Nyheter

Av Vidar Norberg

(23.09.2019): Det pågår nå et omfattende oppussingsarbeid på Loehytta i Løkvika som ble benyttet av partisaner under den andre verdenskrig. Berlevågnytt forteller at tak er blitt skiftet. Det skal legges nye gulv som skal fuktsikres.

–Løkvik ligger rundt 20 kilometer sørøst for Berlevåg. Der er det en rekonstruert hytte bygd av gammel skipsplank og rekved. Under krigen flyttet to familier til den opprinnelige hytta som ble utgangspunkt for partisanenes virksomhet, går det frem av en artikkel fra Kystmuseet i Berlevåg.

–Filmen «En grå filt med broderade blommor» forteller historien om Dagny Loe fra Berlevåg og hennes dramatiske opplevelser under 2. verdenskrig. På grunn av bombing i Berlevåg flyttet Dagny og hennes mann Osvald Loe ut til familiens laksehytte i Løkvika. Der ble de involvert i motstandsbevegelsen. Virksomheten ble avslørt. Osvald ble dømt til døden. Dagny ble dømt til 15 års fengsel og sendt til Tyskland, skriver Museet i Berlevåg på sin hjemmeside.

I boken Rød august skriver Alf R. Jakobsen utførlig om hytta og hele partisanvirksomheten fra Arnøy til Kirkenes. Dette var en del av motstandskampen mot Nazi-Tyskland. Nordmenn og russere gjemte seg i huler og hytter. Derfra fulgte de med de tyske konvoiene som førte våpen, drivstoff og mat. Skipsposisjonene på Østhavet ble morset til Sovjetunionen slik at ubåter og fly kunne senke skipene. Målet var å hindre at Det tredje rikets forsyninger nådde frem til Kirkenes havn og Litza-fronten. Det var en stillingskrig nazistene tapte, også på grunn av grusomt vintervær.

Partisanvirksomheten ble rullet opp. Fra Berlevåg og Løkvika var det sju falne. Jacobsen skriver at i fire krigsrettssaker i Troms og Finnmark fra august til desember 1943 ble 22 dømt til døden og henrettet. De fleste av dem var fiskere og småbrukere. I alt 31 personer fikk tukthus eller fengsel, deriblant ti unge kvinner. Ytterligere mellom 50 og 100 personer kom under mistanke og ble sperret inne i forskjellige fangeleirer i Nord-Norge.

–Uansett synsvinkel hadde partisanenes virksomhet i 1943 på få måneder endt i en katastrofe, skrev Alf R. Jacobsen.

Etter krigen var det nordmenn som ble overvåket av norske myndigheter fordi de hadde hatt kontakt med kommunistene og deltatt i den sovjetiske motstandskampen mot Nazi-Tyskland. Nordmennene ble ansett som en fare for Norges sikkerhet.

I 1992 kom kong Harald og dronning Sonja på signingsferd til Kirkenes. På vegne av det offisielle Norge ba kongen partisanene om tilgivelse. Men da var det ifølge Jacobsen få igjen som levde.

–Det er greit at kongen kommer med beklagelse. Det er godt for våre barn og barnebarn. Men den kommer så altfor sent for dem det gjelder. De er allerede døde, sa Mally Eriksen.

NRK har i et brev til Kulturdepartementet foreslått å legge ned langbølgesenderen på Ingøy. Før senderen kom på lufta var det veldig dårlig radiodekning i Barentshavet, melder Radio Nordkapp.

NRK skriver at det er veldig få som er avhengig av langbølgesenderen for å få inn værmeldingen. I dag bruker fiskeflåten DAB og satellitt-radio.

Ingøy-senderen viktig for innbyggerne på Ingøy. Ved strømbrudd får beboerne strøm fra nødstrømsaggregatet til Norkring som drifter langbølgesenderen. Dette er et samarbeid mellom Repvåg Kraftlag og Norkring.

Den nåværende senderen ble satt opp i 2000 etter forslag fra Steinar Bastesen i Kystpartiet. Stålmasten på Ingøy er 362 meter høy. Den er det høyeste byggverket i Skandinavia, skriver Radio Nordkapp.

NRK vil ruste opp mellombølgesenderen på Svalbard.

Hverken Ap eller SV vil ha noen ny folkeavstemning om tvangssammenslåingen av Finnmark og Troms. De mener velgerne har gitt dem mandat til en oppløsning av det påtvungne storfylket Troms og Finnmark.

Leder Kristina Hansen i Finnmark Arbeiderparti sier til iFinnmark at valgresultatet viser at det ikke er behov for noen ny folkeavstemning om tvangssammenslåing.

Det var Senterpartiets fremste kandidat ved fylkestingsvalget, Ivar B. Prestbakmo som åpnet opp for en ny folkeavstemning. Ságat kalte ham på lederplass for en vinglepave etter uttalelsen.

–Det kan hende det er klokt med en folkeavstemning i Troms og Finnmark. Da kan en iallfall ikke bli beskyldt for å hevde andre meninger enn folkemeningen, sa Prestbakmo.

Han fortalte at han vil arbeide for ny folkeavstemning

–Partiene som har programfestet reversering, har stort flertall. Det viser folkeavstemningen godt nok. Dessuten har vi hatt folkeavstemning i Finnmark med klart resultat, sa Hansen til iFinnmark.

Da styret i fylkespartiet drøftet saken søndag var det ingen som støttet forslaget om en ny folkeavstemning om det blir et rødgrønt flertall ved stroringsvalget i 2021.

Klart svar fra SV

–Mandatfordelingen i det nye fylkestinget viser at tilhengerne av sammenslåing av Troms og Finnmark har gått på et enormt nederlag. Fordelingen av mandater er oppsiktsvekkende nok 39/18 i favør av partier som har garantert oppheving av tvangssammenslåinga, skrev SVs nestleder Kirsti Bergstø i et innlegg i Spagat.

–Nå må vi levere. Vi må ikke kludre dette til. I en tid der politikere sliter med tilliten blant velgerne, må vi i Troms og Finnmark bruke det soleklare mandatet velgerne har gitt oss til å levere. Man ikke ignorere det rungende ropet fra velgerne. Her må vi brette opp ermene og sette i gang. Forberedelsene må starte allerede på første fylkesting. Folket har talt. En ny folkeavstemning er etter mitt syn et blindspor og forslaget kan umulig være grundig gjennomtenkt, skrev Bergstø.

Av Knut-Einar Norberg

(18.09.2019): Resultatet etter gårsdagens parlamentsvalg i Israel lar vente på seg. Ved 04-tiden onsdag morgen var det endelige resultatet fremdeles ikke klar, men alt tydet på et jevnt løp mellom høyre og venstresiden. Tre forskjellige målinger foretatt blant velgere som hadde stemt indikerte alle at Likud og Blå hvit lå an til å vinne 30 til 32 plasser hver av de 120 plassene i Knesset.

Lederen for partiet Yisrael Beiteinu, Avigdor LIeberman, kan ende opp med nøkkelen til koalisjonsforhandlingene som starter så snart det endelige valgresultatet er klart. Partiet hans lå an til å få 8-10 plasser i Knesset. Lieberman sa i et møte med velgere tirsdag at slik han ser det er en red koalisjon bestående av Likud, Blå hvit og Yisrael Beiteinu den eneste løsningen.

Valgdeltakelsen var på 69,4 prosent og det var høyere enn ventet og den høyeste siden 1999. I april i år var deltakelsen på 68,5 prosent. Dette tallet inkluderer ikke forhåndsstemmer til aktive soldater og andre. Disse vil bli telt opp til slutt.

En måling blant velgere som hadde stemt viste at Felleslisten lå an til å vinne 15 plasser i Knesset. Dersom dette blir bekreftet i den endelige opptellingen betyr det at langt flere arabere gikk til stemmeurnene denne gangen enn først antatt. Felleslisten har antydet at de kan komme til å støtte venstresiden som ledes av Blå hvit og Benny Gantz.

Partiet til ordføreren i Tiberias gikk på et sviende nederlag i går. Ron Cobbis sekulære høyreparti fikk bare 2.27 prosent av stemmene i byen da 90 prosent av dem var talt opp.

Av Vidar Norberg

(Jerusalem tirsdag ettermiddag 17.09.2019):

Stemningen var høy da statsminister Benjamin Netanyahu kom på valgkampbesøk i det kjente markedet Mahane Yehuda i Jerusalem. Folk sto nesten som sild i tønne og ropte «Bibi, Bibi» i håp om at han skulle komme deres vei.

Blant småkjøpmenn, arbeidere og folk som vil gjøre en god og billig torghandel, er statsminister Benjamin Netanyahu meget populær. Trolig også blant mer velstående kafevandrere som kommer på de stadig flere spisestedene på det berømte markedet i Jerusalem. Det forteller litt om velstanden som har økt hos mange israelere.

Valgdagen er en fridag og dermed en gledens dag i Israel. Det var ved middagstider mange som spaserte i gatene og fylte opp kafeene. Dette er dessuten dagen for å møte ministre og medlemmer av Knesset. En av ministrene som var ute for å treffe folk i Jerusalems gater, var tidligere general Yoav Galant. Han har vært byggeminister fra Kulanu-partiet. Videre gikk han inn i Likud og er nå minister for aliya eller jødisk innvandring fra hele verden til Israel.

–Vil du ha et bilde av deg med ministeren, spurte hans høyre hånd en utlending.

–Jeg tar nå bare litt bilder av ministeren, lød det beskjedent.

–Jeg kan ordne det!

Vipps – så er fotograferingen i gang, diskusjonen og håndtrykket slik politikere gjør det.

–Jeg er norsk.

–Hadde du kunne stemt her, er Netanyahu den beste.

Galant fór videre for å snakke med velgerne på gaten, i farten og i rullestol. Også slik er det israelske demokratiet. Likudnikkene er flinke til å møte folk. I det israelske systemet er Likud mer ett arbeiderparti, mens arbeiderpartier til venstre er mer akademisk.

Mange av valgene foregår på skolene. På valgdagen er det ikke lov til å fotografere inne i valglokalet, med mindre det er en av landets topper som legger stemmen i valgurnen. Men har man med seg en smarttelefon kan man få foreviget seg selv.

Mens folk stemmer frem til klokken 21 er det mange innspill og utspill, debatter og analyser i israelske medier. Det skal nok også bidra til å få folk ut for å stemme.

På kvelden så det ut til at flere mennesker gikk ut for å kaste sin stemme. Dette er en kamp mellom statsminister Benjamin Netanyahu og Benny Gantz.

Av Vidar Norberg

(Jerusalem, middagstider 17.09.2019)

–Jeg håper statsminister Benjamin Netanyahu vinner valget. Han har i sine ti år som statsminister gjort mye godt for Israel og vil fortsette dette arbeidet, sa Aviad Stern i Jerusalem.

Han sto på Likud-partiets stand utenfor David & og Paula Ben-Gurion barneskole i Rehavia i Jerusalem. Dit kom folk for å stemme tidlig tirsdag ettermiddag. Aviad Stern og Yehuda Alroni snakket med folk som gikk forbi og delte ut Likud-partiets stemmeseddel til forbipasserende.

–Jeg tror folk vil støtte Netanyahu. Vi håper at han får fortsette med alle gode ting.

En far med to døtre kom for å få klistremerker til sine døtre, særlig minstejenta. Avital har pyntet opp kjolen sin og er i meget godt humør på valgdagen. Hun viste frem kjolen sin.

Det er ikke tvil om at folk var i godt humør. Valgdagen er også en offisiell fridag for folk flest.

–Valget er viktig for Israel. Jeg synes det er fint at vi får stemme, sa en lege.

Netanyahus diplomati

Stern springer ut med en stemmeseddel til forbipasserende. Så fortsetter han å fortelle om Netanyahus politikk. Stern er ikke i tvil om at Netanyahu største seier er på den internasjonale diplomatiske arena.

–Under Netanyahu har Israels diplomatiske posisjon vokst enormt over hele verden. USAs president Donald Trump har flyttet ambassaden til Jerusalem. Jeg tror at flere kommer til å anerkjenne Jerusalem. Netanyahu har et godt forhold til Putin. De arabiske nasjonene snakker med Netanyahu. Det var ingen som hadde trodd at muslimene skulle komme for å snakke med Israel.

Noen land har protestert mot at Israel har annektert Golanhøydene med støtte fra Donald Trump. Aviad Stern påpeker imidlertid at området er tatt i en forsvarskrig da Syria angrep Israel. Han sier at etter folkeretten har Israel full rett til å beholde område når de har tatt det i en forsvarskrig.

Sterkt forsvar

Sikkerhet er nesten alltid en av de viktigste valgkampsaker. 

–Vi frykter ingen krig. Israel har det beste forsvaret i hele verden. Rundt oss er det mange som hater Israel, men vi er en teknologisk makt som har langt større styrke enn Iran.

Aviad påpeker at Netanyahu har sørget for å få stengt terrortunneler både i Nord-Israel og Gaza. Disse skulle terroristene bruke til å angripe Israel. De ble også brukt til narkotikasmugling.

Det ser ikke ut til at Aviad Stern tror på Oslo-avtalen. Han sier at israelerne føler ikke at araberne vil ha en stat, men de vil ta over den jødiske staten.

Velstand og lykke

Stern påpeker at Netanyahu også har satset på helsevesenet. Som eksempel nevner Stern store summer som nå går for å hjelpe autistiske barn.

–Videre har Netanyahu bygget mange nye bygg. Blant annet 25 nye jernbanestasjoner i løpet av ti år. Israel er en liten stat og dette betyr mye for landet, også økonomisk.

Likudnikken mener at Netanyahu har satset på utdannelse og sier at denne veksten er på 98 prosent. Arbeidsledigheten er gått ned fra 4,7 til 3,6 prosent, og Stern antyder at det er 9000 flere i arbeid. Statsministeren har endret det økonomiske systemet i Israel. 

–Jeg vet at Netanyahu har gjort mer enn noen andre før ham, sier Avid Stern på sin Likud-stand.

Av Vidar Norberg

(Jerusalem, tirsdag formiddag 17.09.2019): 

Valget på ny nasjonalforsamling i Israel er i full gang. Tirsdag morgen kom statsminister Benjamin Netanyahu og Israels president Reuven Rivlin til valglokalet for å avgi sin stemme.

–Det var ikke så mange i stemmelokalet, sa en britisk israeler som Karmel Israel-Nytt snakket med i Jerusalem før klokken 12.

–Jeg skulle ønske at det ikke var noe nyvalg. Det koster mange penger, sa mannen.

Det forrige valget var 9. april, men ingen klarte å danne ny regjering.

Dette valget er et valg for eller mot Benjamin Netanyahu som er Israels lengst sittende statsminister. Venstresiden frontes av tidligere forsvarssjef og general Benny Gantz i partiet Blått og Hvitt. Ingen tør si noe sikkert om hvem som vinner. Det er så usikkert, at det er rykter om at Netanyahu og Gantz til slutt danner regjering sammen. Men nå ved middagstider er det bare en av mange spekulasjoner.

Noen mener Netanyahu har sittet for lenge. Andre mener at økonomien går godt og Netanyahu har gode forbindelser med president Donald Trump i USA som har flyttet ambassaden til Jerusalem og anerkjent Israels anneksjon av Golan. Samtidig har Netanyahu gode forbindelser med Russlands president Vladimir Putin. Israel opererer ganske fritt mot iranske militære stillinger i Syria og iranskstøttede Hizballah i Libanon. Dette anser nok mange som viktig i et land hvor sikkerheten er valgkampsak nummer én. Akkurat nå er Israel den fredeligste plett i Midt-Østen som alt har fått en lavintensiv krig flere steder.

Det er også en sterk polarisering mellom religiøse og sekulære jøder. De religiøse vil beholde sabbaten med stengte butikker og gater uten busser. Fløypartiene står på hver sin skanse, men særlig Netanyahu og også Gantz kommer godt overens med de religiøse. Begge har vært ved Vestmuren i Jerusalem for å be før valget.

Det blir en varm dag, ikke bare politisk. I badebyen Eilat ved Rødehavet må de stemmeberettigede ut i 38 graders varme. I andre enden av Israel ventes det 34 grader på dagstid og 20 nattestid. Langs kystbyene er det rundt 30 grader, mens hovedstaden Jerusalem «kun» har 29 grader.

Valgplakatene preger gatebildet i Jerusalem. Valglokalet stenger klokken 22.00.

(16.09.2019): I løpet av de fem første jaktdagene ble det skutt rundt 200 ryper på Finnmarkseiendommen. Da er rundt 90 prosent av fangstene innmeldt, opplyser utmarksforvalter Christina Bjørkli i Fefo til NRK/Finnmark.

Jakten startet den 10. september. Første jaktdag var rundt 1500 jegere ute i marka. Av dem var 700 tilreisende. Det er 3000 småviltjegere og 2000 elgjegere.

–Det er et middels rypeår, sier Bjørkli til Finnmarkssendingen.

Hun opplyser at Finnmarkseiendommen er inndelt i 136 jaktområder. Dette gjør at FeFo kan åpne eller lukke områdene og hindre at jakttrykket blir for stort. De mest populære jaktområdene er i Kautokeino og på Sør-Øya.

Reindriftseier Jovsset Ante Sara (27) startet lørdag den 14. september arbeidet med å omregistrere sine reinsdyr. Han gir reinsdyrene til andre reineiere for å unngå Landbruksdirektoratets påbud om å slakte ned flokken til 75 rein.

Samimag fortalte at Sara var i gang med kalvemerking i Kvalsund. Alle klipsede rein gir Sara bort i gave til en annen reindriftssame tilhørende et annet reinbeitedistrikt. På denne måten unngår Sara at Landbruksdirektoratet med politi, fylkesmann og Mattilsyn kommer og gjennomfører tvangsslakting på hans regning. 

–Dette er kun en midlertidig nødløsning så staten ikke gjennomfører noe så drastisk og irreversibelt som å slakte ned reinsdyrene mine, sa Jovsset Ante Sara til Samimag.

Sara hadde tidligere rundt 350 rein på sitt navn. Nå skal 275 dyr merkes på nytt. Han får kun lov til å beholde 75 dyr. Staten vil redusere antallet reinsdyr i Finnmark. Han har ført saken til Høyesterett og tapt. Nå er saken i FNs menneskerettskomité, melder NRK/Finnmark og NTB/Altaposten.

Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) har tidligere uttalt at det er et stort paradoks at det ikke er plass til Jovsset Ánte Saras rein, samtidig som regjeringen tillater Nussir gruvedrift i samme beiteland.