Hilsen fra Finnmark
(16.07.2019): Kong Harald (82) kommer til Alta i dag for å fiske i Altaelva. Han skal være i området frem til torsdag, melder Altaposten.
Kong Harald skal til Sandiasonen hvor man finner fjellgården Mikkeli. I dette området står storlaksen. Kongen har i flere år fisket i Altaelva.
Se gammel film fra Altaelva.
(14.07.2019): KV Nordkapp har i løpet av to dager plukket søppel og ryddet ca 3,5 kilometer strand i Isbukta på Svalbard, skriver Kystvakten på Twitter.
–Totalt ca 35–40 kubikk søppel ble ryddet bort. Et viktig stykke arbeid på et lite tilgjengelig sted og en flott mulighet til bevisstgjøring rundt problemet med søppel og plast i havet, skriver KV Nordkapp.
Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre bør ikke lytte til redaktørene i Nordlys, iTromsø, Altaposten og Finnmarksposten. Det går frem av et leserinnlegg på nettstedet ForFinnmark.no.
Det er Nils Aarsæther og Elin Jørgensen i ForTroms, samt Randi Karlstrøm og Arne Pedersen i ForFinnmark som har skrevet advarselen mot avisenes redaktører. Bakgrunnen er at Jonas Gahr Støre satte vilkår for å oppheve tvangssammenslåingen av Troms og Finnmark etter valget i 2021 dersom det blir en rødgrønn regjering.
–Redaktørene i Nordlys, iTromsø, Altaposten og Finnmarksposten er samstemte i å kritisere Støre for å vise altfor stor respekt for folkemeninga i Nord!
–Redaktørkorpset uttrykker stor skuffelse over at Aps leder ikke vil avblåse kampen, og klager over at han ikke vil innrette seg etter den borgerlige regjeringas regionpolitikk!
–Vi mener Jonas Gahr Støre og resten av Aps ledelse gjør klokt i ikke å lytte til redaktørenes råd. Her er vi på linje med Tove Karoline Knudsen, nestleder i Tromsø Ap, når hun i flere avisinnlegg 9. juli svarer redaktørene og skriver: «Den regionreformen som nå er vedtatt av et flertall i Stortinget, har så mange innebygde svakheter og motsetninger at den neppe kommer til å bære inn i overskuelig framtid.»
Fylkesmannen i Troms og Finnmark har gitt tillatelse til å felle en bjørn i Sør-Varanger. Tillatelsen, som er gitt muntlig, gjelder fra 12. juli til 22. juli, ifølge Nationen. Binne med unge eller unger er unntatt fra tillatelsen.
12.07.2019): Vinteren i Finnmark var litt snillere enn vanlig, viser statistikken over stengte fjelloverganger. Særlig Båtsfjord og Berlevåg har opplevd bedre framkommelighet enn vanlig vinterstid, skriver Statens vegvesen i en pressemelding.
Mens det har vært vinterføre enkelte steder i Sør-Norge de siste ukene, kunne Finnmark avslutte vintersesongen i begynnelsen av juni – noe som ikke er uvanlig.
Båtsfjord og Berlevåg
Vintermånedene sett under ett har også vært normale, og til dels litt snillere enn vanlig. På fylkesveg 891 over Båtsfjord-fjellet måtte bommen ned 19 ganger i vinter, som er halvparten av gjennomsnittet. For to år siden måtte vegen til Båtsfjord stenge hele 65 ganger. Også for fylkesveg 890 over Kongsfjord-fjellet til Berlevåg var antall stengninger omtrent halvparten av det normale.
Statistikken fra Vegtrafikksentralen i Nord-Norge viser antall ganger vegene er stengt. I tillegg kommer periodene med kolonnekjøring, som stort sett følger samme mønster, skriver Statens vegvesen.
Nordkapp og Nordkyn
E69 mellom Olderfjord og Honningsvåg er den vegen i Finnmark som må stenge oftest om vinteren. Aller verst var det forrige sesong, da vegen var stengt 107 ganger, både på grunn av vær- og snøforhold, ras og fare for ras. I vinter var det 62 stengninger, som er litt mindre enn gjennomsnittet.
Dermed ble det fylkesveg 888 Nordkyn-vegen som holdt stengt flest ganger denne vinteren – 64 ganger, mens gjennomsnittet her er 61. Også riksveg 94 mellom Kvalsund og Hammerfest var stengt litt flere ganger enn normalt, mens de andre strekningene i statistikken ligger på eller litt under gjennomsnittsnivået.
Viktig for samfunnet
Prosjektleder for drift og vedlikehold i Statens vegvesen i Finnmark, Yvonne Johannessen, sier det ikke nødvendigvis er slik at færre stengninger betyr at det har vært billigere å drifte vegene.
–Når vegene holdes åpne, blir det gjerne flere brøytekilometer. Og på strekninger som Båtsfjord-fjellet, Sennalandet og Hatter brøytes det nokså kontinuerlig store deler av vinteren, med mindre det er veldig stabile godværsperioder. Men for samfunnene som er avhengig av fjellovergangene og for næringslivet som skal transportere gods, har det stor betydning at vegene er mer åpne. Tallene forteller først og fremst at det har vært en ganske normal til god vinter i Finnmark, sier Yvonne Johannessen.
Nye tall viser at nedgangen fortsetter i Europas viktigste laksevassdrag, Tanavassdraget. I Polmak har det nå passert 13.000 laks, ideelt skulle det passert 65.000 laks i løpet av en sesong, skriver NRK/Finnmark.
Øverst i vassdraget i Karasjohka var det passert rundt 270 laks før den 16 juni. Ideelt skulle det ha passert 4.800 i løpet av en sesong.
I Anarjohka burde det vært minst 8.500 laks i løpet av en sesong. Her har det passert mellom 120 og 250 laks. I fjor passerte det rundt 2.800 laks.
I Iesjohka burde det være minst 3.600 laks. Frem til nå er det estimert mellom 120 og 250 laks ifølge TF, melder NRK/Finnmark.
Av Vidar Norberg
–I juli starter UNRWAs sommerleirer i Gaza. Hamas er med på dem. De lærer opp barn mellom ni og 16 år til bruk av våpen. Norge har lovet legge 36 millioner dollar i UNRWAs pott som også går til slike leire, sier leder David Bedein i Israel Behind The News til Karmel Israel-Nytt.
–Barn får opplæring i bruk av maskingeværet AK 47, bekrefter Bedein på spørsmål.
–Barna blir opplært til å drepe jøder. De lærer det også i skolebøker som er utgitt av den palestina-arabiske autoritet (PA) og benyttet i UNRWA-skoler. Vi har fått oversatt skolebøker som brukes av 515.000 studenter i UNRWAS skoler, sier Bedein.
Et eget filmteam har intervjuet barn og ungdom fra UNRWAs sommerleirer. Der fortelles det om retten til å vende tilbake ved bruk av våpen.
Filmen «The Terror of Return» (Retten til å vende tilbake) er lag ut på nettstedet til Israel Behind the News.
Store penger
Videoen «The Terror of Return» forteller at 68 nasjoner donerte over en milliard dollar i 2018. David Bedein forteller at UNRWA.org på sin nettside har en egen oversikt fra 31. desember 2018 hvor det oppgis hvor mange millioner dollar som kommer inn i løpet av 2019.
–Norge: 36.278.753 dollar
–Danmark: 14.475.903 dollar
–Sverige: 64.999.762 dollar
–Finland: 5.490.921 dollar
–Island: 521.653 dollar.
UNRWA har selv publisert en liste over gavene de forventer i år.
Krav til UNRWA
–Vi ber donorlandene stille krav til UNRWA om hvordan pengene skal brukes. Det må bli slutt på et pensum med jihad, martyrium og på opplæring i retten til å vende tilbake, sier David Bedein.
–Det må også bli slutt på paramilitær trening i alle UNRWAs skoler. UNRWA må si opp ansatte som har tilknytning til Hamas. Man kan ikke ha ansatte som er med i en terrororganisasjon.
Bedein mener også at det må bli en slutt på at UNRWA lærer fjerde og femte generasjon opp til at de skal vende tilbake hvor deres forfedre kom fra i 1948. Dette skriver han er en aksept for synet til arabiske maksimalister. De vil ha et Stor-Arabia som også omfatter Israel. Flere av de arabiskbebodde landsbyene eksisterer ikke lenger.
Bedein sier i en pressemelding at de holder millioner av flyktninger som flyktninger i uendelighet. De får ifølge Bedein et falskt håp om at fem millioner etterkommere av arabiske flyktninger skal vende tilbake til arabiskbebodde landsbyer som eksisterte før 1948.
Av Vidar Norberg
Den russiske atomdrevne ubåten som nylig var nær ved å havarere på bunnen av Barentshavet, var trolig ute etter å koble seg på de mange lange internetkablene for å hente ut informasjon.
Det antydet republikanernes kongressmedlem Michael Waltz, som er tidligere rådgiver mot terror for visepresident Dick Cheney og tidligere leder for US Armys kommandoenhet Green Beret.
Fjernsynsselskapet FOX NEWS spurte hva den russiske ubåten gjorde på havets dyp etter at både Washington Free Beacon og The Washington Times antydet at russerne var ute etter å hente informasjon eller så på muligheter til å kutte noen av fiberkabler på til sammen 880.000 kilometer som ligger på havbunnen og skaper internettforbindelser.
–De fleste tenker at internett er der oppe i clouds (nettskyen), men det ligger på havbunnen. Det er nesten 400 av disse kablene som går flere hundre tusen kilometer. Hele vår økonomi er avhengig av disse kablene. Alt fra bank, forsikring og finansmarkedet. Dette handler ikke bare om hvordan vi kommuniserer med hverandre, men hvordan man får tilgang til data, sa Michael Waltz til FOX NEWS.
–Både Russland og Kina har gjort det klart at de ikke vil ta stridsvogn for stridsvogn eller hangarskip for hangarskip. De vil ha asymmetriske angrep. Det betyr at de vil angripe luftrom og cyber (data) og underminere alt fra tillit til valg.
–Det er svært sannsynlig at ubåten var ute etter å koble seg på kablene, samle opp data fra etterretningen eller forberedelser for å ta pluggen ut av den moderne økonomi.
Michael Waltz sa videre i intervjuet at data er viktig for militæret. Fremmede makter kan underminere USA økonomisk, for eksempel amerikanske sanksjoner med anslag mot internett. Han mente at det er viktig at USA advarer om at internett er en viktig del av amerikansk infrastruktur. Dette er også en av årsakene til at Waltz ønsker å satse på ubåter, noe også Russland har gjort.
Russisk makt
–Russerne har de seneste 20 til 30 årene hatt kapasitet til å gjøre noe med disse kablene. Det er på en måte en strategisk trussel. Trusselen blir mer potent ettersom den militære og den sivile verden nå er så avhengig av onlineinformasjon og kommunikasjon, sa Tom Callender til The Washington Times.
Callender har arbeidet i Den amerikanske marinen. Han arbeider nå ved The Heritage Center.
Avisen skriver at ifølge TeleGeography går over 95 prosent av den globale internettrafikken, militær og sivil, klassifisert og ikke-klassifisert gjennom kabler i havet. Majoriteten av 285 kabler ligger i Atlanterhavet og arktiske regioner.
–Dersom en nasjon bestemmer seg for å gjøre noe med disse kablene, vil det ha betydelig effekt, sa Callender.
NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg sa ifølge avisen Washington Times advarende at de transatlantiske kablene og skipsleia er en viktig forbindelse mellom den gamle og den nye verden.
–Vi er en transatlantisk allianse. Vi må være i stand til å transportere tropper og utstyr over Atlanteren. Vi trenger en trygg og åpen skipslei til dette, sa Stoltenberg.
Ubåtdrama
Dypvannsubåten AS-12 med kallenavnet «Losharik» drev med hemmelige undervannsoperasjoner da det brøt ut brann i batteriene den 1. juli. 14 russere omkom av røykforgiftning, men båten kom seg opp og inn til Nordflåtens hovedkvarter i Severomorsk, går det frem av en artikkel Washington Free Beacon.
Nettstedet skriver videre at ubåten er i stand til å dykke 20.000 fot dypere enn andre ubåter. Den har en atomreaktor og kan få en toppfart på 30 knop under vann. Den skal være spesialisert på å koble seg på kommunikasjonskabler på havbunnen.
Ubåten skal også kunne installere kjernefysiske moduler for å lade opp ubemannede fartøy.
–Ubåten vil støtte utplasseringen av et globalt undervannsovervåkningssystem som militæret bygger på bunnen av de arktiske hav, sa Vadim Kozyulin i Akademiet for Militær Vitenskap til avisen Izvestya.
De fleste langs kysten bruker båt når de skal ut og hente kokfisk. Det er ikke så vanlig å fiske torsk, lyr og sei fra land, men det kan være spennende å finne gode fiskeplasser for stangfiske. Man kan se på kartet hvor det er brådypt. Gjerne sånn at det går 10–20 meter ned, om man kaster 20 meter ut.
Alle torskene på bildet er over minstemålet, som nord for 62. breddegrad er på 44 centimeter. Av og til kan småsei på rundt hundre gram være hissig på kroken. De settes ut igjen. Det er heller ikke mye mat i dem.
Det er førsteklasses mat som dras opp fra havet. Er fisken litt liten, blir den utmerket på stekepanna. Litt potet og salat gjør det til et festmåltid. Er torsken over tre kilo, blir det førsteklasses fileter som man kan koke. Det kan bare beskrives med nydelig.
Av Knut-Einar Norberg i USA
(08.07.2019): USAs president Donald Trump advarte søndag Iran etter at regimet sa de ville bryte grensen for anrikelse av uran under avtalen som ble inngått i 2015.
–Iran bør være forsiktig, fordi man anriker kun for en grunn, og jeg vil ikke sin hvilken grunn det er, men det lover ikke godt. De bør være forsiktig, sa presidenten.
–Det er antatt at advarselen er rettet mot Irans beslutning om å anrike uran opp til fem prosent, fra dagens 3,67 prosent. Uran for våpenbruk er 90 prosent. Men USA og mange andre land i regionen frykter at Iran på sikt kan anrike store mengder uran til våpenbruk, og det er en relativt rask prosess å anrike til våpenbruk når de først har store mengder lavt anriket uran.
Iran kunngjorde den 1. juli at de nå har mer anriket uran enn atomavtalen fra 2015 tillot. Dette er landets første store steg utenfor avtalen etter at USA trakk seg ut av den for over ett år siden. Det er snakk om lavt anriket uran, men lavt anriket uran kan på relativt kort tid gjøres om til høyt anriket uran som brukes i våpen.
Israels statsminister Benjamin Netanyahu sa etter at Iran kunngjorde de nå har mer anriket uran enn atomavtalen fra 2015 tillater, at Israel ikke vil tillate landet i å utvikle atomvåpen.
–Vi eksponerte Irans hemmelige atomarkiv, og vi beviste at en atomavtale med Iran var bygd på en løgn, sa statsministeren.