Nyheter

På lørdager tar folk fra Alta en tur på snøskuter opp til Máze på Finnmarksvidda. Her shopper de og kjøper bensin på Ove’s varesenter.

–Folk i Máze og skuterkjørere er glade i nærbutikken. Jeg håper at vi får beholde den, skriver fotorgraf Are Turi.

Regjeringen har besluttet å anskaffe 54 stridsvogner av typen Leopard 2 fra tyske Krauss-Maffei Wegmann. Det er lagt inn en mulighet for kjøp av ytterligere 18 vogner. De første nye stridsvognene ventes levert i 2026. Prisen er innenfor kostnadsrammen på 19,7 milliarde 2023-kroner, skriver regjeringen.no i en pressemelding.

– Nye stridsvogner har stor betydning for Forsvaret og er en betydelig styrking av Hæren. I dagens sikkerhetssituasjon blir tett forsvarssamarbeid i Europa stadig viktigere. Med kjøp av tyske stridsvogner sikrer vi at Norge har samme type stridsvogner som våre nordiske naboer og nære allierte. Vi knytter også tettere sikkerhetspolitiske bånd til Tyskland, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

– Å sikre vår alles trygghet gjennom en god nasjonal beredskap er en av de viktigste oppgavene vi som politiske ledere har. Regjeringen prioriterer forsvar og beredskap. Å sikre Norge nye stridsvogner er en viktig del av dette beredskapsarbeidet. Denne investeringen øker vår kampkraft på land, og vil være en betydelig styrking av den norske Hæren. En slik avtale gir også store muligheter for norsk forsvarsindustri og norske arbeidsplasser gjennom industrisamarbeid, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

Dagens stridsvogner ble kjøpt brukt i  2001 og er klare for utskifting.

Hæren har vurdert to gode kandidater, og testene viser at begge er meget gode, moderne stridsvogner som oppfyller alle kravene som er satt til en ny og moderne stridsvognskapasitet. Øvrige viktige faktorer ved dette stridsvognvalget er også vurdert, som industrielle forhold, bilaterale samarbeidsforhold, logistiske- og etterforsyningsmessige forhold. Basert på en helhetsvurdering av alle disse forholdene har regjeringen kommet til at det tyske alternativet med Leopard 2 er det beste for Norge.

– Stridsvogner er Hærens hovedkampsystem både i Norge og hos våre viktigste allierte. Stridsvogner er også helt sentralt for å oppfylle våre forpliktelser i NATO. Gjennom å oppgradere vårt eget forsvar med moderne utstyr, bidrar vi til å gjøre NATO sterkere, noe som er svært viktig i dagens alvorlige sikkerhetspolitiske situasjon. Vi har svært dyktig personell som opererer dagens stridsvogner, og vi er glade for å kunne annonsere at vi nå har valgt å kjøpe nye moderne stridsvogner, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram.

– Tyskland er et av våre hovedsamarbeidsland på det forsvars- og sikkerhetspolitiske området. Et anskaffelses- og industrielt samarbeid med Tyskland bygger videre på og forsterker et allerede etablert strategisk materiell- og industrisamarbeid, sier forsvarsministeren.

Regjeringen ønsker i første rekke å kjøpe 54 stridsvogner, men åpner for å kunne anskaffe ytterligere 18 vogner. Det planlegges med innfasing av vognene i tidsrommet 2026-2031. Anskaffelsen er innenfor kostnadsrammen på 19,7 milliarder kroner som er satt av Stortinget. Kostnadsrammen dekker mer enn selve kjøpet av stridsvognene. Forhandlet pris er kommersielt fortrolig informasjon.

– Vi arbeider også med en ytterligere satsing på andre kapasiteter for landmakten som for eksempel langtrekkende presisjonsild. Hva som gir best operativ evne skal forsvarssjefen først gjøre vurderinger av i sitt fagmilitære råd som legges frem våren 2023, sier forsvarsministeren.

Statsforvalteren i Troms og Finnmark må følge fylkesgrensene og deles som følge av at fylkeskommunen deles. Begge fylkene må ha sin eget statsforvalter. Dette er innstillingen fylkesrådet leverer til fylkestingets ekstraordinære samling 14. februar, skriver Troms og Finnmark fylkeskommune.

En av årsakene til at det avvikles et ekstraordinært digitalt fylkesting er for å nå høringsfristen for regjeringens høring om statsforvalterens geografiske struktur. Høringsfristen er 17. februar.

– Troms og Finnmark fylkeskommune deles 1. januar 2024, og fylkesrådet mener det er overveldende antall gode argumenter for at statsforvalterembetet også da må deles og følge de nye fylkesgrensene, sier fylkesrådsleder Kristina Torbergsen (Ap).

– Viktige områder som suverenitetshevdelse, samfunnssikkerhet og beredskap er utelatt i evalueringen. I høringsinnspillet fra fylkeskommunen legger vi stor vekt på denne tematikken når konklusjonen er at Troms og Finnmark i framtiden må ha hver sin statsforvalter.

Fylkesrådet mener at de nye fylkene etter deling, både i rollen som regional planmyndighet og samfunnsutviklere er avhengig av et godt, nært og strategisk samarbeid med statsforvalteren.

– Med en statsforvalter for hvert fylke blir antall arenaer kommuner deltar på færre. Dette vil styrke både dialogen med kommunene, sier Torbergsen.