Nyheter

Av Vidar Norberg og Heljä Norberg

(KARMEL, 23.11.2022): To bomber eksploderte med 30 minutters mellomrom på to bussholdeplasser i Jerusalem onsdag morgen. En person ble drept og til sammen 22 ble skadet.

–Vi har ikke sett et slikt angrep som dette på mange år. Politiet har nå tatt opp jakten på gjerningsmennene. Politiet ser etter flere mulige bomber i Jerusalem. Hver eneste buss i Jerusalem vil nå bli gjennomsøkt. Alle bombehunder i Israel vil bli tatt i bruk for å søke etter bomber. Folk bør være på vakt, sa Israels politisjef Kobi Shabtai.

Israels forsvarssjef Benny Gantz holdt møte med offiserer om terrorangrepet. Også interimsstatsminister Yair Lapid var ventet til Forsvarsministeriet Kirya i Tel Aviv klokken 12 israelsk tid for å drøfte saken.

Eksplosjon

Den første bomben eksploderte klokken 07.06 på busstoppen Sha’arei Yerushalayim i vestlige delen Jerusalem. Den 15 år gamle bibelhøyskolestudenten Aryeh Shechopek fra Canada ble drept. Han studerte ved Beit Meir Yeshiva. Minst 14 mennesker ble skadet ifølge de første meldingene. De skadde ble sendt til Ein Kerem Medical Center, Shaare Zedek Medical Center og Mount Scopus Medical Center.

–Det var en galskapens eksplosjon. Det var skader overalt. Jeg så sårede og blødende mennesker overalt, fortalte førstehjelpsmann Yosef Haim Gaby til Hærens radio.

Den andre eksplosjonen var i Ramot i den nordlige Jerusalem. Tre personer ble lettere skadet.

Politiet sa onsdag formiddag at det trolig er en og samme person som har utplassert bombene. De hadde spiker og klinkekuler. Bomben i den vestlige delen av Jerusalem kan ifølge ubekreftede meldinger ha vært skjult i en bag som ble satt igjen. Bombene ble ifølge politiet utløst med fjernkontroll.

Riksvei 1 mellom Jerusalem og Tel Aviv var stengt ved Sakharov-krysset for innkommende trafikk fra Tel Aviv.

Kilder:

Arutz 7, Ynetnews, Haaretz, Galei Zahal og Kan.

---

Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net.il

(Pressemelding 22.11.2022): Den norske, svenske og finske forsvarsministeren undertegnet tirsdag en oppdatert avtale om styrket operativt samarbeid i lys av finsk og svensk NATO-medlemskap, skriver Regjeringen.no i en pressemelding.

–Finsk og svensk inntreden i NATO gir nye samarbeidsmuligheter som kan styrke sikkerheten i våre tre land. Med denne oppdateringen kan vi koordinere militære operasjoner i krise og konflikt som om Finland og Sverige er NATO-medlemmer. Dette er et viktig steg i vårt nordiske samarbeid, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

Avtalen legger til rette for samarbeid om operativt planverk mellom de tre landene med sikte på koordinering av operasjoner på Nordkalotten og er en oppdatering av avtalen fra 2020.

Avtalen ble undertegnet av Finlands forsvarsminister Antti Kaikkonen, Sveriges forsvarsminister Pål Johnson og Norges forsvarsminister Bjørn Arild Gram i forbindelse med nordisk forsvarsministermøte i Oslo.

Nordisk støtte på 1,7 milliarder euro til Ukraina
Til sammen har de nordiske landene donert støtte til Ukraina for en verdi rundt 1,7 milliarder euro. Dette inkluderer sivil, humanitær og militær støtte.

I en felles uttalelse lover de nordiske forsvarsministrene fortsatt støtte til Ukrainas kamp for sin selvstendighet og at donasjon av våpen og materiell vil fortsette. Vi vil ikke la oss stoppe av Russlands kjernevåpenretorikk eller andre former for aggressive trusler. Russlands invasjon har påført det ukrainske folk ufattelige lidelser og dramatisk endret europeisk og global sikkerhet skriver de nordiske forsvarsministrene.

Videreutvikling av nordisk forsvarssamarbeid
Norge har som formannskapsland i NORDEFCO i år initiert arbeid med å utrede rammene for nordisk forsvarssamarbeid etter Finland og Sverige blir medlemmer av NATO. Dette er arbeid som foregår på både politisk- og militært nivå. De nordiske landene er enige om å videreføre NORDEFCO, og å oppdatere samarbeidet i lys av at alle de nordiske landene blir NATO-medlemmer.

–Vi har brukt formannskapsperioden til å diskutere hvordan vi skal videreutvikle NORDEFCO i lys av en ny sikkerhetspolitisk situasjon. Vi vil definitivt få mer nordisk forsvarssamarbeid i årene fremover. Russlands invasjon av Ukraina har vist betydningen av NATO. Finland og Sverige som NATO-medlemmer vil innlede en ny epoke i nordisk sikkerhetspolitikk. Dette vil ha konsekvenser for sikkerheten i våre nærområder og forsvaret av de nordiske land. Ett konkret eksempel på dette er at Norge har tatt initiativ til at øvelsen Cold Response i 2024 videreutvikles til Nordic Response. Der vil vi teste ut løsninger for samhandling, håndtering av alliert mottak og forsterkning og samvirke med våre nordiske naboer i en alliert kontekst, sier Gram.

I 2023 vil Sverige overta formannskapet i NORDEFCO.

Det blir neppe nytt fylkesvåpen for Finnmark. Fylkesrådet ønsker å beholde det gamle som forestiller Vardøhus festning i svart og gull, melder Radio Nordkapp.

Fylkesrådsleder Kristina Torbergsen (Ap) er opptatt av at ved å bruke de eksisterende fylkesvåpen, så slipper både Troms og Finnmark å starte arbeidet med å skaffe nye fylkesvåpen, noe som ville ha kostet tid og penger.

Det var kunstneren Hallvard Trætteberg sitt forslag om borgen fra Vardøhus som fylkesvåpen for Finnmark som ble vedtatt for 55 år siden av fylkestinget. I begrunnelsen hans for ideen skrev han at «Borgen er idemessig kulturen som reiser seg på nytt, etter hvilke som helst krigsherjinger og vanskeligheter. Den betyr betryggende kraft hos Finnmarks befolkning».