også noen unge som ikke er gift ennå.

Noen har dyr, og en del driver med jordbruk og dyrker sine egne grønnsaker. Her finnes det hester, kyr, geiter og lam.

Det er en synagoge oppe på toppen som kalles for «Pshita» som på arameisk betyr enkelt. I nærheten er det begravd rabbinere som bodde i området for 2000 år siden, en av dem var rabbiner Tarfon.

Det er også noen gjestehus som man kan leie. Det var det jeg og Hanna Nylund fra Finland leide i to netter. Det var veldig avkoblende, men hunder gjødde på nettene. 

Kadita er et sted som anbefales om man vil ha en annerledes opplevelse.

---

Artikkelen er fra papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer – Karmelin@netvision.net.il

Av Jørgen Høgetveit

(KOMMENTAR – 27.06.2020): Siden nestformann i Ap, Edvard Bull (1923) har vi visst hvilken hedensk retning sosialistene vil drive undervisningen fra grunnskolen – og nå etter hvert barnehagene i. Nå følger en avkristnet høyreside etter. Dette forteller Bjarne Hareide oss klart i «Skal kristendommen ut av skolen» – en ideologi de fikk fra Frankfurter am Main samme året de dro i gang sitt ideologiske «giftsenter» i byen. Det har nå smittet ut store deler av den vestlige sivilisasjon. I starten gikk det tregt med de revolusjonære programmer i Norge, men de tonet ned i det offentlige rom, og etter krigen vinner de innpass, og allerede i 1948 slår de ulovlig kloa i Indremisjonens lærerskole i Oslo. Så har det gått slag i slag med angrep på kristendommens innflytelse i det norske samfunn – ikke minst i utdannelsen og oppdragelsen av barn og unge. De har fulgt oppskriften til deres sentrale filosof: Gramsci som anbefalte dem å innta institusjonene. Angrepene kommer på mange måter og vinkler. Nasjonal-sosialismen ville også ha tak i barn og unge – men møtte prestene og «Kirkens Grunn.» Hva møter makten nå?

Bare kort nevner jeg to animasjonsfilmer som blir vist i en del barneskoler og som ikke avverger noe av det de sier seg å skulle gjøre. «Sinna mann» skremmer vettet av barn og stigmatiserer far i barnesinnet – og skal liksom avverge «vold». «Trøbbel» er en noe lignende film som formannen i Kirke- og undervisningskomiteen i sin tid sa om pornoen i magasinet Der Stern: «Grov og sjofel pornografi, det rene griseri». Her kan man se en naken mann i to pedofile scener med ei lita jente. Protesterer du, får du fort mistenkelighetens lys fra skolens ansatte og så Barnevernet på deg. Dette skal svelges til «Barnas beste» – selv om det er ødeleggende for barnesinnet – men viktig del av kvinners likestillingskamp mot mann og far.

Men nå nevner jeg en ganske fersk sak en har observert, et utspørringsskjema med snoking i privatliv og hjemmenes fred med tåkete og udefinerte spørsmål. Alt selvsagt til «barnas beste», men man aner hensikten og blir forstemt. Man aner igjen Edvard Bulls ideologiske klo. Dette er ikke hjelp til familiene som er nasjonens basis, men et opplegg for opplysninger som fort havner i Barnevernet og deretter hos politiet som marsjerer inn i hjemmet på tunge støvler. Det minner meg om da jeg som 4-6 åring opplevde en tysk tropp marsjerende inn på gården Høgetveit.
«My home is my castle» het det før. Nå inntar ikke statsmakten bare utdannelsen og makten – men de bruker den klart til å forandre barnesinn med liten respekt for barnas tilhørighet og trygghet. De burde heller sjekke opp de mange dommer staten og Barnevernet/Bufdir./Rettsinstanser har fått mot seg i Strasbourg, og traumatisert og «knust familier» (adv. Kvilhaug) av et «svik satt i system» (stortingsrep. og lege Toppe.)

Det er tusenvis av barn og mangfoldige hjem å starte på – og det kommer – folket våkner, og makten må stå til ansvar – for makten utgår fra folket. Det gryr i Samnanger – der mot Barnevernet  –  og rundt i Norge et opprør mot vandalisering av norsk natur med vindmøller. «Makten må holde seg til den rette, frihet og orden og lover bygd på den, og deretter la lovene regjere og ikke menneskene.» (Falsen).

Se nå på hva et barn i 8 kl. skal svare ja eller nei på når det er samtale med helsesykepleier/helsesøster:

Navn:_______________________         Dagens dato:_________

Fødselsdato:_________________                              

1.       Har du erfaring med vold på noen måte, har du selv har vært utsatt for vold eller overgrep?

2.       Har du selv noen gang utøvd vold?

3.       Er du noen gang redd hjemme eller når du sammen med andre?

4.       Har det skjedd at noen gjentatte ganger har gjort narr av deg, ydmyket deg, ignorert deg eller fortalte deg at du ikke fikk til noen ting?

5.       Har du noen gang blitt dyttet, lugget, slått eller på annen måte blitt utsatt for fysisk makt?

6.       Har du noen gang blitt utsatt for noe ubehagelig som har med sex å gjøre?

7.       Har du noen ganger vært bekymret for at andre har blitt utsatt for vold eller overgrep?

8.       Har du noen gang sett at andre (søsken, venner, foreldre) har blitt slått, sparket, angrepet fysisk eller har blitt utsatt for noe seksuelt de ikke ønsker?

9.       Har du noen gang hørt eller sett at en av foreldrene dine har skjelt ut eller brukt fysisk makt mot den andre?

10.   Er det noen i familien din som får deg til å føle at du er viktig eller betydningsfull for dem?

Nå bør også de kristne friskolene sjekke både den moralske siden av å invadere barnesinnet og hjemmene på denne måten – og minst like grundig bør de sette seg inn i lovligheten av tilbud og pålegg fra statens ideologer for barn og familie. De siste ukers Stortingsoppgjør om biotek. setter en betimelig ramme og sette også dette stoffet inn i. Bl.a. bør de studere grundig følgende bøker:

1. «Meldeplikt for Barnevernet» (nok å være bekymret?) av Bente Ohnstad og Ylve Gudheim

2. «Vi vant over Barnevernet» Av Ådne Bratthammer og Turid Vesterheim

Hvis de ikke har fått med seg dette – havner de nå fort i retten som kan ende i Strasbourg og store erstatnings krav.
En kan også legge til at brudd på taushetsplikten har en strafferamme på 6 mnd. fengsel.

La meg understreke: Hvis de ikke er seg sitt ansvar bevisst for familiene og barna – og tar kampen mot inntrengningen – kan de fort komme i samme oppgjør som nå Samnanger kommune tar med sine tilsatte i Barnevernet med ordfører og kommunestyret og toppjurist Elden i spissen.

Artikkelen er hentet fra Kommentar-Avisa.no

Av Vidar Norberg

(KOMMENTAR): I Salme 122, 3 omtales Jerusalem som «du velbygde! Du er lik en by som er tett sammenføyd». Dette var en beskrivelse som ikke passet på Jerusalem på midten av 1800-tallet. Men nå blir Jerusalem stadig tettere.

Først fra 1859 til 1860 bygget velgjøreren sir Moses Montefioere fra England den første jødiske bydelen utenfor bymurene. Det var ikke mange som ville flytte dit før kolerapesten tvang dem.

Siden har byen ekspandert. Det er som det står skrevet i gjenreisningskapitelet i profeten Esekiel 36, 10.

«Og jeg vil føre en mengde mennesker opp på dere Israels hus. I byene skal det igjen bo folk, og ruinene skal bygges opp igjen.»

De bibelske profetiene oppfylles nå i Israels land. Derfor er det interessant å følge med den tørre statistikken som hvert år kommer ut. Nylig ble Statistisk årbok fra «Jerusalem Institute for Policy Research (JIPR)» offentliggjort. Den viser at Israels hovedstad er Israels største by med 919.400 innbyggere. Det er dobbelt så mange som i Tel Aviv, og tre ganger så mange som i Haifa. Jerusalem er også den største byen med den største jødiske befolkningen, i alt 569.900 jøder og 349.600 arabere.

I år 2019 var det 8400 som flyttet ut av Jerusalem. 12.300 flyttet inn.

–Dette er oppmuntrende nyheter, sa borgermester Moshe Lion i Jerusalem.

Han fortalte til Jerusalem Post at de vil satse mer på unge familier og høyteknologiarbeidere samt bygge boliger, fremme økonomien, industrien og utdanning.

–Det er bare et spørsmål om tid før Jerusalem blir den mest attraktive byen i Israel, sa Lion.

Artikkelen er fra papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer – Karmelin@netvision.net.il

(NYTT – 29.06.2020): Ni ungdommer ble søndag konfirmert i Elvebakken Læstadianske Menighet i Alta av predikant Rolf Olsen. Konfirmasjonen skulle vært den 7. juni, men ble utsatt til høsten på grunn av koronapandemien. Torbjørn Thomassen, som forhørte konfirmantene, sa at når myndighetene åpnet for at 200 mennesker kan samles, valgte de å gripe muligheten. (Skjermklipp fra ELM)

Av Willy Gryting

(OPPBYGGELSE): Jesus forteller i Lukas 13, 6–9 lignelsen om mannen som hadde plantet et fikentre i vingården sin, som i tre år ikke hadde båret frukt. Han ber gartneren sin om å hogge det ned, men denne ber om utsettelse enda et år, slik at han kan få stelle godt med det – kanskje det ennå var mulighet for frukt.

Dette er en alvorlig tekst. Det var Jesu botspreken til datidens jøder, men den gjelder også oss. Hva betyr det når omvendelsens frukter uteblir? Da kan det heller ikke ha funnet sted noen omvendelse.

For mange er dette sannheten. De ene året går etter det andre. Jesu milde stemme kaller igjen og igjen uten å få ditt ja. Han ber Far i Himmelen om utsettelse med din fortapelse for at du kan omvende deg og bli frelst. Men en dag gjødsler ikke «gartneren» mer. Åndens milde stemme kaller ikke mer. Ordren er endelig: «Hugg det ned!»

En sangstrofe lyder: «De tenkte en gang å vende om, men…» Dette men er blitt de manges evige skjebne. Men det behøver ikke bli din. La dagen i dag bli din omvendelsesdag! I botens toner er det alltid et håp for den botferdige. Vil du gjøre bot i dag?

—

«Men Han sa denne lignelse: En mann hadde et fikentre som var plantet i hans vingård, og han kom og lette efter frukt på det, og fant ingen. Da sa han til vingårdsmannen: Se, i tre år er jeg nu kommet og har lett efter frukt på dette fikentre og har ikke funnet nogen; hugg det ned! Hvorfor skal det også opta jorden til ingen nytte? Men han svarte ham: Herre! la det ennu stå dette år, til jeg får gravd omkring det og lagt gjødning på, om det kanskje kunde bære til næste år! hvis ikke, da kan du hugge det ned.» (Lukas 13, 6–9)

(NYTT): Den internasjonale bibelkonkurransen for jødiske ungdommer i alderen 14–18 hører hvert år til programmet på Israels nasjonaldag. Det kringkastes direkte i fjernsynet. På grunn av koronaviruset foregikk konkurransen i år delvis via internett fordi deltakerne i utlandet kunne ikke komme til  Israel. De israelske deltakerne var samlet, men uten publikum.

Alt i alt 16 jødiske ungdommer fra sju land deltok i finalen den 29. april i Jerusalem. Før det hadde 66 deltakere fra 29 land deltatt i de innledende kvalifiseringsrunder. 

Det var israeleren Ruth Cohen (16) fra Ulpanat Baharan, en høyskole for religiøse jenter i Gedera, som vant. Israeleren Moshe Glida’i fra Makor Chaim Yeshiva i Kfar Etzion ble nummer to. Chaim Natan Shildes fra USA ble nummer tre, mens Miriam Sharam fra Mexico kom på fjerde plass.

Knessets daværende talsmann, nå forsvarsminister Benny Gantz, fortalte i sitt åpningsord om David Ben-Gurion, som i 1937 sto foran Peel-kommisjonen og sa at det britiske mandatet er ikke vår bibel (Tanach), Bibelen er vårt mandat.

–I lys av koronakrisen ble konkurransen gjennomført i en litt annerledes form, men Bibelens ånd, dens skatter og innhold forandrer seg ikke et øyeblikk, sa utdanningsminister Rafi Peretz.

Formann Isaac Herzog i Jewish Agency sa at Bibelen er hans store kjærlighet, og at han er glad den går fra generasjon til generasjon. Det var hans mor Aura Herzog som innførte konkurransen sent på 1950-tallet, skrev Algemeiner.

Statsminister Benjamin Netanyahu stilte sine spørsmål via skjermen. I sin gratulasjonstale viste Netanyahu til Tora-teksten fra forrige sabbat hvor man leste om lepra og hvordan man måtte isolere seg og hvordan sykdommen ble identifisert. Han sa at av og til er antallet ofre under plagene enorme som under kong Davids tid da der var 70.000 døde. Alle Israels stammer delte skjebne. Kong David holdt folket sammen i sin identitet, tro og hovedinnhold. Motgang og sorg gjorde folket sterkere.

–Den nasjonale motstandsdyktigheten ble satt på prøve, og folket overlevde med Guds hjelp. Også vi under koronaviruset vil trekke styrke fra den. Til og med under den nåværende epidemien      

– Netzach Israel lo yeshaker (Han som er Israels ære lyver ikke og angrer ikke. 1. Sam. 15, 29). La oss overkomme plagen med Guds hjelp som profeten Jeremia sier: «Se, jeg gir dem helse og legedom» (Jer. 33, 6). Dette er hvordan generasjonene av pionerer bygde landet ved å kjempe mot feber, malaria, sumper og fiender, sa Netanyahu.

Det var dr. Avshalom Kor som stilte spørsmålene. I dommerjuryen satt vinneren av Israel-pris Miriam Peretz, Knessets talsmann Benny Gantz,  Yoav Schlossberg som hadde skrevet spørsmålene, og generaldirektør  Shmuel Abuav fra utdanningsministeriet. 

Statsministerens bibelspørsmål:

1. Hvem sa: «Jeg kommer i hu din ungdoms hengivenhet, dine trolovelsesdagers kjærlighet, hvordan du fulgte meg i ørkenen, i et land hvor ingen sår»

2. Til hvem ble det sagt: «Velsignet være du av Herren, min datter! Du har nå lagt enda større kjærlighet for dagen enn før»

3. Hvem sa: «miskunn og barmhjertighet mot hverandre»

4. Om hvem ble det sagt om: «Den unge piken behaget ham»

5. Hvem sa: «Likesom jeg har vist godhet mot deg, så skal du gjøre det samme mot meg»

6. I hvilken bok ble det sagt: «min miskunn vil jeg ikke ta fra ham»

7. Hvem sa: «lot meg finne nåde hos kongen og hans rådgivere»

8. Hvem sa: «Hvem er en Gud som du, en Gud som tar bort misgjerning og går overtredere forbi for dem som er tilbake av Hans arv … for Han har lyst til misskunnhet.»

Svar på Netanyahus bibelspørsmål

1. Jeremia (Jer. 2, 2)

2. Rut (Rut 3, 10)

3. Sakarias (Sak. 7, 9)

4. Ester (Ester 2, 9)

5. Abimelek (1. Mos. 21, 23)

6. Salmenes bok (89, 34)

7. Esra (Esra 7, 28)

8. Mika (Mika 7, 18)

(SAKSDOKUMENT):

Til Samemisjonens rådsmøte 2020

Her kommer Finnmarksrådets forslag til ny struktur og nye vedtekter for Norges Samemisjon, jfr. Sak 2,4 og 9/2020 samt et budsjettforslag for denne modellen. Se vedlegg «Budsjettforslag 2021».

Finnmarksutvalgets forslag til ny struktur og nye vedtekter for Norges Samemisjon

Finnmarksutvalget har vedtatt å fraråde Samemisjonen å gå inn i Misjon Sarepta men i stedet tilrå en omstrukturering etter deres modell, jfr. vedtak i sak 2/2020:

«Finnmarksutvalget råder Samemisjonen til ikke å gå inn i Misjon Sarepta. Men den bør omstruktureres etter modell av Sarepta, d.v.s. med et selvsupplerende styre hvor styreleder har det daglige lederansvar. Kretsene legges da ned.

Begrunnelse: Vi kan ikke fortsette på samme måte som før og gå konkurs p.g.a. driftsformen. Men vi kan heller ikke se at det blir noen økonomisk gevinst med å gå inn i Sarepta når vi kan gjøre det samme selv. Da vil vi også kunne disponere våre midler til vårt eget satsingsområde.»

Det nye NSM i praksis

Alle avdelinger (Radio DSF, kretser, lag m.m.) blir da helt frittstående avdelinger som selv står for driften sin både når det gjelder inntekter og kostander inkl. personellkostnader. De overfører sine gaver til det nye NSM. NSM sier opp alle ansatte snarest mulig og i god tid før årsskiftet og beholder bare daglig leder og de som er ansatt i de samiske strøk. Vi regner med at i fremtiden blir daglig lederstilling redusert betraktelig, ettersom dette blir en mindre organisasjon. Vi foreslår at faste eiendommer blir overlatt til lokale lag eller solgt.

Dette er et meget drastisk forslag, men helt nødvendig hvis NSM skal bestå.

Ut i fra dette legger Finnmarksrådets frem følgende forslag til nye vedtekter som vi ber landsstyret legge frem for landsmøtet til avgjørelse. Forslaget inneholder både en omstrukturering og en oppdatering av vedtektene etter gjeldende lovverk, noe som bør gjøres uansett.

Vedtekter for Norges Samemisjon

§ 1. Foreningens navn

Foreningens navn er Norges Samemisjon. Foreningen har ikke erverv til formål og er dermed ikke skattepliktig ifølge Skatteloven § 2-32.

§ 2. Formål

a.    Norges Samemisjons formål er på bibelsk og evangelisk-luthersk grunn å utføre indremisjonsarbeid blant den samiske befolkning.

b.    Samemisjonen ser det dessuten som en oppgave å støtte samisk språk og kristen kulturarv.

Dette formål søkes nådd ved å:

a.    Forkynne Guds ord ved dertil skikkede arbeidere. Dette må alltid være misjonens viktigste oppgave.

b.    Utbre Bibelen og annen kristelig litteratur

c.    Drive diakonalt arbeid.

d.    Drive folkehøgskoler.

Samisk språk nyttes i den utstrekning det er nødvendig og mulig. Under sitt arbeid vil misjonen virke i broderlig forståelse med menighetene, de læstadianske kristne og øvrige kristelige virksomheter som står på Guds ord og den evangelisk-lutherske bekjennelses grunn.

§ 3. Kapital

Foreningens kapital skal komme inn gjennom medlemskontingent, gaver, tilskudd o.l.

§ 4. Landsmøte

Landsmøtet er Norges Samemisjons øverste myndighet. Det avholdes hvert tredje år, innen utgangen av august.

Daglig leder kaller inn til Landsmøtet senest 1 måned før det skal avholdes.

De som har stemme- og forslagsrett i Landsmøtet, må være medlemmer i Norges Samemisjon med betalt kontingent senest 1. februar samme år.

Saker som ønskes tatt opp på Landsmøtet, må være styret i hende minst 14 dager før Landsmøtet.

Det velges på hvert Landsmøtet en valgkomite på 3 personer og 1 varamedlem som skal forberede valget av styremedlemmer og andre varamedlem. Valgnemnda foreslår for Landsmøtet medlemmer til «neste» valgnemnd.

Landsmøtet skal:

-godkjenne årsmelding og regnskap for de tre siste årene

-velge 2 styremedlemmer og andre varamedlem for tre år

-velge valgkomite på 3 personer

-behandle saker som er innsendt i samsvar med denne paragrafen

-samtale om arbeidet

-endre grunnregler med 2/3 flertall. Endringer må ikke komme i strid med § 1.

Forslag til vedtektsendringer må være behandlet av styret og tatt med i innkallingen.

§ 5. Ekstraordinært landsmøte

Ekstraordinært landsmøte kan om nødvendig sammenkalles av styret med 1 måneds varsel.

§ 6. Styret

§ 6-1. Styrets sammensetning

Styret består av 5 faste medlemmer og 2 varamedlemmer. Alle skal være medlemmer av foreningen og over 16 år.

Styret er selvsupplerende for 3 faste medlemmer og første varamedlem. Disse velges for 3 år om gangen.

2 faste styremedlemer og andre varamedlem velges av Landsmøtet (jfr. § 5) for tre år om gangen.

Styret konstituerer seg selv på første møtet etter årsmøtet.

Leder og nestleder velges for ett år om gangen.

Styret er beslutningsdyktig når minst 3 styremedlemmer er til stede.

Daglig leder møter fast i styret med tale- og forslagsrett. Men han har ikke stemmerett dersom han ikke også er medlem av styret.

Ingen kan sitte i styret mer enn 2 perioder av gangen.

§ 6-2. Styrets oppgaver

Styret skal

-lede misjonens virksomhet. Det påligger styret å se til at det blir foretatt en løpende vurdering og oppfølging av misjonens arbeid samt drøfting av fremtidig virksomhet.

-tilsette og si opp arbeidere, vedta lønnsregulativ, arbeidsvilkår og instrukser.

– ivareta misjonens økonomi.

-avholde årsmøte innen 30.06 hvert år

-fastsette den årlige medlemskontingent

-godkjenne kjøp, salg og pantsetting av fast eiendom

-godkjenne årsmelding, regnskap og budsjett

-maile godkjent årsmelding og regnskap til medlemmene hvert år

§ 7. Årsmøte

Hvert år innen 30.06 avholdes årsmøte, som består av styret.

Årsmøtet skal:

-godkjenne årsmelding og regnskap

-fastsette årlig medlemskontingent

-sende godkjent årsmelding og regnskap til medlemmene hvert år

-velge revisor

-foreta supplerende valg til styret

Årsmeldingene og regnskapene fremlegges til godkjenning på Landsmøtet hvert tredje år, (jfr. § 6-1).

§ 8. Arbeidsutvalg

Til å ivareta styrets oppgaver mellom styremøtene, og ta avgjørelser i saker som ikke bør utsettes til neste møte, oppnevnes et arbeidsutvalg.

Det består av leder og nestleder. Daglig leder har møteplikt.

Daglig leder tar med seg de medarbeiderne han har behov for, fra sak til sak.

Utskrift av protokoll fra arbeidsutvalgets møter sendes omgående til styrets medlemmer.  Dersom styrets medlemmer er uenige i arbeidsutvalgets vedtak, må de sende melding om dette innen 5 dager.

§ 9. Forpliktende underskrifter

Norges Samemisjon forpliktes av styrets leder og daglig leder i felleskap hvis det er ansatt daglig leder. Hvis det ikke er ansatt daglig leder, er det styreleder og nestleder i felleskap som forplikter Norges Samemisjon.

§ 10. Daglig leder

Daglig leder har ansvar for å lede arbeidet i henhold til instruks og budsjett fra styret.

Daglig leder har fullmakt til å opptre på Samemisjonens vegne i alt som angår driften av denne ifølge vedtatt budsjett, med unntak av kjøp, salg og pantsetting av fast eiendom.

§ 11. Bekjennelsesforpliktelse

Arbeidere og medlemmer i styret må være bekjennende kristne som står på den grunn som er beskrevet i § 1.

§ 12. Avvikling

Avvikling av Norges Samemisjon vedtas av landsmøtet med 2/3 flertall.

Dette skal komme frem på innkallingen.

Ved avvikling skal alle verdier som Samemisjonen har til disposisjon, overføres til virksomheter som har et arbeid som samsvarer med Samemisjonens formål.

Vedtatt av Finnmarksutvalget sak 2, 4 og 9/2020

Referat: Nils Borge Teigen

Av Olav Berg Lyngmo

(KOMMENTAR): Først vil jeg rette en stor takk til daglig leder i Samemisjonen (NSM), Roald Gundersen, for hans solide innlegg i Dagen, torsdag 11. juni d.å. Og takk til formann i landsstyret, Odd Eivind Høyvik.

Læstadianismen er ikke en trussel for NSM, men derimot er liberalteologien i Den norske kirke en fare, med dens forlengede arm Samisk kirkeråd.

Ledelsen i NSM er i dag preget av bibeltroskap. Det har mange i læstadianske kretser lagt merke til. Det kom klart frem for en tid siden, da det kom i media hvilke prester som ikke kunne benytte NSM sine gudshus i Finnmark. NSM har hatt mange bibeltro predikanter. Jeg vil nevne to av dem. Det er Gunnar Brustad (1909-1999) og Arthur Olsen. Disse hadde stor tillit også i læstadianske kretser, bl.a. i Tana. Da homoteologien ble sluppet ut av sekken på bispemøtet i april 1995, sto bl.a. disse to predikanter fra NSM fast på Guds Ord. Andre spurte: Har Gud virkelig sagt? – Hvor ledelsen i NSM sto teologisk den gang, kan sikkert andre skrive om.

Da Dnk tvangsinnførte ny høymesseliturgi i 1977, og gjorde 1920 liturgien ulovlig, tenkte ikke makthaverne på de samiske kjerneområder i Finnmark. Den nye liturgien kunne ikke oversettes over natten. Dermed overlevde 1920 liturgien mange steder. Den foreligger på begge språk, og kan benyttes parallelt i samme gudstjeneste. I Kautokeino regnet man at ca. 95 prosent hadde samisk som hovedspråk.    

Faste ledd fra 1920 – liturgien brukes også når NSM har sine møter og stevner i Kautokeino. Hvis ikke predikanten kan samisk, overlates helst de faste ledd fra 1920 liturgien til tolken. De eldste i Kautokeino er redde for at nye møteskikker sørfra skal fortrenge samisk språk og det som folk er vant til på lokalplanet. Ordet «bibeltime» er et ukjent norsk begrep for de eldste. «Lohkan» brukes gjerne om postillelesning, samling, bibeltime eller møte. Predikanten taler på norsk med tolk til samisk! Det finnes salmebøker og åndelige sangbøker på samisk! Norske salme- og sangbøker er ukjent for mange. Fornorskningsprosessen er satt ut av kraft!

Folket er godt orientert om fornorskningsprosessen som fjernet språket utenfor de samiske kjerneområder. Blant annet her i Ofoten og Sør-Troms! Læstadianismen har alltid brukt tolk både til samisk og/eller finsk der det har vært behov. Vi kan takke læstadianismen og flyttsamene for at samisk har overlevd flere steder. Gjennom lange tider har generasjoner flyttet mellom vidda og kysten i Nord-Troms/Vest-Finnmark, og har vært vant til at Guds Ord ble tolket. Det gjøres også i NSM. Et eksempel på dette er radioprogrammet «Veien gjennom Bibelen».

Læstadianske grupper og NSM har som kjent hver for seg hatt utsendinger til Russland. Felles for dem begge er bibeltroskapen, Skriften og Den evangelisk-lutherske bekjennelse. I det siste har jeg lyttet til radiodsf.no. Der har jeg hørt prekener av Jan-Tore Olsen fra Misjon Sarepta. Han har gått i en god skole hos sin far, Arthur, hvis jeg kan si det slik. Bibeltroskapen er til stede både i Sarepta og NSMs ledelse. Det er dette som må være grunnlaget å bygge videre på!