(26.04.2023): Et russisk jagerfly av typen MiG 31 styrtet onsdag ettermiddag ti kilometer fra Monchegorsk på Kolahalvøya. To piloter skjøt seg ut og reddet livet, skriver The Barents Observer.
Nyheter
Ti diplomater må forlate Russland
(26.04.2023): Etter at Norge utviste 15 russiske diplomater har Russland nå gitt ti norske diplomater beskjed om å forlate landet innen én uke. Det er totalt 19 diplomater ved Norges ambassade i Moskva, melder NRK/Aftenposten.
Siste multer fra Lakselv
–Nå spises de siste multene fra Lakselv, skriver Steinar Sætermo i en e-post.
Det er med med vinterforrådet av bær som med vinterforråedet av husdyrfôr i gamle dager. Når våren kommer her nord er det lite igjen av det som vokste i fjor. Det kalles vårknipe. Man får bare håpe og be om at det blir et godt multeår når det somres og høstes litt i marka. Multa er viddas gull, sies det. (Foto: Steinar Sætermo).
Hør foredrag om Sharnhorst på Radio Nordkapp
På 300 meters dyp på Nordkappbanken ligger slagskipet Sharnhorst. Det ble senket under et slag 2. juledag 1943. Bare 36 av mannskapet på nesten 2000 overlevde. Modellbåtbygger Lars Willhelm Risholm holdt foredrag på Nordkappmuseet om den tyske slagkrysseren. Foredraget kan høres på Radio Nordkapp.
Avduket nye frimerker på Svalbard
(21.04.2023): Aldri før har frimerker blitt lansert så langt nord i verden. I Longyearbyen på Svalbard er årets første frimerker avduket denne uken, skriver Posten i en pressemelding.
– Posten har en lang historie på Svalbard og vi har verdens nordligste postkontor i Longyearbyen. Da er det både naturlig og med stolthet vi nå lanserer frimerker med motiver fra denne unike øygruppen, sier konsernsjef i Posten, Tone Wille.
Den aller første postgangen som ble opprettet på Svalbard var det hvalfangere som stod for. De benyttet flaskepost i Kobbefjorden på 1600-tallet. Fangstmennene etterlot posten i flasker på det som den dag i dag kalles «Postholmen» og på vei til eller fra fiske hentet eller la fangstmennene igjen post til kollegene.
– I 1896 ble den første «normale» postgangen satt i gang på øygruppen. Fortsatt utgjør postgangen en viktig livsnerve for Svalbardsamfunnet. I tillegg er postkort og nettopp frimerker populært blant turister og folk her på Svalbard, sier Wille.
På de nye frimerkene er det Svalbard-rein og Forlandet nasjonalpark som er avbildet. Sistnevnte har i år 50-årsjubileum som nasjonalpark etter at mer enn halvparten av Svalbard ble vernet i 1973.
FAKTA:
- Posten lanserer i år to nye frimerker med Svalbard-motiv. Disse kom i salg 21. februar 2023.
- Motivene viser Svalbardrein som nærmest var utryddet på 1920-tallet, men som i dag består av 20.000-25.000 dyr. Stammen er regulert gjennom begrenset jakt.
- Forlandet nasjonalpark er motivet for det andre frimerket. Nasjonalparken som omfatter hele øya Prins Karls Forland ble vernet i 1973. I dag er det sju nasjonalparker og 22 verneområder på Svalbard.
Vinter og vår på Finnmarksvidda
Finnmarksvidda har alt opplevd de første vårdager. Veien fra Alta opp mot Máze var tørr og fin fredag den 21. april 2023. På den ene siden av vei E45 var Roavvejohka-bekken dekket av snø. På vestsiden av veien var bekken åpen, skriver fotograf Are Turi.
Men både april og mai kan være lunefull og fort bringe væromslag. Raskt kan solen formørkes av skyer som blir til snø- og sludd både i april og mai. På 71 grader nord kunne man i gamle dager aldri være helt trygg for snøfall før etter sankthansaften.
Utmarksdomstolens dom: Lokalbefolkningen eier Karasjok
(21.04.2023): Dommen fra Utmarksdomstolen falt fredag. Med knappest mulig flertall – tre mot to dommere – kom den frem til at lokalbefolkningen i Karasjok er den rettmessige eieren av grunnen i nesten hele kommunen, skriver NRK/Troms og Finnmark
Dermed blir innbyggerne Norges tredje største grunneier, med 5361 kvadratkilometer. Det omstridte området er i dag eid av finnmarkingenes felles grunneierorgan Finnmarkseiendommen (FeFo).
Dommen bygger på urfolksrettighetene, som gir Norge plikt til å peke ut de områdene som tradisjonelt har blitt brukt av samer.
Fjæreplytt på bergan
Fjæreplytten er en liten, kortbeint vadefugl med et forholdsvis langt, nedoverbøyd nebb. Den hekker i de nordøstlige delene av det arktiske Canada, på Grønland, Island, Færøyene, Svalbard, i den nordlige delen av Skandinavia og i den vestlige delen av russisk Arktis. Fjæreplytten er den vanligste vaderen på Svalbard, skriver NORSK POLARINSTITUTT.
Voksne fugler i sommerdrakt er svartflekkete på brystet og på sidene. Framryggen og skuldrene er mørke med rustgule og hvitmønstrete tegninger. Undersiden er lys med mørke flekker. Nebbet er mørkt og beina er gulgrå. I flukt virker fjæreplytten mørk med et smalt og utydelig vingebånd, samt hvitt på sidene av overgumpen.
Fjæreplytten har en karakteristisk låt «plytt» som gjentas i korte serier. I spillflukt har den en serie rullende og surrende låter.