GAMLE BILDER: Vinter i Gamvik
Oppbyggelse
Jesus er førstegrøden
Av Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): Vi feirer påskehøytiden med takk og lovprisning til Guds store kjærlighet til det falne mennesket. Det ser vi i Joh.3,16, hvor det står: «For så har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.»
Hvorfor feirer vi påske i dag? Er det en gammel tradisjon,som er avleggs? Man får noen fine solskinnsdager på fjellet og koser seg med appelsin og påskeegg. Så sitter man i hytteveggen og blir påskebrun.
Hva er påskens resultat og virkning? Apostelen Paulus forklarer hva som er den store virkning av påskens budskap.
Vi leser i 1. Kor.15, 20–22: «Men nå er Kristus oppstått fra de døde og er blitt førstegrøden av dem som er sovnet inn. For ettersom døden kom ved et menneske, så er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske. For likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus.»
Teksten viser at døden kom ved Adams fall fra Gud. Men Jesu Kristi oppstandelse fra de døde viser at vi skal bli gjort levende ved Ham.
Jesus stod opp fra de døde den tredje dag. Derfor kan vi synge med glede og takk: «Han er oppstanden, store bud! Min Gud er en forsonet Gud, min himmel er nu åpen!»
På Paulus’ tid var det noen som stilte spørsmål om oppstandelsen fra de døde. Det var ikke mulig at den som var død, kunne stå opp igjen. Men mot alle innvendinger fra de vantro stiller apostelen en rekke bevis på Jesu oppstandelse. Mer enn fem hundre hadde sett Jesus på en gang.
Han skriver: «Men nå er Kristus oppstått…» Det er ingen tvil om sannheten i dette budskapet. Derfor kan vi med glede synge: «Å salige stund uten like, Han lever, Han lever ennu! Han vandrer i seierens rike, min sjel hvorfor sørger da du?»
Maria Magdalena stod ved Jesu grav og gråt. Hun kunne ikke forstå at hennes beste venn var borte. Selv om en engel fortalte at Jesus lever, klarte hun ikke å stoppe tårefloden. Gjennom tårene så hun en mann, men klarte ikke å se at det var Jesus. Først da Han tiltalte henne ved navn, kjente hun Ham igjen.
Les dette kapitlet i Joh.20. Sørger du ved Jesu tomme grav? Det er mange som gjør det. Jeg vil synge slik Halmrast gjorde: «Han lever, og jeg skal få bringe Hans venner det salige ord. Tenk, jeg som er ringest blant ringe, den minste Han kjenner på jord. Tenk, jeg skal Hans hilsen frembære, å kunne jeg synge det ut! Mer kunne ei engler begjære enn gå med så salig et bud.»
Nå får du ta imot denne hilsen fra Jesus, som lever i dag. Amen!
Evangelist Franklin Graham gav 14 ambulanser til Israel
Av Vidar Norberg
(Jerusalem 23.01.2024): Etter å ha sett kibbutzer som ble rammet av Hamas’ 7. oktober-massakre, kom evangelist Franklin Graham tilbake til Israel med 14 ambulansebiler som ble overrakt til Magen David Adom.
Graham er leder for den amerikanske hjelpeorganisasjonen «Samaritan’s Purse» (Samaritanens pengebok).
–Samaritan’s Purse svarer på kriser, kriger og stormer. Vi har lastebiler fylt med hjelpeutstyr som kan rykke ut når det er tornado. Vi har fly som kan fly overalt i løpet av noen timer, feltsykehus som er satt opp i Afrika, og vi var på plass i Central Park under korona, fortalte Franklin Graham i auditoriet i Israels nyåpnede nasjonalbibliotek et par steinkast fra nasjonalforsamlingen Knesset.
Han stilte selv spørsmålet hvorfor de gjør dette, og gav svaret og samtidig sitt kristne vitnesbyrd.
–Jeg er en evangelisk kristen som elsker Israel. Jeg tror at Israel er Guds folk. Av alle land utvalgte Gud Israel og det jødiske folk. Min far, Billy Graham, var skotte. Vi er ikke valgt.
Graham junior fortalte også om hvordan hans far i 1960 kom fra Jordan til grenseovergangen Mandelbaum.
–Far trodde på Bibelens ord.
Kristen hjelp
Hamas angrep jødiske samfunn langs Gazas grense den 7. oktober 2023. I massakren ble 1200 sivile drept, mange kidnappet og skadet. Alt den 14. november kom Franklin Graham til kibbutz Be’eri. Han lovet å erstatte alle de ambulanser som ble ødelagt av Hamas.
–Nå erstatter vi de ambulanser som ble ødelagt, sa Graham og høstet stor applaus.
Utenfor nasjonalbiblioteket sto ambulansebilene oppstilt. Bilene er gitt navn etter førstehjelpsfolk som ble drept under Hamas’ massakre.
–Vi er imponert over Magen David Adom (Israels «Røde Kors») som vil redde liv. Vi vil også gi ytterligere sju pansrede ambulanser slik at vi kommer opp i totalt 21 biler. Jeg er glad for å få være en liten del av deres arbeid og vil gi Gud æren. Vi har dedikert ambulansene til Gud, sa Graham.
Imponert
Det var Franklins datter, Cissie Graham Lynch, som fulgte sin far på reisen i Israel. Hun skrev på Facebook at hver ambulanse var dedikert til dem som kom først frem for å hjelpe etter 7. oktober-massakren og selv ble drept.
–Det var et privilegium å møte familiene og vennene og høre deres historier som brukte sine siste øyeblikk for å redde andre. Den enorme smerte som disse familiene bærer med seg, er ufattelig for meg.
–Far til 19 år gamle Lior fortalte at dette ikke bare er biler, men et symbol på mot og håp. Hver gang en ambulanse kjører forbi til sitt oppdrag, vil det være som om Lior og hennes venner fremdeles hjelper for å redde liv.
–Min bønn er at Gud vil trøste disse familiene og gi deres hjerte fred som overgår all forstand. Fortsett å be for Israel ettersom de dagene de står overfor, fortsatt bringer tap av liv og konflikt, skrev Cissie Graham Lynch.
Takketaler
Jerusalem borgermester Moshe Lion takket for donasjonen av 14 ambulansebiler som vil øke til 21, og sa at dette er en viktig begivenhet.
–Det er ingen tvil om at du har gitt til en organisasjon som redder liv, sa Lion.
Direktør Eli Bin i Magen David Adom var også full av takkeord for støtten og ambulansene fra Graham.
–Jeg trodde han var sionist og jøde da han snakket med meg. Jeg ble overveldet over hans kjærlighet for Israels folk og land. Graham så Magen David Adoms behov. Vi er veldig takknemlige for det Samaritan’s Purse har gjort. Gud velsigne dere, sa Eli Bin.
Han rettet også en takk til den messianske jøden Shmulik Smadja i Jerusalem som var Grahams guide og formidlet kontakten.
Generaldirektør Yaakov Blishtein i Israels utenriksdepartement sa 7. oktober minnet det jødiske folk om ting de aldri trodde ville skje igjen. I massakren ble også babyer drept.
–Oktober 7. viser at profesjonelle med rette utstyr er viktig for å redde liv. Vi har fått tusen førstehjelpsett fra Samarian’s Purse. Jeg er rørt til tårene over dette. Vi sier at et liv redder en hel verden, sa dr. Hadar Milo-Raz fra Sheba Medical Center.
Trøstens ord
Utenfor Nasjonalbiblioteket sto bilene på rekke og rad. De som mistet sin kjære, var møtt opp. Presse og kringkasting var også til stede. Det var knapt noen som var i tvil om at Graham var en kristen som tror på Jesus. Da Franklin Graham innledet sin tale, siterte han også fra profeten Jesaja 61.
«Herrens, Israels Guds Ånd er over mig, fordi Herren har salvet mig til å forkynne et godt budskap for de saktmodige; Han har sendt mig til å forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte, til å utrope frihet for fangne og løslatelse for de bundne, til å utrope et nådens år fra Herren og en hevnens dag fra vår Gud, til å trøste alle sørgende, til å gi de sørgende i Sion hodepryd i stedet for aske, gledes olje i stedet for sorg, lovprisnings klædebon i stedet for en vansmektet ånd, og de skal kalles rettferdighetens terebinter, Herrens plantning til Hans ære.»
Franklin Graham studerte gamle bibler
Franklin Graham fikk også en omvisning i det nyåpnede nasjonalbiblioteket i Jerusalem som har mange bokskatter og blant dem flere bibelske bøker. Leder for samlingen, Raquel Ukeles, var guide for omvisningen.
Krigen i Gaza har ført til at noen av de største bibelskattene og et par haggada (påskefortellinger) er flyttet til et tryggere sted. Men det var likevel mange spennende skrifter.
–Hva var det største klenodiet Graham fikk se?
–Det var en Peshitta, et syrisk-arabisk bibelsk skrift fra 800-tallet, sa Ukeles til KARMEL ISRAEL-NYTT.
Franklin Graham fortalte også om en gammel bibel på et museum i Washington. Bibelen som kalles for «Washington Pentateuch» inneholder alle fem Mosebøker. Den er skrevet i Tiberias på 900-tallet.
Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT nr. 3/2024
Abonner og les mer – Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
E-post: karmelin@netvision.net
Dåp i fjellkirken Masi Zion
Av Are Turi
(Máze, 28.03.2024): Det var gudstjeneste i den nye Masi Zion fjellkirke skjærtorsdag. Bjarne Gustad var prest og hans kone Inger Anna Gaup Gustad tolk. Og hun leste også klokkerbønn.
Det var dåp av en voksen og nattverd. Den døpte ble også salvet med olje og velsignet etter dåpen. Det var Chris Cato Sara-Tohn som ble døpt.
Presten bukte dagens tekst for skjærtorsdag, og man sang salmer som passet for anledningen fra gamle Sálbmágirji.
Det var nokså kaldt, så presten sa han måtte få tillatelse til å ha lua på og jakke over prestekjolen og luhkka over prestekjolen til sakramentene dåp og nattverd. Luhkka er et samisk plagg likt en poncho for overkroppen som man bruker for å holde varmen. Det er ull eller tynt vadmel som er stoffet i luhkka.
Les mer om fjellkirken Masi Zion
Grønt gress på taket til Masi Zion kapell
Bygger kopi av den 300 år gamle fjellkirken Masi Zion
Utegudstjeneste med den gamle kirketrappa
Velsignet påskehøytid! – BLI HOS OSS
Av Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): De to som gikk på veien fra Jerusalem mot Emmaus, var bedrøvet. Denne påsken, som de hadde sett fram til med glede og forventning, ble for dem en stor tragedie. Jesus, som de hadde satt så stor pris på, hadde dødd på et kors, på Golgata.
Vi leser denne historien i Lukas’ evangelium, kap.24. De hadde hørt noen ville rykter fra noen kvinner om at Jesus hadde stått opp fra graven. Men det gikk jo ikke an!
Mens de gikk der og snakket om det de hadde opplevd, kom en mann gående ved siden av dem. De trodde Han var en fremmed, for Han spurte dem hva de snakket om. Den ene, som hette Kleopas, sa: «Er du den eneste av dem som oppholder seg i Jerusalem, som ikke vet hva som er skjedd der i disse dagene?» ( Luk.24,18)
De fikk nå høre en bibeltime som de aldri kom til å glemme. Jesus la ut alle skriftene for dem, fra Mosebøkene og alle profetene og forklarte dem at dette måtte skje.
Da de nærmet seg Emmaus, lot Jesus som om Han ville gå videre. Men de ville ha Ham med seg inn. «Men de nødde Ham og sa: Bli hos oss, for det lir mot kveld, og dagen heller. Han gikk da inn for å bli hos dem.» (Luk.24,29)
..
Påskens store budskap blir vi aldri ferdig med. Når folk i gamle dager hilste hverandre i påsken, sa de: «Han er oppstanden!» Og svaret lød: «Ja, Han er sannelig oppstanden!» Det er grunnen til den største glede.
Emmausvandrerne opplevde at det de hadde hørt, var sant. Jesus satt sammen med dem, og da Han brøt brødet, ble deres øyne åpnet, så de kjente Ham igjen. Det var Han som åpnet Skriftene for dem. Og de sa til hverandre: «Brant ikke vårt hjerte i oss da Han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss!» (Luk.24,32)
Slik er det også når vi hører Guds ord forkynt klart og rett. Vi kjenner at det «varmer» i oss. Når Den Hellige Ånd får gjøre Ordet levende for oss, da tenner det hjertet i brann.
Har du en god påskehøytid? Kjenner du Jesu stemme som sier: «Jeg lever!» Han vil bli hos deg og gi deg av sin kjærlighet og nåde. Aldri vil Jesus gå fra deg, men blir hos deg hele veien til dette livet er slutt.
Vi gjør dette salmeverset til vår bønn: «Bliv hos oss, Mester, dagen heller, så bad i Emmaus de to. O trøst, som Skriften oss forteller, du blev, du gav dem hjertero! Hør også oss, o du Guds Sønn, vi beder just den samme bønn!»
Velsignet påskehøytid!
Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
E-post: karmelin@netvision.net.il
PÅSKENS BUDSKAP: «Sannhetens ord, evangeliet»
Av Axel Remme
(OPPBYGGELSE): «SANNHETENS ORD, EVANGELIET» Slik står det i brevet til kolosserne 1, 5. Vi bør dvele ved denne uttalelse. Den setter vantroens og villfarelsens tanker på plass. Og avviser konsekvent hovmodige påstander, både om at det ikke finnes en urokkelig sannhet, og at den er gitt oss ved evangeliet. Det vil si: frelsesordet fra Gud.
Skriften taler altså om «sannhetens ord» og om at dette er «evangeliet». Det gode budskap om Jesus Kristi frelse, som er fullbrakt for alle mennesker. Den umistelige kunnskap, mer dyrebar enn noen annen: «Sannhetens ord», som ikke kan rokkes eller forgå. Fordi det er guddommelig, både som utsagn, vilje, innhold og hensikt.
I sammenhengen vises det til «det håp som ligger ferdig for dere i himmelen». Håpet er ikke noe som skal komme i stand eller ordnes siden. Det er der alt ferdig, beredt og uutsigelig. Som apostelen Paulus minner om i 1. Kor. 2, 9: «Det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke kom opp i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker Ham.»
Vi forkynner stadig det fullbrakte frelsesverk her på jord.
Med all god grunn kan vi gjøre det. For Jesus Kristus var her og holdt den store avsluttende påsken, hvor Han selv var påskelammet. Og «det var nok det som Jesus gjorde». Derfor ble frelsesverket gjort ferdig ved Hans lidelse, offer, død og oppstandelse. Resultatet er dette trøstefulle, som vises mange steder i Bibelen og forkynnes slik i det 14. verset i dette kapittel: «I Ham har vi forløsningen, syndenes forlatelse.»
Men ved Jesu ferdiggjorte frelsesgjerning på jord ble også noe ferdig i himmelen. En kan si at det også her skjedde et fullbrakt, nemlig håpet. Det kristne håp er en følge av Kristi gjerning. Kun ved Hans stedfortredende liv og offer er det håp for mennesket om «Guds herlighet».
Frelse og håp, begge deler er ferdig. Og evangeliet er budskap om dem begge. Ved frelsen har vi håp, et «levende håp» «om legemets oppstandelse og det evige liv», som vi bekjenner.
Derfor lyder innbydelsen fra Jesus: «Kom for alt er ferdig!» Det er det stadige kall som gjelder alle mennesker. Ved «sannhetens ord, evangeliet.»
«Sannhetens ord»
«Sannhetens ord, evangeliet» lyder.
Det som oss frelser, heler og pryder.
Og håpets gave ligger ferdig, beredt.
Avdekket blir, tildelt, mottatt og sett.
Guds åpenbaring er sannhetens kilde.
Skriften viser det rette Guds-bilde.
Opphavets Herre, kun Han alle ting vet,
skal være all skapnings autoritet.
Så la deg av rette budskap nå lede:
«sannhetens ord» med håpet til stede!
For frelsen, nåden, freden, er i sin sum:
alt Jesu Kristi evangelium!
Axel Remme
Påskens beskjed
Påskens beskjed gjelder dine besvær,
ulydig, gjenstridig, nagenes byrde.
Alt ditt som avviser «den gode hyrde»
og hindrer Ham fra å være deg nær.
Påskens beskjed gjelder oppgjørets kval
for alt det du mottok, ødslet, misbrukte.
Påminnelsens lys du stadig utslukte,
tross sonoffer ga forløsningens sval.
Påskens beskjed om mellommanns redning.
Han frivillig var for alle til stede.
Tok på seg all skylden, straffen, Guds vrede,
for jøder som for all verdens hedning.
Påskens beskjed om seier og håp.
Fredsfyrsten kjempet, den kampen er omme.
«Fred med Gud» stiftet. Med håp får vi komme.
Det stadfestet er med Guds ord og dåp.
Påskens beskjed: «Gå i hast og fortell».
Vitneoppdraget for alle kallssendte.
Fortell det så flere blir himmelvendte,
følger Ham, som «har gjort alle ting vel».
Axel Remme
Håpets Herre
Håpets Herre, lovet vær.
Dødens makts beseirer!
Ved sitt ord iblant oss er.
Slik vi påsken feirer.
Intet kan berøve, ta
fra oss nådens skatter.
Når Guds ord vi vil motta,
langt mer enn vi fatter.
Nå det lyder på vår vei,
alt som Skriften viser.
Er vi glade eller lei,
Jesus dog vi priser!
Ved sitt blod Han gjorde opp
for all synd og brøde,
Så vi kan for sjel og kropp,
eie liv og føde.
Hjertets lovsang takk og pris,
til Ham glad vil bære.
Engang vi på englers vis,
skal med fryd Ham ære!
Axel Remme
Påskevers
Fra minste til det største stort,
er alt av Gud oss gitt og gjort.
Han ga oss liv med frø og groen
og dertil lys, forstand og troen.
Men nå ved vår- og påsketid
når liv oppstår til ny gitt flid,
vi minnes skal og la oss kalle
av Ham som ga sitt liv for alle.
Den Herre Jesus Kristus kjær,
forsoner for all verden er.
Han ingenlunde noe sparte.
Med kors og død vår skyld betalte.
Og nå, vi atter minnes om
det frelsesverk av Jesus som,
Han måtte «fullbrakt», plettfritt gjøre
for mennesket til Gud å føre.
Ved sin oppstandelse Han lar
bevitne kraftfullt at Han har,
den «siste fiende» beseiret
så Kristus, verdens håp, blir feiret!
Axel Remme
Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
E-post: karmelin@netvision.net.il
Åpnet hagen med den tomme grav i Jerusalem
Av Vidar Norberg
(Jerusalem, 15.02.2024): Den 12. februar åpnet Gravhagen i Jerusalem etter å ha vært stengt under krigen i Gaza. Gravhagen er et historisk utemuseum over Jesu død, begravelse og oppstandelse. De har ikke noe vanlig bomberom i stål og betong.
Gravhagen ble stengt etter at Hamas angrep jødiske landsbyer langs Gazastripens den 7. oktober 2023. 1200 ble drept, 4800 skadet og 246 mennesker kidnappet fra Israel. Det førte til at Israels forsvar gikk inn i Gaza for å fjerne terroristene.
Når rakettene ble skutt fra Gaza mot Jerusalem, gikk flyalarmen. Det ble også hørt smell og funnet splinter i Jerusalem. Også Karmels redaksjon i Jerusalem satt sammen med israelere flere ganger i bomberom og hørte kraftige eksplosjoner.
Gravhagen har ikke noe bomberom.
–Vi gikk inn i en kirke som er forsterket med stål. Der var vi åtte ganger. Ikke alle rakk dit. Et par søkte tilflukt et annet sted hvor de satt og holdt rundt hverandre i frykt, forteller direktør Simon Holland.
–I begynnelsen var folk redde. Det er kraftig smell av raketter. Man vet ikke om de blir skutt ned av «Iron Dome» eller «Jernkuppelen». Derfor må man oppsøke bomberom.
Mens rakettalarmen lød i Jerusalem, leste de fra den engelske bibelen «Vær stille og kjenn at jeg er Gud» (Salme 46, 11). Holland forteller at da senket freden seg over menneskene i kirken som ble brukt som tilfluktsrom.
–Den 26. oktober bestemte eierne av Gravhagen at arbeiderne fra utlandet skulle reise hjem. Dessverre måtte jeg reise, og Gravhagen kan ikke åpnes uten at jeg er til stede, forteller Holland.
Besøker Gravhagen
–I januar følte jeg at det er på tide å åpne Gravhagen igjen, for vi har et budskap om håp, både til den lokale befolkningen og til alle pilegrimene, forteller Holland.
Den første åpningsdagen 12. februar kom det 48 mennesker. Neste dag kom det 32 besøkende. Holland forteller videre at det er en liten strøm av lokale mennesker som kommer innom.
–Gravhagen fikk også besøk av en gruppe med muslimske jenter. De spurte hvem Jesus er. Vi fortalte hvorfor Han døde og oppsto, at Jesus har betalt for alle våre synder.
Fra utlandet har Gravhagen alt hatt folk både fra Brasil, USA, Zimbabwe, Filippinene og Indonesia. Krigen i Gaza har ført til at en betydelig del av flytrafikken til Israel har stanset opp, men Holland forteller at noen pilegrimer tar flyet til Jordan og kommer så til Israel landeveien.
–Gravhagen kan ta imot rundt 450.000 mennesker i året. Jeg regner med at det blir en gradvis økning av turisttrafikken. Det er bra om vi innen slutten av året ender opp med 50.000 besøkende. Men mye avhenger av hva som skjer på fronten med Hizballah i Libanon.
Pusset opp
Millioner av kristne mener Gravhagen i Jerusalem er området hvor Jesus ble korsfestet, begravd og sto opp igjen påskemorgen for over 2000 år siden.
Nå er store deler av hagen renovert. Holland forteller at når man venter mange mennesker i året, må man sørge for at det er god flyt av menneskene. Den gamle steinplattingen har fått et nytt steinbelagt fortau slik at folk går inn på den ene siden og videre ut til en høyde hvorfra de kan ta bilder uten å stanse strømmen av mennesker.
–Det har før oppussingen vært folk som har falt på de to trappetrinnene som ledet til og fra graven. Dette er nå ordnet med en liten «bro».
Turistene passerer den ene etter den andre «nattverdsalen». Mange pilegrimsgrupper ønsker nattverd i Gravhagen. Det er sterke følelser her, særlig utenfor og i den tomme graven. Karmel så en afrikansk kvinne knele lenge i dypt alvor før hun gikk inn i graven og ut av graven. Det var kanskje livets opplevelse for henne å gå til den grav hun tror Jesus lå og sto opp fra.
Strømmen av mennesker ledes fra graven til Gravhagens ende. Der er det utsikt til en fjellformasjon. På gamle bilder ser man to øyehull i hodeskallen. Det er Golgata eller Hodeskalle-stedet. Noen mener korsene med Jesus og to røvere sto der oppe. Og så ble Jesus lagt i graven like ved. I Gravhagen er det også en gammel cisterne. Et slikt vannreservoar var nødvendig for å vanne hagen hvor Jesus ble lagt. For mange stemmer geografien med Bibelens beskrivelse.
–Så til det klassiske spørsmålet som flere ledere har fått uten å svare helt kategorisk. Er dette stedet hvor Jesus ble korsfestet, begravet og oppsto igjen?
–Det er ett av de mulige stedene. Her får folk en følelse av Den levende Gud. Det er det beste vi kan gi mennesker, sier Holland.
Gud er trofast
–Hvordan har dere fått penger til renoveringen?
–Vi hadde 300.000 besøkende i 2023. Det gav inntekter. Noen donorer har gitt penger. Gud har vært veldig trofast, helt siden vi fikk denne hagen i 1894. Vi ser hvordan Gud har vært med. Det er et mirakel, sier Holland.
Han og kona Anne har nå bestyrt Gravhagen i fem år. Simon Holland er 60 år og vet ikke hvor lenge han blir, han sier kanskje til han fyller 65 år.
I tider fri for vold, terror og krig har turistene stått i kø for å komme inn til møte på påskemorgen. De to første engelskspråklige møtene har vært i sekstiden etter soloppgang og neste gudstjeneste i nitiden. Møtet for skandinavisktalende har normale tider overtatt formiddagen og til slutt finsk møte.
I år blir det kun et engelsktalende møte klokken 06.00 og skandinavisktalende møte klokken 09.00, siden det er langt færre folk.
–Påskens budskap er at døden er ikke slutten. Det er håp. Be for oss at vi må få proklamere evangeliet, sier Simon Holland.
Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
E-post: karmelin@netvision.net.il
Slik reiste predikantene før i tia
Av Willy Gryting
(MINNER): På de cirka 16 årene jeg var i Finnmark, skjedde den rivende utvikling angående kommunikasjon. Den første tiden jeg var i Mehamn, var det jo ikke vei om vinteren, hverken til Gamvik eller Kjøllefjord. Så ble det bedre veier som kunne brøytes om vinteren, og kortbanenettet med Widerø ble utbygd. Men vi skulle jo reise på billigste måte.
En tur fra Mehamn til Berlevåg, inn og ut hele Tanafjorden, tok omlag 19 timer. Hurtigruta brukte vel cirka to og en halv dersom den gikk direkte.
Jeg kjøpte jo også en motorsykkel av Sverre Holmvik i 1967. Den kom til god nytte mellom Kjøllefjord, Mehamn og Gamvik om sommeren. Likeledes mellom Berlevåg, Kongsjord, Båtsfjord og Tana. Og i Tana da vi bygde Kildesli. Jeg kjørte jo helt hjem til Gjerstad med den samme året. Det var 250 mil fra Kongsfjord.
Jeg husker også, at jeg en vinter, eller senhøst, kjørte over isen fra Bonakas til Harrelv (ikke så langt fra Birkestrand. Der ble det brøyta bilvei over Tanaelva om vinteren). Da var det snødrev og minus 20 kuldegrader. Da var jeg redd. Jeg hadde en plasttut for ansiktet (som var vanlig å bruke om vinteren). Men den egnet seg dårlig i sidevind og snefokk. Men det gikk heldigvis bra.
En høst jeg skulle til Syltefjord fra Kongsfjord, var det kommet cirka 5 cm snø, og det ble glatt på veien. Jeg gled og tippet over på den siden hvor jeg hadde gitaren i sideveska. Den ble ikke knust, men fikk noen sprekker, ikke værre enn at jeg kunne bruke den. Og en gang på tur fra Tana til Kongsfjord måtte jeg søke ly bak ei hytte for snøfokket en stund. Men da gikk det også bra.
Hva tjener til din fred?
Av Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): «Da Han kom nær og så byen, gråt Han over den og sa: Visste også du, om enn først på denne din dag, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne». Luk.19,41–42
Jesus hadde blitt møtt med hyllingsrop fra folk da Han red inn mot Jerusalem. Det var glede og fest langs ruten Han red fram. Men, stemningen skulle snart snu fra gledesrop til hatrop.
Da Jesus kom nær byen, brast Han i gråt. Han så at de Han var kommet for å frelse fra fortapelsen, vendte Ham ryggen. Hans kjærlighet ble avvist med hat.
Palmegrener blir byttet med tornekvister. Fredsfyrsten ble møtt med knyttede never som slo Hans ansikt.
Spørsmålet som stilles til oss er: Hvordan møter du Jesu utstrakte hånd i dag? Tar du imot Ham med glede og takk, eller snur du Ham ryggen? Gråter Jesus over deg og meg? Det er et alvorlig spørsmål.
Vet du hva som tjener til din fred?
Jesus sier: «Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere.» (Joh.14,27a)
Det har ingenting med dine og mine følelser å gjøre. Det er en fred som bare Jesus kan gi. Vi får eie Guds fred ved troen på Jesus. Denne freden vant Han oss på korset på Golgata.
Jesus hadde talt til folket og innbød dem til å få fred og hvile. Han sa: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» (Matt.11,28)
Hvile og fred finner vi bare hos Jesus. Mange sliter med å bære en tung syndebyrde. Du klarer ikke å få den av med egen kraft. Men Jesus både kan og vil ta din byrde av.
Jesus gir deg sin fred i dag. Ta imot Hans fredshånd.
I salmen «Seg, Jerusalem, sjå, din konung kjem» av Elias Blix, synger vi: «Fredsam er Hans ferd, fager er Hans gjerd. Sjå, Han byd deg fred og frelsa, gå då ut og Honom helsa! Høgt av fagnad kved, i din Gud deg gled!»
Historien om presten Richard Wurmbrand og norske angivere i kirke og SV
Av Olav Berg Lyngmo
(KRONIKK): Det er 40 år siden den rumenske lutherske presten Richard Wurmbrand besøkte Nordkapp prestegjeld i 1984. I den forbindelse vil jeg i takknemlighet minnes ham, og hans kamp og forfølgelse for Jesu navns skyld. Etter 14 år under tortur i kommunistfengsel i Romania, var blant annet føttene hans mye ødelagt. Derfor måtte han tale sittende til en fullsatt kirke. Det var en lydhør forsamling som var takknemlig for besøket. Det ble en tankevekker for de fleste.
I forbindelse med min omtale av Wurmbrands besøk, ble jeg sjokkert over norske politikere og geistlige som samarbeidet med øvrigheten i kommunistland, mot Wurmbrand og Misjon bak Jernteppet. De anga også leveranser av bibler til disse land. Derfor har jeg tatt med en del opplysninger, slik at leserne bedre kan forstå den motstand Wurmbrand hadde også i vårt eget land. De referater som følger, belyser også samarbeidet mellom Den norske kirkes venstreside og kommunistlandene.
***********************
https://www.dagen.no/okategoriserade/minnes-det-lidende-vitnet/
På 100 årsdagen for hans fødsel i 2009, mintes kristne rumenere Wurmbrand for hans urokkelige tro og kjærlighet til bødlene. Da han slapp ut av Romania i 1964 etter til sammen 14 år i fengsel med hard tortur, spilte Norsk Misjon i Øst, som den gangen het Misjon bak Jernteppet, en viktig rolle. Selv var Wurmbrand i tvil om han burde dra fra landet, til tross for at han risikerte å havne i fangenskap igjen. Men rumenske pastorer overbeviste ham om at han burde tale de forfulgte kristnes sak i Vesten. Han reiste først til Norge og fortalte sin historie i kirker og bedehus over hele landet. Siden slo han seg ned i USA sammen med konen Sabina og sønnen Michael. Der etablerte de organisasjonen Voice of the Martyrs (Martyrenes røst). Han skrev en rekke bøker. Den mest kjente er «Tortured for Christ», som også kom på norsk. Voice of The Martyrs skriver at denne boken sjokkerte den amerikanske nasjonen.
Wurmbrands budskap, kort oppsummert, var dette: Følg Kristus, elsk fiendene dine og vinn seier med kjærlighet. Elsk dine medkristne og oppmuntre dem til å se framover mot det som venter. (Les Rom 8, 1-39. Johs 15, 18 til 16,3. Og: 2Kor 4, 1-5 til 6,21).
«I Norge ville flertallet av biskopene lenge ikke ønske Wurmbrand velkommen til å tale. Men for noen viste Wurmbrands arr alvoret. Etter at biskop Monrad Norderval åpnet domkirken i Tromsø, fikk Wurmbrand slippe til i hovedstaden. Da han første gang kom til Oslo ved juletider 1965, utfordret Wurmbrand engasjerte mennesker til å starte en misjon for kristne i øst. Knapt to år senere ble «Misjon bak jernteppet» til, ledet av biskop Monrad Norderval».
«I flokkdyrets hjemland ble Wurmbrand raskt fordømt av innflytelsesrike kirkeledere som biskopene Kaare Støylen og Johannes Smemo, som nektet dissidenten å tale i Oslo domkirke. – Gunnar Stålsett, generalsekretær i Det norske bibelselskap, hevdet uten å rødme at bibelsmugling kunne skade de kristnes stilling i kommunistiske land».
«Vi skal ødelegge deg»
«Wurmbrand fikk en klar advarsel da han forlot Bucuresti,» skrev en av hans fremste forsvarere, Aftenpostens uredde journalist Bjørn Brøymer. «Du kan preke kristendom så meget du vil. Men hvis du sier ett eneste ord om det som er skjedd med deg her i Romania, vil vi enten ødelegge deg moralsk ved å sette ut rykter om deg, eller vi vil bortføre deg eller ta deg av dage. Presten lot seg ikke skremme. De rumenske myndigheter satte alt inn på å gjennomføre sine trusler. De klarte da også å bidra med sitt til å sverte presten, som i vest ble møtt med skepsis og kulde.»
«Alt dette var selvsagt kjent for Hans Myrvold da han i 1977 nok en gang sendte den ombygde folkevognbussen over Jernteppet til ateismens mørke fastland – som Wurmbrand oppfordret til». … «Vi fant ut mange metoder for å få bibler inn i Sovjetunionen», skrev Myrvold, som var en mann med praktisk sans og stort sivilt mot. «For eksempel bygget vi om en Volkswagen varevogn til bobil med sengeplasser, kjøkken og fullt utstyr til campingliv. Det som ikke var synlig, var at bilen også hadde mange hulrom med plass til 7–800 bibler.»
Ønsket fra de forfulgte kristne kontaktene, Bibelens misjonsbud og sjåførenes sivile mot var kort sagt sterkere enn frykten for KGB, Stasi og Securitate, og kritikken fra deres medløpere i Norge».
«Det verken Myrvold eller de to sjåførene visste, var at KGB i Ukraina med titusener av ansatte offiserer, agenter og angivere for lengst var blitt informert om folkevognbussens ankomst».
Bildetekst på den oppgitte nettadresse:
«FRYKTINNGYTENDE: To av sovjetkommunismens mest skrekkinngytende skikkelser ble holdt informert om de norske bibelsmuglernes reise til Kiev, det ukrainske kommunistpartiets leder fra 1972 til 1989, Volodomyr Scherbitzkij (t.v.), og Ukraina KGBs sjef fra 1970 til 1982, general Vitalij Fedortsjuk (t.h.), som i en periode også var medlem av Politbyrået, sjef for hele KGB og sovjetisk innenriksminister til han i 1986 ble fjernet av Gorbatsjov. Begge er historisk beryktet for terror og brutal undertrykking av all opposisjon og forfølgelse av dissidenter, iberegnet kristne menigheter, som ble betraktet som en trussel mot sovjet-ateismen. Foto: Wikipedia».
«Det fantes klare grunner til at Berge Furre var blitt opphøyet til konfidensiell kontakt i KGBs nettverk – og det gjaldt selvsagt ikke bare hans i ettertid ubegripelige offentlige omfavnelse av noen av historiens mest avskyelige regimer».
«Allerede i tiden som student hadde Furre leflet for det avskyelige og brutale kommunistdiktaturet i Øst-Tyskland, et svermeri som i 1970-årene ble overført til tyrannen Ceaușescu og det like avskyelige totalitære regimet i Romania». Nettstedet viser foto av Berge Furre med følgende tekst:
«HOS TYRANNEN: Berge Furre på besøk hos Nicolae Ceaușescu i 1978. Et underdanig, nesten salig smil preger ansiktet, noe som kan tyde på at fotografiet er tatt under SV-lederens flere timer lange samtale på den rumenske despotens veranda. Pastor Wurmbrand og Misjon bak Jernteppet sto øverst på Ceaușescus og hans blodige etterretningstjeneste Securitates hatliste. Om det var Furres voldsomme angrep på den tidligere samvittighetsfangen som skaffet ham adgang til kommunismens aller helligste, og siden en rekke gratis ferieturer til Svartehavet for mange SV-topper, er ukjent. Men alle kan jo tenke sitt. Foto: Romanian Communism Online Photo Collection».
« …. Avhopperen Oleg Gordievsky (navnet sladdet av PST) arbeidet i skandinavisk avdeling ved Senteret i Moskva fra 1978, og kjente til Furres påvirkningsrolle – men ikke detaljene. Om han «hjalp» østblokkagentene med opplysninger om Misjon bak Jernteppet eller andre ideelle organisasjoner som kommunistene fryktet, er ukjent og vil neppe noensinne la seg bevise – om ikke SV selv finner ut at det er på tide å rydde partiets mørkeloft. Av de andre som er nevnt, bearbeidet Khalesov en annen SV-topp, redaktør Jan Otto Hauge, som regelmessig mottok penger fra sovjetiske KGB-offiserer (noe også en annen SV’er med jobb i NRK gjorde). Zjizjin førte Treholt i New York, mens Lopatin deltok i kultiveringen av Einar Førde. Faksimile av internt POT-notat». Se igjen:
«Det er neppe grunn til å betvile at SV-leder Berge Furres perfide angrep på den rumenske dissidenten Richard Wurmbrand ga ham og andre SV-topper, plass ved den rumenske tyrannens festbord både i Bucuresti og ved Svartehavet. Behandlingen av Wurmbrand og Misjon bak Jernteppet er et av den norske kirkes og venstresidens minst ærerike kapitler. Faksimile fra Aftenposten 23. august 1976 med Furres åpningssalve».
Folk og Land, nr. 8 – 1976:
file:///C:/Users/RBL/Desktop/Wurmbrand%20i%20Folk%20og%20Land%201976.pdf
«Richard Wurmbrand er en meget farlig mann?
Misjon bak Jernteppet har invitert Reidar T. Larsen og Berge Furre med på en tur til Sovjetunionen for at de skal få se eksempler på den religionsforfølgelse som foregår der. En slik tur har ingen av dem lyst på, og i en lang og ordrik artikkel i Aftenposten 23. august 1976, prøver Furre å forklare hvorfor. Avkledt all svada sier han følgende:
Misjon bak Jernteppet samarbeider med presten Richard Wurmbrand. – Wurmbrand er en meget farlig mann,
– fordi han ikke likte at kommunistene seiret i Vietnam,
– fordi han var glad for Allendes røde terrorstyre i Chile ble styrtet, men like fullt ba Pinochet behandle de røde terrorister med overbærenhet, og
– fordi han ikke har fordømt de hvite i Sør-Afrika.
Av disse grunner er religionsforfølgelse i Sovjetunionen uinteressant for Larsen og Furre. Forstå logikken den som kan».
Verdt å lese og se om Wurmbrand og hans forfølgere: https://www.dagen.no/meninger/torturert-prest-apnet-manges-oyne/
https://www.stefanus.no/om-oss/kort-historikk
https://www.stefanus.no/aktuelt/se-nrk-klipp-med-torturerte-richard-wurmbrand/
https://no.wikipedia.org/wiki/Nicolae_Ceau%C8%99escu
https://www.nrk.no/urix/diktatorparet-henrettet-etter-farseaktig-rettssak-1.12106669
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_rumenske_revolusjonen_i_1989
Dette er et sammendrag om de mørke sider i SV og Den norske kirkes venstreside, som jeg først ble klar over da jeg skulle skrive om Wurmbrands minneverdige besøk i Nordkapp.
Vil kristne i Norge bli utsatt for en slik forfølgelse i fremtiden?
Les om Akira Mori i Dagen:
https://www.dagen.no/okategoriserade/pastor-tar-nattevakter-i-naerbutikken/