Hilsen fra Finnmark
(26.06.2024): Det var ingen multekart på Mirkovađđa nær Máze da Are Turi onsdag tok turen innover fjellveien. Alt han så, var noen røde multeblomster. De kreves nok både regn og varme i passelige mengder om det skal bli multer på Finnmarksvidda.
(25.06.2024): Israels statsminister Benjamin Netanyahu besøkte tirsdag reservesoldater i Nord-Israel. Han ble imponert over soldatenes kampånd, het det i en pressemelding fra Regjeringens pressekontor (GPO).
–Først av alt kommer jeg hit for å si at jeg setter meget stor pris på deres tjeneste, sa Netanyahu.
Han antydet at myndighetene vil gi ekstra assistanse til familiene for den store innsats soldatene har gjort siden utbruddet av krigen.
–På vegne av alle innbyggerne i Israel vil jeg si at dere er makeløs. Jeg stoler på dere, og det gjør også det israelske folk.
Netanyahu fortalte soldatene at det var noen som hadde sagt til ham «fordi vi er Israels folk.» Statsministeren sa at Israel må oppnå sine mål som er full seier.
–Vi vil oppnå det med Guds hjelp og med deres hjelp, sa Netanyahu.
Av Knut-Einar Norberg
(Karmel.net, 16.06.2024): Israels høyesterett sa tirsdag morgen at staten er forpliktet til å innkalle ultraortodokse yeshiva-studenter til militærtjeneste på lik linje med andre israelere. Kort tid etterpå sendte justisdepartementet instruksjoner til Det israelske forsvaret (IDF) for en øyeblikkelig innkalling av ultraortodokse yeshiva-studenter til tjeneste fra og med 1. juli. Høyesterettsdommen markerer første gang at ultraortodokse må avtjene verneplikt. Tidligere har de sluppet unna basert på politiske beslutninger.
Drone ned over Eilat
En fremmed drone styrtet utenfor Eilat tirsdag. IDF bekreftet at de fulgte dronen da den kom inn over Rødehavet, på vei mot Eilat. IDF skjøt mot dronen, men det er uklart om de traff den eller at den styrtet på egen hånd.
Spent valg i New York
Delstaten New York avholdt tirsdag primærvalget. Det var knyttet mest spenning til demokratene i kongressdistrikt 16. Kampen stod mellom demokratenes sittende kongressmedlem Jamaal Bowman og George Latimer. Nykommeren Latimer lå an til å vinne og er en moderat politiker. Bowman er en Hamas-støttespiller og har markert seg med sin anti-israelske linje. Distrikt 16. har mange jøder, og valget er definert av støtte til Hamas og krigen i Gaza.
Drepte terrorist tilknyttet Leger uten grenser
IDF sa i går at de drepte Fadi Jihad Muhammad al-Wadiya med en rakett i Gaza City. Han var medlem av Islamic Jihad og var involvert i utviklingen av terrorgruppens raketter. Organisasjonen «Médecins Sans Frontières» (MSF) – Leger uten grenser – sa at al-Wadiya arbeidet på en klinikk for dem, og at han ble drept sammen med fem andre da han kom syklende på vei til klinikken.
Ny utenriksleder i EU
Estlands statsminister Kaja Kallas vil bli EUs nye utenriksminister. Det er klart etter politiske manøvere etter parlamentariske valg i EU de siste to ukene, hvor høyresiden seilet opp som vinner over venstresidens politiske etablissement. Hun skal erstatte Josep Borrel som var en prominent anti-israelsk figur innenfor EU. Kallas støtter en tostatsløsning i konflikten mellom Israel og palestina-araberne, men har den siste tiden også støttet Israels rett til selvforsvar.
(Karmel.net, 25.06.2024): Flere hundre som overlevde Hamas’ massakre 7. oktober i fjor, har anlagt sak mot UNRWA – FNs bistandsorganisasjon for palestina-arabere i Gaza. De mener at UNRWA støttet Hamas og finansierte mordere og var delaktig i tortur og voldtekt av israelere. Saken er bragt inn for en føderal domstol i New York. Saksøkerne hevder videre at UNRWA ledet en operasjon som hvitvasket milliarder av dollar som finansierte Hamas, og UNRWA tillot Hamas å grave tuneller og å opprette kommandosenter under sine bygninger og UNRWA-personell deltok i massakren i oktober i fjor.
NATO-land kjøper israelsk våpensystem
Minst 10 NATO-land har til nå kjøpt våpensystemet Smash fra selskapet Smartshooter i Kibbutz Yagur i Israel. Smash er et intelligent våpensystem som brukes mot bakke- så vel som luftmål, og soldater som opererer dem, kan med letthet identifisere mål og treffe dem med usedvanlig stor nøyaktighet, takket være kunstig intelligens, algoritme og et sikte som følger målet. Det kan tas i bruk på svært kort tid, og ett skudd er alt som skal til for å treffe målet. Smash er et av de mest dødelige våpensystemene israelske bakkestyrker bruker.
Foreslår kutt budsjettkutt
Finansdepartementet foreslår blant annet å kutte budsjettene med 5 prosent for 2025. Kuttet skal være med å begrense budsjettunderskuddet til 3,8 prosent av bruttonasjonalprodukt. Uten kuttet vil budsjettunderskuddet havne på 6,2 prosent.
Omvisning på Beiruts flyplass
Libanesiske ledere forsøkte denne uken å motbevise anklagene om at Hizballah bruker Beiruts internasjonale flyplass til å lagre avanserte våpen fra Iran, slik den britiske avisen The Telegraph hevdet. De gav denne uken en omvisning på flyplassen for flere land, men nektet journalister å delta, og de nektet adgang til enkelte mottaksområder, ifølge Algemeiner.
Endrer reisemål
Israelere som liker å reise, holder seg unna Frankrike og Tyrkia og foretrekker land som Hellas og Balkan-landene. Årsaken er at israelerne ikke vil besøke land hvor de må skjule sin jødiske identitet, og hvor de vil slippe unna demonstrasjoner. Leder for reisebyrået Ophir Tours, Yoni Waksman, sier at endringen kommer som følge av krigen, og israelerne styrer unna land som Frankrike, Tyrkia, Irland og Spania og foretrekker andre land hvor de er trygge.
Les reportasje fra Metula i juliutgaven papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT NR. 7
Abonner på papiravisen Karmel Israel-Nytt og les mer
Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året.
Karmelin@netvision.net.il
Av Jørund Nygård
(PRESSEMELDING fra Motvind): Motvind Norge er glade for at blant annet Davvi er fjernet fra NVEs liste over aktuelle vindkraftprosjekter. Dette er et viktig skritt i riktig retning, men kampen er langt fra over. NVE har foreløpig valgt å gå videre med hele 11 vindkraftprosjekter, og alle disse vil føre til dramatiske konsekvenser for Finnmarks natur, reindrift og fremtid, skriver Motvind.no.
– Fjerningen av blant annet Davvi-prosjektet er en seier for alle som har kjempet mot vindkraftutbygging i sårbare naturområder. Dette prosjektet har vært et symbol på motstanden mot vindkraft i Finnmark, og vi er lettet over at NVE har tatt til fornuft på dette punktet. Imidlertid gjenstår mange utfordringer, sier John Fiskvik, leder i Motvind Norge.
Dramatiske konsekvenser for reindriften
NVE skal foreta en ytterligere siling av prosjekter, og ikke alle 11 vil gå videre. Men alle de 11 prosjektene som er foreslått vil ha alvorlige konsekvenser, forteller Fiskvik.
– Prosjekter som Svartnakken, Oksefjorden, Bjørnviktua og Nordkyn ligger alle i samme region og truer reinbeitedistrikter som distrikt 9. Nordkyn er kritisk, da det gir tap av sommerbeite og vil i praksis føre til nedleggelse av reinbeitedistriktet. Skuohtanjárga siida mister hele sitt sommerbeite i distrikt 16 om de to utbyggingene Skarvberget og Reinberget blir gjennomført. En total katastrofe for reindriften i området.
I sin presentasjon av prosjektene ser man at NVE fokuserer på særlig tre områder i Finnmark. I Nordkyn vil store deler av det innmeldte prosjektet gå inn i inngrepsfrie naturområder, eller INON-områder, som de kalles.
– Dette er svært uheldig, for å si det forsiktig. Vi har lite inngrepsfri natur igjen i Norge, og disse massive utbyggingene truer noen av de siste områdene vi har, sier Fiskvik.
Turisme og lokalsamfunn
Områdene NVE fokuserer på er viktige for turistnæringen og friluftsliv. Vindkraftverk vil drastisk forringe landskapet og redusere områdets attraktivitet for både innbyggere og besøkende.
– Friluftsliv er en svært viktig faktor for bolyst i Finnmark. I prosesser med å rekruttere fagfolk er ofte naturglede utslagsgivende. Turisme som næring øker i Finnmark, og både på Sørøya og Nordkyn satses det stort på turisme. Disse stedene blir fremhevet om perler i flere TV-programmer, og en utbygging her vil slå beina under de som har lagt all sin egenkapital i å drive naturbasert turisme.
– Motvind Norge oppfordrer NVE og myndighetene til å prioritere naturvern og tradisjonelle næringer over kortsiktige økonomiske gevinster til noen få fra vindkraft. Disse 11 vindkraftprosjektene skal vi jobbe hardt for å få stoppet, slik at dette “kraftløftet” i Finnmark ikke avvikler store deler av regionen, avslutter John Fiskvik i Motvind Norge.
PRESSEMELDING fra NVE): NVE har vurdert 26 planer om ny kraftproduksjon i Finnmark. Av disse tar NVE nå 12 prosjekter videre til neste steg i konsesjonsbehandlingen. De resterende 14 kraftprosjektene tas ikke til behandling.
Som oppfølging av regjeringens industri- og kraftløft ble Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) bedt om å prioritere konsesjonssaker i Finnmark. NVE satte frist til 22 april for å melde inn planer om ny kraftproduksjon i fylket, og mottok 26 prosjekter.
– Av de 26 meldingene som kom inn, tar vi nå 12 prosjekter videre til neste steg i konsesjonsbehandlingen. Selv om vi nå mer enn halverer lista, er dette fortsatt langt flere prosjekter enn det er realistisk å gi konsesjon til. Denne første silingen av prosjekter er gjort for å redusere belastningen på alle parter, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.
Selv med en oppgradering av kraftnettet vil det kun være mulig å bygge noen få nye prosjekter i Finnmark de neste årene. I tillegg vil det være begrensninger av hensyn til samlet belastning på natur og miljø og samisk kulturutøvelse.
Vurdeer flere prosjekter
– Neste steg i prosessen er at 11 vindkraftmeldinger sendes på en første høringsrunde i september. I tillegg kommer det en søknad om opprusting og utvidelse av Alta kraftverk. De 14 prosjektene som nå nedprioriteres, vil ikke bli tatt til behandling, og vil ikke bli sendt på høring, sier Lund.
På NVEs nettsider kan du lese vurderingene for prosjektene som sendes på høring, og de som ikke er med i den videre prosessen.
Prosjektene er vurdert og gjennomgått av NVE med utgangspunkt i følgende kriterier:
Som en del av arbeidet har NVE hatt kontakt med berørte kommuner, regionale myndigheter og Sametinget.
11 vindkraftprosjekter sendes på høring til høsten
– Målet med den første høringen er å få innspill på hvilke temaer som må utredes nærmere i hvert enkelt prosjekt. I høringsrunden vil vi holde folkemøter og konsultasjonsmøter, sier Lund.
Siden det er mange prosjekter som skal høres på samme tid, vil NVE sette en lengre høringsfrist enn normalt. Høringsperioden vil inkludere tidsperioder der reindriftsutøvere erfaringsmessig har anledning til å uttale seg.
– Vi ønsker å legge godt til rette for at alle som blir berørt har god mulighet til å uttale seg. Vi kommer derfor til å sette en lengre høringsfrist enn vanlig og tilby egne møter, sier Lund.
Etter høringen vil NVE utarbeide et utredningsprogram, som beskriver hvilke temaer som skal utredes for hvert enkelt prosjekt. NVE legger opp til at disse programmene vil være klare tidlig neste år, slik at alle utredninger kan utføres i løpet av 2025. De faktiske konsesjonssøknadene kan først utarbeides når dette arbeidet er ferdig.
NVE vil redusere antallet prosjekter
Høringen i høst er den første av to høringsrunder. Den neste høringen vil skje etter at konsekvensutredningene er ferdige og konsesjonssøknadene er sendt inn. NVE legger opp til ytterligere reduksjon i antallet prosjekter før den andre høringsfasen.
– Vi vil gjøre en ny silingsrunde når vi har fått mer kunnskap om de enkelte prosjektene. Vi har ikke fastlagt når det blir, men neste siling vil være basert på første høringsrunde, konsultasjoner, dialogmøter og utredninger, avslutter Lund.
Prosjekter som går videre
Av Knut-Einar Norberg
(Karmel.net): To israelere ble skadet søndag ettermiddag av en anti-stridsvogn-rakett som ble skutt fra Libanon og inn i Metula. Hizballah tok på seg ansvaret for det de sa var to raketter. Israel svarte med å bombe Hizballah-mål i landsbyer i Libanon.
Israel har truet med en militær offensiv i Libanon dersom Hizballah ikke trekker seg unna grensen. Det har fått militære ledere i USA til å advare om at dette kan føre til en mer omfattende krig i regionen. General Charles Q. Brown, som er militær stabssjef i USA, sier at Iran støtter Hamas i Gaza, men vil gi mer støtte til Hizballah dersom deres posisjon er truet av Israel.
Usikkert om skolestart
Det haster med å finne en løsning på skolestart for elever i den nordlige delen av Israel. I alt 16.710 elever som er evakuert fra den nordlige delen av landet, vet ikke når og hvor undervisningen vil starte opp igjen i august. Undervisningsmyndighetene har satt en frist til 1. august for å finne en løsning på skolestarten for disse, og de kan neppe returnere til sine hjem som ligger innenfor rekkevidden av Hizballahs raketter.
Lagrer våpen i Beirut
Den britiske avisen The Telegraph skriver at Hizballah har et omfattende våpenlager på Hariri Airport i Beirut. Israel har lenge hevdet dette, men den britiske avisen har nå lagt frem dokumentasjon på dette fra ansatte ved flyplassen. Iranske våpen som raketter og annet utstyr blir ofte fløyet inn til flyplassen og lagret der. Mens Libanon har benektet dette, er det stor debatt i araberlandene om rapporten, og de frykter konsekvensene av dette i tilfelle krig.
Offensiv mot Hamas over
Statsminister Binyamin Netanyahu sa søndag at fasen med en intens krigføring mot Hamas snart er over, men at krigen mot Hamas vil fortsette inntil terrorgruppen ikke lenger kontrollerer Gaza. Så snart den intense fasen er over, vil Israel sende større styrker og utstyr til grensen mot Libanon.
Les reportasje fra Metula i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT NR. 7
Abonner på papiravisen Karmel Israel-Nytt og les mer
Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året.
Karmelin@netvision.net.il
– På landsmøtet til Senterpartiet gikk jeg på talerstolen og fortalte at Finnmark styres som Norges koloni hvor naturrikdommen vår utnyttes grovt. Først tok de fisken fra kysten, deretter oljen og nå tar de også strømressursen. Regjeringspartiene går foran, men nå presser faktisk SV fram en negativ særbehandling av Finnmark i revidert nasjonalbudsjett, sier varaordfører Jan Martin Rishaug i Alta til Altaposten.
Altaposten skriver videre at det Rishaug sikter til er at regjeringen og SV er blitt enige om å gi 35 milliarder kroner til havvindsatsing for å sikre at innbyggerne på land og næringsliv her, ikke havner i en kraftkrise som gir ekstreme strømpriser. Dette går fram av et forlik mellom regjeringen og SV i revidert nasjonalbudsjett (RNB).
Av Knut-Einar Norberg
(Karmel.net, 20.06.2024): Israel er i ferd med å flytte luftforsvarssystem fra Gaza til nordlige områder i tilfelle en krig med Hizballah. Amerikanske representanter har hatt samtaler med israelske motparter om dette, men USA er i tvil hvorvidt Israels forsvar kan forsvare landet mot Hizballahs massive arsenal, og de tror at noen av Iron Dome-batteriene vil bli overveldet. Det er antatt at Hizballah har 150.000 raketter og missiler inkludert 1.500 presisjonsstyrte våpen som kan nå dypt inne i Israel. Israel på sin side mener de kan slå tilbake, men det er ingen garanti for at dette blir en begrenset kampanje.
Hizballah truer Israels allierte
(20.06.20223)Hizballah-leder Hassan Nasrallah truet denne uken Kypros i tilfelle det bryter ut krig mellom Israel og Hizballah i Libanon. Israel har gjort det klart at en slik krig vil få helt andre dimensjoner enn den i Gaza, og det fikk Nasrallah til å påpeke at dersom Libanon blir «rammet av et jordskjelv, så vil en tsunami treffe Kypros». Nasrallah siktet til forsvarssamarbeidet mellom Israel og Kypros og hevdet at Israel bruker flyplasser og baser på Kypros for trening, og at dette betyr at de også blir en del av krigen. Kypriotiske myndigheter er bekymret over dette, men EU, som Kypros er medlem av, gjorde det klart at en trussel mot Kypros også er en trussel mot hele EU.
Frykter for linjenettet
Sjefen for Israels elektrisitetsnettverk, Shaul Goldstein, er kommet under kritikk for å ha sagt at landet ikke er forberedt på en krig med Hizballah i Libanon. Han advarte denne uken om at Hizballah med letthet kan lamme Israels strømforsyning, og etter 72 timer uten strøm vil det bli vanskelig å leve i Israel. Men han understreket at Israel har den fordelen at de er trent i å isolere brudd på forsyningen, og at de ikke er avhengige av andre land. Han fikk kritikk for å ha påpekt hvor lett det er å sette systemet ute av drift, ettersom det er ganske likt det som er i Libanon, og at dette kan skape panikk blant israelere.
Trenerer hjelp til Israel
Republikanske senatorer har beskyldt Biden-administrasjonen i USA for å trenere viktig militær hjelp til Israel. –Det hvite hus er sint fordi Israels statsminister Binyamin Netanyahu forteller sannheten, sa senator Bill Hagerty fra Tennessee. Han viste til at administrasjonen har nektet å sende Kongressen formelt varsel om våpenforsendelser til Israel, inkludert F-15-jagerfly, bomber og ammunisjon etter at Senatet godkjente dette. Statsminister Netanyahu sa onsdag at USA de siste månedene har holdt tilbake våpen og ammunisjon til Israel. Det hvite hus benektet dette og sa at det kun gjaldt ett tonns bomber som kunne forårsake sivile tap i Gaza.
Uklart om møte
Når utenlandske statsledere kommer til USA for å tale til en samlet kongress, er det vanlig at de også møter presidenten i Det hvite hus. Men Det hvite hus har forholdt seg taus om hvorvidt president Joe Biden vil møte statsminister Binyamin Netanyahu når han kommer til USA for å tale i Kongressen 24. juli.
Les reportasje fra Metula i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT NR. 7
Abonner på papiravisen Karmel Israel-Nytt og les mer
Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året.
Karmelin@netvision.net.il
(20.06.2024): Torsdag er det sommersolverv. Dette er den lengste dagen i året hvor solen står høyest på himmelen. Nå blir hver dag litt kortere.
Kommunestyret i Alta har vedtatt å gi avslag til vindkraft på Stjernøya. De begrunner dette med at anlegget planlegges etablert i tilnærmet urørt natur med stort naturmangfold. Det vises også til reindriften på øya. Selskapet DVLP AS fra Rogaland står bak planene, skriver NRK/Finnmark.