Nyheter

(FFK, 25.10.2024): Fylkesordfører Hans-Jacob Bønå la fredag ned krans til minne om frigjøringen av Finnmark, skriver Finnmark fylkeskommune. Den 5. oktober 1944 drev sovjetiske styrker tyske styrker tilbake. Det var starten på frigjøringen av Øst-Finnmark og Finnmark, og en slutt på befolkningens prøvelser og lidelser.

80 år etterpå ble frigjøringen markert med kransenedleggelse av fylkesordfører Hans-Jacob Bønå, Sør-Varanger-ordfører Magnus Mæland og statssekretær Eivind Vad Petersson.

– Freden, den må beskyttes, pleies og kjempes for – hver dag. Det er vårt felles ansvar å sikre at de kommende generasjoner kan leve i trygghet, frihet og fred, sa fylkesordføreren i sin minnetale før han la ned krans ved frigjøringsmonumentet.

Det var flere som hadde møtt frem til markeringen fredag formiddag.

Også ordfører i Sør-Varanger, Magnus Mæland, og statssekretær Eivind Vad Petersson holdt taler og la ned kranser på vegne av henholdsvis kommunen og regjeringen.

Etterpå åpnet fylkesordfører Bønå historieseminaret «Fritt Finnmark» på Samovarteateret. Det ble arrangert i samarbeid med UiT – Norges arktiske universitet og Sør-Varanger kommune.

Historieseminarets fokus var på fred, forsoning, demokrati og kraften i det frie og sivile samfunnet, og hvordan frigjøringa har blitt forstått i ettertid.

–For Finnmark var frigjøringen starten på en lang og krevende vei tilbake – en reise preget av motgang, men også av en bemerkelsesverdig optimisme og innsatsvilje, sa Bønå i åpningstalen og fortsatte:

– Uten denne mentaliteten hos finnmarkingene ville ingen fremgang vært mulig. Finnmarkingene tok kontroll over fremtiden sin og bygde fylket opp igjen – stein for stein planke for planke.

Bønå påpekte også at kapitalmangelen fra krigen har ført til et økonomisk etterslep i Finnmark som har påvirket fylket helt frem til vår tid.

Han trakk også frem krigens grusomheter, som befolkningen i Finnmark opplevde.

– Vi påminnes hvor viktig det er å lære av historien og heve stemmen for fred og rettferdighet overalt der den trues. Vi skal aldri glemme det som skjedde her oppe under krigen, og vi står sammen i arbeidet for en trygg og fredelig fremtid for alle, sa Bønå.

Les fylkesordførerens tale.

Se russisk markering

Av Knut-Einar Norberg

(26.10.2024): Israel kunngjorde natt til lørdag at de hadde lansert gjengjeldelsesangrep mot Iran, nesten fire uker etter at Iran lanserte nærmere 200 missiler og raketter mot Israel. Det israelske angrepet i natt var rettet mot militære mål i Teheran og andre områder. Det første angrepet begynte klokken 02.15 og inkluderte rundt 100 fly, deriblant «stealth» jagerfly som er nesten umulig å oppdage på radar, foruten tankfly for etterfylling av drivstoff i luften.

Iran satt ut av spill
Det iranske forsvaret ble satt ut av spill av Israel like før angrepet startet. Israelske fly skal ha tilintetgjort Teherans luftforsvar, radarsystem og det russiske S-400-rakettforsvarssystemet. Deretter begynte bombingen av militære mål som Den iranske revolusjonsgarden og militære baser i og utenfor Teheran. En ny runde angrep kom et par timer senere mot andre strategiske mål. Det ble også meldt om eksplosjoner i Syria, noe som det spekuleres i kan ha vært Israel som tok ut radarsystem. Militære eksperter i USA sa i natt at det ser ut som om Israel har fritt spillerom i Iran fordi landet ikke kan gjøre noe mot den israelske aksjonen som pågår.

Største aksjon for Israel
Den israelske aksjonen mot Iran blir i flere medier beskrevet som den største militære aksjonen det moderne Israel noen gang har utført. Det er foreløpig ingen oversikt over hvor store skader Israel har påført Iran. USA understreket i natt at de ble informert om angrepet, men sa at de ikke på noen måte var involvert i det. Israel skal ikke ha mistet noen fly under operasjonen som ligger 2000 kilometer unna Israel. Den skal også ha sendt et klart budskap om at hele Iran ligger innenfor Israels militære rekkevidde.

Møte med militære ledere
Statsminister Binyamin Netanyahu satt i morgentimene sammen med ulike ledere, inkludert militære, for å evaluere sikkerhetssituasjonen i Israel. Det israelske forsvaret (IDF) understreket i natt at deres offensive og defensive kapasitet er i full beredskap, og at de vil gjøre alt de kan for å forsvare staten Israel og folket. IDF-talsmann Daniel Hagari sa at det foreløpig ikke var noen nye instruksjoner for sivile i Israel med hensyn til angrepet i Iran.

Flere fronter
Israel kjemper en krig på fire fronter. Krigen i Gaza var den første fronten 7. oktober i 2023, og dagen etterpå åpnet Hizballah en ny front i nord fra Libanon. I april skjøt Iran over 350 raketter, missiler og droner mot Israel, og i begynnelsen av denne måneden skjøt de nærmere 200 raketter og missiler. I tillegg skyter de iranskstøttede houthiene i Jemen missiler og droner mot Israel med jevne mellomrom.

(25.10.2024): Fredag ble det markert at det er 80 år siden Den røde arme frigjorde Sør-Varanger. Det kalde forholdet som fulgte etter Russlands invasjon i Ukraina, gjorde at Norge og Russland holdt hver sin minnehøytidelighet.

Den russiske generalkonsul Nikolaj Konygin påpekte at tusenvis av tapre sovjetiske soldater mistet sine liv. Fylkesordfører Hans-Jakob Bønå uttrykte takknemmlighet til dem som falt under krigen, og dem som kjempet for fred. Ordfører Magnus Mæland uttrykte takknemlighet til våre allierte under andre verdenskrig, skrev NRK/Troms og Finnmark.

Atle Staalelsen i The Independent Barents Observer mente at Konygin overdrev når han sa at 2122 russiske soldater mistet livet på norsk jord,

–Dette var et russisk propagandashow på norsk jord, sa professor i russisk historie, Kari Aga Myklebost, ved Universitetet i Tromsø til iFinnmark.

–Markeringen var mindre pompøs enn i mai. Det gikk ganske fredelig for seg, sa politisk redaktør Frode N. Børfjord i iFinnmark.

Det var vind under den russiske markeringen. De tre kransene med det norske flaggs farger ble flere ganger revet ned med stativene. En mann med russisk flagg satte dem opp igjen.

Forholdet mellom norske journalister og den russiske generalkonsulen var anspent. Han nektet å svare på de norske spørsmålene.

Se video på ifinnmark

Kongen har i dag utnevnt Runar Sjåstad til ny statsforvalter for Troms og Finnmark for en periode på seks år, skriver Statsforvalteren i Troms og Finnmark i en pressemelding.

Sjåstad er født i Sør-Varanger og bosatt i Vestre Jakobselv i Vadsø. Han tiltrer ved utløpet av Stortingsperioden høsten 2025.

– Sjåstad fremstår som grundig og fremoverlent, og skaper tillit og samarbeid. Jeg er glad for at han ønsker å bli statsforvaltar i Troms og Finnmark, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap).

Runar Sjåstad er i dag stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet. Han har erfaring som fylkesordfører i Finnmark fylkeskommune og har hatt ulike styreverv.

– Jeg er svært fornøyd med at regjeringen nå har utpekt min etterfølger og vil gratulere Runar Sjåstad med utnevnelsen som Statsforvalter i Troms og Finnmark. Dette er en av regionens mest spennende jobber, og jeg ønsker han lykke til!, sier statsforvakter Elisabeth Vik Aspaker som går av ved nyttår. 

Nominasjonskomiteen i Finnmark FrP har levert innstillingen til stortingsvalgliste. De foreslår gjenvalg for Bengt Rune Strifeldt fra Alta og han har fått førsteplassen på listeforslaget. Les mer på Radio Nordkapp.

Frigjøringen av Norge startet med frigjøringa av Kirkenes 25. oktober 1944, da sovjetiske styrker drev tyske styrker tilbake. På dagen 80 år etterpå, markerer Finnmark fylkeskommune dagen med kransenedleggelse ved Frigjøringsmonumentet i Kirkenes, skriver Finnmark fylkeskommune på sin nettside.

 – 25. oktober er også dagen for å minnes de ufattelige lidelsene lokalbefolkningen her ble utsatt for. Det er vel ingen som fikk kjenne mer på krigens redsler enn de som bodde i Kirkenes og Finnmark, sier fylkesordfører i Finnmark, Hans-Jacob Bønå.

Han ser derfor på dette som en takk til befolkningen, som holdt ut.

Foruten Bønå, skal også Sør-Varanger-ordfører Magnus Mæland og statssekretær Eivind Vad Petersson tale ved seremonien.

Sammen med Sør-Varanger kommune og UiT – Norges arktiske universitet, arrangerer Finnmark fylkeskommune også historieseminaret Fritt Finnmark.

 – Et historisk seminar om andre verdenskrig, frigjøringa, fred og effekten av krigen nettopp i Kirkenes, er viktig og riktig, sier Bønå.

 Seminaret finner sted på Samovarteateret, og er gratis og åpent for alle.

 Historieseminaret har fokus på fred, forsoning, demokrati og kraften i det frie og sivile samfunnet, og ser også på hvordan frigjøringa har blitt forstått i ettertid.

Markeringen Fritt Finnmark startet med fylkestingets markering forrige uke, og går over i 2025 med flere ulike arrangementer, blant annet i regi av Scene Nord og Den kulturelle skolesekken i Finnmark.