Nyheter

Tirsdag 10. oktober ble høyremannen Hans-Jacob Bønå (53) fra Vadsø valgt som fylkesordfører i nye Finnmark under konstitueringen av det nye fylkestinget, skriver ffk.no.

Hans-Jacob Bønå (H) ler lett og gråter lett. Han har humor og godt humør. Sint? Ikke spesielt, men han innrømmer at sprengladningen er stor selv om lunta er lang. Han liker ikke å tråkke folk på tærne, men konfliktsky? Nei.

– Det gir bare konsekvenser underveis, og da blir enden verre.

Hvis situasjonen krever det, kan han være steinhard. Han brenner for rettferdighet, og kanskje aller mest for de som har minst. De som kjenner Bønå, vil nok si han er ganske bestemt.

– Jeg står opp for det jeg mener er riktig. Også når det er upopulært.

Stor oppgave i vente

Tirsdag 10. oktober ble 53-åringen fra Vadsø valgt som fylkesordfører i nye Finnmark under konstitueringa av det nye fylkestinget.

Nordkalottfolket, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Industri- og næringspartiet har inngått en samarbeidsavtale som sikrer dem flertallet i Finnmark fylkesting.

Bønå kommer fra stillingen som daglig leder på Varanger ASVO, og var fra 2015 til 2019 ordfører i Vadsø. Med to mesterbrev i lomma – som malermester og byggtapetsermester – drev han sitt eget firma, Malermester Bønå, fram til ordførergjerningen.

Lei av poteter

– I 1987 gjorde jeg faktisk garantiarbeid på det nye fylkeshuset i Vadsø.

Men det startet med en sommerjobb og en hel masse poteter på slakteriet og produksjonsbedriften Nord-Norges Salgslag, der det også fantes en gartnerhall.

Og der var 17 år gamle Bønå ansatt som problemløser for sesongen.

– Faren min var disponent og var tydelig overfor min nærmeste leder på at jeg ikke skulle ha noen særbehandling. «Det skal du ikke bekymre deg for», var svaret han fikk, forteller Bønå og ler.

Salgslaget leverte ferdigskrelte poteter til hotellet i byen, og det var med potetene unge Bønå skulle tilbringe sommeren.

– Det var ingen skrellemaskin i gartnerhallen så jeg sto fra klokka 7 til klokka 15 og skrelte poteter tre dager i uka. Det var hele ukesforbruket til hotellet. De to siste dagene i uka, pakket jeg poteter i poser på henholdsvis 2,5 og 5 kilo.

Politikk og håndverk

Etter tre måneder var den nye fylkesordføreren så lei av poteter at han fikk seg jobb som hjelpegutt i håndverkerbedriften Olav Fiskebeck AS. Det var mens han var ansatt her at han i sin tid gjorde jobben på fylkeshuset.

Og det var starten på resten.

Den politiske gnisten ble tent i diskusjon og samtaler med en god venn, mens familien ble bygd underveis. Finnmarks nye fylkesordfører har i dag en stor familie med kone, fire døtre, to svigersønner og ett barnebarn.

Men det har også vært tunge stunder for familien. Da Bønås nest yngste datter ble syk med akutt leukemi, sto han oppunder taket på jobb og sparklet en vegg. Knærne hans begynte å skjelve da han fikk den brutale beskjeden.

Halvannet år etterpå er datteren frisk, og pappa er både glad og veldig takknemlig for det norske helsevesenet.

– En region for framtida

Med familien trygt i ryggen, tar han nå fatt på en ny reise som folkets ombud i Finnmark. Der har han som mål å favne hele Finnmarks befolkning.

– Finnmark står foran en spennende reise – i positiv forstand – og er en viktig region for framtida. Det er viktig for oss å oppnå forståelse for det, og få drahjelp til det sørpå, sier fylkesordføreren.

Folketallsutviklinga har i mange år vært dyster for Finnmark som helhet. Bønå er klar til å jobbe for å snu utviklinga – og kanskje til og med gjøre den til skamme. Drømmen – som han trolig deler med mange – er et Finnmark i vekst, et fylke som folk flytter til.

Jo flere finnmarkinger, jo mer tyngde vil det tross alt ligge bak budskapet fra det nordligste fylket.

Han ser nå fram til å jobbe sammen med administrasjonen i fylkeskommunen.

– Jeg ser fram til et godt og fruktbart samarbeid, til det beste for folket i Finnmark, avslutter Bønå.

Av Vidar Norberg

Flere hyller var nærmest ribbet etter at Israels radio mandag oppfordret folk til å kjøpe vann og holdbar proviant for minst 72 timer. Da KARMEL besøkte supermarkedet Machshanei Hashuk tirsdag morgen, var hyllene med frukt og grønt nesten helt tomme. Israelerne er flinke med sine mange melkeprodukter. Også der var utvalget betydelig redusert. Flaskevann var ikke å oppdrive.

Tirsdag formiddag meldte supermarkedkjeden Shufersal at man kun får kjøpe en pakke med 30 egg eller to pakker med 12 egg. Videre kan man kun kjøpe tre melk og to brød per kunde. En kunde kan ta med seg to pakker vann med seks flasker.

Det er imidlertid ingen fare med forsyningene. Hyllene vil bli fylt opp igjen, men når alle går ut for å hamstre vann og brød, blir det fort tomt.

Av Vidar Norberg

(Jerusalem): Mandag kveld gikk etternølerne ut i butikkene for å hamstre vann og proviant. Israels radio sa at folk bør ha vann og tørket frukt for 72 timer.

I Palmach-gaten kom det flere som hadde skaffet seg vannflasker da matvarebutikkene var i ferd med å stenge. Kiosker, kaféer og det meste var stengt på grunn av krigsfaren.

I Tchernichovski-gaten i Jerusalem var det tomt for vann. Der måtte folk ta til takke med litt brus. Selv om det ikke var flaskevann å oppdrive, kjøpte folk tørrmat.

Heller ikke i Berlin-gaten var det mulig å oppdrive store vannflasker. Men folk fylte  opp med boksmat, havregryn, kjeks. Butikken hentet nye varer fra lagret og stablet opp i hyllene.

I en av Jerusalems sidegater var belysningen satt på bomberommet åpnet.

–Pizza til barna, ble det sagt da varer ble levert.

Det var iver over arbeid. Folket venter spent på hva som skal skje. Inntrykket er at noe må nå skje med terroristregimet i Gaza. Følelsen er nok at man kan ikke leve hele livet med at Hamas og Islamsk Jihad fyrer av raketter mot Israel.

---

Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net.il

(Jerusalem): –Dette er siste gang vi kan tillate at Hamas er sterk nok til å angripe Israel. En israelsk seier betyr at Hamas ikke har mer kapasitet til å angripe Israel. Dette anbefaler jeg, sa reservegeneralmajor Yaakov Amidror.

Han er også Israels tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiver. Amidror møtte pressen i et zoom-møte fra Media Central i Jerusalem.

–Israel har flere reaksjonsmuligheter overfor Hamas. Israel kan drepe alle terroristene som er igjen i Israel etter angrepet, og gi seg med det. Man kan videre ødelegge alle mål i Gaza som står på listen. Det vil ta noen dager. Vil Israel ødelegge Hamas’ infrastruktur i Gaza, er det ikke nok å bombe infrastrukturen med fly. Da må man gjennomføre en bakkeoperasjon. Artilleri er alt flyttet mot grensen til Gaza. Om Hamas gjemmer seg blant befolkningen, vil mange bli drept. Men Hamas må ikke igjen bli i stand til å angripe Israel, fastslår Amidror.

–Vi er i krig med Hamas. De sendte inn tusen mann, drepte og slaktet ned for fote i Israel. Noen hundre er døde, mange skadet. Folk er kidnappet og ført til Gaza. Tallene er ikke klare. Hamas har erklært krig.

Han advarer mot å gå inn i forhandlinger med Hamas om utveksling av israelske gisler og Hamas-terrorister. Det eneste som kan stoppe Israel fra å skyte mot Hamas er at de holder israelske gisler i husene.

Reaksjoner

Under en zoom-konferanse fikk Amidror spørsmål om hvordan verden vil reagere på Israels svar mot Hamas.

–Israel har stor frihet til å reagere, sa den tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiveren.

Han er heller ikke redd for reaksjoner etter at Israel kuttet den israelske strømleveransen til Gaza.

–Folket i Gaza valgte Hamas, og de må ta konsekvensen av dette.

–Det er en stor feil å tro at en terrororganisasjon kan endre sitt DNA. Hamas er en del av Det muslimske brorskap. De må behandles som Islamsk Jihad, ISIS, Hizballah og al-Qaida. De bør drepes og ødelegges. Vi vil ikke la Hamas få bygge seg opp igjen.

–Vi vet at Iran har hjulpet Hamas med råd, ideer og våpen. Jeg vet ikke hvor involvert Iran er i dette angrepet. Men Iran er en akse med Hamas og Hizballah.

På spørsmål om Israel kan vente seg et angrep fra nord, sa Amidror at Israel tenker på det og har sendt styrker nordover, men man vet ikke hva som vil skje.

---

Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net.il

Av Vidar Norberg

–Det har vært uhyggelig med mye skyting rett foran huset i flere timer, forteller Beate Røstum Altmark på Kibbutz Zikim nær Gaza til Karmel etter overraskelsesangrepet fra Hamas mot Israel.

Hun er opprinnelig fra Bosberg i Trondheim, er gift med israeleren Gabriel og har tre barn.

–Jeg skulle ut og lufte hunden tidlig lørdag morgen. Da hørte jeg rakettene fra Gaza. Vi fikk beskjed om å holde oss innendørs og gikk i bomberommet. Vi hørte også skyting fra båter ved stranden og regnet med at det kunne være terrorister i nærheten. Det fortsatte med skyting rundt hundre meter fra huset. Det var ekkelt, sier Røstum Altmark.

Palestina-araberne kom også over grensen fra Gaza til Israel med motoriserte hangglidere.

Da Karmel snakket på telefon litt før klokken 14 norsk tid, fortalte hun at situasjonen i Kibbutz Zikim så ut til å være under kontroll. Barna fikk gå ut av bomberommet, men må holde seg borte fra vinduene og innendørs.

–Det er soldater utenfor kibbutzen. Min mann og flere med ham har tatt frem maskingeværene og holder vakt innenfor Kibbutz Zikim.

–Men jeg hørte nettopp min sønns lærer Hugo Wolf i Kibbutz Beeri. Han fortalte at det var terrorister rundt kibbutzen. De sitter i bomberom og håper at terroristene ikke kommer inn. Jeg vet ikke om militæret er til stede der nå.

Ifølge nyhetsmeldingene skal 50 israelere bli holdt beleiret i Beeri.

Israels forsvar

De israelske kibbutzene og småstedene langs Gazastripen er vant til å bli beskutt med raketter.

–Men det er mye verre når terroristene kommer inn i området. Da kan man møte dem i sanddynene. Det er mange sanddyner utenfor huset her.

–Vi har en følelse av kaos, og det er lite meldinger om det som skjer, sier Beate Røstum Altmark på telefon fra Gaza.

Sikkerhetsmøtet

Israels sikkerhetskabinett var samlet til krigsråd tidlig lørdag ettermiddag.

–Siden i morges har staten Israel vært i krig. Vårt første mål er å rydde ut de fiendtlige styrkene som infiltrerte vårt territorium og gjenopprette sikkerheten og roen til samfunnene som har blitt angrepet.

–Det andre målet er samtidig å kreve en enorm pris fra fienden, også innenfor Gazastripen. Det tredje målet er å forsterke andre fronter slik at ingen ved en feil skal slutte seg til denne krigen.

–Vi er i krig. I krig må man være sindig. Jeg oppfordrer alle innbyggere i Israel til å forene seg for å oppnå vårt høyeste mål, seier i krigen, sa Netanyahu ifølge en pressemelding fra Regjeringens pressekontor.

Presidentens tale

–I dag ser vi det sanne ansikt på Hamas. Det er en terroristarmé som kun har som mål kaldblodig mord av uskyldige menn, kvinner og barn. De er støttet direkte av sine stedfortredende kommandører i Iran. De utfører en uprovosert avskyelig angrep mot den jødiske staten på en jødisk helligdag. Uskyldige sivile er massakrert og skadet, og mange er fremdeles under angrep, sa Israels president Isaac Herzog i en pressemelding lørdag ettermiddag.

–Staten Israel vil ta alle nødvendige tiltak for å eliminere denne umiddelbare fare mot våre innbyggere. Israel vil vinne over utfordringene.

–Denne krigen markerer en linje i sanden. Nå er tiden inne til en entydig fordømmelse av Hamas, deres allierte og støttespillerne i Iran. Nå er tiden inne for å stå sammen med Israel og støtte landets moralske kamp mot en avskyelig fiende, sa Herzog.

Nye tall

Ifølge en ubekreftet melding ble det frem til 14.30-tiden lørdag skutt 4000 raketter fra Gaza mot Israel. Andre kilder oppgir 2500. Klokken 14.11 norsk tid gikk flyalarmen i Ariel. Der oppholder 47 nordmenn seg som er på Karmel-tur med John Skåland fra Moi i Rogaland.

Hittil i krigen er 40 mennesker drept og 800 skadet, ifølge israelske meldinger.

Barzilai sykehus i Askalom ble skadet av en rakett.

Det er flere meldinger om at militært personell er kidnappet av terrorister som tok seg inn i Israel. Sikkerhetsgjerdet skal være revet på flere steder og båter benyttet for å komme inn i Israel. Sju israelske bataljoner kjemper nå mot israelske terrorister.

I Jerusalem så Karmel en bil som kjørte rundt og plukket opp et en ung mann sannsynligvis til fronten. Gatene i Israel var fylt av biler med soldater som kjørte mot sine enheter. Et slikt syn har ikke vært sett siden yom kippur-krigen i 1973, skrev Beholdisrael.

Mange israelere i utlandet forsøker nå å ta seg reise tilbake til Israel. Utenlandske flyselskaper vil ifølge meldingene helst lande på Kypros istedenfor i Israel.

---

Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net.il

Av Vidar Norberg

(Jerusalem 7.10.2023, kl. 12 norsk tid): Israelsk radio ba folk i Jerusalem om å låse dørene. Det er frykt for at arabiske terrorister skal gå fra al-Aqsa-moskeen og ta seg inn i israelske hjem i Jerusalem for å ta gisler og drepe jøder.

Karmel har sin redaksjon i en liten blokk i Jerusalem. Lørdag morgen ble bomberommet låst opp. Etter det fjerde angrepet mot Jerusalem ble bomberommet stengt for å unngå at araberne tar seg inn i hus i Jerusalem. Det må låses opp for hver flyalarm.

Palestina-arabere i Silwan i den østlige delen av Jerusalem kaster stein og blokkerer veier. Politiet møter dem med tåregass. Sabbatsbønner i Jerusalem ble avlyst, og innbyggerne er bedt om å gå tilbake til sine hjem. Også Jerusalem åpner alle bomberom.

Alle skoler og sivile arbeidssteder er nå stengt både i Jerusalem, Tel Aviv og flere andre steder.

3000 raketter

Rundt 3000 raketter ble skutt fra Gaza mot Israel frem til 11-tiden lørdag formiddag norsk tid. Minst 20 var drept ved 10.30-tiden norsk tid. Over 500 israelere er skadet. Over 20 er alvorlig skadet. Alle bomberom i Israel er åpnet.

Israels politi opplyste at det er rundt 60 terrorister på 14 steder rundt om i Israel. De skal ha tatt flere gisler. Noen ble holdt fanget i sine hjem. Kibbutzene Nir Oz og Nir Am ble infiltrert av Hamas-terrorister. I Nir Oz satt en familie i bomberommet. I Kibbbutz Sufa er det meldt om skyting. Ifølge forsvaret var det kamper i ti bosetninger i Sør-Israel ved 11-tiden norsk tid. Det var gatekamper mellom Hamas-terrorister og  israelere i Sderot, Netivot, Ofakim, Kubbutz Yad Mordechai, Beeri og flere andre steder. Hus er satt i brann av infiltrører fra Gaza.

–Vi blir slaktet. Det er ingen sikkerhetsstyrker her, sa israelere som bor i den sørlige delen av landet.

Politisjef Kobi Shabtai opplyste at de står overfor flere krigssoner og at de sammen med Israels forsvar kommer fra sted til sted.

Den libanesiske kringkasteren Almanar opplyste at Israel mobiliserer ved Nord-Israels grense.

Netanyahu taler

–Israels innbyggere. Vi er i krig, dette er ikke operasjon. Denne morgen lanserte Hamas et morderisk overraskelsesangrep mot staten Israel og dets innbyggere. Vi har vært inne i dette siden tidlige morgentimer. Jeg har samlet lederne i sikkerhetsstaben og beordret om å rense områdene som er blitt infiltrert av terrorister. Dette skjer akkurat nå. På samme tid har jeg gitt ordre om en stor mobilisering av reservister og at vi besvarer ilden med en styrke som fienden ikke kjenner til. Fienden vil betale uhørt pris. I mellomtiden ber jeg Israels innbyggere om strengt å følge meldingene fra Israels Forsvar og Hjemmefronten. Vi er i krig, og vi vil vinne den, sa Netanyahu i en tale ved 11-tiden norsk tid.

Religiøs oppfordring

Rabbiner Shmuel Eliyahu sendte ut en alarmemelding til befolkningen på simchat Tora.

–Vi er akkurat nå i et stort slag i sør, og det er frykt at det sprer seg også nordover. Det er påbud å bære våpen og tilpasse seg. Folk må ha sine telefoner på, sa rabbinere.

Vanligvis er det ikke tillatt for religiøse jøder å bruke mobiltelefon på sabbaten eller høytidsdager.

Drept

Borgermester Ofir Libsteini Sha’ar HaNegev falt på sin post da Hamas angrep.

–For bare to dager siden ønsket Liebstein 600 kristne deltakere fra 50 land som deltar på arrangementet i International Christian Embassy Jerusalem, velkommen til et møte i Shahar HaNegev tre kilometer fra grensen, skriver talsmann David Parsons fra International Embassy Jerusalem (ICEJ) i en pressemelding.

–Velkommen til Shaar Ha Negev. Vi er bare tre kilometer fra grensen til Gaza. Folk som bor her, passer på Israels land, sa Libstein som også takket ICEJ for bomberommene som de har gitt til området.

–Libstein har virkelig holdt sitt løfte om å beskytte landet og Sha’ar HaNegev-regionen, men det kostet dessverre hans liv. Minnet om ham vil forbli hos oss for alltid, sa David Parsons.

Israels ambassadør i USA, Michael Herzog, oppfordret det internasjonale samfunn til å fordømme Hamas.

Terrororganisasjonen Hamas hevdet at 5500 raketter var skutt mot Israel. Lederen for Hamas, Ismail Haniyeh i Gaza, sa søndag at angrepet mot Israel var en heroisk kampanje for å forsvare Jerusalems Al-Aqsa-moské.

---

Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net.il