Nyheter

 

(12.04.2018): Norge har havnet på kant med sin nærmeste allierte, USA, etter at amerikanerne innførte ekstra toll på stål og aluminium. Utenriksdepartementet opplyser i en pressemelding at Norge bringer USAs toll på stål og aluminium inn for Verdens handelsorganisasjon (WTO).

USA innførte 23. mars tilleggstoll på stål og aluminium på henholdsvis 25 og ti prosent. USA begrunner tilleggstollen med at importen skal være av en art og et omfang som truer USAs nasjonale sikkerhet.

–Norge mener USAs tilleggstoll på stål og aluminium bryter med en rekke bestemmelser i WTO-regelverket. Vi har derfor i dag bedt USA om tvisteløsningskonsultasjoner i WTO. Handelsorganisasjonen og dens tvisteløsningssystem er det etablerte forumet for å diskutere uenigheter om handelspolitikken, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

I en pressemelding skriver utenriksdepartementet videre at tvisteløsningskonsultasjoner er første steg under tvisteløsning i WTO. Dersom konsultasjoner ikke fører frem, vil Norge vurdere å opprette en panelsak i WTO, som tilsvarer en voldgiftssak, som neste steg. Tvisteløsningspanelets avgjørelse kan deretter ankes inn for WTOs ankeorgan. Norge har tidligere vært part i tre tvisteløsningssaker som førte til opprettelse av panelsak: stålsaken mot USA, med panel opprettet i 2002, laksesaken mot EU i 2006 og selsaken mot EU i 2011. Så langt har EU, Canada, Mexico, Kina og India også bedt om tvisteløsningskonsultasjoner med USA.

Utenriksdepartementet skriver at internasjonale vilkår for handel med stål og aluminium er viktige for Norge og norsk næringsliv. Norsk eksport av stål og aluminium var på henholdsvis 16 og 33 milliarder kroner i 2017. Ca. 0,2 prosent av norsk eksport av stål og aluminium eksporteres til USA og rammes derfor av tilleggstollen. Den klart største eksporten av stål og aluminium går til EU.

(08.06.2018): USA og Russland holdt fredag et militært toppmøte på den finske stats representasjonsherregård Königstedt i Ripuby i Vanda utenfor Helsingfors.

Det var den amerikanske forsvarssjefen, general Joseph F. Dunford Jr., og Russlands generalstabssjef, armégeneral Valerij Gerasimov, som kom for å drøfte sikkerhetspolitikk, skrev Den finske kringkastingen Yle.

Den amerikanske forsvarsstaben skrev på Twitter at de militære lederne skal drøfte hvordan man unngår konflikter, russiske operasjoner i Syria, utveksle synspunkter om forholdet mellom USA og Russland, samt den nåværende internasjonale sikkerhetssituasjonen i Europa og andre nøkkelregioner.

Den finske forskeren Matti Pesu ved Utrikespolitiska instutet mener toppmøtet mellom de militære lederne paradoksalt nok er et tegn på supermaktenes dårlige forhold, skrev avisen Hufvudstadsbladet.

Pesu påpekte at det i vår var sammenstøt mellom russiske yrkessoldater og syriske styrker mot amerikanske tropper, noe som angivelig krevde mellom 200 og 300 dødsoffer.

Lignende møter har tidligere vært avholdt rundt en gang i året for å sikre at det er en dialog mellom landene. Tanken var ifølge Yle at møtene skulle være så godt som hemmelige.

Finlands utenriksminister Timo Soini mener at møtet holdes i Finland fordi både USA og Russland har tillit til Finland. Fra finsk side var det kun president Sauli Niinistö og Finlands forsvarssjef Jarmo Lindberg som etter planen skulle møte de amerikanske og russiske delegasjonene.

 

Lakseeventyret er i gang i lakseelvene i Finnmark. FeFo regner med en god sesong for de fleste elvene, men færre rekorder, går det frem av en pressemelding.

Hundrevis av laksefiskere, lokale og tilreisende, vil i sommer ha avlagt lakseelvene i Finnmark minst én visitt. Ved midnatt 1. juni startet årets sesong, og etter flere gode år, det er store forventninger også til 2018.

Mye storlaks i år igjen

–Hvis vi skal se enkelt på det, så skal vi få det nest beste resultatet på fangst av storlaks i år, i og med at fjoråret var det nest beste for fangst av mellomlaks, sier utmarksforvalter Steinar Normann Christensen.

–Vi er optimister, og forventer et godt år i 2018. Men vi regner ikke med rekord i år også, framholder han.

FeFo eier på vegne av innbyggerne i fylket, 50 lakseelver i Finnmark. De fleste av disse er forpaktet bort til frivillige lag og foreninger. Fjoråret ble et av de beste noensinne for flere av FeFo-elvene, og det ble satt rekorder både i total fangstvekt og antall.

Nederst i saken finner du en oversikt over de 20 beste lakseelvene i Finnmark i 2017.

 

Fortsatt nedgang?

Steinar Normann Christensen har vært ansvarlig for lakseelvene så lenge FeFo har eksistert, og han har i år ekstra forventninger til bestemte elver.

–Hvis vi skal se på statistikken, så er det nok elvene på Varangerhalvøya sin sørside jeg har spesielle forventninger til. Men samtidig er jeg kanskje mer spent på elvene som har hatt negative trender, og om den fortsetter, sier han.

Én av disse er Børselva, som i 2017 fikk notert bare 1.340 kilo. Det er omtrent halvparten av gjennomsnittsfangstene de siste ti årene. I antall har det i snitt vært fanget 1.020 laks i elva. Fjorårets sesong ga bare 377.

Rekordåret

Samtidig er det andre elver som hadde en svært god sesong. Repparfjordvassdraget hadde for eksempel et av sine beste år, mens annenhver laks som ble fanget i Lakselva, var storlaks. I Vestre Jakobselv, ble det satt rekord både i antall og kilo.15.037 kilo ble det fanget dette året.

Sett i lys av at det var mye snø i fjellene og sein vår som nok gjorde at fisket kom senere igang i mange elver, var 2017 et særdeles godt år. I år forsvant snøen raskt, og mange laksefiskere hadde tatt turen til elvebredden og tatt årets første kast etter at klokka var passert midnatt.

I fjor ble det også registrert mye pukkellaks. FeFos forvaltere er spente på om innslaget i år er lavere, og følger nøye med.

Det kommer vi tilbake til. Det gjør vi også med midtveisrapporten for årets laksefiske.

Her finner du det meste du trenger å vite om laksefiske i FeFo-elvene i Finnmark.

 

 

Vassdrag	Kilo	Antall	Snitt siste ti år (kg/ant.)
Tanavassdraget med bielver (norsk del)*	30.556	5.552	39.159 / 9.623
Altaelva, hovedstreng *	18.741	3.054	16.301 / 2.824
Vestre Jakobselv	15.037	4.862	8.652 / 2.956
Lakselva	8.871	1.206	8.804 / 1.406
Repparfjordvassdraget	8.368	2.926	7.788 / 3.000
Komagelva	5.442	1.666	3.351 / 1.175
Syltefjordelva/Ordo	4.052	1.075	3.986 /1.292
Langfjordelva	3.500	1.063	3.499 / 1.216
Kongsfjordelva	3.397	1.010	3.275 / 1.116
Neiden (norsk del) *	3.179	913	5.099 / 1.607
Stabburselva	2.979	636	3.604 / 857
Bergebyelva	2.590	1.004	–
Veidneselva	1.866	440	1.004 / 354
Grense Jakobselv	1.580	526	1.089 / 450
Ridelva (del av Skallelvvassdraget)	1.507	410	963 / 316
Eibyelva (del av Altavassdraget)	1.466	385	715 /214
Børselva	1.340	377	2.796 / 1.020
Storelva i Lebesby	1.313	408	1.297 / 378
Sandfjordelva i Gamvik	1.313	538	1.044 / 492
Vesterelva i Nesseby	1.235	455	1.117 / 475

 

* = Ikke FeFo-elver.

 

 

 

Av Knut-Einar Norberg i USA

(04.06.2018): Rundt to millioner brasilianere vaiet israelske flagg og feiret Israel under en Jesus-marsj i Brasil torsdag 31. mai. I år var jødiske ledere invitert til å delta i marsjen.

Evangeliske kristne utgjør en av de største velgerblokkene i Brasil, og de er kjent for sitt Israel-vennlige syn. Det er anslagsvis 120.000 jøder i Brasil, og halvparten av dem er i Sau Paulo.

Under en parlamentarisk feiring av Israels 70-årsdag i Brasil nylig kunngjorde lederen for den evangeliske gruppen av politikere – Roberto de Lucena – at de har bedt landets president om å flytte Brasils ambassade i Israel til Jerusalem.

Brasil velger ny president i oktober, og den evangeliske Jair Bolsonaro leder nå på meningsmålingene, og han har gjort det klart at han er for en slik flytting.

(1. juni 2018): Årets laksefiske er i gang i Altaelva. Ved starten var vannstanden god og temperaturen grei. Arkivbildet viser Arvid Sætermo med en laks på 12 kilo.

 

Av Vidar Norberg

(01.06.2018, Jerusalem-Oslo-Bergen-Kirkenes): Det er ikke mulig å oppdrive Finnmarken, Finnmark Dagblad, Altaposten, Sør-Varanger Avis, Sagat, Finnmarksposten eller Østhavet i sentrum av Oslo og Bergen. Selv Nordlys er borte fra aviskioskens stativer, viser en spørrerunde som Finnmarkshilsen gjorde i mars-februar.

Oslo sentralbanestasjon (Oslo) var et sikkert sted for å skaffe seg Nord-Norske aviser. Nå er det ingen igjen. Den grønne kiosken fra 1914 på Eidsvolls plass ved Stortinget var en av de siste skanser som tilbød noen nord-norske aviser. Også der er det tomt.

Bedre er det ikke blitt i Bergen.

–Du er den andre som spør etter Nordlys, siden vi sluttet, i forfjor sier en dame i den gamle runde kiosken på Fisketorget i Bergen. Noen Finnmarksaviser har de ikke der heller.

Ingen andre Narvesen-kiosker i Sentrum av Bergen kan tilby aviser fra Finnmark eller Troms. Heller ikke Lofotposten som en gang var Nord-Norges riksavis.

–Avisene vil ikke sende oss aviser mer. Det blir for dyrt og ulønnsomt for dem. Selv ikke Sunnmørsposten vil levere aviser til oss forklarer en Narvesen-dame som en tidlig morgen pakker opp bunker av Bergens Tidende, BA og noen andre.

–Jeg tror at Bystasjonen var den siste som forsøkte å få tilsendt aviser fra nord. Men også der ble det slutt.

En henvendelse på Bystasjonen i Bergen gjør det klart at det er slutt med aviser fra Nord-Norge.

På en av Narvesen-kioskene minnes man at det også kom en avis fra Harstad. Men det er så lenge siden at man neppe kommer på avisnavnet Harstad Tidende.

Datostempling

At noe var galt merket avisleserne som kom til Oslo for flere år siden. Ferskvarerutinene for aviser ble lagt om på Sentralbanestasjonen i Oslo. Alt tidlig på formiddagen, og før ettermiddagen, ble finnmarksavisene fra dagen i forveien fjernet. Reisende som kom kanskje etter klokken 14 fikk ikke mulighet til å kjøpe gårsdagens avis.

Tidligere kunne den som reiste fra Flesland få med seg en stor bunke nord-norske aviser. Finnmarken, Finnmark Dagblad og Nordlys er ikke å oppdrive på Oslo Lufthavn på Gardermoen.

Kristelige blad

Det blir stadig vanskeligere å oppdrive trykte blad og aviser, ikke minst kristne. I Bergen er det vanskelig å få tak i den kristelige avisen Dagen som har sitt redaksjonslokale på Danmarks plass. Dagbladet Dagen kunngjør i egen avis at den selges på to steder i Bergen sentrum, nemlig Narvesen Jernbanestasjonen og Narvesen Nedre Torget.

I Bergen Sentrum er det tilsynelatende heller ikke mulig å oppdrive Sambåndet som er organ for Indremisjonsforbundet. De selger den ikke på Bergen Kristne Bokhandel som tok over stafettpinnen fra Vestlandskes bokhandel hvor Sambåndet i mange år lå nesten skjult. Det eneste kristne bladet Bergen Kristne Bokhandel tilbød var Morsdagsheftet lys. Også det kristelige oppbyggelsesbladet lys er borte fra hyllene.

Salget av kristne blad er kanskje ikke det største.

–Det det ble for mye arbeid, sier en dame i Bergen Kristne bokhandel i Øvre Korskirkeallmenning i Bergen.

I Oslo er det Bok og Media som selger kristne blad og aviser. De tilbyr blant Dagen og KARMEL ISRAEL-NYTT til sine kunder. Det norske israelbladet KARMEL med redaksjon i Jerusalem er godt synlig i hyllen når man kommer Bok og Media.

Den største kristne avisen Vårt Land holder fortsatt stand på Sentralbanestasjonen i Oslo sammen med Aftenposten, VG, Dagbladet, Dagens Næringsliv, Klassekampen og Dagsavisen. Men skulle man ta toget mellom Oslo og Bergen, så glimrer den kristelige avisen med sitt fravær på turiststedet Geilo. Der har forøvrig også den gamle regionsavisen Drammens Tidende og Buskerud blad lagt inn årene. Istedenfor «Busken» som den ble kalt i Halligdal er det nå Bergens Tidende som selger, kanskje på grunn av alle turistene fra Vestlandet.

Finnmarkshilsen har ikke ennå skaffet nok kapital til å komme ut som papirutgave og er gratis på nett. Det er der stadig fler leser aviser som blir løpende oppdatert på nett.

Utenlandske aviser

Utenlandske aviser som Daily Telegraph og Times fra London, New York Times fra USA, Helsingen Sanomat fra Helsingfors, eller svenske aviser er også en saga blott i Oslo. I Helsingfors er heller ikke VG eller Aftenposten å oppdrive i Den akademiske bokhandelen i sentrum.

En gang sto VG, Aftonbladet og Experessen side om side i den tidligere badebyen Lovisa. Det var for VGs del kanskje siste krampetrekning før det ble slutt på den vide distribusjonen. I Lovisa er også aviskiosker og lagt ned og sentralisert. I tillegg har de fått post i kiosk.

I Jerusalem er det ikke lenger mulig å oppdrive Daily Telegraph eller Times fra London hos bokhandlerne Steinmatsky. Den internasjonale utgaven av The New York Times trykkes i Israel og kommer som en del av avisen Haaretz i noen bokhandler eller på døra til abonnentene.