Oppbyggelse

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): «For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da Han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet.» (Rom.8,3)

Denne teksten står på Maria budskapsdag. Den gjelder for hele påsken.

Slik skriver apostelen Paulus om det største under som har skjedd på jord. Det betyr, for det første, at det er umulig for mennesket å bli frelst ved loven. Det nytter ikke å gjøre oss rettferdige for Gud ved å holde lovens bud. Vi er arme, syndige mennesker som er fortapt i oss selv. Loven, som Gud gav ved Moses, var maktesløs på grunn av kjødet.

For det andre sier ordet at Gud selv måtte gjøre noe. Han måtte selv stige ned til jord ved sin enbårne Sønn, Jesus Kristus. Syndens skyld måtte sones, og det kunne bare skje ved at Sønnen måtte lide og dø på korset på Golgata.

For det tredje: Han fordømte synden i kjødet. Det betyr, som Paulus skriver det: «Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at Han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre.»  (Gal. 3,13)

Dette er det største budskap som er forkynt for mennesker. Paulus skriver om det slik i 2.Kor.5,21: «Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i Ham skal bli rettferdige for Gud.»

Og i Ef.2,4–5 skriver Paulus: «Men Gud, som er rik på miskunn, har, på grunn av sin store kjærlighet som Han elsket oss med, gjort oss levende med Kristus, vi som var døde ved våre overtredelser. Av nåde er dere frelst.»

Jesus visste ikke av synd. Han var fullkomment syndfri da Han levde her på jord. Men Han, den syndfrie, måtte være Guds offerlam og betale vår syndeskyld med sitt blod på korset. Så stor er Guds kjærlighet mot oss at Han lot sin egen Sønn ta straffen i vårt sted.

Vi kan ikke forstå dette av oss selv. Den Hellige Ånd må åpenbare det for oss. «Vår formørkede forstand kan jo ikke sannhet kjenne», står det i en salme.

Jomfru Maria fikk høre av engelen: «For ingenting er umulig for Gud.» (Luk.1,37) Han, som er verdens frelser, kom til jord. Nå er Han din og min frelser og konge.

Vi synger i en salme: «Konge er du visst, Herre Jesus Krist! Om du bærer tornekronen eller lyser høyt fra tronen, Herre Jesus Krist, konge er du visst!»

Ta imot Ham som din frelser og Gud!

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): Vi er kommet til 3. søndag i faste, og en av tekstene er 2. Sam.22,3:

«Min Gud er min klippe som jeg tar min tilflukt til – mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser. Fra vold frelser du meg.»

Det er kong David som stemmer i denne lovsangen. Han var forfulgt av kong Saul som ville drepe ham. Men Herren fridde ham ut av Sauls hånd. Han begynner denne salmen slik: «Herren er min klippe og min festning og min befrier» (v.2).

David måtte kjempe mot fiender hele tiden. Men Herren var med ham og hjalp ham. David omtaler Gud som sin klippe. Der er han trygg og står i sin kamp mot fiendens stadige angrep. Han tok sin tilflukt til Gud.

Det skal også vi få gjøre. I en salme synger vi: «Du evige klippe, hos deg har jeg ly.» Det er der vi har den faste grunn som holder i liv og i død.

Paulus skriver om det i 1.Kor.10,4: «De drakk alle den samme åndelige drikk. For de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem, og klippen var Kristus.» 

Klippen er Kristus Jesus. Det er nettopp Ham vi får bygge livet på. Jesus brukte selv dette bildet i sin tale til disiplene. Han sier: «Derfor – hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en forstandig mann som bygde huset sitt på fjellgrunn. Og regnet skylte ned, og flommen kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset. Men det falt ikke, for det var grunnlagt på fjell.» (Matt.7,24–25)

Den som bygger sitt liv på klippen Jesus, er trygg selv når det stormer i verden. Djevelen prøver å rive oss bort fra Jesus. Men vær ikke redd, for når du er på Klippen Jesus, kan den onde ikke gjøre deg noe.

I det andre verset i sangen som er nevnt ovenfor, står det: «I gleder og sorger, i angst og i nød, i armod og sykdom, i liv og i død, når ondskapens hærer vil anfalle meg, da, evige klippe, jeg kommer til deg.»

Ja, vi får komme til Jesus med all vår sorg og nød. Jesus har sagt at den som kommer til Ham, vil Han ikke støte bort. (Se Joh.6,37)

Dette løftet fra Jesus kan vi stole fullt og fast på. Han svikter aldri sine venner. Det har Han vist gang på gang.

Nå i fastetiden ser vi hvordan Jesus beseiret de onde demonene. Han befridde dem som var besatt av de onde åndene. Men selv om ondskapens fyrste raser mot oss, trenger vi ikke å være redde. Den faste Klippen kan ikke rokkes, hvor mye enn djevelen raser.

På korset på Golgata ble Satan og hans hær overvunnet en gang for alle. Jesus sa før sin lidelse og død: «Nå holdes dom over denne verden. Nå skal denne verdens fyrste kastes ut.» (Joh.12,31)

Ser du hvor trygt det er å tro på Jesus? Han har lovet å være med oss hele livet. Når du bygger på Hans ord og løfter, er du trygg midt i stormen. Da kan vi synge med i koret: «Kommer til deg, kommer til deg, o evige klippe, jeg kommer til deg.»

Lov og Evangelium,Ytremisjon Sør-Amerika / 5. februar 2025 / Ingar Gangås

Så dere en sæd, som rettferdigheten krever! Få dere en høst etter kjærlighetens bud! Bryt dere nytt land! For nå er det tiden til å søke Herren. (Hos 10:12)

Vi vet ikke hvor lenge nådetiden varer for den enkelte og kjenner heller ikke dag og time for Jesu gjenkomst. Det gjelder å så Guds ord «inntil verdens ende». Denne verden skal forgå. Verdens ende nærmer seg. Jorden skal forgå, sier Bibelen. Det vil bli en ny himmel og en ny jord. Det haster, la oss så ut frelsens budskap mens det ennå er tid!

Men uttrykket «inntil verdens ende» betyr også noe mer, ikke bare at tiden er kort. Det innebærer også at alle må få høre. -Gå ut i all verden, sa Jesus. «Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» (Matt 24:14)

«Selge alt og følge Kristus»

Har vi glemt at det ennå er noen som ikke har hørt evangeliet om Jesus? I min ungdom var det mye tale om å nå ut med evangeliet til de unådde. Er denne nøden snart borte? Denne «brann» skapes alene i møtet med Jesus. Det gjenfødte menneske får nøden for de ufrelste i fødselsgave.

For noen år siden ble det utgitt en bok av Erik Kjebekk med tittelen: «Selge alt og følge Kristus» (Lunde Forlag). I boken får vi høre om greve Alexis Friedrich Berg som kunne arvet et vakkert slott i Estland. Men han valgte en annen vei og utdannet seg til lege. På et studentmøte tok han avgjørelsen: «Vi må selge alt og følge Kristus!»

Sammen med sin kone, Signe, som også var lege, reiste de til Kina som misjonærer. I forordet til boken får vi høre: «Den unge legen hadde sett dybdene av Jesu ord da han sa: Hva gagner det et menneske om han vinner den hele verden, men tar skade på sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel?»

I 1939 ble det holdt avskjed i Kinamisjonsforbundets forsamlingslokale i Oslo for åtte nye misjonærer til Kina, deriblant Alexis. Han tok utgangspunkt i Johannesevangeliet (11:16) i sin hilsen til misjonsfolket: «La oss gå med, også vi, så vi kan dø sammen med ham.»

– Dette er et ord som Gud gav, fortsatte han, og som jeg har hatt for øye hver dag i høst og i vinter.

Men de kom ut til et urolig Kina, med verdenskrig og røverbander som herjet. Bare få år senere, i januar 1948, på vei til en misjonærkonferanse, ble han skutt av røvere, sammen med to kvinnelige misjonærer. Men det var blitt sådd noe. Vitnesbyrdet om Jesus levde videre etter ham.

Ennå noen som ikke har hørt

Jeg spurte en av medarbeiderne i «Såmannen»: Har ikke alle her i Bolivia hørt evangeliet nå?

Med radio, internett og andre hjelpemidler, kan vi ikke snart gå ut fra at alle har hørt? Han bare så på meg, lenge. Så kom det et svar som jeg aldri kan legge fra meg: «Men, Ingar, tror du virkelig at alle har hørt det sanne evangelium, det som kan sette fri? Du vet jo hvordan folket her strever med å gjøre gode gjerninger, de får aldri gjort nok. Tror du at de har hørt at Jesus elsket dem så høyt at han gikk i døden som deres stedfortreder og at han har betalt for alle deres synder med sitt eget blod, at han er kommet for å gi dem frelse uforskyldt av bare nåde, ved tro, uten gjerninger?

Jeg angret nesten på at jeg hadde stilt ham spørsmålet. Men svaret hans kan jeg ikke slå fra meg, heller ikke nå som «pensjonist». Ordet til oss alle lyder: «Fullfør din tjeneste!»

Gå ut til veikryssene!

I lignelsen om kongesønnens bryllup (Matt 22) får vi høre at bryllupsfesten var gjort klar, men de innbudte verdsatte ikke innbydelsen og brydde seg ikke om å komme. Da sa kongen: «Gå derfor ut til veikryssene, og be inn til bryllupet alle som dere treffer på.» (v 9)

På mange måter kjennes arbeidet blant folket i Andesfjellene som å gå ut til veikryssene, eller skal vi heller si: helt dit hvor veien går. Vi kan gjerne tenke på «etterslåtten» som de gamle var så nøye med før i tiden. Det måtte ikke stå igjen noe ytterst ute ved gjerdet eller steingarden, alt måtte i hus.

I dag er det ikke så nøye. Nå durer moderne traktorer med stort utstyr over åkerteigen i høy hastighet. Det får ikke hjelpe om noe blir stående igjen, en har ikke tid til å bry seg med det som er vanskelig tilgjengelig.

Kan det tenkes at den samme tankegangen har begynt å gjøre seg gjeldende i forhold til dette å drive misjon?

Forlag i Peru

I 2015 ble litteraturarbeidet gjennom «Såmannen» registrert og godkjent av myndighetene i Peru som en egen stiftelse. Siden den gang har det blitt trykt, og spredd, mange bøker av Carl Olof Rosenius, Martin Luther og flere andre «lutherske» bøker, samt studiehefter og sangbøker. En god del distribueres gjennom ulike forsamlinger. Noe blir utdelt på skoler. Det er mest spørsmål etter Husandaktsboken av Rosenius. Men mange har også fått hjelp av «Veiledning til fred», den lille husandaktsboken, en andaktsbok av Martin Luther og de andre bøkene.

Husandaktsboken

Den siste boken som er klar for trykking, er et nytt opplag av Husandaktsboken på spansk. Det har vært noen tekniske problemer i trykkeriet som har gjort at den er blitt noe forsinket, men nå er snart 1 000 nye eksemplarer klare. Samlet opplag er da kommet opp i 5000 bøker.

Myndighetene tillater ikke salg. Derfor følger vi det bibelske prinsipp om at «for intet har vi fått det, og for intet skal vi gi det». Til nå har vi erfart å få gaver akkurat når det trengtes mest.

Det føres lister over hvilke forsamlinger, skoler eller enkeltpersoner som får bøker. I mange tilfeller blir dette fulgt opp med besøk og spørsmål om de har lest. Den som ikke leser, oppmuntres til å gi boken videre. Flere ønsker å gi en gave i form av kollekt som takk for bøkene. Dette blir brukt til nye utgivelser.

Såmannen leier et lokale til lager og samlinger om Guds ord i byen Arequipa. I løpet av de snart ti årene som har gått siden starten, er det mange som har vært med på bibelstudium og undervisning, fast hver onsdag og fredag. Noen har vært trofaste tilhørere i alle disse årene.

Medarbeidere

Miguel Fuentes har ansvaret for både trykking, administrasjon og det er også han som leder studiekveldene. Han lønnes i en 25 % stilling. Husk gjerne på både han og kona, Daysi (se bilde nedenfor). I tillegg er Eusebio Alvis og sønnen Renán med og deler ut bøker og holder andakter på skoler i Arequipa. Andre er også med på å spre litteraturen på frivillig basis.

Misjonsselskap i Bolivia

Arbeidet i Bolivia ble igangsatt ikke lenge etter oppstarten i Peru. Men godkjenning med juridisk person som det heter, som i Peru, lot vente på seg. Søknad om forlag, ble først avslått. Men ny søknad, denne gang om å få drive kristent arbeid, der litteraturen bare inngikk som en integrert del, ble overraskende godkjent i begynnelsen av 2017.

Litteraturen spredte seg raskt også her, og snart kom spørsmålet om møter og opplæring. Medarbeiderne og familiene ville gjerne ha en forsamling å gå i. Det ble opptakten til en liten forsamling i byen Sucre. Senere ble det bygd et senter utenfor byen, i landsbyen Pampa Aceituno. De fleste som bor der har quechua som morsmål, men så godt som alle forstår og snakker også spansk. For noen av de eldre er spansk mer krevende, og det er noen analfabeter iblant dem. På søndagsmøtene tales og synges det på spansk og quechua.

Byen Sucre er i stadig vekst, og en regner med at dette senteret vil oppleves som mer sentralt etter hvert, selv om det ligger mer landlig til.

Her er det plass for kontorer og lager for litteraturarbeidet, en større møtesal, undervisningsrom, kjøkken, matsal og en liten leilighet. Stedet egner seg godt for stevner og litt større sammenkomster, og har allerede blitt brukt til leirer og bibelkurs.

Den lille husandaktsboken på quechua Den siste publikasjonen i Bolivia er et nytt opplag av den lille husandaktsboken på quechua. Til sammen er den nå trykt i 2 500 eksemplarer. Som nevnt tidligere er dette den første andaktsboken på deres språk som vi vet om. Og det er mange som spør etter den.

Medarbeiderne i Bolivia

Gonzalo Ascarrunz (80 %) er leder for arbeidet. Kona, Carmen (20%), er god medhjelper. Juan Pablo Rosado har ansvaret i Pampa Aceituno (50 %). Kona Karina Rosado er til god støtte og hjelp. Pastora og René Villegas er pensjonister. Han leder arbeidet i sentrum. Alle bor i byen Sucre.

Rafael Veizaga fylte nettopp 85 år, men er fremdeles med som frivillig medarbeider. Han bor i byen Cochabamba.

Arbeidet har vokst og medarbeiderne er få. I det siste har de for eksempel hatt en del felles familiemøter i Pampa Aceituno på søndagene, i stedet for å ha møte på to plasser. Da setter de opp buss som tar med medlemmene fra byen ut til misjonens senter, vel en halv times kjøring fra sentrum. Dette har vært til gjensidig oppmuntring. En fordel med dette, har også vært at de to forsamlingene, den ene bestående av mest «byfolk» og den andre mest «landsbyfolk», sveises sammen som én familie.

Travelhet og lange arbeidsdager har ført til at noen er sjeldnere å se på møtene. Men det har kommet en god del nye til, og det er gledelig å se økningen av barn og unge fra landsbyen.

Egen nettside

Plogspissen i arbeidet i begge land er litteraturen. Alt som trykkes legges ut på Såmannens nettside og kan leses og lastes ned i PDF-format. Det har ført til at litteraturen har nådd ut til mange land i Sør-Amerika: Colombia, Ecuador, Argentina, Chile, Paraguay og Uruguay, men også videre ut, til Cuba og Mexico, ja, helt til Canada og Spania, for å nevne noe.

Dersom du går inn på www.elsembradorweb. com finner du en fullstendig oversikt (!) På nettsiden legges også alle numrene av Såmannens blad, El Boletín, ut.

Det er fint om du som leser dette vil være med å gjøre nettsiden kjent for enda flere som forstår spansk.

Hedningenes fylde

Alle tegn i tiden peker klart fram imot Jesu snarlige gjenkomst. Og vi undres:

Er hedningenes «fylde» snart kommet inn? Hva med Israel?

For jeg vil ikke brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmelighet – for at dere ikke skal anse dere selv for kloke: Forherdelse er for en del kommet over Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn. Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Fra Sion skal befrieren komme. (Rom 1125- 26a)

Guds frelsesplan skal gå i oppfyllelse. Er tiden nå snart kommet til Guds eiendomsfolk, Israel?

«Å dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier.» (Rom 11:33)

---

Artikkelen er fra Lov og Evangeliums nettside

Av Vidar Norberg

(Hebron – Jerusalem): Purim-festen startet torsdag kveld i Israel. I Jerusalem startet festen fredag kveld og avsluttes søndag kveld på grunn av sabbaten. Historien om purim står i Esters bok. Det er en historie fra kong Ahasverus’ rike. Der fikk hans hoffmann, den onde Haman, i sinne å utrydde alle jøder mellom India og Etiopia. Men Gud venddte det onde til det gode. Den jødiske kvinnen Ester ble dronning. Hun og alle jødene fastet og ba, og da dronningen ba for sitt folk foran kongen, ble den onde Haman hengt i den galgen som Haman hadde laget for Esters fosterfar Mordechai. Jødene fikk forsvare seg. Frykt falt over folkene og jødene seiret. Da ble det fest og gjestebud i Ahasverus’ 27 landskaper. Jødene feirer fortsatt denne festen til minne om at Gud reddet sitt folk.

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): Andre søndag i faste handler om bønnekampen. Teksten er fra 1.Mos.32,26. Jakob sto ved Jabboks elvebredd. Det var natt. Der kom det en mann mot ham. Det var Herren som kom for å kjempe med Jakob.

Han sa til Jakob: «Slipp meg, for morgenen gryr! Men Jakob sa: Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.»

Jakobs kamp, der Gud selv kjempet med ham, måtte bli en kamp der mennesket ikke kunne vinne. Ble det slik at Jakob måtte tape? Les videre i kap.32, så får du se og lære om bønnekampen vi står i.

Jakob holdt ut selv om det ble smertefullt. Herren sa at Jakob måtte slippe taket. Det led mot morgengry. Men Jakob gav ikke opp. «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.»

Vi leser i Matt.15 om en kvinne som ba til Jesus for sin datter. Jesus svarte henne ikke ett ord. Men hun gav ikke opp. Disiplene ville at han skulle vise henne bort. (Versene 21–28)

Selv om Jesus ikke virket villig til å hjelpe henne, gav hun ikke opp. Til slutt sa Jesus: «Kvinne, din tro er stor! Det skal skje deg som du vil. Og hennes datter ble helbredet fra samme stund.» (v.28)

Jesus selv oppmuntrer sine venner til å be. Han sier: «Be, så skal dere få.» (Se Matt.7,7) Flere ganger sier Han til sine venner at de skal be til Faderen i Jesu navn.

Jesus sier: «Og hva som helst dere ber om i mitt navn, det skal jeg gjøre, for at Faderen skal bli herliggjort i Sønnen. Om dere ber meg om noe i mitt navn, så skal jeg gjøre det!» (Joh.14,13–14)

Det er store løfter Herren gir oss. Vi skal stole på det Jesus sier. Slipp ikke taket i Jesu ord og løfter.

Kanskje du har kjempet en bønnekamp om natten. Det var en som lå deg tungt på hjertet, og du måtte be. Du ropte til Gud om frelse og helbredelse. Men du fikk ikke svar.

Det står i en sang: «Det er svar underveis, engler kommer med bud. Om det drøyer, det frem dog skal nå. For det lovet jo løftenes trofaste Gud: Kall på meg, og du hjelpen skal få!»

Vi leser også om en annen bønnekamp. Det var Mesteren selv som kjempet om natten i Getsemane. Det var en kamp med helt andre dimensjoner enn Jakobs kamp. Det handlet om evig liv eller evig død for den fortapte menneskeslekt. Han ba for deg og meg at Guds vilje måtte skje.

Vi kan aldri forstå hvor hardt Jesus kjempet, men vi ser det på Golgata, på korset, hvor Jesus hang i mørket og ropte: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» (Se Matt.27,46) Han kjempet og vant en evig seier i vårt sted. I følge med Jesus har vi en seierherre som går ved vår side. Gud kjemper med oss, ikke mot oss.

Herren sa til Jakob at han skulle få et nytt navn. Det nye navnet er «Israel». Navnet betyr: «Den som kjemper med Gud.» Tenk å få høre det av Herren selv. Det er av bare nåde.

Nå heter du «Kristen», for du er i Kristus Jesus.

Av Vidar Norberg

(BAKGRUNN): Det var som om en Guds finger pekte. Fundamentalistiske muslimske opprørere kjørte i løpet av få dager gjennom Syria og tok hovedstaden Damaskus uten sverdslag. Familien Bashar Assad flyktet. Russland, Iran og Hizballah og Hamas var maktesløse og kunne ikke hjelpe Bashar Assad. Det kunne minne om gammeltestamentlige tider beskrevet i Bibelen:

–Dette er Guds finger, sa faraos spåmenn, da Herren sendte mygg mot Egypt farao. (2. Mosebok 8, 20)

De Tyrkia-støttede fundamentalistene i islamske bevegelsen Hay’at Tahrir al-Sham (HTS) kjørte som dansende mygg inn i Syria med vanlige biler. Erobringen startet i Idlib. Den 29. november var opprørerne i Aleppo. Søndag 1. desember var de syriske styrkene drevet ut. Hama falt den 5. desember og Damaskus den 8. desember. Erobringen fortonte seg på nettet tilsynelatende som en ferietur på pickupenes lastekarmer.

Under borgerkrigen i 2011 fikk Assad-familien hjelp fra Russland som satte inn bombefly. Iran sendte Hizballah til unnsetning for Assad-regimet som kom igjennom krisen. Denne gang var det ingen hjelp å få. Israel hadde knust Hizballah. Deres ledere med Hassan Nasrallah i spissen var likvidert av israelske presisjonsraketter mot hovedkvarterets superbunker i Beirut. Det var ingen som kunne hjelpe Bashar Assad. Ifølge ryktene skal han også via mellommenn ha forsøkt å søke hjelp i USA og hos presidenten i Ungarn.

Moskva på flukt

Russland hadde store planer om å patruljere i Middelhavet og å overvåke deler av Afrikas kyst. Lørdag den 7. desember stakk de russiske krigsskipene ifølge meldingene ut fra havnebyen Tartus i Syria. Der hadde russerne blant annet tre fregatter, en ubåt og to servicefartøy. Fra flyplassene Latakia og Hmeimim lettet de russiske flyene for å komme seg unna opprørerne. Russland hadde også betydelige forråd av våpen lagret i Syria. De russiske flyene gikk selv på vingene og bombet sine egne våpenforsyninger for at de ikke skulle falle i opprørernes heder.

USA gjennomførte også flere bombetokt fra basen al-Tant Camp som ligger 24 kilometer vest for grensestasjonen Walid mot Syria, Jordan og Irak. Det er fra dette stedet USA ifølge meldingene vokter oljekildene. De gir dermed beskyttelse for kurdere i området.

Palasset ranet

Etter nesten 54 års styre var Assad-familiens styre over. Det var ingen som kunne redde Bashar al-Assad, hans britiskfødte kone Asma og deres tre barn. De flyktet med hjelp av Russland og fikk asyl i Russland på humanitært grunnlag, meldte russisk fjernsyn.

Før Bashar al-Assad forsvant fra Damaskus, overførte han ifølge meldingene 135 milliarder dollar til Russland.

Syrere gikk ut i gatene og inn i Assad-familiens palass. Der hentet de møbler og annet løsøre som de måtte finne. Videoen fra Assads store bilpark viste at det fantes luksus i Syria, om enn for de få. De nye seierherrene åpnet fengslene og slapp fangene fri. Ifølge meldingene var Assad-regimet kjent for sine grusomme tortur. Flere massegraver ble angivelig åpnet i håp om å finne savnede.

Folk undret seg over hvordan Assad-familiens fall kunne skje så raskt og uten motstand. Mye tyder på at det var Israels krig mot Hizballah og angrepene mot Iran som også førte til Assads fall.

–For Herren råder for krigen, sa David da han med en liten sten helt uforventet drepte kjempen Goliat og sendte filisterhæren på flukt. (1. Samuel 17, 47)

Tidligere president Bashar Assad hevdet at han nektet å flykte, men kjempet til slutten.

–Ikke på noe tidspunkt vurderte jeg å gå av eller søke asyl. Det var heller ikke noen forslag om dette. Det eneste jeg ville, var å fortsette kampen mot terroristangrepet, sa Bashar Assad i en uttalelse fra Moskva den 16. desember.

–Jeg dro kun da terroristene nådde Damaskus. Det var ikke planlagt. Etterpå flyttet jeg til russiskkontrollerte Latakia for å følge kampene, men situasjonen med droneangrep mot basen førte til at Moskva umiddelbart ba meg om å evakuerte til Russland, sa Assad i sin første kommentar.

Den tapte krig

Den 13. april 2024 skjøt Iran 300 droner og raketter mot Israel. Den første oktober skjøt Iran 180 raketter mot Israel. Dette var historiens største ballistiske rakettangrep mot et land. De aller fleste rakettene ble skutt ned om de ikke var ute av kurs og ville bommet. Men Israel svarte også på angrepene fra Iran.

Israels forsvar tok ut luftforsvarssystemer langs ruten til Iran. Inne i landet ble viktige militæranlegg ødelagt. Disse angrepene gjorde at Iran denne gang ikke kunne eller var særlig lysten på å hjelpe Syria. Hizballah var utslått og kunne ikke gå inn i kamp for å redde Assad-regimet. Russland måtte ifølge analytikere velge mellom krigen mot Ukraina eller å kjempe i Syria.

USAs avtroppende president Joe Biden sa at utviklingen er et direkte resultat av de slag som Ukraina og Israel har gitt til Russland, Hamas og den alltid like sterke støtten fra USA.

–De viktigste støttespillerne for Assad har vært Iran, Hizballah og Russland. De seneste ukene kollapset denne støtten. Alle sammen er langt svakere enn da jeg ble president, sa Biden.

Biden minnet om at Hamas’ angrep mot Israel den 7. oktober 2023 gjorde verden skrekkslagen, mens Iran lanserte en flerfrontkrig mot Israel.

–Dette var en historisk feil av Iran, sa Biden.  

Alarmen gikk

Man kan si at alarmen gikk i Israel når de så hva som skjedde i Syria. Israel fryktet at Assad-familien store arsenal av våpen skulle komme på de nye makthavernes hender og rettes mot Israel.

Mandag natt den 9. desember angrep den israelske marinen de syriske marinebasene i al-Bayda og Latakia. I alt 15 syriske krigsskip ble senket. Skipene var bestykket med titalls sjømilitære raketter som etter alt å dømme ville havnet i hendene til de nye makthaverne.

Israelske jagerfly gikk også på vingene for å ødelegge det syriske flyvåpenet i Qamishli, Shinshar og Aqrba flyplass, skrev The Jerusalem Post. Fjernsynsbilder viste knuste og bredte russiske jagerfly av typen MiG i Syria.

Også angrepshelikoptre ble uskadeliggjort sammen med radaranlegg. Angrepene ødela videre stridsvogner, forskningssenter og militære senter og utstyr for elektronisk krigføring. I alt var det 350 israelske angrep i blant annet Homs, Latakia, Palmyra og Tartus. Også i Jerusalem kunne man høre den harde flytrafikken.

Israelske stridsvogner rullet over den demilitariserte sonen mot Syria. De stod ifølge meldingene bare 25 kilometer fra Damaskus.

–Israels marine har ødelagt den syriske militære flåten, sa Israels forsvarsminister Israel Katz under et besøk på marinebasen i Haifa.

–Vi har ingen intensjoner om å blande oss opp i interne syriske saker. Vi er bestemt på å gjøre det som er nødvendig for vår sikkerhet. Derfor bomber Israels flyvåpen strategiske militære kapasiteter, slik at de ikke faller i hendene på jihadister, sa Benjamin Netanyahu i en video som var gjengitt av Times of Israel.

–Vår guide er staten Israels og innbyggernes sikkerhet. Derfor har vi angrepet strategiske våpenlagre, kje- miske våpen og langtrekkende raketter slik at de ikke kommer i hendene på ekstremister, sa utenriksminister Gideon Sa’ar da han møtte utenlandsk presse.
 
Neste Jerusalem

Den nye syriske lederen fra Hay’at Tahrir al-Sham het som yngre muslimsk radikal Abu Mohammed al-Julani som betyr Golan. Hans foreldre kom fra Golanhøydene, men sønnen vokste opp i Damaskus. Han ble ifølge meldingene inspirert av den palestina-arabiske intifada, opprøret mot Israel, i år 2000. Etter USAs invasjon i Irak i 2003 ble al-Julani jihadist (hellig muslimsk kriger). I dag kaller han seg også for Ahmed Hussein al-Sharaa og fremstår ifølge Israel-alma.org som mer moderat. De spør imidlertid hvem han egentlig er.

I fire år har han bygget opp den militære kapasiteten til HTS. Dette var tidligere al-Nusra som kjempet mot regjeringen i Syria.

Amir Tsarfati i Behold Israel sa at på CNN fremstår HTS som «moderate», mens de i realiteten er ISIS og Al- Qaida med et nytt ansikt. På Telegram viste Amir Tsarfati et bilde av islamske krigere fra HTS som tok over Syria og kom med sitt budskap:

–Vi gikk inn i Den store Umayyad-moskeen i Damaskus. Så vil vi entre Al-Aqsa-moskeen i Jerusalem og Kaba i Mekka i Saudi-Arabia.

De muslimske krigerne svarte «Allah Akbar» (Allah er større)

–Noen prøver å bløffe verden med at de er moderate, sa Tsarfati.

Ifølge meldingene var det nye muslimske regimet i full gang med nedslakting av mennesker i Syria. Mens gamle lik fra Assad-tiden ble gravd opp, var det trolig nye lik som ble gravd ned.

Damaskus’ fall

Damaskus er første gang nevnt i en liste over byer erobret av Tuthmosis 3. (rundt 1500 f.Kr.). Byen er eldre, men da den ikke har vært tilgjengelig for utgravninger, eksisterer det ikke noe arkeologisk belegg for det, går det frem av Danmarks nasjonalleksikon.

I 1. Mosebok 15, 2 fortelles det om patriarken Abrahams tjener Eliezer som var fra Damaskus.

Under en reise til Syria fortalte en guide at Damaskus er verdens eldste kontinuerlig bebodde by som aldri har vært ødelagt av noen hær.

Men det er mer i vente for Damaskus. Jesaja 17, 1 forteller hva som skal skje.

«Utsagn om Damaskus. Se, Damaskus skal opphøre å være en by og bli til en ruinhaug.»

Profetien er ennå ikke oppfylt, men profetigranskerne mener at det nærmer seg.

Takk for miraklet

Jerusalem Messianic Assembly er en jødetroende menighet midt i Israels hovedstad. Flere i menigheten har tjenestegjort i Israels forsvar under krigen. Det har under hver eneste forsamling på sabbatdagen vært bønn om at Gud må beskytte og hjelpe soldatene i tjenesten.

Under den jødiske løvhyttefesten sukkot satte menigheten opp en løvhytte. Det spesielle under årets løvhyttefest var at barna skrev og fargela navnene til menighetens soldater. Navnentegningene ble lagt utenfor løvhytten for at folk skulle huske på dem og be for dem.

Menigheten har både et forsamlingsbygg og en menighetssal hvor det er kaffe, av og til middag. På menighetens område er det alltid væpnede folk som kan trå til om terrorister skulle forsøke å storme menigheten under krigen. At det bare er én dør ut i tilleg til vindu, gjør også sitt til at man vokter ekstra godt med rifle over skuldra eller pistol i beltet.

I denne spente situasjonen har folk bedt, ikke bare for soldatene med også for alle gislene, at de må slippe ut fra terroristene fangenskap i Gaza.

Da regimet i Syria falt, kom det også en takkebønn fra en av medighetens ledere den 12. desember.

–Israel er et land som har fiender mot seg, med du Herre har forandret det i et nu, lød det i bønnen.

Dette var var etter det KARMEL forstår, selve takkebønnen til Abrahams, Isaks og Jakobs Gud for at krigen har snudd med Bashar Assads fall. Langt på vei nedkjempet er også Hamas og Hizballah som har voldt så mye skade og brå død.

–Gud vil aldri forlate oss, men redde oss. Det har Han lovet i Sitt ord. Herren vil bringe sitt folk tilbake til det lovede land. Det sier Guds ord, sa en av talerne i den messianske menigheten.

---

---

---

Israel kontrollerer Hermon-fjellet

Av Vidar Norberg

–Israel har rykket inn i sikkerhetssonen mot Syria. Den går helt fra Quneitra på Golan til grensen mellom Israel, Syria og Jordan i sør. Israel har også tatt kontrollen over den syriske delen av Hermon-fjellet etter at regjeringen falt i Syria, forklarer tidligere major i Israels forsvar, Motti Isaak, til KARMEL ISRAEL-NYTT.

Området er strategisk viktig. Isaak forteller at man fra Hermon-fjellet kan se helt til Damaskus. Buffersonen som Israel nå kontrollerer, skal hindre angrep mot Israel.

Det var en troppeadskillelsesavtale fra 1974 mellom Israel og Syria. Denne avtalen varte i 50 år. Den kollapset den 7. desember, de syriske soldatene forlot sine posisjoner.

Statsminister Benjamin Netanyahu besøkte sammen med forsvarsminister Israel Katz Bental-fjellet på Golanhøydene nær den syriske grensen søndag den 8. desember 2024.

–Vi ga Israels hær ordre om å ta over disse posisjoner for å sikre at ingen fiendtlige styrker tar seg til rette rett ved Israels grenser. Dette er en midlertidig defensiv forsvarsposisjon inntil man finner en passende avtale, sa Israels statsminister Benjamin Netanyahu.

–Dette er en historisk dag. Sammenbruddet av Assads regime, tyranniet i Damaskus, gir store muligheter, men også med betydelige farer. Denne kollaps er et direkte resultat av våre kraftige aksjoner mot Hizballah og Iran som er Assads støtter. Det har satt i gang en kjede av reaksjoner hos alle dem som ønsker å frigjøre seg fra tyranni og undertrykkelse, sa Netanyahu på et videopptak som ble sendt ut fra observasjonspunktet på Bental-fjellet.

–Likens sender vi en fredshånd til alle ved siden av vår grense til Syria. Det gjelder både drusere, kurdere, kristne og muslimer som ønsker å leve i fred med Israel. Vi vil følge begivenhetene meget nøye. Om vi kan etablere naboforhold og fredelige forbindelser med de nye styrkene i Syria, så er det vårt ønske. Men om det ikke er mulig, vil vi gjøre alt som kreves for å forsvare staten Israel og grensene til Israel, sa Benjamin Netanyahu.

Bibelsk land

I Bibelen kalles Golan for Basan. Dette området for Manasse stamme var et sted man kunne flykte til om man i vanvare hadde slått et menneske i hjel (5. Mos. 4, 41–43).

Josva 20, 8 beskriver også Basan som Manasses området.
Gersoms barn fikk av den halve Manasse stammes ætt Golan i Basan med tilhørende beitemarker … 1. Krøn. 6, 71.

«Den halve Manasse stammes barn bodde i landet fra Basan til Ba’al-Hermon og Senir og Hermon-fjellet. De var tallrike.» (1. Krøn 5, 23)

Golan er også nevnt i 1. Kongebok, 4, 13; Salme 22, 13 og Jesaja 2, 13.

Hermon-fjellet er nevnt både i Dommerne 3, 3 og i 1. Krønikebok.

---

Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT nr. 1, 14. januar 2025.
LOKALAVISEN FRA ISRAEL – TRYKKES HVER MÅNED
NYHETER – KOMMENTARER – BIBELSKE ARTIKLER
ABONNER OG LES MER – 500 I ÅRET
Karmelin@netvision.net.il

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): Vi er kommet til første søndag i fasten. Teksten handler om kampen mot djevelens fristelse. I denne oppbyggelsen skal vi lese det som apostelen Peter skriver om det.

Vi leser 1.Pet.5,8–9a: «Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke. Stå ham imot, faste i troen!»

Tekstene i fastetiden handler om kampen mot djevelen. Jesus ble fristet av den onde straks Han begynte sin gjerning. Det samme skjedde med disiplene. Alle som tror på Jesus, vil bli angrepet av Satan.

Apostelen Peter fikk samme erfaring i sitt liv. Han skriver til sine venner i Lille-Asia om den kampen som også de måtte igjennom. Det er om å gjøre at de er våkne i denne tiden. For de måtte tåle forfølgelse der de bodde og virket.

Han som er deres motstander, gir dem ingen fred. Han er som en brølende løve som bare vil rive dem i stykker. Derfor er det viktig å være våken og edruelig.

Da Jesus ble fristet, brukte Han Skriften som våpen. Han sa: «Det står skrevet, det står atter skrevet.» (Se Matt.4 versene 4,7og10)

Den onde slangen kommer snikende inn på sitt bytte. Det gjorde han den første gangen i Edens hage. Han bruker de svake punktene i våre liv.

Peter sier: «Stå ham imot, faste i troen!» Det gjelder å stå fast i åndskampen.  I en salme av Brorson står det: «Stå fast, min sjel, stå fast i Herrens kriger! Tenk hvilen skam og last, om Gud du sviker!»

Ja, det gjelder å stå fast i troen på Jesus. Det er bare Han som har seiret over Satans makt. Det gjorde Han på korset på Golgata. Paulus skriver i brevet til menigheten i Efesus: «Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens listige angrep.» (Ef.6,11)  

I åndskampen mot djevelens hær må vi stå fullt rustet. Har vi Guds fulle rustning på, står vi i denne kampen. Det skriver Paulus om i Kol.2,15: «Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da Han viste seg som seierherre over dem på korset.»

I det siste verset av Brorsons salme synger vi: «Gud være lov og pris, ja, Ham alene, som lot oss paradis så dyrt fortjene! Vår Jesu kamp og strid til æreminne. Vi vil vår korte tid stå fast og vinne.»

Du livets Ånd med lys og makt,
som taler rett alt Gud har sagt,
kom gi oss åpenbarings skjønn
om frelsen ved «enbårne Sønn».

Det Gud for oss forkynte stort,
det har Han oppfylt, ferdig gjort.
Ved Jesu Kristi gjerning her,
Guds rike kom oss alle nær.

Men hør: Det guddomsord er sagt:
All frelses gjerning, «er fullbrakt».
Hvert offer Jesus tok på seg
og ble for alle frelses vei.

Gud Fader, Sønn og Hellig Ånd,
bevar og led oss ved din hånd,
så vi ditt verk kan tro og se,
og frelsen fullt med oss får skje!

Axel Remme