Nyheter

Av Brit Rønningen og Petter Olsen

(Sambåndet, 26. mars 2020):  Skoleåret kan i verste fall være over for folkehøgskoleelevene – i alle fall når det gjelder internatlivet. Rektor Henning Iversen ved Alta folkehøgskole håper likevel i det lengste på gjenforening, skriver Sambåndet.

– Vi er først og fremst opptatt av å ta vare på elevene og gi dem et så bra opplegg som mulig, sier rektor Henning Iversen ved Alta folkehøgskole til sambåndet.no.

Da koronatiltakene ble innført, ble skolen stengt. Elevene har pakket og reist hjem.

Oppbrudd

–De fikk litt tid på seg. Siden det ikke går fly fra Alta på lørdager, fikk de fire-fem dager på seg. Vi ga siste måltid til elevene på tirsdag 10. mars. Etter torsdag 12. mars fikk de ikke fellesmåltider, men mat på internatene, og de fikk ikke besøke andre internat. De kunne gå ut på tur, tenne bål og prate. Det gikk veldig greit, forteller Iversen. 

Noen elever har tatt med seg alle eiendelene sine, men de fleste har ifølge Iversen latt en del stå igjen på skolen. 

–Hva skjer med eiendelene som er igjen?

–Noen elever vil hente dem når det er mulig, og så får vi ta en dugnad og sende resten, sier Iversen og legger til:

–Alle håper vi på at situasjonen endrer seg slik at skolen kan starte opp igjen.

Kan være slutt

Et folkehøgskoleår inneholder mye lørdagsundervisning og varer normalt bare til midten av mai . Foreløpig er skolen stengt til 13. april. Siden 12. mars har skolen informert om situasjonen på den offentlige Facebook-profilen sin. Den 13. mars skrev administrasjonen at «det mest sannsynlige scenarioet er at skoleåret faktisk er over». Det var basert på den informasjonen skolen da hadde fra Folkehelseinstituttet.

En av kommentarene til innlegget lyder slik: «Vi får være optimister og håpe på det beste med at elevene kan fortsette etter påske. I tilfelle verste scenarier; kanskje skolen kan arrangere en uke eller to der elevene kan komme sammen igjen når viruset er slått i bakken. Og på den måten avrunde eventyret på Alta folkehøyskole 2020/21.» Skolen responderte ved å trykke på «Liker». 

24. mars kom det en ny oppdatering fra skolen (se under), denne gang signert rektor. Her skriver Henning Iversen blant annet: «Ingenting ville gledet meg mer enn at vi fikk mulighet til å samle alle elevene på tunet her i noen uker før sommeren, slik at vi kunne få en verdig og fin avslutning på et ellers helt fantastisk skoleår. Det hadde vi fortjent alle sammen.»

Oppfølging

–Hva gjør dere nå?

–Nå jobber vi med å følge opp elevene. Alle ansatte gir hundre prosent. De jobber kreativt og har kontakt med elevene. Vi har mest linjeundervisning, men også noe fellesundervisning. Det er en ny måte å drive folkehøgskole på.

Tirsdag 24. mars skrev rektor også dette på skolens Facebook-profil: » … det har vært helt utrolig flott for oss å oppleve hvordan elever og foreldre har støttet oss i måten vi som skole har prøvd å takle denne absurde situasjonen vi nå er midt oppe i. Som rektor så er det rørende å følge med på hvordan elever og ansatte nå gjør alt de kan for å få det aller beste ut av denne situasjonen. Alt er blitt snudd opp-ned på grunn av koronaviruset, og alle skjønner at det ikke er en enkel sak å drive friluftslivsskole på nett! Vi er jo aller best på å ta med oss elevene ut på tur, sammen! Nå må vi tenke nytt og være kreative på en måte som vi i vår villeste fantasi ikke kunne forestilt oss. Men vi bretter opp ermene og gjør vårt aller beste. Da er det godt å oppleve at elevene tenker akkurat som oss og går med liv og lyst inn for å gjøre sitt aller beste! De deler, tar bilder, lager videoer, chatter, har videomøter, samtaler med lærer og medelever, elevkveld på nett, m.m.»

Elevkveld

–Hvordan tar elevene dette? 

–Vi får mange positive tilbakemeldinger fra elevene. Det går overraskende bra. For eksempel laget elevene på 70° Nord-linjen elevkveld på Facebook som varte i cirka en time.

–Hva skjer med skolestart til høsten om dette blir langvarig?

–Vi har så langt i all hovedsak fokusert på hvordan vi skal ta vare på elevene dette året. Men personlig tror jeg alt vil være klart til et nytt skoleår i august, sier Henning Iversen. 

Kristen skole

Alta folkehøgskole er en kristen skole. Den eies av Normisjon, Indremisjonsforbundet og Norges Samemisjon.

Folkehøyskolen ble startet i 1917 i Havøysund og het opprinnelig Øytun folkehøgskole. I 1970 sto en ny skole ferdig i Alta. I 2016 skiftet Øytun folkehøskole navn til Alta Folkehøgskole.

Av Vidar Norberg

(1. april 2020): Med koronakarantene og innesitting gir hurtigrutenes webkamera en avvekslende havreise mellom Bodø og Kirkenes. Selv om de fleste hurtigruter ligger i opplag, er det to skip som trafikkerer strekningen fra Nordland til Finnmark. Finnmarkshilsen fulgte Richard With på internett rundt Nordkynhalvøya.

Har man en yndlingsstrekning eller ønsker å utforske havlandet langs kysten, er det enkelt å følge den på internett. Hurtigrutene «knipser» bilder fra årle morgen til aften silde. Nå som det blir stadig lysere, dukker flere havstrekninger opp på hurtigrutens kamera.

Onsdag morgen den 1. april gikk hurtigruten Richard With forbi Nordkynhalvøya. I Gamvik er det lenge siden den var hurtigruteanløp. Skipene er for store til å legge til kai. Pramma er gått i opplag for mange år siden. Men hurtigruten passerer Slettnes, et fryktelig havområde når det blåser opp til storm på Østhavet. For dem som er veldig lokalkjent, farer man forbi Roald Amundsen, et fjell som har hans ansiktsprofil. Bispen står også der, men det er ingen biskop. Bare et fjell, det også.

Mehamn ligger inne i en vid fjor, så langt inne at hurtigruten i gamle dager gikk forbi, og så langt at man ikke ser stedet når den går forbi som denne onsdag morgen.

Er man riktig heldig, har hurtigruten slik fart at det tidsinnstilte kameraet knipser et bilde i det hurtigruten seiler forbi Kinnarodden, det nordligste punktet på det europeiske fastlandet. Holder man kartet rett opp, ser det ut til å være toppen på Norge og slutten på verden. Området ligger på 71 grader nord. Det er nordligere enn Honningsvåg tettsted på Magerøya, men ikke så langt nord som Nordkapp. Noen forbinder nok Kinnarodden med straumskavler i vind, tragiske forlis uten spor etter mann og båt eller militære sjøslag lenger ut til havs under den andre verdenskrig. Man kan også følge en sti ut til Kinnnarodden eller ta hurtigruten i midnattssol, eller se bildene hjemme på datamaskinen en kald vinterdag når koronaviruset herjer.

Like etter at man har passert Kinnarodden, ligger Roren. Den siste som bodde der på 1950-tallet, var Olav Rasmussen Fjell. En fisker, jeger og eventyrer med utrolige historier. Av og til kom han inn til Mehamn. Men det er lenge siden. Det er ingen som forteller historiene nå. Men de er skrevet ned.

Skjøtningberg er et annet gammelt nedlagt fiskevær som kun benyttes som sommersted nå for tiden. Om man tar hurtigruteturen med hurtigrutens webkamera, kan man mellom klikkene etter de nye bildene google på stedet og få opp historien derfra. Det beriker internettreisen betraktelig.

Når man har rundet Kjelen og Kjøllefjordneset, er man på vei inn til lune Kjøllefjord. Hurtigruten gir panoramautsikt innover fiskeværet en morgenstund som denne, 1. april. Vil man vite hvor selve hurtigruten Richard With ligger, kan man gå inn på hotelnordkyn.no og trykke på webkam. Da ser man hurtigruten i havn og kan samtidig ta seg en spasertur i Kjøllefjord med webkameraet.

Kanskje er reisen slutt, og man går i land i Kjøllefjord. Men hurtigruten fortsetter til Honningsvåg. Nye motiver blir det alltid. Ulike værtyper, med sol som bryter gjennom snøkov, bølger og vind som skaper ulike stemninger og ulike bilder for den som sitter hjemme og venter på at koronasmitten skal dra sin vei.

Norwegian kansellerer alle flyavganger til og fra Finnmark i april. Årsaken er korona-krisen og kraftig fall i etterspørselen etter reiser, opplyser Norwegians presseansvarlig Charlotte Homlbergh til iFinnmark, ifølge NTB.

SAS danske pressetalsperson Sille Beck-Hansen opplyser at SAS i øyeblikket ikke ser lenger frem en uke av gangen.

Etter avtale med Samferdselsdepartementet fortsetter Widerøe sine flygninger til Finnmark, går det frem av NTB-meldingen i Altaposten.

(30.03.2020): Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre gir sin støtte til kommuner som av frykt for koronasmitte vil praktisere lokal karantene for folk utenfra som vil inn.

–Kommuner med lite smitte, har rett til å gjøre det de kan for å beskytte seg mot mye smitte som kan komme inn i kommunene sier Støre til NTB.

Men kommunene får ikke støtte av regjeringen som søndag kom med veiledning til kommuner med såkalt innreiserestriksjoner eller «søringkarantene». Høyre-regjeringen mener karantene er nytteløst og håper at ingen vil benytte seg av det.

–Det er viktig å huske at kommunene har et stort ansvar for å bekjempe smitte. Nå tror jeg vi må satse på at den dialogen som denne veilederen gir, løser de problemer som måtte oppstå for næringslivet. Jeg skjønner godt at bedriftene kan ha vanskeligheter med dette, men her må vi på god norsk manér klare å løse problemene som måtte oppstå underveis, sa Støre til NTB.

NRK/Troms og Finnmark meldte mandag at det ikke var noen kommuner som ville slutte med «søringkarantenen».

Kommunelege Aud Marie Tandberg bekreftet overfor NRK at Hammerfest fortsetter med karantenen. Hun mente den er fornuftig så lenge smitten kommer utenfra og kan spores. Noe annet er det om smitten er i lokalbefolkningen.

Alta er en av kommunene som har karantenepåbud for alle som kommer sør for Dovre.

–Alta kommune kommer til å holde fast i det vedtaket vi har gjort og opprettholde karantene i de syv dagene som vedtaket gjelder, sier ordfører Monica Nilsen (Ap) til NRK.

I Bardu i Troms vedtok kommunestyre enstemmig at karantenen skal fortsette for å beskytte befolkningen. Store nord-norske byer som Tromsø og Bodø er ifølge NRK blant dem som har innført strengere regler.

Kringkastingen meldte at Nord-Norge stenger grensen til Trøndelag.

–Vi ser at smitten rykker stadig nærmere, og gjør det vi må. Samtidig er vi godt innenfor regjeringens veileder. Vi har lite smitte i nord, og det prøver vi å begrense. Vi har tro på at dette er den beste løsningen for å holde smitten borte fra området, sier ordfører Sture Pedersen i Bø i Vesterålen (H).

Unormalt store snømengder har gjort reinbeitene utilgjengelige og forårsaket en beitekrise som rammer om lag 160.000 rein.

Forsvarsdepartementet har opplyst at Forsvaret kan bistå med uttransportering av reinfôr når sivile ressurser ikke kan benyttes, skriver regjeringen på sine nettsider. Behovet meldes gjennom Fylkesmannen i Troms og Finnmark og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, medler Forsvarets Forum.

Denne vinteren har det vært mye snø i Finnmark og kolonnekjørte veier i fokk og rokk. I Alta har snømåkerne hatt nok å gjøre.

–Det har vært veldig mye snø i Alta i år. Man har vært nødt til å måke unna fra takene. Er det skifertak må mann sørge for at det ikke iser i takrenna og bygger seg opp inn innover taket når det tiner. Skifertak er ikke tett om det renner vann oppover, sier David Nilsen i Alta.

Han har sendt Finnmarkshilsen noen snøbilder som forteller litt om snømengde i Alta.