Nyheter

Folk som bor nord for polarsirkelen, går lysere tider i møte, for nå er sola på vei tilbake. Etter en måneds mørketid var sola tilbake i Mortsund i Lofoten den 5. januar. Sola kommer frem den 10. januar i Harstad, 15. januar i Tromsø, 17. januar i Alta, 19. januar i Vardø og 22. januar i Honningsvåg.

2022 ble tidenes beste år for norsk sjømateksport. Totalt eksporterte Norge 2,9 millioner tonn sjømat til en verdi av 151,4 milliarder kroner i fjor. Det er rekord i verdi og tilsvarer 40 millioner måltider hver eneste dag – året rundt. Dette er en økning på 30,7 milliarder kroner, eller 25 prosent, fra rekordåret 2021, skriver Norges Sjømatråd.

–Den norske sjømateksporten har lagt bak seg et historisk sterkt år. Det skjer i en periode som har vært preget av krig i Europa, galopperende energipriser, skyhøy inflasjon og en svekket global kjøpekraft. Et resultat av de krevende og urolige tidene er en kraftig prisvekst som i fjor ga rekordhøye priser på viktige arter som laks, torsk, makrell, ørret, sei og sild, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer.

– Norsk sjømat har nådd nok en milepæl. Bak eksportverdien på 151 milliarder kroner ligger det mye hardt arbeid, og det er mange som deler æren. Vi er i krevende tider med høye matvarepriser som følge av krigen i Ukraina og virkninger av koronapandemien. Selv om verdien av sjømateksporten har økt betraktelig, har ikke volumet økt totalt sett. At eksporten likevel går så godt, viser at sjømatnæringen er en tilpasningsdyktig næring med flinke folk i hele verdikjeden som leverer produkter som er ettertraktet. Det er bra for hele landet, og jeg har stor tro på den videre utviklingen i sjømateksporten, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap).

Eksportrekorden kommer til tross for lavere eksportvolum for en rekke arter, som laks, sild, makrell, torsk og kongekrabbe og snøkrabbe.

– For laks har lavere sjøtemperaturer påvirket slaktingen negativt i 2022. Når det gjelder våre villfangete arter, gikk det i fjor betydelige mengder sild til mel- og oljeproduksjon i Norge, mens vi hadde lavere kvoter for torsk. Dette er i stor grad hovedforklaringen til volumnedgangen, sier Chramer.

Kunes har fått to nye bruer over Østerelv og vestre Østerelv. De to gamle bruene fra 1962 er revet. Den 21 desember var det bruåpning.  Lokalt kalles elva med to utløp for Sørelva, skriver Troms og Finnmark fylkeskommune på sin nettside.

Bruplatene er på 15 og 18 meter. De står på pæler som er boret ned i fjellet. Videre er det montert 21 veglys og rekkverk.

Den første bilisten fikk blomster av fylkesråd for samferdsel, Agnete Masternes Hanssen.

– Uten disse bruene hadde hele Øst-Finnmark vært brutt fra resten av Finnmark og Norge. Vi må ta vare på veinettet vi har, sa Masternes Hanssen (Ap).

– Det har vært et krevende prosjekt på grunn av krigen i Ukraina med leveranser av enkeltelementer til bruene, og det var lenge spørsmål om vi skulle komme i mål med prosjektet der vi stod, fortalte fylkesråden i sin tale

Videre takket Masternes Hansen entreprenørene.

– Takket være et svært godt stykke arbeid fra entreprenøren så har vi altså klart å komme i havn før jul. Takk til hovedentreprenør Roald Johansen AS, og underentreprenørene Daniel Jakobsen AS og Elektro Nord AS som har vist stort pågangsmot og engasjement gjennom hele byggetiden og det er nettopp de som skal ha æra for at vi i dag kan åpne bruene.

Masternes Hanssen tok frem hvor viktig denne type infrastruktur er.

– I dag står vi her med bruer som kan bære både krabbetransport, annen fisketransport, vindmøller eller andre elementer som er viktig for utviklingen av Øst-Finnmark for fremtiden.

– Når vi samles her på årets mørkeste dag, se kan vi se at dagen også har noen lyspunkter med at veiene i Finnmark også får nødvendige oppgraderinger, la oss ta det med videre i mørketiden nå som vi er på vei mot lysere tider, avsluttet fylkesråden.

Etter åpningstalen ble det servert gløgg på stedet mens man ventet på første bilist som kjørte over bruene. Det tok ikke mange minuttene før Hanssen fikk overrekt blomster gjennom bilvinduet til den heldige, og historiske, bilisten.

Bruåpningen ble avsluttet ved gamle Kunes skole med kake laget for anledningen.

Kjetil Romsdal, seksjonsleder ved «Utbygging Finnmark i Troms og Finnmark fylkeskommune» er høyst fornøyd.

– Som byggherre er vi svært fornøyd med jobben som er gjort, og spesielt bra at den er gjennomført uten noen alvorlige hendelser på anlegget, sa Romsdal.

Prosjektet er ferdig vår/sommer 2023, da som følge av mindre arbeider som utføres til våren. Dette er opprydding i sideterreng og asfaltering.