Nyheter

(26.12.2018): USAs president Donald J. Trump kom onsdag med flyet Airforce One på et overraskende besøk til amerikanske soldater på flybasen Al-Asad vest hovedstaden Baghdad i Irak.

Trump forsvarte avgjørelsen om å trekke amerikanske styrker ut av Syria. Han sa videre at USA ikke har noen planer om å trekke styrkene ut av Irak, meldte Reuters og Associated Press.

–Faktum er at vi kan bruke denne basen om vi ønsker å gjøre noe i Syria, sa Trump.

15 år etter invasjonen i 2003 har USA 5000 soldater i Irak.

Over 430 mennesker ble drept mens 159 var savnet og 1.500 skadet i en tsunami mellom Java og Sumatra i Indonesia den 22. desember 2018. Bølgene var opp til fem meter høye. 21.000 mennesker ble evakuert til høyere steder, meldte Reuters 26. desember.

Årsaken til tsunamien var et vulkanutbrudd på Anak Krakatoa som utløste et underjordisk skred ved høyvann.

I 1883 var det et voldsomt vulkanutbrudd på Krakatoa. Flodbølgen gikk rundt hele jorden og nådde 163 byer. Over 36.000 mennesker ble drept, skrev NTB.

Indonesia har 127 aktive vulkaner.

Av Vidar Norberg

(Jerusalem, 27.12.2018): En anonym israelsk tjenestemann bekreftet overfor nyhetsbyrået Associated Press at israelske jagerfly gjennomførte et angrep i Syria sent tirsdag og onsdag.

Ifølge meldingene angrep israelske jagerfly iranske mål på Den syriske hærs fjerde divisjon i Saboura, vest for Damaskus. Der ble det lagret avansert militært utstyr fra Iran som skulle videre til terroristorganisasjonen Hizballah som i praksis har kontrollen i Libanon. Israel opplyste at de ødela et syrisk luftvernbatteri som skjøt mot de israelske flyene. Ifølge den britiske organisasjonen «Syriske observatører for menneskerettigheter» rettet Israel angrepene mot tre våpenlagre som brukes av Hizballah og Iran. Newsweek skrev at Israel også traff Hizballah-ledere som var på vei om bord i et fly som ifølge amerikanske militære kilder skulle til Iran. De skulle delta i begravelsen til storayatollah Mahmoud Hashemi Shahroudi som døde den 24. desember.

Syrisk rakett

Det israelske angrepet startet ved 22-tiden tirsdag kveld og pågikk natt til onsdag. Under angrepet ble det israelske rakettforsvarssystemet nær Hadera aktivert mot en rakett som angivelig kom inn fra Damaskus mot Israel. Det ble ikke meldt om skadde eller skader som følge av den syriske raketten. Ifølge Israels forsvar skjøt syrerne rundt 30 raketter.

Syrerne er kjent for å fyre av sine raketter uten å tenke så nøye på hvor de havner eller hva de treffer. Det var slik et russisk overvåkningsfly ble skutt ned den 17. september i 2018. Dette førte til at Russland sendte det avanserte rakettforsvarssystemet S-300 gratis til Syria. Dette er et litt eldre system enn S-400. Det er ukjent om syriske soldater har lært å bruke S-300. Enkelte mener også at israelske jagerfly klarer unngå å bli skutt ned av S-300.

Russisk protest

Det russiske forsvarsdepartementets talsmann, generalmajor Igor Konashenko, hevdet at syrisk luftvernraketter skjøt ned 14 av 16 israelske raketter, mens to traff syriske militære mål rundt sju kilometer vest for Damaskus. Israelske kilder sa imidlertid at alle mål ble truffet. Noen andre eksplosjoner ble utløst av angrepet. Tre syriske soldater ble skadet.

Igor Konashenko kalte det israelske angrepet for en provokasjon. De hevdet at angrepet satte sivile liv i fare da to fly forsøkte å lande i Beirut og Damaskus. Israelerne sa at de varslet Russland om angrepet på forhånd, og at farene kom fra det syriske luftvernangrepet mot israelske fly.

–Det var seks israelske jagerfly av typen F-16 som gjennomførte angrepet, sa Konashenko.

Israel opplyste at iranske styrker nå opererer mindre enn 80 kilometer fra den israelske grensen, i motsetning til det russerne hevder.

Israels forsvar

Statsminister Benjamin Netanyahu kommenterte ikke angrepet mot Damaskus da han talte til nyutdannede piloter i Negev onsdag den 26. desember 2018. Han sa at å forsvare hjemlandet starter med å fjerne store fiendtlige trusler. Det var ifølge pressen et hint til den israelske operasjonen nær Damaskus.

–Israels flyvåpen har uovertruffen kapasitet og kan nå områder både nært og fjernt. Vi er ikke rede til å akseptere en iransk militær skanse i Syria som er rettet mot oss. Vi vil handle energisk og konstant mot det, sa Netanyahu.

Israels statsminister fremholdt at USAs president Donald J. Trumps tilbaketrekning av amerikanske tropper fra Syria ikke endrer Israels politikk om å opprettholde sine røde linjer i Syria eller andre steder.

På den samme seremonien roste Israels forsvarssjef, generalløytnant Gadi Eisenkot, Forsvarets mange oppdrag, inkludert at de har stanset Irans ekspansjon og innflytelse.

(24. desember 2018): Det er hvit jul i Finnmark, både langs kysten og på innlandet.

Alta hadde mandag formiddag minus 11 grader, Kautokeino minus 17, Hammerfest minus tre, Lakselv minus 12, Karasjok minus 15 og Kirkenes minus 12.

Det var stort sett overskyet.

Av Vidar Norberg

(20.12.2018): USA har startet tilbaketrekningen av sine tropper fra Syria, opplyste Det hvite hus, onsdag.

–Vi har nedkjempet ISIS i Syria, min eneste årsak for å være der, skrev USAs president Donald J. Trump på Twitter.

–Vi har begynt å bringe hjem USAs tropper, nå som vi er i en overgangsfase til neste fase av felttoget, sa talskvinne Sarah Sanders i Det hvite hus den 19. desember.

Trump ønsker ikke at USA skal være politi i Midt-Østen.

–Ønsker USA å være politimannen for Midt-Østen, uten å få noe igjen, men bruke dyrebare liv og billioner av dollar på å beskytte andre, som i nesten alle tilfeller ikke setter pris på det vi gjør? Ønsker vi å bli der for alltid? Tid for andre til endelig å slåss, skrev Trump på Twitter den 20. desember 2018.

USAs tilbaketog vil ventelig ta mellom 60 og 100 dager, men det kan gå fortere. USA har også 5.200 tropper i Irak som ikke vil bli trukket tilbake. Flere av operasjonene som USA har gjennomført i Syria, har vært med bombefly fra Qatar.

–Om USAs styrker nå forlater Syria, vil det bety at Bashar al-Assads styrker og iranerne vil få full kontroll over Syria. Det kan føre til at de forsøker å levere våpen fra Iran gjennom Syria til Libanon. Det vil ikke være noe som kan stoppe dem. Iranerne vil bli styrket og føle seg mye sterkere etter dette, sa tidligere brigadegeneral Yossi Kuperwasser som nå arbeider i Jerusalem Center for Public Affairs.

Andre observatører påpeker at det nå vil bli lettere for Iran å skaffe seg en korridor via Irak, Syria til Libanon og Middelhavet hvor Iran ønsker marinebaser.

Kommentatorer sa videre den amerikanske tilbaketrekningen vil styrke Russland, Iran og Tyrkia. Taperne er Israel og kurderne. Det har gått rykter om at Tyrkia vil starte en militær offensiv mot kurdere øst for elven Eufrat når kurderne mister USAs beskyttelse.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu sa at den amerikanske tilbaketrekningen ikke vil svekke Israels evne til å forsvare seg mot regionale trusler. Han sa at tilbaketrekningen ikke kom som noen overraskelse.

Både Amir Tsarfati i Behold Israel og kommentator Chemi Shalev i den venstrevridde avisen Haaretz har i forbindelse med tilbaketrekningen nevnt Gog og Magog-krigen som er omtalt i Esekiel 38.

–Hele Esekiel-krigen handler om at Gud skal manifestere sin makt og sin beskyttelse av Israel. Tiden er kort. For at Russland skal kunne gå mot Israel, bør ikke Amerika være her. Et stort skritt mot dette er når USA trekker sine styrker ut av Syria, sa Tsarfati på YouTube.

Haaretz raljerte med evangeliske kristne som ikke bryr seg om Syria, men ber om at krigen med Gog og Magog må komme. Avisen påpekte ellers at tilbaketrekningen er et symbolsk, ikke bare et militært forvarsel. Det hvite hus forteller Midt-Østen at dere vil snart være alene mot Kreml, Teherans ayatollaer og Assads morderiske regime. Det er et signal til Israel.

(18.10.2018: Antallet ulv øker kraftig. På 1960-tallet var det så godt som ulvetomt i Norge. Forrige vinter var det rundt 115 ulver med helt eller delvis tilhold i Norge. Rundt 70 er norske. 45 lever i grensetraktene mot Sverige, viser tall som NRK har innhentet fra Rovdyrdata.

Av Vidar Norberg

Stortingsflertallets dom over den unge samiske reindriftseieren Jovsset Ánte Sara (26) fra Kautokeino vekker oppsikt i den internasjonale storavisen The New York Times fra USA.

Avisen skriver at mange reineiere ser myndighetenes kvoter som et forsøk fra norske myndigheter på å begrense deres levebrød slik at landet kan brukes til industrielle formål. Ifølge iFinnmark har Jovsset Ánte Sara sitt sommerbeite på Kvaløya i Hammerfest kommune ved det planlagte anlegget til gruveselskapet Nussir.

New York Times forteller også om Per Henrik Eira (56) som tapte en sak mot Statnett.

The New York Times skriver at Sara har fått beskjed om å kutte flokken fra 300–400 dyr til 75 reinsdyr, slik Stortinget har bestemt, innen utgangen av året. Sara forklarer at det vil redusere hans inntekter til mellom 4.700 (40.500 kroner) og 6000 dollar (51.600 kroner) som han ikke kan leve av. Dessuten kan han miste retten til å drifte med rein dersom det ikke er lønnsomt.

–Jeg vil miste alt som mine forfedre arbeidet for hele sitt liv for å skape for oss i dag. Jeg vil miste landet.

Sara gikk til retten for å beholde sine rettigheter som reindriftssame. Han vant to ganger, men tapte i Høyesterett og i stortingssalen.

–Jeg gikk til rettssak for jeg kunne ikke akseptere at min kultur skal dø, sa Sara ifølge The New York Times.

Avisen forteller også sine lesere at Saras advokat Trond Pedersen Biti har brakt saken inn for FNs menneskerettighetsdomstol i Genève.

–Dette er min eneste mulighet, sier Pedersen Biti.

Fullformatavisen har benyttet mye spalteplass til saken. Den informerer sine lesere om at det er mindre enn 140.000 samer i Sverige, Norge, Finland og Russland. I dag er det rundt 55.000 samer i Norge. Bare ti prosent driver med reindrift. Avisen skriver videre at antallet rein er anslått til rundt 220.000 reinsdyr i Norge.

Artikkelen fra The New York Times kan også leses på internett. Der er det enda flere bilder og video fra Finnmark.

Se kommentar