Mandag startet den store militærøvelsen Joint Viking. Det meste av aktiviteten skjer i Troms. 20.000 soldater fra flere NATO-land deltar, skriver Forsvaret i en pressemelding.

– Europa står i en krevende sikkerhetssituasjon. Krigen i Ukraina har vist oss at god beredskap ikke er noe man kan ta for gitt. Beredskap er ferskvare, og må vedlikeholdes. Det gjør vi hver dag gjennom våre daglige operasjoner og øvelser som dette, sier generalløytnant Yngve Odlo, sjef for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) og øvelse Joint Viking.

Joint Viking er den viktigste arenaen i 2023 for samtrening med allierte styrker på land, på sjøen og i luften.

– Vi ser at de allierte i større grad vender blikket nordover. De ønsker å operere, trene og øve oftere og mer i våre nærområder. Det er bra, og svært ønskelig for Norge, sier Odlo.

Selve feltøvelsen skjer 6.–16. mars. Den militære aktiviteten har allerede pågått en stund, og det vil være en viss aktivitet etter 16. mars, til de deltakende styrkene har kommet seg hjem.

­– Vi har et forsvarskonsept som baserer seg på alliert forsterkning. At våre allierte kjenner til å operere i våre områder er viktig den dagen vi virkelig skulle få behov for det, sier Odlo.

– Vi skal sammen øke evnen til å operere i vårt tidvis krevende arktiske klima. Den kunnskapen kan bare tilegnes ved å være her i ordentlige vinterforhold. Det skaper sikkerhet for Norge og trygghet for befolkningen, sier Odlo.

Rundt 20.000 norske og allierte soldater trener sammen under Joint Viking. Dette tallet omfatter også den pågående britiske marineøvelsen Joint Warrior, som finner sted utenfor norskekysten. Joint Warrior er tett knyttet sammen med Joint Viking. Det samme er også den pågående heimevernsøvelsen Jøssing i Agder og Rogaland.

Det meste av landaktiviteten skjer i indre Troms, særlig langs aksen Bjerkvik–Setermoen–Bardufoss–Nordkjosbotn. I tillegg blir det stedvis mye øvingsvirksomhet på sjøen og i luften.

Pasasjerene fikk overnatte på flyplassen i Alta da SAS-maskinen SK4543 ikke landet i Alta tidlig onsdag kveld. De skulle fløyet til Gardemoen klokken 19.20. Hotellene i Alta var fulle, skriver Altaposten.

Av John Skåland

Gudmund Stenersen var født i Rendalen. Han var flere år i USA før krigen og fikk siden fraktet hjem sin første bil i kasser – som han egenhendig skrudde sammen i garasjen på Hornset. Da tyskerne kom, ble bilen hans benyttet til å stanse tyskernes fremrykning – og derfor ble den også konfiskert av okkupanten og benyttet av dem under hele krigstiden. Etter krigen fikk Stenersen kompensasjon for tapet av bilen.

Gudmund var 26 år da tyskerne kom til landet. På denne tiden ble drosjer benyttet til det meste: syketransport, bryllup, begravelser, fødsler og utrykning til ulykker i skogen og på veiene. Som drosjesjåfør kom derfor Stenersen borti mye. Han ble raskt med i motstandsarbeidet i området og hadde ledende roller i dette arbeidet. Blant annet deltok han i å frakte de engelske soldatene som kom for å kjempe mot tyskerne våren 1940 – i sikkerhet til Sverige. Et meget risikofylt arbeid med fare for eget liv.

Ved Storsjøen i Rendalen ved Åkrestraumen ligger ennå en eldre bygning. Dette var Aasheim hotell under krigen. Innehaverne hadde nazisympatier, men det hindret ikke kong Haakon og kronprins Olav fra å overnatte her i nødens stund. I boka «Kongens flukt» kan man lese:

«Klokka tre på natta rullet de to bilene inn foran Aasheim hotell ved den dype Storsjøen i Ytre Rendal. Det hadde vært en lang natt i de kalde bilene. Mottakelsen var skeptisk. Alle visste hva som hadde skjedd med kongens forrige kjente tilholdssteder, Elverum og Nybergsund.

En annen grunn til nervøsitet og usikkerhet hos betjeningen var at far i huset var aktiv NS-medlem.»

Det var her i dette området i Ytre Rendal at Gudmund Stenersen var på hjemmebane og aktiv i motstandsarbeidet. I drosjen sin hadde han alltid med en hjemmelaget, liten pistol. Han beholdt denne i drosjen til utpå 50-tallet – for sikkerhets skyld!

JØDER PÅ FLUKT
Etter hvert som presset mot jødene i Norge økte, forsøkte stadig flere jøder å komme seg i sikkerhet i Sverige. Det var flere fluktruter, og en av disse gikk via Rendalen. Og det var her at drosjeeier Stenersen gjorde en stor innsats. Med fare for eget liv fraktet han jøder som var på flukt, langs veiene her oppover Rendalen slik at de kunne krysse elva Rena et sted og komme seg i sikkerhet i Sverige.

Transporten foregikk ofte slik at han på veien nedover hadde med «lovlig last» som syke mennesker som skulle til sykehus. På returen tilbake kunne han ha med jøder som ble kamuflert som «dødssyke» mennesker med farlig smitte. Tyskerne hadde stor respekt for smittsomme sykdommer, og det ble derfor liten kontroll av bilen under slike omstendigheter.

På veien oppover dalen var det likevel viktig å unngå de store kontrollplassene. En av disse var broa over elva ved Åkrestraumen. Her hadde tyskerne alltid kontrollpost, og av den grunn kjørte Stenersen alltid utenom dette stedet og fortsatte oppover dalen. Slik måtte jødene på flukt krysse elva lenger oppe for så å komme seg over til Sverige.

Gudmund Stenersen hadde mange slike turer. I krigens avslutning var både han og broren med på å arrestere landssvikere i området. Flere av disse hadde alvorlige anklager mot seg og fikk strenge dommer i oppgjøret som fulgte. Det er en kjent sak at det var mange NS-folk i dette området under krigen. Det er blitt spekulert i om Gudmund Stenersens forsvinning i 1972 kan ha hatt noe å gjøre med hans aktive rolle i motstandsarbeidet under krigen.

---

Det uoppklarte drapet på Gudmund Stenersen

Av John Skåland

(KOMMENTAR): De som har levd noen år, husker den såkalte «Stenersen-saken». I 1972 var det en hovedsak i medier at en drosjeeier i Rendalen var sporløst forsvunnet.

Det var den 13. juli det året, at drosjeeier Gudmund Stenersen fikk en telefon til sitt hjem på Hornset i Ytre Rendal. Han ble forespurt om å kjøre noen fra Rendalen til Vestlandet. Siden både kona og de to voksne barna ikke var hjemme på det tidspunktet, skrev han en lapp med følgende tekst:

«Jeg kjører noen turister, som har kjørt sundt bilen sin. Turen er til Storfjord, Møre. Kommer antageligvis hjem lørdag eller søndag. Gudm.»

Dette skulle bli siste livstegn fra drosjeeier Stenersen. Etter noen dager ble bilen hans funnet pent parkert på torget i Åndalsnes – med hans brune sjåførlue plassert i passasjersetet. Ingen har inntil i dag hverken hørt eller sett noe mer til Stenersen selv.

Politiet fikk inn mange tips. Saken ble grundig etterforsket, men da foreldelsesfristen utgikk 13. juli 1997, var forsvinningen fortsatt uløst og et mysterium. Saken er tatt opp igjen flere ganger, og både NRK og TV2 v/Åsted Norge har forsøkt å finne en løsning, men hittil uten resultat.

De seneste fem årene har Stenersens sønn Sæmund Stenersen nedlagt et enormt arbeid med privat etterforsking i saken. Sammen med familie og andre kontakter, og med fullt innsyn i alle politiets dokumenter, har han dannet seg et klart bilde av hva som skjedde denne skjebnesvangre dagen. Dette er i seg selv en utrolig historie, men ikke tema i denne artikkel.

Det er å håpe at vi en dag får det endelige svaret på hva som skjedde med hedersmannen Gudmund Stenersen. For hans nærmeste har det selvsagt vært en stor belastning å ikke få visshet om hva som virkelig skjedde denne varme julidagen i 1972.

---

Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT desember 2022

Abonner og les mer – Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året

E-post: joskaala@online.no

Gi en gave til KARMEL – VIPPS 508 550

Det er ruskevær med sterk vind og snefokk i Finnmark. Mange veier er stengt. Det gjelder både Kvænangsfjellet, Sennalandet, Hatter og Ifjordfjellet. Også kystveiene til Havøysund, Magerøya og Nordkynhalvøya er ifølge 175.no stengt. På Kvænangsfjellet ble et vogntog blåst av veien. Skipsavganger innstilt. Det er fare for både sneras og jordras. Uværet er verst i Vest-Finnmark. (Foto: Mehamn.net, webkamera)