(22.02.2024): På kirkeneskonferansen lanserte fylkesordfører Hans-Jacob Bønå forslaget om finnmarksskatt etter modell fra svalbardskatten.

– Finnmarksskatt på toppen av de andre tiltakene, er en billig forsikring for å sikre bosetting i Finnmark, sa fylkesordfører Hans-Jacob Bønå (H) fra talerstolen under åpningen av Kirkeneskonferansen, før han fortsatte:

 – I den sikkerhetspolitiske situasjonen vi er i nå, har folk i Finnmark et særoppdrag på vegne av landet. Flere nordmenn må velge Finnmark, ellers får vi store problemer.

Statsministeren var tilhører

De siste befolkningstallene, som ble offentliggjort onsdag, viste en samlet befolkningsvekst i Finnmark. Bønå har en uttalt visjon om 100.000 finnmarkinger i 2050, og er opptatt av virkemidler som kan gjøre dette til virkelighet.

– Til våre gjester sørfra i dag: Bli vant til ordet «Finnmarksskatt». Det er kommet for å bli.

I salen satt statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), som i sin egen tale rettet fokus mot bolyst, næringsutvikling og sikkerhetspolitikk i Finnmark.

Enkelt å forstå

Fylkesordføreren har tidligere snakket om Svalbardskatt som incentiv i Finnmark, men nå har han altså døpt det om slik at det hører hjemme i fylket lengst nord.

– «Finnmarksskatt» vil være enkelt å forstå og markedsføre, og det vil gi en klar fordel til folk som velger Finnmark.

Bønå snakket om sin visjon for Finnmark, om et levende samfunn med spennende jobber og et rikt fritidstilbud, som er bevisst sin viktige rolle som sivile, vennlige forsvarere av Norges suverenitet.

– Alle kan få Finnmarksskatt

Han tror det kan skapes både forståelse og engasjement for Finnmarksskatt utenfor fylkesgrensene.

– Når alt kommer til alt, så er Finnmarksskatt noe alle nordmenn kan få. De kan bare flytte hit.

Finnmark fylkeskommune sitter i programkomiteen for Kirkeneskonferansen.

Statsminister Benjamin Netanyahu møtte soldater og offiserer på Latrun den 5. februar 2024. Han var imponert over kampånden og den høye moral i Israels forsvar.
  –Jeg hyller dere. Dere er ganske enkelt løver. Det er ikke noe annet ord. Alle vet det, og hele folket står bak dere. Vær velsignet og fortsett fremover mot total seier, sa Benjamin Netanyahu i en tale. (Foto: Haim Zach, GPO)

---

Av Knut-Einar Norberg

(Karmel.net): USA la ned veto mot et arabiskfremmet forslag i FNs sikkerhetsråd tirsdag 20. februar som krevde en øyeblikkelig «humanitær våpenhvile» i krigen mellom Israel og Hamas i Gaza. Av de 15 medlemmene i Sikkerhetsrådet stemte 13 for og USA mot, mens Storbritannia avstod fra å stemme. Dette var det tredje amerikanske vetoet mot en resolusjon i Sikkerhetsrådet som krevde våpenhvile. USA har antydet at de kan støtte en midlertidig våpenhvile.

En drept 11 skadet i terrorangrep
(Karmel.net): En israelsk mann ble drept og 11 andre personer skadet da tre palestina-arabiske terrorister åpnet ild mot israelske biler som stod i kø ved en kontrollpost utenfor Maale Adumim den 22. februar. To av terroristene ble drept, mens en ble arrestert. Politiet sa at trioen åpnet ild med automatgevær mot bilistene på riksvei 1, til Jerusalem. Den drepte israeleren var 26 år gamle Matan Elmaliah fra Maale Adumim. En av de skadde var en gravid kvinne, og tilstanden hennes var kritisk.

Grønt lys for nye settlerboliger
Israel vil legge frem planer for over 3000 nye settlerboliger i Maale Adumim, Kedar og Efrat som en reaksjon på terroraksjonen denne uken. Finansminister Bezalel Smotrich kom med kunngjøringen torsdag kveld, og det er ventet at den vil føre til negative reaksjoner fra Biden-administrasjonen i USA foruten Europa. –Måtte alle terrorister som planlegger å skade oss, vite at når de løfter en finger mot det jødiske folk, så vil de bli møtt med dødelig makt og utvidet omfang i vårt land Israel, sa Smotrich.

La frem planer for etter krigen
Statsminister Binyamin Netanyahu presenterte sikkerhetskabinettet med planene for Gaza etter at krigen mot Hamas er over. Planene er en samling av prinsipper som har vært repetert siden begynnelsen på krigen, men er nå formalisert til kabinettet. Planen hverken nevner eller utelukker PLO-myndigheten, men sier at lokale innbyggere med administrativ erfaring og uten kontakter til land eller grupper som støtter terrorisme, skal få det sivile styret med Gaza. Det israelske forsvaret (IDF) skal ha frihet til å operere i Gaza om nødvendig.

Best i offentlig sektor
De ansatte i offentlig sektor tjener best, viser en undersøkelse utført av Finansdepartementet. Ansatte i offentlige departement tjente gjennomsnittlig 18.029 shekel i 2022, mens lønnen i Israel under ett var 12.120 i samme år. Gjennomsnittslønningen blant statens 36.000 ansatte var nesten 50 prosent høyere enn i landet generelt.

Møte med potensielle nye ledere
Militære representanter hadde onsdag møte med lokale lederfigurer i Gaza som ikke er knyttet til Hamas aller PLO-myndigheten. Israel ønsker om mulig å la disse ta over styringen av Gaza City i et pilotprosjekt. Israelske medier skriver at muligheten for suksess er heller liten, men Israel utelukker ikke at lokale ledere kan gjøre den beste jobben i å få byen på rett kjøl igjen.

Ny gisselavtale
En ny avtale om løslatelse av gislene Hamas holder i Gaza, kan være underveis, sa kabinettminister Benny Gantz onsdag. Men han advarte om at dersom Israel og Hamas ikke kommer frem til en enighet, vil Israel rykke inn i Rafah under ramadan.

Lavere trafikk enn forventet
Den nye undergrunnsbanen i Tel Aviv har hatt langt lavere trafikk enn forventet. NTA Metropolitan Mass Transit System hadde anslått at minst 238.000 ville bruke toget på den røde linjen daglig, men tallet nådde knapt 120.000 før krigsutbruddet og gikk ned til 75.000 etter 7. oktober.

Bombet mål dypt inne i Libanon

(19.02.2023): Israelske jagerfly bombet flere militære mål dypt inne i Libanon mandag. To våpenlagre ble ødelagt utenfor Sidon, mens Hizballahs infrastruktur ble bombet i på steder som Marwahin og Ayta ash-Shab. Ved sistnevnte sted meldte israelsk etterretning at flere terrorister befant seg i en bygning som så ble bombet. Den israelske aksjonen var en reaksjon på Hizballahs drone som kom over Galilea mandag, og skyting mot en israelsk grensepost mandag morgen.

Har eliminert 12.000 Hamas-terrorister
(20.0.2024): Det israelske forsvaret (IDF) opplyste mandag at de har drept anslagsvis 12.000 av Hamas’ 30.000 terrorister i Gaza siden krigen startet 7. oktober i fjor. Hamas-ledere i Qatar hevder at tallet på antall drepte Hamas-medlemmer er halvparten. Israel har utført 31.000 bombeangrep siden 7. oktober 2023, og over 1.000 av dem er i Libanon. IDF sier at Hamas fremdeles har store ressurser, og Israel er forberedt på en lang krig i Rafah og Gaza.

Mer våpen fra USA til Israel
(18.02.2024): Biden-administrasjonen forbereder nå en ny våpenforsendelse til Israel samtidig som at de snakker om behovet for å begrense den israelske offensiven i Gaza og eventuelt innføre en pause. I forsendelsen er det flere tusen MK-82-bomber, annen ammunisjon og utstyr som gjør at bomber fra fly kan styres mot bestemte mål med uhyre stor nøyaktighet.

Må fullførejobben mot Hamas
(18.02.2024): Statsminister Binyamin Netanyahu sa i en tale til jødiske ledere søndag at den israelske hæren har gått ekstraordinært langt for å beskytte sivile i Gaza under krigen med Hamas. Samtidig insisterte han på at krigen må gjøres ferdig.
  –Vi må fullføre jobben, sa han. Statsministeren kom også med sterk kritikk av Brazils president Luiz Inácio Lula da Silva, som i likhet med Sør-Afrika har beskyldt Israel for folkemord i Gaza. Lula sammenlignet søndag Israel med nazistene under den andre verdenskrig. –Den eneste likheten med hendelsene i Gaza var at Hitler besluttet å drepe jødene, sa han.

Hamas’ lederskap nedkjempet
(18.02.2024): Forsvarsminister Yoav Gallant sa søndag at Hamas nå forsøker å erstatte sin leder i Gaza, Yahya Sinwar, etter at terrorgruppens fremste bataljon i Khan Younis nå er nedkjempet og en israelsk offensiv er forestående i Rafah. Israel har ennå til gode å finne Sinwar, men han skal ikke ha hatt noen kontakt med sine ledere utenlands siden utgangen av januar.
–Hamas stoler ikke på sine ledere, og dette er merkverdig. Hamas’ øverste ledere utenlands er nå på utkikk etter nye ledere i Gaza, sa Gallant.

Ingen pause under ramadan
(18.02.2024): Dersom terrorgruppen Hamas ikke løslater de israelske gislene de holder før ramadan starter 10. mars, vil Israel lansere en offensiv i Rafah, advarte Benny Gantz som er medlem av Israels krigskabinett.
–Dette må Hamas-lederne ha klart for seg, at dersom gislene ikke er hjemme innen da, vil kampene fortsette overalt, inkludert i Rafah-området, sa han. Gantz understreket at de vil legge til rette for at sivile blir evakuert i samarbeid med USA og Egypt. Hamas har valget, sa han.

Raidet sykehus
(15.04.2023): Det israelske forsvaret (IDF) raidet torsdag sykehuset i Rafah i håp om å finne levninger eller spor etter gislene Hamas kidnappet 7. oktober i fjor. IDF-talsmann Daniel Hagari sa at de hadde opplysninger om at Hamas holdt gisler ved Nasser-sykehuset, og at levningene etter noen av gislene var gjemt der.

Hamas på flukt
(14.04.2023): Det israelske forsvaret (IDF) offentliggjorde en overvåkningvideo som viser Hamas-leder Yahya Sinwar på flukt sammen med familien sin i en av tunnelene i Gaza. Dette er første gang siden krigen startet 7. oktober i fjor, at Sinwar er observert. Videoen er angivelig fra oktober og viser at han er på flukt i Gaza. Israel har sagt at de vil pågripe ham før eller senere, levende eller død.

Bringer Hamas inn for domstol
(14.02.2023): Rundt 100 slektninger av de israelske gislene som holdes av Hamas i Gaza, har anklaget Hamas inn for Den internasjonale kriminaldomstolen i Haag, hvor de beskylder terrorgruppen for krigsforbrytelser. Forbrytelsene Hamas har begått, er kidnapping, seksuell vold og tortur.

Mer arbeid igjen i Gaza
(13.02.2024): Sjefen for IDF, generalløytnant Herzi Halevi, sa tirsdag at de har oppnådd mer i krigen enn de hadde regnet med på dette tidspunktet, men fremdeles gjenstår omfattende arbeid før de har oppnådd alle mål. –Ingen hær har manøvrert i et urbant område som er tett med høye bygninger og tunneler under jorden. IDF-soldater har tatt seg igjennom dette, og de militære objektivene er ekstraordinære, sa han. Men dette har kommet med en høy prislapp ettersom 569 soldater er drept i kamper, 231 av dem under bakkeinvasjonen. Han la til at de lanserer ukentlige operasjoner for å finne og redde ut gislene.

To gisler reddet i Rafah
(12.02.2024): Styrker fra Det israelske forsvaret (IDF) i samarbeid israelsk politi og Shin Bet reddet i natt to av gislene Hamas har holdt fanget i Gaza. Norberto Louis Har (70) og Fernando Simon Marman (60) ble kidnappet 7. oktober i fjor og var i Rafah. IDF-talsmann Daniel Hagari sa at de hadde jobbet lenge med denne saken, men tiden var ikke moden før nå til å gripe inn og redde dem. Styrker tok seg inn i en bygning hvor de ble holdt fanget, og terrorister åpnet ild mot styrkene. De israelske styrkene hadde støtte fra luften og bakken og drepte mange av dem. Operasjonen tok en time, og dette er andre gang at Israel har reddet ut gisler som ble tatt 7. oktober 2023 av Hamas.

Eliminerte terrorledere i Rafah
(10.02.2024): Israelske styrker drepte tre prominente Hamas-terrorister i Rafah lørdag. Den fremste av dem var Ahmed Al-Yaaqoubi som hadde ansvar for sikkerheten til Hamas-ledere. Den andre var Iman Rantisi som hadde ansvar for sikkerhetstjenestens etterforskning. En politimann fra Rafah ble også drept. Aksjonen blir tolket som en forberedelse på en israelsk invasjon av Rafah, hvor mange Hamas-ledere fremdeles gjemmer seg.

Ber UNRWA-leder gå av
(12.02.2924I): sraelske diplomatiske ledere har bedt UNRWAs leder Philippe Lazzarini om å gå av etter at det ble kjent at Hamas hadde bygd omfattende tunellnettverk under UNRWAs hovedkvarter i Gaza og var tilknyttet UNRWAs strømforsyning. Lazzarini hevdet at han ikke kjente til tunellene, eller at Hamas fikk strøm fra UNRWA. –Det er ikke det at Lazzarini ikke kjente til dette, men at han ikke ville kjenne til dette. Ta ansvar og gå av, sa Israels ambassadør til FN, Gilad Erdan.

Journalist og terrorist
(12.02.2024): På dagtid jobbet Muhammad Washah som journalist for nyhetskanalen Al Jazeera med base i Qatar. Eter arbeidstid jobbet han for Hamas og utviklet antistridsvognraketter. Dette er noen av dokumentene og bildene IDF fant på datamaskinen til Washah nord i Gaza, ifølge IDFs talsmann Avichay Adraee som la frem bevisene søndag.

---

UTENLANDSKE REAKSJONER PÅ KRIGENS GANG I ISRAEL

Gjenopptar direktefly til Israel
(22.02.2024): Det amerikanske flyselskapet United vil gjenoppta flyvningene til Israel første uken i mars, dersom alt går etter planen. United stanset i likhet med mange andre selskaper flyvninger til Israel etter 7. oktober i fjor. United blir i så fall det første amerikanske selskapet til å gjenoppta flyvningene til Israel.

Storbritannia vurderer våpenstopp
(22.02.2024): Den britiske regjeringen vurdere en stans i levering av våpen til Israel dersom landet går videre med offensiven i Rafah, skriver The Guardian. Ministere som avisen har sitert, sier at beslutningen er ennå ikke tatt, men de kan stanse eksporten på kort tid dersom ministrene får juridisk råd som viser at Israel bryter folkeretten.

Storbritannias prins ber om stans i krig
(20.02.2024): Storbritannias tronarving prins William (41) tok tirsdag til orde for å få en slutt på krigen i Gaza. Han oppfordret også til en løslatelse av gislene Hamas tok i oktober i fjor. Det er sjelden at medlemmer av den britiske kongefamilien uttaler seg om konflikter som den i Gaza.
   –Jeg vil i likhet med så mange andre aller helst se en slutt på kampene så fort som mulig. Alt for mange er drept, sa han.
   Prins William skal i nær fremtid også rette fokus på antisemittismen som har nådd nye høyder i England så vel som resten av verden.
Talsmann for den israelske regjeringen, Eylon Levy, sa at også Israel ønsker en slutt på krigen så fort som mulig, og det kan skje så snart de 134 gislene er løslatt og Hamas opphører.

Bolivia, Colombia støtter Brasil
(21.02.2024): Presidentene i Bolivia og Colombia rykket denne uken ut med full støtte til Brasils president Luiz Inacio Lula da Silva, som sammenlignet Israel med nazistene under den andre verdenskrig i den pågående krigen i Gaza. Colombias Gustavo Petro beskyldte Israel for folkemord i Gaza, mens Bolivias Luis Arce sa at da Silva bare hadde fortalt sannheten om folkemordet som blir begått mot palestina-araberne.

Brazil henter hjem ambassadør
(20.02.2023): Brazils venstrepresident Luiz Inacio Lula da Silva har kalt hjem landets ambassadør fra Israel. Samtidig har de gitt en reprimande til Israels ambassadør i landet etter at Israel gav Brazils ambassadør en overhøvling i Jerusalem. Tvisten kom etter at president Luiz Inacio Lula da Silva sammenlignet Israel med nazistene under den andre verdenskrig. Israel har også erklært Brazils president «persona non grata», noe som betyr at han er uønsket i Israel.

Nekter Israel flydeler
(12.04.2024): En domstol i Nederland har gitt ordre om full stans i levering av deler til F-35-jagerfly fra et lager i landet og til Israel. USAs delelager distribuerer til en rekke land, inkludert Israel. Domstolen gav flere venstreradikale grupper medhold i at flyene brukes i «brudd på internasjonal humanitær lov», og leveransene derfor må stanses. Regjeringen i Nederland vil anke dommen og sier at det er avgjørende for Israel å ha F-35-fly i forsvar mot andre trusler i regionen som Iran, Jemen, Syria og Libanon. USA kan omgå forbudet ved å flytte lageret til andre land.

Israel forbyr FN-representant innreise
(12.04.2023): Israel bannlyste mandag FNs spesialutsending til Gaza, Judea og Samaria for antisemittiske uttalelser etter 7. oktober i fjor. Francesca Albanese ble nektet innreise til Israel i fjor, men fra og med denne uken er hun offisielt bannlyst fra Israel. Hun skrev på X (tidligere Twitter) at «ofrene etter 7. oktober ikke ble drept for deres jødiske identitet, men som en respons på Israels undertrykkelse». Albanese har tidligere kommet med en rekke uttalelser som er karakterisert som antisemittiske.

Vil kaste ut UNRWA
(12.04.2023): Israel har besluttet å stenge alle UNRWA-kontorer i landet. Boligminister Yitzchak Goldknopf sendte ut ordren mandag som innebærer at FN-organisasjonen for palestina-arabiske flyktninger ikke kan ha virksomhet på statlig jord. Ordren kommer etter at det de siste ukene ble kjent og dokumentert at 12 av de 13.000 ansatte i Gaza deltok i massakren mot Israel 7. oktober i fjor, og at UNRWA har vært med å tilrettelegge virksomheten for Hamas i Gaza.

---

Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net.il

(PRESSEMELDING): Nå skal 20.000 soldater fra Norden og NATO øve på å forsvare det nordlige Norge, Sverige og Finland.

Med utvidelsen av verdens største militærallianse, utvider Forsvaret også den norske vinterøvelsen Cold Response til Nordic Response. Til sammen skal 20.000 soldater fra 13 land trene på å forsvare det nordlige Norden på land, hav og i luften. I Norge finner øvelsen hovedsakelig sted i Troms og Vest-Finnmark samt havområdene utenfor, skrivr Forsvaret i pressemeldingen.

–Med Finland og snart Sverige med i NATO, er øvelsen en arena for nordisk integrering og samarbeid på forsvarsfronten. Dette er med på å gjøre oss bedre, og Norden tryggere, sier viseadmiral Rune Andersen, sjef for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) som leder gjennomføringen av øvelsen.

Øvelsen skjer 3.–14. mars, men det vil bli noe aktivitet før og etter. Underveis i øvelsen legger det norske, svenske og finske forsvaret opp til en rekke eventer for media. Også allierte styrker

Vil merkes i nord

Med en så stor militærøvelse vil folk i Troms og Finnmark merke at Forsvaret og NATO er til stede disse to ukene. Det kan tidvis bli noe støy, og det kan bli noen forsinkelser på veiene. Det blir også restriksjoner på lufttrafikk og bruk av droner. 

Forsvaret har satt ned store ressurser på å redusere effekten på miljø, dyreliv, terreng og reindrift. I tillegg jobber vi tett med arrangørene av Finnmarksløpet som starter 8. mars.

–Vi gjør alt vi kan for å redusere belastningen på veinett, natur, reindrift og annen aktivitet. Vi takker lokalbefolkningen for tålmodigheten, og håper på forståelse for at denne øvelsen er viktig for norsk sikkerhet, sier Andersen og legger til:

–I dagens sikkerhetssituasjon er det viktigere enn noen gang å øve på å forsvare våre egne områder og trene på å motta allierte soldater og materiell. Og ikke minst er det viktig å samhandle og operere sammen med styrker fra NATO og partnerland.

NATO øver

Av deltakerne er cirka halvparten på land, og de blir de mest synlige under øvelsen. Resten av deltakerne vil befinne seg på et av de over 50 fartøyene eller over 110 luftfartøyene som er med på storøvelsen.

Øvelsen er integrert i den rekordstore NATO-øvelsen Steadfast Defender som pågår utover vinteren og våren. Snart overføres NATO-kommandoen over Norden fra hovedkvarteret i Brunssum i Nederland, til Joint Force Command Norfolk i USA. Dermed blir Nordic Response på mange måter en generalprøve for NATO-kommandoen i Norfolk.

Av Vidar Norberg

Den kjente nordlandspolitikeren Steinar Bastesen (78) omkom søndag 18. februar 2024 etter at han falt i sjøen i Brønnøysund, skriver VG.

Kvalfangeren snakket så folk forsto. Mens mange ville frede kobben som tømte fjordene for fisk, tok Bastesen på seg selskinnsjakka. Med kasjetthua var han en naturlig skipperskikkelse for Kystpartiet. Det ble sagt at han startet som kvalfanger da han var åtte år og skjøt sin første kval som 11-åring.

Da det amerikanske hangarskipet Nimitz kom til Vestfjorden på 1980-tallet, var Bastesen med til sammen 17 fartøy med på å stanse skipet fordi amerikanske myndigheter var mot kvalfangst. Bastesen mente det var for galt at folk i Washington skal bestemme om kystbefolkningen skal få høste av kvalbestanden i Norge.

Bastesen klarte også å få opp en langbølgemast på Ingøy slik at fiskerne skulle ha bedre tilgang til værmelding og andre opplysninger på radioen. Snart skal den radiomasta rives.

En høvedsmann

Ordføreren i Brønnøysund, Siv Aglen (Ap), sa til NRK at Bastesen var en markant figur i Brønnøysund og en viktig stemme for kysten.

–Han var både uredd og modig. En førsteklasses talsmann for fiskerne, og ikke minst for kvalfangsten, sa Aglen.

–Kyst-Norge fikk en enestående og sterk talsmann i Steinar Bastesen. Mange bøyer i dag hodet i respekt og takknemlighet for hva han betydde og utrettet. Mange takk for alt du gjorde for oss, Steinar – du vil alltid bli husket som det engasjerte menneske du var, skrev Benn Eidissen og Ivar Kristiansen i minneordet i Lofotposten.

Steinar Bastesen ble i 1997 innvalgt på Stortinget for Tverrpolitisk Folkevalgte. I 1999 startet han Kystpartiet og ble gjenvalgt på Stortinget i 2001. Han var stortingsrepresentatn i to perioder frem til 2005.

Bastesen var født på Vandve i Dønna i Nordland 26. mars 1945.

Av Vidar Norberg

(Jerusalem, 04.12.2023): Det var tårer og sorg over israeleren Ben Zussman (22) som falt på slagmarken i Nord-Gaza den 3. desember. Folk møtte opp ved hans hjem, før han ble kjørt til den militære gravgården på Herzl-fjellet.

–Vi er kommet hit for å vise Zussman den siste ære, sa en av de fremmøtte til KARMEL.

Unge som gamle sto stille mandag formiddag den 4. desember i gaten Harav Chen nummer ti. Det ble sagt noen ord. Så sang folket nasjonalsangen Hatikva (Håpet). Det var mange tårer som ble tørket bort fra de sorgfulle ansikter.

–Ben Zussman var sammen med sine foreldre og ba i synagogen fredag og lørdag. Søndag ble han drept, sa en av naboene som kjente både soldaten og foreldrene Sarit og Ben Zvi Zussman.

Zussman var sersjant i ingeniørkorpset kampstyrke 601. bataljon.

Hans var profesjonell tennisspiller for klubben Hapoel Jerusalem.

Zussman var en tidligere elev av Goldfarb religiøse høyskole i Jerusalem. Han var den femte fra den skolen som falt i krigen mot Hamas i Gaza.

Det var Hamas som startet krigen med et angrep fra Gaza mot moshaver, kibbutzer og byen Sderot. Hamas drepte 1200 mennesker, de fleste sivile og tok 240 gisler.

Kilder: Times of Israel, Israel National News, Ynetnews.

---

Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT nr. 12, 2023
Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
E-post: karmelin@netvision.net.il

Av Vidar Norberg

Ottar Brox (91) døde fredag 16. februar. Han vil særlig bli husket for boken «Hva skjer i Nord-Norge» som utkom i 1966.

Gjennom et langt liv kjempet Brox for kystens befolkning og den 2000 år gamle allemannsretten til å fiske i havet. Han advarte mot at retten til å fiske blir oppkjøpt, slik at folk ikke kan leve av fiske. Det mente han var noe som kunne utarme småsamfunnene, går det av av NRKs program «Ottar fra Yttersia».

–Vi kan ikke ha en fiskeripolitikk som ikke gjør det mulig for den nordnorske kystbefolkningen å skape seg en levevei på havet, sa Ottar Brox i filmen «Kampen for kysten».

Han sa det er galt at når fisken står tett i fjorden, så kan ikke folk leve av den, fordi de ikke har kvote.

–Nord-Norge kan bare bygges på de lokale ressurser. Vi kan ikke for alltid innstille oss på at vi skal tilføres vekstfaktorer ovenfra, sa Ottar Brox i filmen «Kampen for kysten».

Han tok til orde mot avfolking av småsamfunnene langs kysten av Nord-Norge.

Ottar Brox var født i Torsken på Senja. Han kom fra et småbrukerhjem. Fra 1972 frem til 1984 var han professor ved Universitet i Troms. Fra 1973 til 1977 var Brox stortingsrepresentant for SV. De seneste 40 årene bodde Brox i Oslo.

Brox har skrevet flere bøker.

–Det har gått flere sneskred langs fjellsiden på sørsiden av Kjøllefjord. Det er enda er fare for skred. Ikke la barn leke bak husene, skrev Lebesby kommune på sin nettside 15. februar.