Oppbyggelse

Av Vidar Norberg

(05.10.2020): Bare 20 mennesker fikk delta under løvhyttefestens prestevelsignelse ved Vestmuren mandag morgen. Før koronapandemien valfartet tusener til Vestmuren for å delta.

USAs ambassadør i Israel, David Friedman, var som vanlig på plass og ba ved Vestmuren. Han er en «kohen» (prest) som stammer fra Arons presteslekt. Friedman var med på å velsigne folket.

Det er etterkommerne av presten Aron som drar bønnesjalet over hodet og leser velsignelsen under den jødiske morgenbønnen. Velsignelsen står i 4. Mosebok 6, 24–26:

«Herren velsigne og bevare dig! Herren la sitt åsyn lyse over dig og være dig nådig! Herren løfte sitt åsyn på dig og gi dig fred!»

Velsignelsen leses to ganger ved Vestmuren, i den vanlige morgenbønnen og i en tilleggsbønn som kalles mussaf-bønn. Den er istedenfor de tilleggsofringene som var i templet ved høytider, nymåne og sabbat. Velsignelsen brukes også i synagogene hele året. I diasporaen brukes velsignelsen bare under fester.

Til stede var den askenasiske sjefrabbineren David Lau og den sefardiske sjefrabbineren Yitzhak Yosef, samt Vestmurens sjefrabbiner Shmuel Rabinowitz.

Bønn mot korona

–Om det er én ting som det ikke blir for meget av i disse tider, så er det bønn, sa ambassadør David Friedman til Arutz-7 etter bønnen.

–Jeg var i dag privilegert som fikk be ved Vestmuren for alle dem som er plaget av covid-19, både dem som jeg kjenner godt, og dem som jeg ikke kjenner.

Friedman la til «refuah shlema» som betyr må de bli friske alle sammen.

Også Jerusalems borgermester Moshe Lion var til stede og ba.

De to prestevelsignelsene var klokken 09.30 og 10.15. 

Nettstedet thekotel.org overførte seremonien til hele verden. Jerusalem kommune la ut prestevelsignelsen på sin Facebook. Det var også pressefolk der. 

Bønn for Trump

Ved Vestmuren ba jøder bønnen «Mi SheBeirach» for USAs president Donald J. Trump. Dette er en jødisk bønn som brukes ved sykdom. Bønnen bes ofte i synagoger og endatil ved Vestmuren som er jødefolkets helligste sted. Med i den bønnen var Israels to sjefrabbinere David Lau, Yitzhak Yosef, USAs ambassadør David Friedman og Jerusalems borgermester Moshe Lion.

–Må Den som velsignet våre forfedre, Abraham, Isak og Jakob, Moses, Aron, David og Salomo, helbrede Donald John, sønn av Fred, i kraft av våre bønner. Må Den Hellige, velsignet er Han, ha overflod av medlidenhet med ham å fornye, helbrede og styrke ham, sette liv i ham og sende ham raskt fullstendig helbredelse fra himmelen for hele hans legeme, blant de syke i Israel. En helbredelse av sjel og legeme, snart, raskt, uten forsinkelser.

Jødisk tradisjon

I gamle dager kom jødefolket opp til templet i Jerusalem for å vise seg for Herren på de tre valfartsfestene påske (pesach), pinse (shavuot) og på løvhyttefesten (sukkot). Etter at templet ble ødelagt av romerne i år 70, kunne ikke jødene dra opp til templet for å ofre (2. Mos. 23, 14 og 5. Mos. 16, 16). 

I den såkalte utmattelseskrigen (haHatasha) fra 1969 til 1970 foreslo rabbiner Mendel Gafner at det igjen ble holdt massebønn ved Vestmuren. Det skulle styrke moralen. I 1978 ble det bestemt at den skulle holdes to ganger i året, i påsken og på løvhyttefesten.

Enkelte ser på prestevelsignelsen som et tegn på det som en gang skal komme. Da skal profetien i Sakarias 14, 16 oppfylles:

«Og alle de som blir igjen av alle de hedningefolk som angrep Jerusalem, skal år etter år dra opp for å tilbede Kongen, Herren hærskarenes Gud, og for å delta på løvsalenes fest…»

Birkat Kohanim avholdes ved Vestmuren under løvhyttefesten og i påsken.

(NYTT): Israelske arkeologer har funnet sjeldne kongelige søylehoder. De har trolig pyntet opp et kongelig bygg fra kong Hiskias og Josias tid. Funn vitner trolig om at jødene følte seg trygge og flyttet utenfor Jerusalems murer etter at assyrerkongen Sankerib ga opp beleiringen og flyktet på grunn et Guds under.

Det skal bygges et besøkssenter i enden av Haas-promenaden i Jerusalem. Arkeologer kom derfor for å granske grunnen. Etter at spaden traff en stein og en forsiktig utgraving, kom det til syne ikke bare ett, men to vakkert dekorerte søylehoder. De hadde symboler fra Juda kongedømme.

–Jeg kunne ikke sove på to netter etter funnet, sa arkeolog Yaakov Billig fra Israels Antikkmyndighet.

De 2700 år gamle søylehodene er laget av myk kalkstein med dekorative utskjæringer på begge sider. To av søylehodene ble funnet pent begravd, den ene oppå den andre. Billig mener at søylehodene er gjemt her. Det andre byggematerialet er trolig ført bort for å kunne brukes igjen.

Søylehodene ble sannsynligvis brukt for å dekorere pilarer på et bygg eller en gårdsplass.

–Dekorasjonen på søylehodene er absolutt typisk for Juda kongedømme, sa sjefarkeolog for Jerusalem-området ved Israels Antikkmyndighet, Yuval Baruch, til Haaretz.

Arkeologene stiller spørsmål om det var en av Judas konger eller en rik adelsfamilie i Jerusalem som bodde i den monumentale bygning med utsikt mot Davids by og templet, sto det i pressemeldingen.

Den kongelige design fra denne tids søylehoder finner man i dag på 5-shekelsmynten fra Israels Bank i den moderne staten Israel.

Det ble funnet gjenstander fra vinduskarmer.

–Også et toalett ble oppdaget. Det kan man kun finne i de rikes hus fra denne perioden, sa Billig ifølge Jerusalem Post.

Et Guds mirakel

Billig forteller at bygningen er fra kong Hiskias og kong Josias dager. Byggeaktiviteten i området tyder på at byen ble restaurert etter at den assyriske hæren ga opp beleiringen av Jerusalem i 701 f.Kr. og flyktet fra området.

–Dette funnet sammen med funnet av et palass i Ramat Rachel og et administrasjonssenter i bydelen Arnona vitner om en ny gjenoppliving av Jerusalem. Man flyttet utenfor murene etter assyrernes beleiring. Vi har funnet villaer, herskapshus og regjeringsbygg i området utenfor bymurene. Dette forteller at innbyggerne følte lettelse, og det ble en oppgangstid for Jerusalem etter at den assyriske trusselen var over, sa Billig i pressemeldingen.

–Den bibelske fortellingen om beleiringen skildrer nederlaget for assyrerne som en mirakuløs hendelse mot alle odds. Det kan forklare hvorfor byens beboere plutselig følte seg sikker nok til å bosette seg utenfor bymurerene, sa Billig til Jerusalem Post.

«For fra Jerusalem skal det komme fram en levning, og fra Sions berg en rest som har sluppet unna. Herrens nidkjærhet skal gjøre dette. Derfor sier Herren så om kongen i Assyria: Han skal ikke komme inn i denne byen og ikke skyte en pil inn i den. Han skal ikke rykke frem mot den med skjold og ikke kaste opp voll mot den. Den veien han kom, skal han vende tilbake, og inn i denne byen skal han ikke komme, sier Herren. Jeg vil verne denne byen og frelse den, for min skyld og for min tjener Davids skyld. Samme natt skjedde det at Herrens engel gikk ut og slo ett hundre og åttifem tusen mann i assyrernes leir. Da folk sto opp om morgenen, fikk de se dem alle ligge der som døde kropper. Da brøt kongen i Assyria, Sankerib, opp og dro bort og vendte hjem igjen. Og siden holdt han seg i ro i Ninive.»  2. Kongebok 19, 31–36

Funnet av søylehodene ble gjort i november i enden av Haas-Sherover-promenaden cirka to kilometer sør for Tempelplassen. Det nye besøkssenteret skal stå på stedet hvor kunstner Shaul Schatz’ hjem en gang sto. Stedet ligger ved siden av FNs hovedkvarter for Midt-Østen. Før dem var det den britiske høykommissæren som hadde huset på det strategiske stedet under mandattiden.

Billig begynte gravingen på Armon Hanatziv-området for 30 år siden, skrev Jerusalem Post.

Det nye funnet ble presentert i Ir David (Davids by) den 3. september. Til stede var blant annet kulturminister Hili Tropper, arkeolog dr. Yuval Baruch  og formann David Be’eri i stiftelsen Davids by,

Det er Turistministeriet, Jerusalem by og Ir David Foundation (Elad) som finansierer utgravningene. Gjenstandene stilles ut i Davids by nedenfor bymurer før den årlige Megalim-konferansen.

Av Vidar Norberg

(03.10.2020): Samemisjonen fortsetter som selvstendig organisasjon i minst ett år til med Jon Teigen fra Ålesund som landsstyreformann. Spørsmålet om en fusjon med Misjon Sarepta er utsatt i ett år. Det ble klart under landsmøte på Saga skole og grendehus i Alta.

Til landsmøtet i Alta var det 86 stemmeberettigede. Ole Kristen Wastved fra Oslo og Romerike krets var innstilt som ny landsstyreformann. Men det var Jon Teigen fra Ålesund som vant med 43 mot 40 stemmer. To stemte blankt.

Teigen sier til Finnmarkshilsen at han var overrasket over resultatet.

Ingen avklaring

De fleste ventet spent på om Norges Samemisjon som ble etablert i 1888 vil gå inn i Misjon Sarepta og navnet forsvinne for alltid, eller om Samemisjonen skal fortsette som selvstendig organisasjon. Jon Teigen hadde håpet at det ble en klar avgjørelse i dag. Han har stått blant de fremste i kampen for å bevare Norges Samemisjon som en selvstendig organisasjon.

–Saken ble utsatt. Nå skal begge alternativ utredes i ett år. Så skal det legges frem for et ekstraordinært landsmøte.

Samemisjonens landsstyre er splittet. Det er tre som er for fusjon, og tre som er mot, om man regner med første varamann som møter fast.

Ny kultur

Debatten om Samemisjonen skal forsvinne inn i Sarepta har vært heftig. Jon Teigen forteller at det har vært harde ord, og man må forsøke å få til en bedre kultur.

–Nå skal jeg være formann for hele Samemisjonen og lede den videre på en god måte, sier Jon Teigen.

Da Finnmarkshilsen snakket med Teigen lørdag kveld, var den nye landsstyreformannen på vei inn for å bli bedt for.

Jon Teigen har sin kristne bakgrunn fra Det Vestlandske Indremisjonsforbund. I flere år var han leder for SI-Reiser. De drev kristne feriereiser til flere steder i verden, blant annet Israel. Teigen har også hatt flere turer til Finnmark og besøkt både alt fra Hamningberg til Áisaroávi og byer.

(NYTT): Menigheten Betel i Kjøllefjord har laget et folder om hvordan folk kan komme til tro på Jesus og bli frelst. Den skal snart trykkes og sendes alle husstander i Lebesby og Gamvik kommune. I tillegg trykker de opp 200 foldere som kan deles ut på institusjoner.

Det er Bjørn Roald Lillevik i Kjøllefjord som står bak folderen. Med seg har han hatt Egil Westgård. De tilhører begge Den Frie Evangeliske Forsamling Betel Kjøllefjord.

– Fremfor alt oppfordrer vi til å ta frem Bibelen og i oppriktig bønn til vår Gud og Far, i Jesu navn, be Ham om hjelp til å åpenbare Ordet. Og tro og handle på Ordet, skriver Lillevik.

–Vi i Den Frie Evangeliske Forsamling Betel Kjøllefjord ønsker den enkelte velkommen, står det i folderen.

---

Folderen fra Betel i Kjøllefjord

For av nåde er dere frelst, ved troen, og det er ikke av dere selv, det er Guds gave, ikke av gjerninger, for at ikke noen skulle rose seg. Efeserbrevet 2:8–9

Hva er denne Guds gave som er gitt fra Gud? Er denne gave gitt til alle mennesker? Ja! – gaven finner vi i Johannes evangelium 3:16

For så har Gud elsket verden at Han ga sin Sønn (Jesus), den Enbårne, for at hver den som tror på Ham (Jesus), ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Be også for oss, at Gud vil åpne en dør for Ordet, så vil kan tale (skrive om) Kristi mysterium. Kolosserbrevet 4:3a

Hva er da Kristi mysterium? Da må vi komme til korset og se hva Ordet sier oss, det skapende Guds ord. Evangeliet, som betyr «de gode nyheter», handler om hva Jesus har gjort. Gud sendte Jesus for å frelse hele verden, og hvert menneske blir tilgitt sin synd og evig frelst gjennom enkelt å tro på det som Han har gjort for oss. Jesus tok vår synd, vår skyld og vår skam på korset, og Han døde og sto opp i vårt sted! Han fikk vår synd, og vi fikk Hans rettferdighet! Gjennom det Jesus har gjort, har vi adgang til Guds trone! Rettferdig i Jesus – frikjent fra all synd. Viktigst, vanskeligst og lettest på én gang. Det er Guds rettferdighet i Kristus.

GUDS RETTFERDIGE DOM OVER EGENRETTFERDIGE

Derfor kan du ikke unnskyldes, du menneske, hvem du enn er som dømmer. For i hver sak du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Romerbrevet 2:1a

Kom til Meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og Jeg vil gi dere hvile! Matteus evangelium 11:28 Sannelig sier jeg dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det. Markus evangelium 10:15

Derfor er det ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus, de som ikke vandrer etter kjøttet, men etter Ånden. For livets Ånds lov har i Kristus Jesus gjort meg fri fra syndens og dødens lov. Romerbrevet 8:1–2

Hvor er så vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningens? Nei, ved troens lov. Derfor holder vi fast på at det er ved troen menneske blir rettferdiggjort, uten lovgjerninger. Romerbrevet 3:27–28

Vår ånd er vårt indre menneske – det som flytter ut av kroppen vår
når vi dør. Gud kommuniserer med oss primært gjennom vår ånd. Vår gjenfødte ånd er ett med Guds Ånd og derfor en «direktelinje» til Gud. Vår sjel er setet for vår personlighet. Tanker, vilje og følelsene sitter i sjelen. Sjelen er bindeleddet mellom vår ånd og vår kropp. Kroppen med sine fem sanser (hørsel, syn, smak, lukt og fysiske følelser).

Gud er Ånd, og de som tilber Ham, må tilbe i ånd og sannhet. Johannes evangelium 4:24 Min sjel, lov Herren, og alt som i meg er, lov Hans hellige navn! Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle Hans velgjerninger! Salme 103:1–2

KRISTENDOM HANDLER OM HVA JESUS HAR GJORT – «DET ER FULLBRAKT»

I Johannes evangelium 19:30 leser vi at det var Jesu ord på korset. Så bøyde Han sitt hode og oppga Sin ånd. Jesu smerte og død ble til fryd og glede – vi leser:

Dere har altså sorg nå, men Jeg skal se dere igjen, og deres hjerte skal fryde seg, og ingen skal ta gleden fra dere.
Johannes evangelium 16:22

Jesus er et forbilde gjennom at Han utholdt lidelse, fordi Han visste noe bedre som kom i ettertid. Gjennom Hans lidelse ble det åpnet en dør som gjør at vi kan få del i et kjærlighets- og nådesfellesskap med den ene Gud, Fader, Sønn og Hellig Ånd. Dette er vår frelsesglede.

Jeg er blitt korsfestet med Kristus. Det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus lever i meg. Og det liv som jeg nå lever her i kroppen, lever jeg i tro på Guds Sønn, Han som elsket meg og ga seg selv for meg. Galaterbrevet 2:20

For det er én Gud og én Mellommann mellom Gud og menneske, Mennesket Kristus Jesus. Han som ga seg selv som en løsepenge for alle, vitnesbyrdet i rette tid. 1. Timoteusbrev 2:5–6

Enhver som bekjenner Guds Sønn, Jesus Kristus som frelser, kan også ha prøvelser, sorg og lidelser, men vil ha det håp og tro som Skriften viser. Det viktigste Jesus gjør i dag, fordi Han gjør det hele tiden, er å gå i forbønn for dem som vil være Hans etterfølgere.

Derfor har Han også makt til fullkomment å frelse dem som kommer til Gud ved Ham, ettersom Han alltid lever for å gå i forbønn for dem. Hebreerbrevet 7:25

Det håpet vi har i dag, er ikke bare i denne verden, men også i den kommende:

For jeg er overbevist om at lidelsene i den nåværende tid er for ingenting å regne sammenlignet med den herlighet som skal bli åpenbart for oss. Romerbrevet 8:18

Vis meg Dine veier, Herre! Lær meg Dine stier! Salme 25:4

Det eneste håpet for denne verden er Jesus Kristus hvis evangelium er skrevet i hele Det nye testamente og forutsagt i Det gamle testamente.

Av Vidar Norberg

(NYTT – Jerusalem, 01.10.2020): Markedene for salg av palmegrener, kvister og pynt til løvhyttefesten hører med blant de travleste dager i Israel. Men dagen før sukkot var markedene i Jerusalem nesten folketomme på grunn av koronapandemiens spredning og nedstegning av landet.

Hver eneste løvhyttefest er det et stort marked utenfor en av synagogene i HaKish-gaten i Jerusalem. På bord og murkanter legger selgerne ut sine vakreste palmegrener fra ørkenen, myrte fra fjellene og pilekvister fra vannrike steder. I tillegg er det et rikt utvalg av sitronfrukten etrog. Sammen skal disse bli til lulav, eller en festbukett som brukes i synagogene under løvhyttefesten.

Folk som vil påkoste seg en ekstra fin bukett, studerer med lupene palmebladene som ikke må være fliset opp, eller kvistenes blad som ikke skal være visne eller slappe. Etrogfrukten skal nærmest være perfekt. Og det må man betale for. Men man trenger ikke å kjøpe det dyreste.

For mange mennesker er det en fryd å komme på dette markedet, enten man handler eller ikke. Det er tett av folk. Nesten kaotisk der selgerne har skaffet seg en bit av bordene eller muren for å vise sine varer. Stemningen er høy, slik den skal være under den bibelske festen.

Men slik er det ikke i år. Torsdag ettermiddag var det tre–fire selgere i HaKish-gaten. Et eldre ektepar studerte kvistene. En ung mann handlet, og det var ganske tomt for mennesker. Det skyldes portforbudet. Man får bare gå en kilometer fra sitt hjem, eller til matbutikk og apotek for å kjøpe livsnødvendige saker. Man kan bestille en lulavbukett rett til hjemmet og slipper dermed å gå på markedet. 3. Mosebok 23, 39–43 pålegger jødene å skaffe seg en slik bukett.

Det er vanlig for selgere å finne seg en plass i en eller annen gate for å selge sine varer. Men langs HaPalmach-gaten var det heller ikke mange. Et par telttak var satt opp utenfor det store supermarkedet. Der solgte de «julepynt» og glitter som skal henges opp i løvhyttene for å gjøre dem festlige.

–Går salget bra?

–Ja, svarte en dame selv om der knapt var folk.

Like bortenfor var det lagt ut en stor haug med kuttede palmegrener. I Norden står juletreselgerne med sine gran- og furutrær. I Israel er det palmegreneselgere. For palmegrener er populært når man skal legge tak på løvhytten. Taket skal være slik at det dekker hytten, men man skal kunne se stjernene gjennom grenene. Det skal minne om at om Gud ikke vokter løvhytten som under ørkenvandringen, så vokter vekteren forgjeves. Vann og vind kan trenge inne.

Ved supermarkedet var det noen som surret store palmegrener fast på biltaket. En religiøs familie med flere barn var også der for å finne seg noen fine palmegrener til løvhyttens tak. Far ventet tålmodig, så fikk både sønn og datter være med å bære dem gjennom gatene. De bodde sikkert ikke langt unna. Det var andakt over oppgaven.

Men det var neppe noe rush etter palmegrener i det nedstengte Jerusalem.

i24NEWS hadde reportasje fra lulav-markedet i Mahane Yehuda i Jerusalem. Dette er trolig et av verdens største marked for omsetning av palmegrener, kvister, etrog og julepynt. Folk står vanligvis tett. Man kan nesten ikke røre seg med raske bevegelser. Men fjernsynet viste at i år var det nesten tomt. Ikke selgere. Ikke folk. Det var kanskje frykten for en bot på 500 eller 1000 shekel som holdt folk borte, i tillegg til frykten for korona og covid-19. 

Ultraortodokse jøder lar seg ikke skremme så lett. For de leser vanligvis ikke sekulære aviser eller ser på fjernsyn som advarer og skremmer. Vil man nå dem, må man gå gjennom rabbinerne som de vanligvis hører i synagogene. Men nå er også synagogene nedstengt. Store samlinger er ikke tillatt. Statsminister Benjamin Netanyahu har antydet at det kan bli restriksjoner i et halvt år eller ett år til om ikke smittespredningen av koronaviruset blir redusert.

Løvhyttefesten kommer når markens grøde er høstet og ladene fulle. Det er en tid for glede. Gud pålegger folk å glede seg i løvhyttene. Hyttene er ikke rare greier, men oppholdet der skal lære jødefolket at de er avhengig av Gud og Hans beskyttelse.

Denne løvhyttefesten er det kanskje mange som er opptatt av beskyttelse mot korona. Aldri har det i statens Israels historie vært en slik pandemi som har begrenset festen på en slik måte. Til all lykke har de fleste løvhyttene fra i fjor. De tas frem og settes opp på fortau, balkonger, hager og overalt hvor det er mulig. 

Fredag kveld går israelerne inn i sine løvhytter. Men de får ikke innby slekt, venner eller gjester. Bare de som bor sammen, kan komme. 

Men koronapandemien har ennå ikke klart å stanse den bibelske løvhyttefesten sukkot som varer i sju dager, etterfulgt med den åttende dagen simchat Tora (Mosebøkenes gledesfest).

 Vidar Norberg

(NYTT): For første gang på 40 år blir det ingen løvhyttefest i Israel for Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem (ICEJ) eller de mange andre kristne grupper. Landet er stengt på grunn av korona-pandemien. De rundt 4000–5000 kristne som hvert år har deltatt i Jerusalem-marsjen, må nå nøye seg med å se programmer online eller på kristne fjernsynskanaler.

Løvhyttefesten starter fredag kveld og varer i sju dager. Det blir heller ingen store arrangementer for israelere. Man får bare gå én kilometer fra sitt hjem, og til butikk og apotek. 

–Vi har flyttet arrangementet online, og vår globale festpakke vil nå få enda mer innhold enn før, sier president Jürgen Bühler i ICEJ i en pressemelding.

–Vi venter titusener av seere over hele verden som vil følge vårt løvhyttefestprogram fra Israel, sier David Parsons, visepresident og talsmann for Den Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem (ICEJ) til KARMEL ISRAEL-NYTT.

Hver dag i en hel uke vil ICEJ ha live sendinger fra ulike steder i Israel. Det blir taler, bibeltimer og intervjuer. Det kommer også guidede turer fra de hellige steder i Israel. Totalt blir det 125 seminarer.

–Vi har laget en pakke for dem som vil følge hele festen. Den koster 50 dollar. Da har man tilgang til alt stoffet ut året. I tillegg er det flere fjernsynsstasjoner som vil dekke arrangementene. Vi vil nå ut til alle kontinenter, sier Parsons.

Så langt er det rundt 4000 som har kjøpt programpakken. Det betyr at ICEJ går i balanse økonomisk. Parsons regner med at det kan bli 6000 til 7000 som kjøper hele programpakken.

Kristne turister

ICEJ har alt fått henvendelser fra israelske medier som nå vet at flere tusen kristne i år uteblir fra løvhyttefesten.

Tradisjonelt er det mange nordmenn i Israel. En av dem som flere ganger hatt tatt store grupper med seg, er predikant Steinar Harila, opprinnelig fra Vestre Jakobselv. 

I fjor sto og deltakere og pastor Inge Røysland fra Moria Menighet fra Grimstad i gatene for å følge med den sagnomsuste Jerusalem-marsjen. De hadde med seg masse norske flagg.

I år blir det etter alt å dømme folketomt!

Parsons påpeker at selv i tider med konflikter, terror og påfølgende nedgang i turisttrafikken var ICEJs kristne pilegrimer trofaste og kom. Det så man under den første Libanon-krigen i 1982, den første gulfkrigen i 1991, den andre palestina-arabiske intifadaen fra 2000–2005, den andre Libanon-krigen i 2006 og den tredje rakettkrigen fra Gaza i 2014.

–Vår prioritet vil være å få folk til Israel, sier Parsons. 

Født i 1980

The International Christian Embassy Jerusalem ble etablert i september 1980 da de 13 siste nasjonale ambassadene forlot Jerusalem under trusselen fra den arabiske oljeboikotten. Som svar på dette var kristne fra 32 nasjoner samlet i Jerusalem til den første løvhyttefesten. De bestemte seg for å vise solidaritet med Israel og det jødiske folk ved å åpne en kristen ambassade, går det frem av pressemeldingen.

–I dag er ICEJ ansett som verdens største pro-israelske kristne tjeneste med grener i over 90 land som rekker over 170 nasjoner, skriver Parsons.

–De seneste 40 årene har vi klart sett Guds trofasthet i gjenopprettelsen av Israel og utvidelse av vår tjeneste rundt om i verden, sier Jürgen Bühler i pressemeldingen.

David Parsons har stått i kampen for Israel i 30 år.

–Jeg var den som skrev det første utkastet til Kongressen i USA om å flytte ambassaden til Jerusalem. I desember 2018 underskrev president Donald J. Trump kongressvedtaket fra 1995 om å flytte ambassaden, forteller Parsons.

Han synes ambassadeflyttingen er en stor sak og forteller at det har foregått en diplomatisk kamp bak scenen i mange år. Som eksempel på dette nevner han at Indonesia truet må å avslutte kjøp av australsk biff dersom landet flyttet ambassaden til Jerusalem.

(FOTO-MINNE): Disse bildene viser professor, dr. theol Arvid Tångberg (1946-2000) under gudstjenester på Finnmarksvidda. Han var professor i Det gamle testamentet ved Menighetsfakultetet i Oslo. Han har også skrevet en bok om homofilispørsmålet som heter «Kjærlighetens formørkelse: Homoseksualitet og partnerskapsloven (1994). (Foto: Olav Berg Lyngmo)

BLOGG:

Av Sara Rivai

«For Sions skyld vil jeg ikke tie og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille …» (Jesaja 62, 1). Det var det verset jeg hadde i hodet i disse dager.

Denne sommeren markerer vi at det er 15 år siden disse tragiske hendelser da statsminister Ariel Sharon besluttet å opprykke over 8000 jøder fra 22 bosetninger på Gazastripen – Gush Katif og fire jødiske samfunn i Samaria.

Det skjedd i dagene omkring den 9. i den jødiske måneden av. Det var på denne dagen at det første og andre templet ble ødelagt. Andre vanskeligheter i historien har også rammet det jødiske folk på denne tiden. Så det var litt merkelig at tvangsevakueringen fant sted akkurat på denne tid.

Det var flere demonstrasjoner og bønner før det skulle skje. Mange rabbinere og andre sa at det kommer ikke til å hende for planen vil bli stanset i siste liten. Det førte til at folk som fikk beskjed om å pakke sine saker i hjemmet, ikke gjorde det. De trodde ikke at tvangsevakueringen ville skje.

Jeg hadde selv ulike tanker og funderinger. Iblant følte jeg at det kommer ikke til å hende, og andre ganger følte jeg at det vil skje. Men ønsket var at det ikke måtte skje. Når tiden nærmet seg, var det folk, og mest tenåringer, som kom dit for å støtte lokalbefolkningen. Mange jenter kom til synagogen i Neve Dekalim og overnattet de siste dagene og nettene før evakueringen skulle begynne. Mine tanker og følelser var der, selv om jeg ikke var der fysisk. Jeg visste og følte sterkt at den beslutningen som Sharon hadde gjort, var en stor synd mot Gud, da Han tydelig i sitt ord sier at landet ikke skal deles og man gir ikke bort land Herren har lovet Israel, til fiender.

Israels forsvar hadde trent opp soldater for å gå inn i Gush Katif og evakuere jødene som bodde der, om de ikke gikk frivillig ut fra sine hjem og byer. Da ville soldatene sørge for det, ta dem i busser og få dem ut.

Mange som bodde i Gush Katif, og folk som støttet nybyggerne, hadde T-skjorter på seg hvor det sto «Yehudi lo megaresh yehudi» (Jøde tar ikke ut jøde). Fargen på T-skjortene var orange. Det var den fargen som ble symbol for Gush Katif. Alle i landet som var mot evakueringsplanen og støttet dem, hadde fargen på hus, biler, rundt armen og orange bånd.

Den varme søndagen i august 2005 begynte armeen å strømme inn i området for ordren om å utføre evakueringsplanen var gitt. Jeg selv var i det sentrale Jerusalem og så på TV. Barna kunne ikke la være å gråte. Jeg gikk til Ben Yehuda-gaten. Der var det folk som satt på bakken og sympatiserte med våre brødre og søstre i Gush Katif. Jeg satte meg ned med dem, var trist og tenkte hvordan kan dette skje? Det kan ikke være sant at jøder evakuerer jøder i vårt land? Hvordan kan det skje? Hvordan kan man ta folk ut fra sine hjem? Og av hvilken årsak? Ikke noen. Men husene blir ødelagt og fienden Hamas tar over. De kommer til å fortsette krigen og striden mot Israel, kamp over hele landet, også Jerusalem som islam vil ta over. Jeg var trist og bare gråt og gråt igjen og følte som om dette skjer med meg, at jeg er en av dem som bor der og så kommer de og tar meg ut av mitt hjem og ødelegger huset. Som sagt, min empati og følelser var så sterke.

Det var som nevnt søndag, og i den tiden gikk jeg på møter i King of Kings menighet. Så etter sympatisirkelen i Ben Yehuda gikk jeg på møte, men kom siden tilbake. Da var det noen som hadde fått beskjed om at det var noen busser på vei til Vestmuren og de ankommer ved midnatt. Da visste jeg at jeg skal dit. Når man kom ned til Hurva-torget ved det jødiske kvarteret, var det masse bord som var dekket med kaker, drikke og frukt. Noen sa til meg at det er for folk fra Gush Katif. Flere kommer i natt. Også flere yeshiva-lokaler (bibelhøyskoler) er klargjort med madrasser for dem som ville komme og spandere første natten eller nettene ved det helligste jødiske sted, Tempelplassen.

–Da jeg kom ned trappene, halvveis ved muren sto det en ultraortodoks kvinne der som så trist ut, og jeg med. Hun sa at hun vet at noen hundre fra Gush Katif er på vei til muren, når som helst.

–Ja, jeg vet det. Derfor er jeg her denne midnatt.

Vi rakk bare å snakke litt. Både hun og jeg sa for en synd dette er mot Gud. Men en dag kommer landet igjen til å tilhøre Israel. Også Gazastripen, og så klart Tempelplassen der Herrens hus blir på sin plass og den sanne shalom-freden kommer. Da er den fysiske og åndelige kampen over i Jerusalem.

Og plutselig så vi to busser komme ved Møkkaporten. Vi forstod at det var folk som hadde mistet sine hjem. Vi begynte å gråte. En del av Gush Katif-folket hadde jo bodd der i 10–20 og 30 år. De som kom med bussene, var fra Netzer Chazani og bar på Tora-ruller. De danset og sang sangen «seu shearim rashechem… mihu melech hakavod». Det er salme 24, 7–8: «Løft hodene, dere porter! Og dere evige dører, løft dere, så herlighetens konge kan dra inn! Hvem er denne herlighetens kong? Herren, sterk og veldig. Herren, mektig i strid».

Wow, det var så mektig. Jeg har ikke ord for å beskrive hvordan det kjentes akkurat da. Svært sterkt, så klart. Og i  disse minuttene kjente jeg at jeg takker Herren for at jeg var der og visste at Gud er med dem. Og hvilken tro de hadde i denne vanskelige stund også der de gav Gud ære «kavod». Jeg følte at de er dem jeg kjenner meg mest ett med, de «dati leumi», nasjonalreligiøse folk, og jeg vil bli mer som dem. I et øyeblikk forsto jeg at de lever nær Gud, og kanskje kan man ta deres hus, men ikke deres tro og kjærlighet til Israels Gud og land. Og når Messias kommer, blir deres lønn stor, og de får «en bra plass». I de minuttene besluttet jeg å holde sabbat og ikke mer arbeide på sabbaten og holde litt mer strengt kosher …

Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

E-post: Karmelin@netvision.net.il

(NYTT): Ethel Hansen i Vestre Jakobselv døde fredag den 25. september 2020. Hun ville fylt 96 år den 26. oktober. Hun skal begraves i Vestre Jakobselv den 7. oktober klokken 14. Geir Standal skal forrette i begravelsen. Også forkynnerne Jan Veiby og Egil Westgård blir til stede. Begge har hatt nær tilknytning til leirstedet Sjånes i Lebesby hvor Hansen var en «grand old lady» gjennom mange år.

Det er nok mange som husker henne fra barneleirene og sommerstevnene på Sjånes gjennom flere tiår. En myndig «bestyrerinne» med omsorg for mennesker. En dame som alle hadde stor respekt for. 

Folk fra Kjøllefjord, Laksefjorden, Porsanger og fjernere deler av landet, ja, helt fra Jerusalem kom til stevnene hvor Ethel Hansen var fast inventar sammen med blant andre Henry Eriksen fra Kjøllefjord, Alfred og Magny Samuelsen fra Børselv, Inger Eriksen fra Honningsvåg, Haakon Livvollen fra Senja og forkynner Jan Veiby i De frie evangeliske venner i Horten.

Somrene på vakre Sjånes leirsted rommet alt fra forkynnelse, sang og musikk til nattverd og dåp i Laksefjorden. For unge med masse energi var det både fotball og terrengløp. Det har vært mange gode middager, kaffestunder, kiosk, lek og samtaler både for unge og voksne. Ethel Hansen var alltid med. Hun hørte til på leirstedet. Hansen hadde hjerte både for ung og gammel og stedet Sjånes i alle år.

Ethel Hansen kunnne også historien om DFEFs leirsted. Hun kjente historien til Dorotha Klems minne.

–På 1960-tallet hadde vi eiendommer i Lakselv. De ble solgt, og der ligger i dag sentrumsbygg. Vi trengte et leirsted etter at vi mistet Lakselv. Noen av pengene ble satset her på Sjånes i 1968. Året etter hadde vi vårt første stevne her, fortalte Ethel Hansen i et tidligere intervju med KARMEL ISRAEL-NYTT.

–Det var lebesbymannens søster, Sofie Pedersen (f. Johansen), som eide denne eiendommen. Før hun døde, uttrykte hun ønske om at stedet skulle brukes til barnearbeid, noe vi fikk høre etter at vi begynte her. Det er ganske spesielt, sa Hansen.

Det er ikke bare på Sjånes at Ethel Hansen har satt sine spor i menneskehjerter. Avisen Finnmarken skrev at i juni 2004 fikk Ethel Hansen og nå avdøde Charlotte Sandnes Kongens fortjenestemedalje i sølv for sitt arbeid for søndagsskolen i Vestre Jakobselv og for sinn innsats i De Frie Evangeliske Forsamlinger i Nord-Norge. Senere på året møtte de kongen på Slottet.

Forkynnelsen på Sjånes handlet om Jesu frelse og himmelhåpet. Da KARMEL ISRAEL-NYTT intervjuet Ethel Hansen i 2016, fortalte Hansen at hun ofte tenker på ordet fra Johannes’ åpenbaring 3, 11:

«Hold fast på det du har, for at ingen skal ta din krone.»

Ethel Hansen har fortalt at hun som ung fikk kall til å virke i Finnmark. Hun fortalte for noen år siden at hun ber om at det må komme folk som fortsetter arbeidet.

Vidar Norberg

Av Vidar Norberg

(NYTT): Norges Samemisjons fremtid som selvstendig organisasjon skal avgjøres på landsmøtet i begynnelsen av oktober. Samemisjonen ble startet i 1888.

Landsmøtet starter fredag 2. oktober kl. 09.00 og avsluttes med gudstjenester i Masi og Alta 4. oktober. Møtested Sage skole- og grendehus i Alta.

Rådsmøtet gikk 17. juni inn for en sammenslåing med misjonsbevegelsen Sarepta. Dersom forslaget blir vedtatt, opphører Norges Samemisjon å eksistere under sitt nåværende navn. Det kom også egne forslag fra Møre og Romsdal krets, Trøndelag krets og Finnmarksutvalget. Disse fikk liten og ingen støtte av delegatene på rådsmøtet, går det frem av Samemisjonens nettside.

Motstanden mot sammenslåing har vært hard. Det viser flere leserinnlegg om saken som har vært publisert både i Vårt Land, Dagen og Finnmarkshilsen.

Ny leder

Den 1. september tiltrådte Leif Halsos som ny daglig leder i Norges Samemisjon. På nettsiden oppfordrer han Samemisjonens venner både i nord og sør til å snakke fint om Samemisjonen.

–Du påvirker også landsmøtet ved måten du tenker og snakker på. Tanker og ord skaper virkelighet. Ordene våre kommer fra tankene, og de påvirker både hvordan vi selv og andre oppfatter ting, og hvordan vi og andre handler. Gud «talte og det skjedde. Han bød og det stod der.» Salme 33,9. Han har lagt noe av den samme skaperkraften i våre ord. Derfor sier Jesus: For etter dine ord skal du dømmes rettferdig, og etter dine ord skal du dømmes skyldig. (Mat. 12,37). Må Gud hjelpe oss alle til å snakke fint om hverandre og ta alt i beste mening. Det hjelper lite å kalle seg luthersk kristen om vi ikke lever etter de helt elementære læresetninger, for eksempel denne:

«Vi skal frykte og elske Gud så vi ikke svikter om vår neste og lyver om ham, baktaler eller setter ut falske rykter om ham, men unnskylder ham, snakker pent om ham og tar alt i beste mening.»

–Denne forklaringen som Luther gir oss av det åttende bud, er en bekjennelses-sak. Gud vil fylle meg og deg med sin Hellige Ånd så vi unnskylder, snakker pent om, og tar alt i beste mening, skriver Halsos.