Oppbyggelse

(NYTT): Hver sommer deltar israelske ungdommer som frivillige i arkeologiske utgravninger året før de går i militærtjeneste i programmet Shnat Sherut (tjenesteår). I år oppdaget to ungdommer plutselig noe glitrende i bakken mens de gravde i Holon.

–Det var fantastisk. Jeg gravde i bakken og så noe som så ut som meget tynt løv. Da så jeg disse gullmyntene. Det var virkelig spennende å finne slik en spesiell og eldgammel skatt, sa Oz Cohen, en av ungdommene. 

Ifølge lederne på utgravningen, direktør Liat Nadat-Ziv og dr. Elie Haddad fra Israels Antikkmyndighet, ble skatten på 425 gullmynter og biter av gullmynter (vekslepenger) bevisst begravd i bakken i en leirkrukke. Personen som gjemte pengene for 1100 år siden, hadde tenkt å hente dem senere, krukken var til og med sikret med en spiker slik at den ikke skulle flytte seg. Gullmyntene i 24 karat ble funnet i utmerket stand, som begravd dagen før. Rent gull oksiderer ikke i luft. 

Myntekspert ved Israels Antikkmyndighet, dr. Robert Kool, sa at det er ekstremt sjeldent man finner skatter fra abbasidenes tid i israelske utgravninger (fra slutten av 800-tallet). Under denne tiden var utgravningsområdet en del av abbasidenes kalifat, etterkommere av Muhammeds eldste farbor. Kalifatet strakk fra Persia i øst til Nord-Afrika i vest. Gullskatten veide 845 gram. Den besto ikke bare av denarer av hel gull, men også av 270 små gullstykker for å tjene som «småpenger».

Artikkelen er tidligere trykket i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer. 500 kroner i året

E-post: Karmelin@netvision.net.il

(FOTO-MINNER): JA TIL LIVET er en kristen beveglse som kjemper for barnet i mors liv. Beveglsen har tatt et klart standpunkt mot fosterdrapet. JA TIL LIVET har hatt aksjoner fra Oslo til Bergen og helt til Kautokeino på Finnmarksvidda. Disse bildene har Olav Berg Lyngmo tatt under JA TIL LIVETT-møter i Kautokeino i 2015 og 2016. De hadde stand i bygda og møte i Kvitkirka med sentrale folk fra JA TIL LIVET-bevegelsen.

Av Willy Gryting

(OPPBYGGELSE): Bibelen vår taler om den første og den siste Adam. (1. Kor. 15). Den første Adam falt da han ble fristet, og hans fall ble til vår forbannelse. Den siste Adam, Jesus ble fristet, med seiret, og Hans seier ble til vår velsignelse og evige redning.

Den endelige seier vant Jesus på Golgata, men hadde Han ikke vunnet seier her, kunne Han heller ikke blitt vår seierherre på Golgata.

Det var Den Hellige Ånd som førte Jesus ut i ørkenen til fristelseskampen, men det var og i Åndens kraft at Jesus vant seier. Han brukte Åndens sverd, som er Guds ord.

Menneskene møter fremdeles fristeren og fristelsen. Mange er og de som er blitt hans offer. Men Gud være lov og takk! For den som tar sin tilflukt til seierherren Jesus, er det redning og frelse fra fristerens garn. Men også i denne daglige kamp og fristelse har Jesus vist oss en vei: Gå i Åndens kraft! Bruk Ordets sverd i Jesu navn, så skal også du få oppleve det i de mange av hverdagens store og små fristelser: Fristeren må fly.

Matteus 4, 1-11:

Da ble Jesus av Ånden ført ut i ørkenen for å fristes av djevelen. Og da han hadde fastet i førti dager og førti netter, ble han til sist sulten. Og fristeren kom til ham og sa: Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød! Men han svarte og sa: Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn. Da tok djevelen ham med seg til den hellige by og stilte ham på templets øverste hjørne. Og han sier til ham: Er du Guds Sønn, så kast deg ned! For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg, og de skal bære deg på hendene, for at du ikke skal støte din fot mot noen stein. Jesus sa til ham: Det står også skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud. Igjen tok djevelen ham med opp på et meget høyt fjell, og viste ham alle verdens riker og deres herlighet. Og han sa til ham: Alt dette vil jeg gi deg, dersom du vil falle ned og tilbe meg. Da sa Jesus til ham: Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene. Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham.

(Norsk Bibel)

Av Vidar Norberg

(NYTT: Jerusalem 25.09.2020): Israels helligste dag er den store forsoningsdagen, yom kippur. Titusener går i synagogene. Selv ikke krig stanser gudstjenestene. Men i år stenges landet ned i to uker på grunn av faren for koronasmitte.

Fredag klokken 14 innførte Israel portforbud i hele landet for å bekjempe koronasmitten. Nå får folk bare gå en kilometer fra sitt hjem eller nødvendige ærender i matbutikker og apotek som holder åpent.

Det var stor debatt i Israel om portforbudet også skulle gjelde synagogene på yom kippur som starter søndag kveld ved solnedgang. Hus- og byggeminister Yaakov Litzman i Partiet for Tora og jødedom gikk av i protest mot portforbud på høstens høytider med rosha hashana (jødisk nyttår), yom kippur (den store forsoningsdagen), sukkot (løvhyttefesten) og simchat Tora (Mosebøkenes gledesfest). Arieh Deri fra Shas-partiet forlot et regjeringsmøte og undret seg på om han hadde mer å gjøre i regjeringen. Den religiøse motstanden mot å stenge ned synagogene på årets hellige dag var trolig tungen på vektskålen. 

Nå får opp til 25 mennesker møtes i synagogene under forutsetning av at det er fire kvadratmeter rundt hver person. Dersom reglene ikke kan oppfylles, kan 20 mennesker samles til gudstjeneste utenfor synagogen, men de må stå to meter fra hverandre. Det er ikke mange samlet når man vet at i Jerusalems store synagoge i King George-gaten må man kjøpe billetter for å få god sitteplass. Der blir folk av og til bortvist fordi det knapt er ståplasser igjen. Men i jødedommen er yom kippur den viktigste dagen i året. Det er oppgjørets dag. Den dag har man gjort opp sin sak med Gud og mennesker og er renset fra synd. Til slutt blåses det et langt støt i shofaren. Det er noe alle vil ha med seg. Selv ikke koronaviruset klarte helt å stoppe denne jødiske tradisjon.

I enkelte hasidiske kretser er det også viktig at den troende jøde får møte sin rabbiner. Også i år er det en mulighet, selv om den er ytterst begrenset.

På yom kippur stenges flyplassen ned. Radio- og fjernsynssendingene stanser. Det nesten ingen andre kjøretøyer enn ambulanse og politi på veien. Dette er dagen hvor barna leker i gatene. Særlig de som har sykler av mange slag.

–På grunn av en sterk økning av sykdom har vi i dag bestemt at vi må sette inn nødvendige tiltak. Dette er ikke enkelt, men å redde liv kommer først. Vi er på høyden av en krig, koronaviruskrigen og dens pris er høy, i tillegg til menneskelige liv. Jeg er lei for å måtte si det, men dette er sannheten, sa statsminister Benjamin Netanyahu torsdag 24. september.

Fredag var det 215.273 personer som var smittet av koronavirus. 152.837 var blitt friske. 1.405 var døde. Det var 700 alvorlige smittesaker, skrev Times of Israel.

Folk som bryter portforbudet, kan vente seg en bot på tusen shekel.

---

---

---

TEOLOGI: Yom kippur i Bibelen

«Og Herren talte til Moses og sa: Men den tiende dagen i den samme sjuende måneden er det soningsdag. Da skal dere holde en hellig sammenkomst, og dere skal faste og ofre ildoffer til Herren. Den dag skal dere ikke gjøre noe arbeid, for det er soningsdag. Da skal det gjøres soning for dere, for Herrens deres Guds åsyn […]». (3. Mos. 23, 26–32)

Dette er innstiftelsesordene for den store forsoningsdagen, yom kippur. Det er årets helligste dag og har forrang dersom den faller på en sabbatsdag. Under yom kippur faster jødefolket i 25 timer, helt uten mat og drikke. Syke og barn trenger ikke å faste. Dette er en oppgjørets dag.

Synagogene er ofte helt fulle. Mange kommer for å høre høytidssalmen «Kol nidre» som betyr alle løfter. Bakgrunnen er at jødene under forfølgelser ofte ble tvunget til å komme med løfter som de ikke ville holde, for eksempel å avsverge sin tro. Derfor ber de også om tilgivelse for brutte løfter. Som på rosh hashana går jødene på kne for å be om tilgivelse for sine synder. Noen er kledt i hvite bomullskapper, et bilde på renhet.

På templets tid gikk ypperstepresten inn i det aller helligste til Guds nærvær og sprengte blod på nådestolen. To bukker ble utvalgt. Den ene ble slaktet til syndoffer, mens presten la folkets synder på den andre levende bukken og sendte den ut i ørkenen, derav navnet syndebukk. Den yppersteprestlige handling var nok til at hele folket kollektivt ble renset for synd i tro på Guds ord. Den yppersteprestlige forsoningstjeneste er nøye omtalt i 3. Mos. 16.

Det blir sagt at den yppersteprestlige tjeneste profetisk peker frem mot den dag da hele folket blir renset for synd, slik det står skrevet i Sak. 3, 9: «Og jeg tar dette landets misgjerning bort på én dag». I synagogen leses også Bibelens fortelling om Jonas, fordi den handler om folket i Ninive som omvendte seg og ble spart fra Guds straffedom.

Den yppersteprestlige handling er for den kristne et bilde på Jesu forsoningsverk på korset. I brevet til hebreerne 9, 11–15 tales det om den gamle pakts tempelgudstjeneste. Men her blir Jesus beskrevet som den endelige yppersteprest som ofret seg selv for mennesker. «Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk Han inn i helligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning […] Derfor er Han mellommann for en ny pakt […]».

Paulus kjente også til den store fasten på yom kippur. I Apostlenes gjerninger 27, 9 står det skrevet: «Det var gått lang tid, og det var blitt farlig å ferdes på sjøen fordi det allerede var over fasten…».Dette betyr at det var høst, etter yom kippur.

Fra yom kippur telles det fem dager til løvhyttefesten.

Av Wilhelm Viksøy

(NYTT): Etter et tiår med frivillig kontingent og tilhørende inntektssvikt, har styret i Indremisjonsforbundet nå bestemt at Sambåndet skal bli et ordinært abonnementsprodukt.

Kamp og Seier fra Finnmark er et av bladene som er trykket som en del av Sambåndet.

–Dette vedtaket ønskes velkommen av oss, sier redaktør Petter Olsen.

Frivillig kontingent oppstod da fire kretsblad for ti år siden ble en integrert del av Sambåndet. De hadde frivillig kontingent som betaling for sine gamle produkt og ønsket å fortsette med dette. Et forsøk på å gjøre bladet «gratis» for noen kretser, men ikke for andre, var lite fruktbart. Dermed ble det bestemt, mot faglige råd fra medieavdelingen, at Sambåndet skulle distribueres kostnadsfritt til alle abonnenter mot en gjengave fra leserne.

–Til tross for en umiddelbar opplagsøkning fra 5000 til 8000 abonnenter, gikk inntektene våre ned, påpeker Olsen.

De fire kretsbladene som ble med på ordningen var «Kamp og seier» fra Finnmark, Venehelsing fra Nordhordland, Heimemisjonen fra Sunnmøre og Indremisjonsnytt fra Nordmøre og Romsdal.

Krets-ja.

Inntektene har tatt seg noe opp etter dette, men fortsatt ligger andelen abonnenter som betaler, på under 50 prosent. Det gir store budsjettunderskudd på medieavdelingen hvert år.

–Kontingenten er vår desidert viktigste inntektskilde. Så lenge den har vært frivillig, har det vært en krevende jobb, også kommunikasjonsmessig, å hente inn bladpengene. På den ene siden er det frivillig, men så er det ikke det likevel. Vi får faktisk reaksjoner fra leserne på denne dobbelt-kommunikasjonen, som ofte oppfattes som samvittighets-gnag, sier Olsen.

Vedtaket om å endre tilbake til ordinær kontingent skjer etter dialog med de aktuelle kretsbladene. To av dem har sagt et ubetinget «ja», de to andre har nølt seg fram til svaret.

–Jeg er veldig glad for at kretsene blir med på endringen, sier Petter Olsen.

Spent på antall

Redaktøren er nå spent på hvordan endringen vil slå ut på betalingsvilje og abonnementstallet.

–Det er ingen hemmelighet at vi mister abonnenter hvert år når giroen kommer. En stor andel av disse er abonnenter som ikke husker å ha tinget bladet og som henger med fra gamle kretslister og fra en tid da GDPR-direktivet ikke var slik som i dag. At vi mister en del av disse, og kanskje i litt større omfang på kort sikt, er ingen krise. Vi har uansett en begrenset hjemmel for å sende bladet til dem når de ikke gir respons på at de ønsker å motta det.

–Men jeg er egentlig mest optimistisk. Vi får nå mulighet til å følge opp leserne både med betalingspåminning, men også på andre måter. For nå vet vi at abonnentene er reelle abonnenter som faktisk ønsker bladet. Det er et stort pluss, framholder Petter Olsen.

Avtalegiro.

Bladgiroen vil bli sendt ut i løpet av de nærmeste månedene så fort påkrevde tekniske sorteringer i databasen er utført. De som allerede har avtalegiro, vil ikke merke noe til endringen. Det vil heller ikke de digitale abonnentene. De resterende vil først merke endringen dersom giroen ikke betales.

–Med endringen har vi to sammenlignbare produkt: digitalt abonnement og fullt abonnement. Skulle noen ønske å endre abonnement, er det bare å kontakte oss på sambaandet@imf.no, sier redaktør Petter Olsen.

(FOTO-MINNER): Medarbeidere i Kvitkirka i Kautokeino påsken 2012. Bildet viser organist Inga Turi Hætta, tolk til samisk Anne-Christine Mortensen Hansen, prest Olav Berg Lyngmo, medhjelper Johan Anders O. Eira, klokker Mathis Mathisen Sara. Kvitkirka ligger i Kautokeino sentrum. Det begynte med bedehus omkring 1960. I 2007, siste søndag i kirkeåret, ble kirkesalen vigslet av biskop Børre Knudsen.

Av Vidar Norberg

(MINNEORD): Den kjente menneskerettighetsadvokaten Justus Rein Weiner (70) døde lørdag 5. september 2020 etter lang tids sykdom, skrev president Dore Gold ved Jerusalem Center for Public Affairs hvor Weiner hadde sitt kontor.

I over 20 år arbeidet forskeren fra Boston med saker som angår forfølgelse av kristne i Midt-Østen. 

Han har holdt foredrag ved Menneskerettighetsdomstolen i Genève, FN og i USA. Dessuten har Weiner hatt flere turer til Norge. Han har også talt på Bet Norvegia i Jerusalem iført norsk lusekofte. Under foredrag på mandagsmøtet var det Toril Sogstad fra Gjøvik som tolket.

–Jeg har reist fra Kristiansand til Molde og opp til Tromsø, sa Weiner i et tidligere intervju.

–Kristne blir ofre i relativt stor skala når de kommer i hendene på muslimer. Det er ikke slik enkelte sier at det er minoriteter som står bak, sa Weiner.

Alt i 2007 fortalte Weiner om kristne som ble trakassert i PLOs selvstyreområder. Han fortalte om den kristne flukten fra Jesu fødeby Betlehem. I 1948 var rundt 80 prosent av befolkningen kristne. Rundt 2007 var det bare 15–20 prosent igjen. 

Weiner minnet om at det var Yasser Arafats oppvigling til vold og terrorisme mot Israel som ledet til færre pilegrimsturer til Betlehem.

–En stor del av verden ignorerer at de kristne på «Vestbredden» (Judea og Samaria) og i Gaza har en veldig trist fremtid… Det er også økende islamsk fundamentalisme i hele regionen og tilpasning til sharia-lover i det «palestinske» systemet. Det er skrevet ned i deres konstitusjon. Folk tror ikke på fremtiden, og om dette fortsetter vil det bli som et «Disneyland» med kristne motiv for folk som kommer hit, men det vil ikke være noen virkelige kristne. Mennesker som er utkledd som kristne, vil selge varene, men de er muslimer, akkurat som i Jerusalems gamleby, advarte Weiner.

–Det har vært mange saker om forfølgelse av kristne. Det er mord, halshugging, mennesker som får trukket av huden, skoler som brennes, og bomber som plasseres i fly, busser og biler. De kan lyve for FN og Røde Kors om hva som skjer, sa Weiner som har skrevet rapporter og artikler om kristenforfølgelse.

–Det har vært blodige og vemmelige år i dette arbeidet. Når jeg tror at alt vil endre seg til det bedre, så ser man på fjernsyn og internett igjen noe forferdelig, sa Weiner på mandagsmøte på Bet Norvegia i Jerusalem.

Jerusalem Post skrev en gang at advarslene burde få alarmklokkene til å ringe i utlandet. Men statsledere som kom og gikk, glemte ofte de forfulgte kristne.

Justus Rein Weiner var et varmt menneske som kjempet for de forfulgte kristne i en ofte taus verden. 

Av Willy Gryting

(OPPBYGGELSE): «Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! For med den dommen som dere dømmer, skal dere selv dømmes, og med det målet dere måler, skal dere selv bli tilmålt. Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye blir du ikke var? Eller hvordan kan du si til din bror: La meg trekke flisen ut av øyet ditt! og se, det er en bjelke i ditt eget øye? Du hykler! Dra først bjelken ut av ditt eget øye! Så kan du se å dra flisen ut av din brors øye.» Mat 7, 1–5

Her møter vi det motsatte av kristen formaning, nemlig kritikk uten kjærlighet og omsorg.

Vi må på ingen måte forstå Jesu ord om splinten og bjelken dit hen at vi som kristne ikke har noe med vår kristne bror og søsters feil. Det Jesus her vil til livs, er den nådeløse dom og kritikk uten kjærlighet, og uten først å rette blikket mot seg selv.

Den som bare er opptatt med å dømme andre uten selv å leve i lyset og under Guds dom over sitt eget liv, han vil igjen bli dømt av Gud med samme dom som han har dømt sin bor med.

Men det menneske som daglig lever i erkjennelse av sine egne synd og er villig til oppgjør med Gud og mennesker, han vil også få merke noe av Guds nød over menneskenes synd. Han kan også brukes av Gud til å hjelpe sin bror til å bli klar over sin stilling.

Skulle ikke min og din bønn mere bli noe av Davids? «Ransak meg Gud.» Da kan det hende Gud snart skulle lede oss for å gjøre ærend lik profeten Natan som ble ledet til David. Det er lett å kritisere og dømme. Det kan så mange. Vi trenger flere som kan gå formaningens ofte tunge vei både med ros og ris, slik at vi alle en dag skal kunne nå målet.

Av Vidar Norberg

Fredag kveld den 18. september går Israel inn i det nye året 5781.  

Det ser ut til at det jødiske nyttåret rosh hashana blir annerledes i år. Fare for koronasmitte gjør at de mange store samlinger i synagogene og festlige samlinger i hjem og samfunn blir redusert.

Rosh hashana betyr årets hode. Det kalles i den norske bibelen for basunklangens høytid. Påbudet om å holde denne høytid finner man i 3. Mosebok 23, 24–25:

«Og Herren talte til Moses og sa: Tal til Israels barn og si: I den sjuende måneden, på den første dag i måneden, skal dere holde hviledag med basunklang til påminnelse og en hellig hviledag. Da skal dere ikke gjøre deres vanlige arbeid, og dere skal ofre ildoffer til Herren». 

Det som spesielt kjennetegner rosh hashana, er at det skal blåses i basun eller i bukkehorn som kalles shofar. I jødisk tankegang skal denne sterke lyden kalle til anger og bot for året som gikk. 

Tradisjonen sier at nå ser Gud i et nu gjennom alle mennesker og det de har gjort. Herren skriver så navnet opp i tre ulike bøker. I boken til liv står de rettferdige oppskrevet. De helt onde står i de ondes bøker, innskrevet til død. Så er det flertallet som har både gode og onde gjerninger. De har nå tid til å gjøre opp sin synd slik at de kan bli skrevet inn i boken for dem som får leve til neste år.

Det sies at shofarens lyd er så inntrengende at den når opp til Gud, akkurat som et menneskebarns gråt når inn til sine foreldre. I synagogene skal det blåses i shofar hele 101 støt. Vanligvis er det en rabbiner som gir signal til shofarblåseren når det skal korte støt og stakatostøt. Til slutt et langt støt. I tusenvis av synagoger er det vanligvis fullt av mennesker som lytter intenst til denne lyd. 

I år kommer neppe synagogene til å være fulle av mennesker som lytter til shofaren. Men det betyr ikke at det blir stille i Israel. Jødene vil nok oppfylle sin plikt til å blåse i shofaren.

–Det er økt etterspørsel etter shofar i år. Mange mennesker vil ha små samlinger og blåse shofar. Vanligvis selger vi shofar til turister, men i år er det jødene som kjøper shofar, sier Eli Ribak i Shofarot til Radio Kan.

Det betyr at bukkehornene ikke støver ned i et skap langt borte i utlandet.

–Vi produserer shofarer hele året. Og selger like mange, selv om turistene er borte.

Ribak mener alle kan blåse i shofar. Han gir ti sekunders opplæring når han selger shofar. Tel Aviv kommune ønsker også å drive kurs i shofarblåsing.

–Å blåse shofar gir deg en bedre følelse for du oppfyller en av Bibelens plikter, sier Eli Ribak i Shofarot.

For å lage en shofar kan man benytte horn fra mange kosher-dyr. Det vanligste er horn fra en vær. Et bukkehorn gir ikke noe lyd fra seg. Det er håndverkere som koker og bøyer hornet, et tegn på ydmykhet. Horn fra okse og ku kan ikke benyttes siden de minner om avgudsgullkalven.

En annen skikk på rosh hashana er å gå til havet, et vann, dam eller elv. Ortodokse jøder vrenger sine lommer og kaster lommerusk og steiner ut i vannet. Det er en symbolhandling på at syndene kastes i glemselens hav. «Du skal kaste alle deres synder i havets dyp.» (Mika. 7, 19)

Shana tova betyr godt nytt år og er en vanlig nyttårshilsen. Ofte dypper man en eplebåt i honning og ønsker hverandre et godt og søtt nyttår. Eplebåten er et bilde på Guds øyenstein (Sak. 2,12), mens honningen er et bilde på velsignelsen. 

Det blir neppe så mange ungdommer som deler ut eple med honning i disse koronatider. Men i hjemmene kommer nok eplebåtene og honningen til å stå på bordene. Selv om det er færre folk rundt bordene, blir det kanskje flere små bord med shofar, eple og honning.

Fra rosh hashana telles det ti botsdager til den store forsoningsdagen yom kippur med 25 timers faste. Derfra er det fem dager til løvhyttefesten som varer i sju dager. Høstens store valfartshøytid avsluttes med simchat Tora, Mosebøkenes gledesfest som er den åttende dagen.

Karmel ønsker alle shana tova!

Lederen er fra papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer – 500 kroner i året

e-post: Karmelin@netvision.net.il