Nyheter

(PRESSEMELDING): Generalsekretær i Av-og-til, Ragnhild Kaski, frykter at mange barn vil få julen ødelagt på grunn av voksnes alkoholinntak.

I en undersøkelse Respons Analyse har gjennomført på vegne av alkovettorganisasjonen Av-og-til, kommer det fram at 30 prosent i Troms og Finnmark har sett berusede voksne sammen med barn i julen. 

Julaften er en dag de aller fleste barn gleder seg til. Men for noen kan det være den vanskeligste dagen i året. 

–  Akkurat nå gruer mange barn seg til julefeiringen, nettopp fordi noen nær dem drikker alt for mye, sier Kaski. 

Kaski påpeker at det er viktig at voksne tør å ta grep hvis man er bekymret for et barn i sin omgangskrets.  

– Det kan være vanskelig å snakke om alkohol. Mange opplever at de tråkker over en grense, eller er bekymret for at det vil ødelegge den gode stemningen. 

– Selv om det kan være vanskelig å vite hva man kan gjøre, er det viktig at man tør å handle på den vonde magefølelsen. Barnas velvære må gå foran vårt eget ubehag, råder hun. 

Av-og-til har laget en liste med tips til hva du kan gjøre hvis du er bekymret for et barn i julen: 

Slik kan du hjelpe:   

1. Om det er naturlig, bør du ta kontakt med barnet og vise at du ser hva som skjer.  
2. Forsøk å snakke rolig med foreldrene eller andre voksne. Noen ganger kan det være best å vente til vedkommende er edru. Si hva du ser, og sett ord på hva du tenker.
3. Snakk med andre voksne. Ser de det samme som deg? Hva kan dere sammen gjøre for å ta hånd om situasjonen?
4. Er det noe du kan gjøre for å skjerme barnet mest mulig? Inviter de med på familieaktiviteter som baking, spillkveld eller skitur.
5. Ikke nøl med å ta kontakt med Alarmtelefonen for barn og unge på 116 111. Der kan du få råd og hjelp fra fagpersonell

Pressemeldingen er sakset fra Radio Nordkapp

Av Vidar Norberg

–Vi kan ikke gå tilbake til livet slik det var. Nå må vi sørge for at Hamas ikke har kapasitet til en slik massakre igjen. Dette er helvete, sier major Libby Weiss i Israels forsvar.

Det er hun som presenterer de usensurerte filmopptakene fra Hamas sin massakre i de jødiske samfunn nær Gaza den 7. oktober 2023.  Massakren skjedde på jødiske høytidsdagen som kalles Toraens gledesfest (Simchat Tora). Den kommer rett etter løvhyttefesten.

Det var på denne dato at rundt 3000 terrorister fra Hamas stormet de jødiske bosetningene langs Israels grense til Gaza. De slaktet 1100 sivile, 300 soldater og tok 240 gisler.

Flere terrorister hadde filmkameraer på seg for å dokumentere nedslaktingen av jøder.

–De ville vise verden hva de gjorde. Normalt er man ikke stolt over noe slikt, sier Libby Weiss.

Det var videokamera i husene, i biler, smarttelefoner og andre opptak. Israels forsvar samlet sammen 138 opptak fra Hamas sin massakre. Klippene fra 7. oktober-massakren har de satt sammen. Det er usensurert materiale. Scenene er så groteske at de i dag ikke sendes ut over nett eller kringkasting.

Råmaterialet vises kun for grupper. Internasjonale og nasjonale journalister har fått sett dem i lukkede forsamlinger. De får ikke ta med seg kamera eller telefoner inn i salen. Medlemmer av den israelske nasjonalforsamlingen Knesset har også sett opptakene.

I Jerusalem ble videoopptakene fra Hamas sin massakre vist for journalister den 6. november 2023. KARMEL ISRAEL-NYTT var til stede.

–Dette er en ekstrem film, men det er bare en droppe av alt det som skjedde, sier Libby Weiss.

En grusom vei

Veien inn til kibbutzer og moshaver går gjennom et vakkert, israelsk, ganske grønt landskap. Det ånder av fred og stillhet på Toraens gledesfest som er en stor høytidsdag. Men bare inntil Hamas kjører inn med sine Toyota pickup-biler, noen påmontert det som muligens er mitraljøse. På lastekarmen sitter terroristene bevæpnet med Kalasjnikov-maskingevær som skal drepe jøder, RPG når noe stor hindring skal blåses i luften, som en bil på litt avstand som forsøker å snu.

Filmklippene forteller at det ikke er så mange jøder på veien tidlig en sabbatsmorgen. Men de som er på veien, møter ild. Terroristene har stilt seg opp langs ruta. Når det kommer en israelsk bil, går maskingeværsalvene. Det er ikke tid til å snu eller vende om. Det er bare sekunder før man er død.

En videosnutt viser et par som kommer inn til en moshav med en stor port. Terroristene venter på dem. Han blir overrasket over skuddene som slår gjennom bilruten, men har kraft til å snu seg bort, dekke ansiktet som om det var en haglskur, men det er kuler. Blodet renner, så siger han om og er ikke mer i denne verden.

Nydrepte personer blir dratt ut av sine biler. Slengt på gata sammen med litt for blodig pikkpakk. Så tar terroristen bilen med de israelske skiltene og kjører videre mot nye drapsmål.

Manndrapere

Det er tidlig på morgenen, mange sover ennå. Terroristene banker ikke alltid på døra. De lister seg innpå og varsler sin ankomst med skuddsalver. Hos en familie tar far barna og forsøker å gjemme seg. En granat eller kule dreper far. Han raver mot veggen og er ikke mer. Barna hentes ut og føres inn på kjøkkenet. De er blodige. Den ene sitter apatisk på en stol med hodet i hendene. Den minste gråter og velter seg på gulvet. Om det er hans blod eller farens blod, er ikke godt å si. Terroristen går til kjøleskapet for å få litt forfriskninger etter blodighetene.

–Vil du ha vann, spør terroristen den gråtende gutten.

–Jeg vil ha mamma, mamma!

Terroristen setter inn vannflaska og finner en flaske med litt Cola. Det er ingen nåde. Ingen følelser. Alle menneskelighet er totalt fraværende i deres verden.

–Hvordan gikk det med de to brødrene, spør journalistene etter filmfremvisningen.

–Vi vet ikke, sier major Libby Weiss.

Slaktehus

Scenene inne i hjemmene er enda verre. Gjennom husene er det stier av tykt blod. En terrorist har funnet en spadehakke for bruk i jordbruket. Den er ikke kvass. Men han gir ikke opp. Hugger flere slag i håp om å få kuttet hodet av en mann som ligger på gulvet. Kanskje er han alt død, blodig som han er. Det er ikke godt å si. Det er vanskelig å få hugget av nakken med den ukvasse hakka. Men terroristen slår og slår. Det høres ut som nakken knekker. Det er groteskt.

Inne i et lite rom ligger mange mennesker oppå hverandre hulter til bulter. Blodige kropper. De er vel drept alle sammen. De var ubevæpnet og uten en sjanse til å forsvare seg.

Inne på et lite kontor har en jente gjemt seg under en kontorpult i mørket. Men terroristene med hodelykter ser henne. Kanskje er hun alt død, for hun ser ut til å være litt blodig. Men det høres ut som at hun likevel får et «nådeskudd». Der er også andre som er drept. Fra dette raidet er det nesten ingen som er i live.

Frykten må være grusom blant et stort antall jenter som er i et stort rom, en sal, kanskje en skole. Man hører angsten fra de forsvarsløse unge kvinner som sitter med sine smarttelefoner men det er ingen hjelp få.

Det er ikke mye en kvinne har å stille opp med om to væpnede arabiske menn fører henne bort.

I et skjul ligger flere mennesker blant det som ser ut som søppel eller skrot.

–Hysj, vær stille, sier en mor til sitt barn.

Filmen sier ikke hvordan det gikk med dem heller.

Voldtekt

Det er filmsnutter fra et arrangement eller en festival. For det ser ut til at det har vært solgt iskrem og kioskvarer. Disk på disk. Men mellom diskene ligger det lik etter lik av det som var festglade mennesker. Det er forvridde kropper. En kvinne ligger med beina åpen og naken nedentil som om det skulle vært en voldtekt. Hun har en stivnet arm nær ansiktet. Det ser ut som om hun har forsøkt å verge seg mot overmakten.

Man kommer helt ut av tellingen over alle likene.

–Er det noen som er i live her. Gi lyd.

Ingen gir lyd. Om det skulle være noen, så ville de fått nådeskuddet. Terroristene vil forsikre seg om at ingen er i live.

Rapportene forteller om kvinner som er blitt voldtatt i sine hjem av flere terrorister før mor er blitt skutt. Det fortelles at familien har sett det.

I islam er det ikke galt å voldta kvinner som ikke er muslimer.

Drapsglede

Terroristene har ikke nøyd seg med en kule i hodet. Det er mange stygge bilder av hoder. Som når tennene stikker ut av munnen i alle retninger trolig fordi kjeven er slått i stykker.

Det er opphovnede ansikter med åpne øyne. Helt stive. Flere ansikter er forbrente. Halve hoder er forbrente. Et forbrent lik ser ut som om det har forsøkt å krype fremover på alle fire men er stanset opp på grunn av at det brenner og er blitt delvis forkullet. Andre lik er så forkullet at det er vanskelig å si hvem det er som er død. Undersøkelser viste også at flere døde av røyk, fordi pusterør og lunger er fulle av sot. Terroristen satte ild på hus.

Det er to ord som går igjen i filmsnuttene. «Allahu akbar.»

Det betyr Allah er større eller størst.

Terroristene roper det igjen og igjen. Det er som om ansiktene stråler av glede over drapene. En religiøs drapsfest med offer etter offer. Jødedrap på jødedrap. Menneskeoffer for Allah.

–Dette ble gjort mot sivile. Hamas gledet seg over det. Vi kan ikke tie om dette, sier Libby Weiss etter at den 40 minutter lange filmen er over.

–Vi må sørge for at Hamas ikke igjen får kapasitet til å gjøre noe slikt. Vi må slå tilbake etter folkerettens bestemmelser så ikke slikt hender på nytt. Det er stor forskjell på terror, og når Israel slår til på militært vis, forklarer Weiss.

Hun forteller at de rammede kibbutzer og moshaver nå er militært område. I det som en gang var idylliske hjem i landlige omgivelser, råder nå dødsstillheten. Strømmen av jødisk blod har storkna.

---

Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT nr. 11/2023

Abonner og les mer – Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net.il

Av Knut-Einar Norberg i USA

Den prominente amerikanske utenriksministeren Henry Kissinger døde onsdag i sitt hjem i delstaten Connecticut, 100 år gammel.
    Kissinger var utenriksminister og nasjonal sikkerhetsrådgiver under president Richard Nixon, Gerald Ford, og var en av USAs mest betydelige utenrikspolitiske ledere under den kalde krigen med Sovjetunionen.
   Kissinger var 15 år gammel i 1938 da han sammen med familien flyktet fra Nazi-Tyskland til USA. Han distanserte seg fra sin jødiske bakgrunn da han tjenestegjorde som utenriksminister. Men han var den første jøden til å bli utenriksminister i USA.