Nyheter

Av Vidar Norberg

(08.11.2019): Tre amerikanske bombefly av typen B-52H var sammen med norske jagerfly av typen F-16 på treningstokt i Barentshavet den 6. november, skriver USAs ambassade i en pressemelding. USA ønsker å vise at de står ved sine forpliktelser overfor sine allierte.

Barentshavet strekker seg fra Nordkapp langs den norske og russiske kysten helt til Novaja Semlja. Det er ett av verdens viktigste strategiske områder på grunn av den russiske nordflåten. Her er også den russiske ubåtflåten med atomstridsladninger. Norge våker over denne trafikken. Under den kalde krigen var dette svært viktig for USA.

De amerikanske bombeflyene tilhører Barksdale flybase i Louisiana. De opererer ut fra RAF Fairford base i Storbritannia. Flyene deltok ifølge USAs ambassade i luftrommet vest for Troms den 30. oktober. Også i dette øvelsestoktet deltok norske F-16. Øvelsene mellom USA og NATO-land har foregått i nærmere én måned.

–Denne treningsaktiviteten er absolutt nødvending for å sikre at amerikanske styrker og de allierte i Europa inklusive Norge er rede til å opptre sammen, går det frem av pressemeldingen.

–Det transatlantiske forholdet er av vital betydning for De forente stater, sier USAs ambassadør i Norge, Kenneth J. Braithwaite.

–USA står fast på sine forpliktelser og er beredt til å støtte sine allierte og partnere i NATO. Felles treningssøvelser som dette viser vår forpliktelse. Vi setter stor pris på den ekspertise og dedikasjon som De norske forsvarsstyrker bringer til vårt felles NATO-oppdrag og felles forsvar, sier Kenneth J. Braithwaite i pressemeldingen fra USAs ambassade.

Bombeflyet B-52 Stratofortress er et strategisk langdistanse propellfly. Det kan føre atomstridsladninger.

(28.10.2019): På det første møtet i Troms og Finnmark fylkesting i Harstad ble det bestemt at begge de gamle våpenskjoldene med Vardøhus festning fra Finnmark og Bjarkøygriffen fra Troms fortsatt skal benyttes.

Vedtaket er trolig et resultat av at folk ønsker en oppløsning av tvangssammenslåingen dersom det blir et nytt stortingsflertall ved neste valg.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har gått sammen i en samarbeidsblokk i Troms og Finnmark fylkesting. De sørget for at Ivar B. Prestbakmo (Sp) ble valgt til fylkesordfører og Tarjei Jensen Bech til fylkesvaraordfører.

Det nye fylket skal styres etter en parlamentarisk modell, skrev Altaposten. Jens Ingvald Olsen fra Rødt mente at dette vil gjøre det vanskeligere for små partier å bli hørt. Han foreslo ifølge iFinnmark også senke fylkesordførerens lønn fra 938.597 kroner til 798.864 kroner.

Leder Ulf Ballo i Fellesnemda har ledet forberedelsen til det nye fylket som formelt slås sammen fra 1. januar 2020.

–Vi har konstruert noe som skal stå for fremtiden, sa Ballo til NRK/Finnmark.

Kristi Bergstø fra Sosialistisk Venstreparti foreslo en uttalelse om at tvangssammenslåingen skal oppheves. Siden politiske saker ikke sto på sakslisten, mente representantene for regjeringspartiene at det ikke var tid til dette. Miljøpartiet De Grønne blokkerte ifølge iFinnmark uttalelsen. Det ble ikke to tredjedels flertall for å åpne opp for uttalelser. SVs uttalelse ble gjengitt i pressen.

«Stortinget har vedtatt å slå sammen Troms og Finnmark fylker mot befolkningens vilje. Et klart flertall av Finnmarks befolkning viste det ved folkeavstemning i 2018, og det nye fylkets valgresultat viser et klart mandat for de partiene som er mot sammenslåingen. Fylkestinget i Troms og Finnmark konstaterer at befolkningen ønsker oppheving, og vil så snart som mulig sende søknad i henhold til inndelingsloven om å dele fylket tilbake igjen.

Fylkestinget er bekymret for at reformen fører til kompetanseflukt fra dyktige fagmiljø spesielt i Øst-Finnmark. Organisering av det nye fylket må derfor gjøres på en sånn måte at det ikke blir vanskelig å dele fylket opp igjen, og unødvendige kostnader med symbolsaker som skilt og brevark må holdes på et minimum.

Troms og Finnmark fylkesting må være sitt arbeidsgiveransvar bevisst og sikre at kompetansen fortsatt er god i begge opprinnelige fylker. Det er beklagelig at vi er i en situasjon som denne, men vi ønsker å gjøre det beste for at opphevingsprosessen skal bli bedre enn sammenslåingsprosessen.»

Av Vidar Norberg

(25.10.2019): Den sovjetiske frigjøringen av Øst-Finnmark høsten 1944 skapte sterke bånd mellom Norge og Russland. Forholdet er blitt styrket etter 75-årsmarkeringen. Det kom tydelig frem da ordfører Rune Rafaelsen, kong Harald, statsminister Erna Solberg og Russlands utenriksminister Sergej Lavrov talte i Kirkenes fredag ettermiddag.

Det var i Kirkenes at soldatene fra den Røde armé sto den 25. oktober 1944. De fulgte etter Hitler-Tysklands hær helt til Tanaelva.

Både iFinnmark og Sør-Varanger kommune streamet 75-årsmarkeringen fra Kirkenes ut på nettet til hele verden. Bildene viste at Kirkenes hadde fått en lett snøkappe på seg. Noen snøflak fra høsthimmelen akkompagnerte både den norske og den russiske nasjonalsangen.

–Vi må aldri glemme de russiske soldater som ofret livet. Vi har en tusenårig historie med Russland uten krig og et godt samarbeid, sa ordfører Rune Rafaelsen i Sør-Varanger. 

Rafaelsen sa at man må minnes partisanene og partisanhjelperne som ble slått i hjel. Han roste forsvarsminister Frank Bakke-Jensen som på vegne av regjeringen onsdag kveld kom med en uforbeholden unnskyldning for den dårlige behandlingen som de partisanene fikk etter krigen. Rafaelsen rettet også kritikk mot måten det norske bergkompaniet opptrådte overfor folk som var blitt igjen i Finnmark etter brenningen.

Kongens tale

–75 år er gått siden lokalbefolkningen ønsket den russiske frigjøringen velkommen, sa kong Harald.

Han påpekte at krigen satte dype spor i Øst-Finnmark. En landsdel ble svidd av, to tredjedeler av befolkningen ble tvangsflyttet, mens andre forsøkte å skjule seg. Kongen fortalte at han husket godt hans bestefars og fars fortvilelse over ødeleggelsene i den nordligste landsdel. Kongen nevnte også den innsatsen som ble gjort for gjenoppbygningen.

Kong Harald sa at mange ble mistenkeliggjort og overvåket i etterkrigstiden på grunn av sitt nære forhold til vår store i nabo i øst. Det preget familier i generasjoner. Kongen har tidligere beklaget den behandlingen som partisanene fikk etter krigen.

I sin tale nevnte Harald også de russiske ofre i den store sluttoffensiven som kostet livet til 6000 russiske soldater. Han minnet også om de nesten hundre tusen sovjetiske krigsfanger som ble sendt til Norge, hvorav 13.000 døde russiske krigsfangene som døde i Norge.

–Norge vil aldri glemme sovjetarmeens innsats. Vi vet hvilke tap og ofre den krevde. De mange soldatene som deltok på sovjetisk side, er også våre helter. Begivenhetene for 75 år siden gir kraft og inspirasjon til naboskapet som i århundrer har vært preget av fred mellom våre to land.

Kongen fortalte også om det blomstrende folk-til-folk-samarbeid i Kirkenes, samt samarbeid mot forsøpling av havet og beredskapsøvelser mellom Norge og Russland for å håndtere ulykker.

–Til våre gjester vil jeg gjenta det som står på minnesmerket over falne sovjetiske soldater på Vestre gravlund i Oslo: «Norge takker dere». Dette står innhugget i sten. 

–Og til folket her i Øst-Finnmark vil jeg si: Takk for motet, handlekraften og utholdenheten deres – både gjennom krigsårene og tiden etter, sa kong Harald.

Russlands tale

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov sa at datoen for den sovjetiske frigjøringen av Finnmark er spesiell. Han fortalte at Hitler hadde bygget opp sine styrker i nord og så på den som ugjennomtrengelig, men Den røde armé knekket festningen. Lavrov hadde med seg en veteran fra kampene.

–Sovjet-soldatene var ikke bare befriere, men kom også med humanitær hjelp. De ryddet miner, veier og flyplasser. Alle bygninger som sto igjen, ble overført til den norske sivilbefolkningen som også fikk mathjelp.

Sergej Lavrov minnet om Norges statsminister Einar Gerhardsen som skrev at de sovjetiske soldatene oppførte seg på den beste måte, og Norge var begeistret for dem.

Utenriksministeren sa at Russland alltid vil huske heltene, partisanene og folk i Finnmark som hjalp de russiske flyktningene.

–I dag hedrer vi de sovjetiske soldatene som falt på norsk jord. Arbeidet med å finne de sovjetiske navnene her fortsetter. Vi takker dere for denne edle innsats.

Lavrov hadde også merket seg den norske takknemligheten. Han nevnte kongens takk til de norske partisanene som hjelp Sovjetunionen.

–Det satte vi stor pris på, sa Lavrov.

Han påpekte at i dag, når man forsøker å forfalske historien, er det viktig at det ikke kastes et glemselens slør over heltedådene. Lavrov mente at lærdommen skal man minnes når det er trusler mot menneskeheten.

Solbergs bordtale

Statsminister Erna Solberg holdt også en tale under et jubileumssamvær. Hun takket på vegne av hele Norge Den røde armé som befridde Øst-Finnmark i oktoberdagene i 1944.

–Dette var begynnelse på at Norge ble et fritt land, sa Solberg.

Hun nevnte også alle russiske soldatene som falt, og alle russefanger i leirene i Norge. Hun sa at det er vanskelig å forestille seg de sovjetiske tapene. 

–Vi må aldri tillate oss å glemme denne viktige historien.

–Selv om våre to land var på hver sin side av jernteppet, var det samarbeid mellom Norge og Russland. Vi skal ta vare på dette samarbeidet og la det være tett og godt, sa statsminister Erna Solberg.

Medaljer

Statsminister Erna Solberg forklarte under festen at Norge viser sin takknemlighet ved å gi medaljer til dem som deltok i frigjøringen.

Det var fylkesmann Elisabeth Aspaker som foretok utdelingen som gikk til Valentin Aleksandrovitsj Soldatov fra Russland og Alf Oskar Rafaelsen fra Norge.

Soltatov var bare 14 år da ham meldte seg til krigstjeneste i Nordflåten. Han ble matros og kvartermester på en torpedobåt. Den 7. oktober 1944 gikk de til angrep mot tyske stillinger og ilandsatte soldater i Holmenfjord og Kobbholmfjord øst for Kirkenes.

Alf Oskar Rafaelsen fra Pasvik var 16 år da han meldte seg til tjeneste og så ung at han måtte lyve på alderen. Han ble med i 2. kompani i Varangerbataljonen og trente med sovjetiske våpen og britisk uniform.

–Jeg vil takke Norges konge for alle fine ord. Vi har stor sympati for det norske folk som klarte seg under den vanskelige okkupasjonen, sa Valentin Aleksandrovitsj Soldatov.

Han bemerket at nordmenn både husker og setter pris på den russiske innsatsen og takket for at han fikk medalje for sin beskjedne innsats.

–Jeg er sikker på at det gode forholdet mellom Norge og Russland skal styrkes, takket være dette arrangementet.

Den russiske veteranen ønsket Norge både fred og velferd.

–Russland har alltid vært venner med Norge, sa Soldatov.

Norge hedret også den russiske kvinnen Nina Mikailovna Danilkovitsj og Tor Hofsbro med blomster.

Lavrovs bordtale

–Jeg kan ikke finne ord for å få takket for denne norske markeringen. Vi er veldig takknemlige, sa Sergej Lavrov.

Han bemerket både det kong Harald og statsminister Erna Solberg hadde sagt i sine taler.

–Vi hørte et musikalsk innslag med sangen «La oss ta en røyk». Den forteller at snart er krigen over og vi må leve videre.

Lavrov nevnte under sitt besøk i Kirkenes flere ganger kampen mot fasismen. Han sa også at Norge hadde nynazisten Breivik og også Russland har hatt sitt. Han mente at i kampen mot fasismen er Norges markering i Kirkenes viktig, slik at dette ikke skal gjentas.

Den russiske utenriksministeren fortalte at både kongens, statsministerens og utenriksministerens tilstedeværelse under 75-årsmarkeringen for den sovjetiske frigjøringen av Finnmark var viktig for vennskapet mellom Norge og Russland, ikke minst gjennom de samtaler som er ført under markeringen.

–Dagens arrangement har vært rørende. Når Norges ledere har vært her, styrker det forholdet.

–Vi har ikke alltid samme synspunkter.

Han forklarte at uenigheten ikke skyldes de bilaterale forhold, men sikkerhetsinteresser i den globale verden og la ikke skjul på motsetningen. Lavrov var ikke i tvil om at når de europeiske nasjonene vil være med på å fremme felles sikkerhetstiltak så vil Norge stå i første rekke. Han viste til det norske diplomater har gjort overfor palestina-araberne, på Haiti, i Sudan og Filippinene.

Så kom han med et overraskende forslag til slutt.

–Det er ingen hinder for at Norge kan være en moderator mellom Russland og NATO, sa Lavrov.

–Spasiba! (Takk)