(20.11.2018): Det blåser og er glatte veier flere steder i Finnmark, melder Politiet i Finnmark på Twitter.

På Magerøya var det i mandag full storm. Politiet rådet folk til å la bilen stå. To bommer blåste opp i Området Forsøl og Gjesvær.

Det ble meldt om trafikkulykke i Hammerfest. En campingvogn blåste rundt i Kvalsund. Det var en person i vogna da den gikk rundt. Vedkommende ble sendt til helsesjekk. Brannmannskaper og bilberging fikk sikret campingvogna.

En bil kjørte av veien ved Masjok bru i Tana. Det var glatt i området.

Vinden var ikke like sterk i Øst-Finnmark som i Vest-Finnmark.

Det er tid for julemesser. Rundt omkring på bedehus og samfunnshus over det ganske land stilles det ut varer for salg til inntekt for en god sak. Mennesker møter opp og handler inn både julegaver, julepynt og julemat, skriver Norges Samemisjon på sin nettside.

En julemesse er et marked med bord og stasjoner hvor en kan få kjøpt nyttige varer til husholdningen. På en julemesse får man også gode ideer til gaver i årets julehandel.

Lørdag 10. november avholdt Norges Samemisjon sin eneste julemesse. Den var i Trondheim. Der var det som på så  mange andre kristne julemesser forkynnelse av Guds Ord. Videre var det sangstund med andakt og misjonsfest med tale. Norges Samemisjon skriver at dette er et viktig indremisjonsarbeid.

(16.11.2018): Fredag og lørdag er det julemesse på Betania i Honningsvåg. Det blir salg av kaker og håndarbeid. Inntektene går til familiehjelp i Ukraina, et kvinneprosjekt i Thailand og skolegang for barn på Filippinene, melder Radio Nordkapp.

Det er Nordkapp Baptistmenighet som driver Betania i Storgata 28. Marith Bakkevoll tror at julemessene har vært arrangert i rundt 30 år.

(13.11.2018): Et jordskjelv med styrke 4,5 på Richters skala ble tirsdag registrert i Norskehavet, 250 kilometer nordvest av Tromsø, meldte NRK.

Et kraftig jordskjelv med styrke 6,8 på Richters skala rammet Jan Mayen klokken 02.49 natt til fredag den 9. november.

(13.11.2018): KNM «Helge Ingstad» står nå nesten helt under vann etter at flere vaierne som holdt skipet oppe, ble slitt av i natt, meldte VG.

Den norske fregatten kolliderte under NATO-øvelsen «Trident Juncture» med tankskipet Sola TS i Hjeltefjorden utenfor Bergen, natt til torsdag den 8. november.

Fregatten kostet fire milliarder kroner.

–Det å miste et fartøy er ufattelig trist, det er store verdier og mektig militærkapasitet, sa sjef for Sjøforsvaret, Nils Andreas Stensønes, til Verdens Gang.

Av Vidar Norberg

(Björkböle, Finland, 10.11.2018): Hva gjør finlenderne når duggregn og høstmørke gjør alt grått i den store finske skogen. Tessjö Jaktförening inviterer skogseiere og lokalbefolkning til elgsuppe i Björkböle i Østra Nyland. Alle får dermed en smak av jegernes utbytte.

Invitasjonen er lokal. For andre er det knapt mulig å finne frem i skogene. Grusveiene er smale og humpete. Det er ikke godt å si hvor man er på vei i den høstmørke skogen. Men en åpen bom forteller at der må det være folk et sted. Ikke langt unna viser stearinlys i bokser veien opp til et lite telttak og en ganske ny jaktkoie. Der er det folk i jaktklær og jaktstøvler.

Kalle Ollas ønsker velkommen på både finsk og svensk. Kokken er innflytter fra England og ønsker folk velkommen på engelsk om nødvendig mens folk benker seg rundt plankebordet. I annonsen til bygdefolket sto det at kasserollen er varm fra klokken 12 til klokken 15.

–Vær så god å forsyn dere med elgsuppe!

Selv i den siste serveringstimen er det rikelig med elgsuppe, djuptallerkener av papp og skjeer av plast som kan kastes i en stor, svart søppelpose etter bruk. Suppen er så god at de fleste av deltakerne nok bruker fat og bestikk mer enn én gang. I tillegg er det mørkebrunt finsk rugbrød og margarin. Suppen er lys. Der er det masse elgkjøtt, poteter, kålrabi, gulrøtter, løk og helpepper. Den er fyldig og fet, metter godt.

Jaktfolket i den store finske skogen som har benket seg med plankebordet, snakker ikke om våpen, kaliber og ammunisjon. De er opptatt av naturopplevelsene. Når elgene ikke er skutt, partert og kjøttet fraktet hjem, har de samlet naturopplevelser på smarttelefonen. De viser bilder og video.

–Jeg skjøt en ung elg. Like etter kom moren. Vi bestemte at hun måtte få gå fri. Så jeg tok opp telefonen og filmet den, forteller en av jegerne.

En annen tar også opp smarttelefonen. Han har filmet tre havørner som flyr sammen. Han kan fortelle at en fisker som kastet fiskeavfall, fikk besøk av 11 havørner som alle ville ha sin del av byttet.

Når solen er gjemt bak et tykt skydekke, blir det fort kaldt. Men døra til jaktkoia er åpen. Inne er det ild på den åpne ovnen, med traktepipen som samler opp røyken. Svartkjelen står ved siden av, og kokekaffen er satt på kanner. Ved siden av står både melk og sukkerbiter for den som vil ha dessert etter suppen. Det vil de fleste. Dessuten er det litt varmere i koia.

Tesjoen Metsästysseura, som jaktforeningen kalles på finsk, har servert elgsuppe hvert tredje år. Det ser ut til at folk setter pris på suppen. Rundt 60 mennesker fant veien inn i skogen. Kanskje kan det hjelpe på rekrutteringen til jaktlaget. Gjennomsnittsalderen er rundt 55 år, men det er blitt litt lite folk som er med i jaktlaget. Elg er det derimot bra med. De får skyte fire voksne og fire kalver. I år ble det tre voksne og seks kalver. Dessuten er det rådyr i skogen, men jaktlaget tar ikke mer enn et dyr per mann.

I den svenskspråklige dagsrevyen på Yle drøftet de gråværet og hva folk kan gjøre for å slippe unna «depresjon» når langvarig tåke med yr og mørke trenger seg på. Det problemet har nok jaktlaget funnet svar på, langt der inne i de mørke skogene. De serverer elgsuppe. Også andre jaktlag vil servere elgsuppe.

–Soppa oli tosi hyvää, sanoi Seppo Kuokkanen. (Suppen var virkelig god, sa Seppo Kuokkanen.)

Hän oli vieraista viimeinen. (Han var den siste av gjestene.)

(09.11.2018): Siden mars har antallet ulver i Finland økt med 50 prosent. Det er trolig 228 til 311 ulver i landet, de fleste ulveflokkene i den vestlige delen av landet, melder den finske kringkastingen Yle.

Økningen skyldes nye ulvekull i sommer. Forskere påpeker at dødeligheten er på 10 prosent for ulver. Det er ventet at ulvestammen vil reduseres i vinter. Mange er spent på hvor ulveflokkene vil bevege seg utover vinteren.

Beregningene over ulvestammen i Finland er utført av Naturresursinstitutet Luke. Det er ifølge Hufvudstadsbladet 90 prosent sannsynlig at beregningene er riktige.

(09.11.2018): Et kraftig jordskjelv med styrke 6,8 på Richters skala rammet Jan Mayen klokken 02.49 natt til fredag. Jordskjelvet var merkbart i 30 sekunder. Det var flere mindre etterskjelv som ble målt til 5,3 på Richters skala.

Jordskjelvet er det kraftigste som er målt i Norge. Det er i alt 18 personer på Jan Mayen som arbeider for Forsvaret og meteorologisk institutt. Ingen ble skadet, meldte NRK.

Av Ove Eikje

Talsmann for jødene i Norge reagerer på at få ser ut til å bry seg om brannangrepet nylig mot en jødisk person i den svenske byen Lund.

–Jeg er skuffet over manglende dekning både i svenske og norske aviser. Selv om dette ikke er verdens største terroraksjon, fortjener hendelsen ikke å bli tidd i hjel, sier Ervin Kohn til Dagen.

Han er talsmann for norske jøder og forstander for Det Mosaiske Trossamfund i Oslo. Kohn jobber til daglig som nestleder i Antirasistisk Senter.

Farligere enn hat

På sin Facebook-konto skriver han om det som skjedde natt til tirsdag 9. oktober mot en jødisk lokalpolitiker i Lund.

«Det er viktig at politiet prioriterer denne etterforskningen og finner de skyldige. Stillheten er skremmende for jøder i Lund. Det burde den også være for alle andre. Stillhet kan være likegyldighet – og det er farligere enn hat», skriver Kohn.

Samtidig ønsker han ikke å opptre som en alarmist. Kohn mener det er viktig å bruke de riktige dimensjoner på ting som skjer. Derfor advarer han mot å rope om krise i tide og utide.

Eskalering

Men Ervin Kohn legger ikke skjul på at det er skjedd noe nytt i forbindelse med det som lett kunne blitt en mordbrann mot en jødisk mann i Lund. Tidligere har det vært flere angrep mot jødiske institusjoner blant annet i Danmark og Sverige. Og natt til 17. september 2006 ble synagogen i Oslo rammet av 11 skudd utført av Arfan Bhatti.

–Det som skjedde i Lund, er varsko om en eskalering fordi man ikke bare angriper en jødisk institusjon – men en jødisk person ved å sette fyr på hans hjem. Derfor burde dette vært dekket av alle norske aviser, og ikke bare Dagen, Resett og Dokument – så langt jeg har registrert, sier talsmannen for jødene i Norge.

Enig med Kohn

Konstituert sjefredaktør Alf Gjøsund i Vårt Land innrømmer at hans avis ikke har skrevet noe om brannangrepet mot den jødiske mannen i Lund.

–Alle redaktører særlig i små redaksjoner vet at man av ulike – ofte praktiske – årsaker ikke alltid greier å dekke nyhetsbildet så godt som man ønsker. At vi ikke skrev om denne saken er et eksempel på det, sier Gjøsund.

Han er helt enig med Kohn i at det er viktig at slike hendelser ikke blir tiet i hjel.

–Antisemittismen i Europa er i en urovekkende utvikling. Selv om jeg har inntrykk av at det er verre i Sverige enn i Norge, har vi hatt hendelser her også. Selv om vi ikke ønsker å skape mer frykt enn nødvendig – det er jo terrorens mål – må vi ikke være naive. Derfor har Vårt Land brukt mye plass på antisemittisme som fenomen og problem, sier han.

Sjefredaktøren er også enig med Kohn at hendelsen i Lund burde vært dekket av norske aviser.

–Jeg har et inntrykk av at noen alternative medier på høyresiden skriver spesielt mye om hendelser der muslimske innvandrere enten er involvert eller kan mistenkes for å være gjerningspersoner. Det gjør det desto viktigere at seriøse medier gir saker som denne en ordentlig dekning. Jeg tror og håper at dette i så fall var et enkelttilfelle for norske avisers del, sier Alf Gjøsund.

Unnlatende

Sjefredaktør Lars Helle i Stavanger Aftenblad understreker at brannen i Lund er en meget alvorlig hendelse som etterforskes som hatkriminalitet av politiet.

–Etter min mening bekrefter dette en urovekkende tendens om flere angrep på – og mobbing av – jøder og jødiske institusjoner i Skandinavia, en trend det er all grunn til å se alvorlig på. Det er mulig mediene har vært unnlatende i denne saken, sier Helle til Dagen.

Men han legger til at som en regionavis på sørvestkysten av Norge, er det ikke naturlig å prioritere en slik hendelse spesielt høyt.

–Det er mangel på nærhet – og kanskje at det ikke klassifiseres som terrorisme – som skyldes at vi ikke har prioritert denne saken. Problemet med et forverret trusselbilde for jøder også i vår del av verden er det likevel all grunn til å vie oppmerksomhet. Det er ikke umulig at vi vil gjøre det i en annen kontekst, for eksempel på kommentarplass, sier Lars Helle.

Skudd mot synagogen

Ervin Kohn peker videre på at det har ikke vært noen terroraksjon mot jøder i Norge siden AG-3-skuddene smalt mot synagogen i Oslo i 2006.

–Vi er fornøyd med at det har gått 12 år uten noen nye attentater mot oss. En av årsakene kan være at politiet beskytter oss, og vi er glad for deres innsats, påpeker han.

Men Kohn er fortsatt oppbrakt over at ikke Arfan Bhatti ble dømt for terror, men bare for skadeverk mot synagogen.

–Forståelsen av terror er at den skaper frykt i befolkningen. Men kanskje denne groteske handlingen ikke oppskaket hele det norske folk. Noen tenker kanskje at dette var en aksjon bare rettet mot jødene – og dermed ble ikke resten av befolkningen skremt. Dette er i tilfelle en skremmende holdning, understreker Ervin Kohn.

Føler seg trygge

Han viser til at norske jøder føler seg trygge gjennom de sikkerhetsordninger som er tatt i bruk.

–Det er godt at politiet passer på oss. I tillegg får vi midler til egne ordninger gjennom den handlingsplanen mot antisemittisme som ble vedtatt i Stortinget i 2016. Dette betyr konkret at vi for eksempel kan sende med voksne vakter når jødiske barn er på tur, sier Kohn.

–Jeg vil påstå at Norge er ett av de beste land å bo i for jøder – utenom Israel, mener Ervin Kohn.