Nyheter

Av Vidar Norberg

(Jerusalem, 12.04.2019): Den lille private israelske måneraketten lyktes ikke i en kontrollert landing på månen torsdag. Motoren stanset og Romfartssenteret mistet radiokontakten. Dermed krasjet raketten på månen. Men Israel gir ikke opp.

Raketten har fått navnet «Beresheet». Det er det aller første ordet i den hebraiske Bibelen som betyr «I begynnelsen» (1. Mos.1, 1). Dette kapitelet handler om hvordan Gud skapte himmelen og jorden.

Den israelske måneraketten «I begynnelsen» er den minste måneraketten som noen gang er konstruert. Den er bare 1,5 meter høy, to meter bred og veier 600 kilo. Drivstoffet utgjør rundt 75 prosent av lasten. Rakettprosjektet kostet rundt 350 millioner israelske shekel, (833 millioner norske kroner) som er langt mindre enn det en vanlig månerakett koster. Hittil er det bare USA, Russland og Kina som har hatt penger og teknologi til å lande på månen. Israel håpet nå på å bli det fjerde landet med sin minirakett. Tross krasjlanding er det ventet at det israelske romfartsprosjektet kan bli banebrytende for fremtidens små måneraketter. Det var de israelske entrepenørene Yariv Bash, Yonatn  Weintraub og Kfir Damari som for ni år siden tok en utfordring fra Google om å tegne et romfartøy som kunne lande på månen.

Det var mange millioner rundt om i verden som holdt pusten før månerakettens landing med et israelsk flagg og en hebraisk nano-bibel om bord.  

I NRK/Finnmarks presserunde tidlig fredag morgen brakte finnmarkssendingen videre Dagbladets historie om måneraketten som de sa var på størrelse med en vaskemaskin og hadde en bibel om bord.

Israels president Reuven Rivlin samlet ungdom til selskap i residensen. I Tel Aviv var et hotell booket for at folk samlet kunne følge med på månelandingen. Både statsminister Benjamin Netanyahu, kona Sara og sønnen Yair samt USAs ambassadør i Israel, David Friedman, fulgte med i kontrollsenteret SpaceIL/IAI i byen Yehud, 12 kilomer sørøst for Tel Aviv.

Raketten ble skutt opp fra Cape Canaveral i Florida den 22. februar. I løpet av 48 dager tilbakela den en distanse på 6,5 millioner kilometer. Det var først under landingen at det gikk galt. Romfartssenteret ble nødt til å kunngjøre at Israel ikke blir det fjerde landet som lander på månen.

Netanyahu roste romfartsprosjektet.

–Vi vil forsøke igjen. Vi nådde månen, men vi ønsker en mykere landing, og den vil komme i det neste forsøket. Dette forsøket er en enorm bragd. Vi vil bli det fjerde landet som lander dersom vi fortsetter, sa Netanyahu.

–Om man ikke lykkes første gang, så forsøk igjen. Vi nådde månen, med vi ønsket å lande mere fredfullt, sa Morris Kahn som har skutt i titall millioner dollar av egen lomme i det israelske månerakettprogrammet.

Han mente at de har oppnådd en enorm bragd så langt.

–Vi nådde månen, men ikke i en bit, sa direktør Ofer Doron i romfartsprogrammet i Israel Aerospace Industries.

–Å bringe en rakett på månen koster en enorm formue. Med små ressurser førte vi nesten Bereeshit til månen. Noen ganger er det skuffelser, men dette betyr ingenting når vi tenker på alt det vi har oppnådd, sa Rivlin til barna.

Den berømte amerikanske astronauten Buzz Aldrin var det andre mennesket som landet på månen etter Neil Armstrong fra USA. Han kalte det israelske romfartøyet Beresheet for inspirerende, selv etter at landingen mislyktes.

–Kondolanser til Beresheet. Kommunikasjonene ble borte bare 150 meter over bakken, og de kunne ikke gjennomføre landingen. Mist aldri håpet. Deres harde arbeid, samarbeid og innovasjon er en inspirasjon for oss alle, skrev Buzz Aldrin på Twitter.

Ved det amerikanske romfartssenteret NASA gratulerte direktør Jim Bridenstine Israel med å sende en rakett i bane rundt månen.

–Mens NASA beklager slutten på SpaceIL-reisen uten en lykkelig landing, så gratulerer vi SpaceIL, Israel Aerospace Inudstries og staten Israel for en utrolig bragd ved å sende opp den første privatfinansierte raketten inn i bane rundt månen. Ethvert forsøk på å nå en ny milepel gir oss muligheter til å lære, tilpasse og gjøre fremgang. Jeg er ikke i tvil om at Israel og SpaceIL vil fortsette oppdagelsene, og jeg ser frem til å feire deres fremtidige bragder, sa Bridenstine.

Av Vidar Norberg

(09.04.2019): Statsminister Erna Solberg møtte Russlands president Vladimir Putin under den femte internasjonale konferansen «Arktisk forum» i St. Petersburg tirsdag. Det var første gang siden 2014 at den norske statsministeren har fått invitasjon til å møte Putin.

Alt tyder på at Vladimir Putin ønsker et bedre samarbeid med Norge. Den russiske frigjøringen av Øst-Finnmark ble benyttet som en inngang til samtaler. Putin nevnte at Norge på høyt nivå skal markere 75-årsjubileet for frigjøringen av den nordlige delen av Norge. Han sa at russerne setter pris på det. Det var Sovjetunionens røde armé som frigjorde Øst-Finnmark frem til Tana i 1944. Det er Russlands utenriksminister Sergej Lavrov som kommer til 75-årsmarkeringen i Kirkenes.

–Den nordlige delen av Norge er takknemlig for at Russland frigjorde Øst-Finnmark fra nazistene invasjonen. Vi er fornøyd med at utenriksminister Sergej Lavrov kommer til dette jubileet, sa Solberg.

Norske sanksjoner

Norge innførte sanksjoner etter at Russland tok tilbake det gamle russiske området Krim i 2014. Siden har samarbeidet mellom de to nabolandene vært frosset ned under Solberg-regjeringen.

–Jeg ser for meg at forholdet mellom Norge og Russland fremdeles blir krevende. Vi har gjensidige sanksjoner mot hverandre, men det er likevel stort rom for samarbeid, blant annet om fiskeri, miljø, søk og redning. Russland gjør en stor innsats for å flytte atomavfall lenger unna norskegrensen. Det setter vi pris på, sa Solberg ifølge NRK.

Putin hadde satt av tid til et 40 minutters møte med Solberg.

–Vi hadde et godt møte som er et godt startpunkt for videre samarbeid. Det var ønske om å få til et politisk møte på topplan for å se på hvilke områder vi kan samarbeide mer, sa Solberg til NTB etter møtet med Putin i St. Petersburg.

Hun viste ifølge NTB til at konflikten omkring krisen i Ukraina, hvor Norge og Russland er på kollisjonskurs, fortsatt består, men at Norge ønsker likevel å utvide samarbeidet med Russland. Solberg gjorde det imidlertid klart at norsk sanksjonspolitikk overfor Russland ligger fast.

I samtalene tok Solberg også opp de russiske forstyrrelsene av GPS-signaler i Finnmark.

Spionsaken

Spørsmålet om rettssaken i Moskva mot den spionsiktede Frode Berg fra Kirkenes kom også opp på pressekonferansen med Putin. Aktor har lagt ned påstand om 14 års fengsel for Berg.

Putin sa at saken fortsatt pågår i retten og domstolen må avgjøre skyldspørsmålet, sa Putin på spørsmål fra NRK.

–Er du klar for å benåde ham, spurte TV2.

–Man kan kun benåde en person som er dømt. Han er ikke ennå dømt, svarte Putin.

Arktisk konferanse

På den arktiske konferansen i St. Petersburg deltok også Sveriges statsminister Stefan Löfven, Finlands president Sauli Niinistö og Islands president Guðni Thorlacius Jóhannesson

Målet for konferansen er å skape bedre miljø, utvikling og samarbeid langs den arktiske kysten. Putin sa at dette ikke er noe som Russland klarer alene. Det var Putin som var vert for konferansen.

–Politisk sett er dette et positivt skifte, uten tvil, sa Putin ifølge VG.

Putin & Niinistö på fornavn

I møte med nordiske lederne var Putin på fornavn med Finlands president Sauli Niinistö.

–Da jeg oppdaget at han brukte mitt fornavn, gjorde jeg det samme. Det er vanlig høflighet, svarte Niinistö på et spørsmål under den fiske pressekonferansen.

Den finske presidenten holdt også under Krim-krisen en klar dialog med Russlands president Putin, som kom på besøk til Finland da andre boikottet Russland. Den finske dialog resulterte i et toppmøte mellom Putin og USAs president Donald J. Trump i Finland som mer enn én gang har vært et møtested mellom øst og vest.

Russland & Sverige

–Det var et møte i god tone. Det er viktig for Sverige å ha et så godt forhold til Russland som mulig, sa Stefan Löfven i et intervju med Expressen i forbindelse med den arktiske konferansen i St. Petersburg.

Han sa at det er ulike oppfatninger om Ukraina og det som har skjedd på Krim og Georgia.

Det var under Nikita Khrusjtsjov i 1954 at Sovjetunionen overførte det gamle russiske Krim-området til Ukraina som senere rev seg løs fra Sovjetunionen.

Putin snakker svensk

Putin snakker litt svensk. I russiske medier er det en video hvor Putin rettet sin svenske tolk under møtet med Stefan Löfven. Putin forklarte hvordan svenske forretningsmenn har investert i Russland. To ganger kalte Putin disse forretningsmenn for venner, men tolken oversatte det med partnere. Putin merket det med det samme.

–Jeg sa venner, rettet Putin.

Han gestikulerte og brukte ordet banditt.

Tolken rettet opp sin oversettelse og brukte ordet venner, skrev den finske avisen Ilta-Sanomat.

I 2013 intervjuet «Moscow Times» stabssjef Sergej Ivanov. Han fortalte at Putin kan litt svensk og de to bruker språket seg imellom, skrev VG.

–Han sier noe på svensk, og jeg svarer på samme språk, sier stabssjefen, som skrøt av presidentens interesse for språkforskning.

Tysklærerinnen

Putin, som har bakgrunn fra Sovjetunionens etterretningstjeneste KGB, snakker både engelsk og tysk. Da Putin besøkte Israel, traff han igjen sin gamle tysklærerinne Mina Yuditskaya Berliner fra gymnasiet. Hun immigrerte til Israel i 1973. Russlands president spurte hvordan han kunne få takket henne for alt hun hadde gjort for ham. Tysklærererinnen hadde litt problemer med bråk i leiligheten og syntes det var fint om Putin kunne hjelpe henne med det.

–Putin kjøpte sin gamle lærerinne en leilighet i Israel. For en tid siden sa hun at hun ville overføre leiligheten tilbake til Putin eller en jødisk organisasjon i Russland når hun døde. Men Putin sa nei, den ble kjøpt for noen som bor i Israel, vi ønsker ikke eierskap over leiligheten. La Israel bestemme hva som skal skje med leiligheten, sa Putin ifølge Russlands hasidiske sjefrabbiner Berel Lazar som også svarte på spørsmål fra Karmel Israel-Nytt etter et foredrag.

Det var i fjor flest bjørner i Finnmark, viser tall som NTB har innhentet fra NIBIO Svanhovd og Rovdata.

Den norske bjørnebestanden er konsentrert i grenseområdene mot Sverige, Finland og Russland. Det ble påvist flest bjørner i Finnmark (49), Hedmark (44) og Trøndelag (32). Totalt ble det registrert 138 brunbjørner. 63 av dem var hunnbjørner og 75 hannbjørner.

Bjørnen spiser daglig opptil 90 kilo blåbær om høsten. Disse omdannes til 20 kilo fett. Etter at bjørnen har forbrent 80 til 90 prosent av denne energien, blir tre til fem kilo lagret i fettlaget, som bjørnen kan tære på gjennom en lang vinter. Men inntil bærene er moden, må den finne annen kost.

På Svanhovd besøkssenter ved Pasvikelva er det en egen utstilling av bamser, enkelte av dem ganske skumle. Der er det også satt opp ni vaskebøtter. Det er kan være bjørnens dagsmeny om høsten.