Nyheter

(02.06.2020): Senterpartiets stortingsrepresentant fra Finnmark, Geir Adelsten Iversen, frykter økt sentralisering om Finnmark mister en stortingsrepresentant. I forslag til ny valglov, som ble lagt frem forrige uke, vil Finnmark få redusert antall stortingsrepresentanter fra fem til fire, melder NRK/Troms og Finnmark.

Adelsten Iversen frykter at det blir lettere for Sør-Norge å hente ressurser ut av Finnmark, dersom Finnmark taper en stortingsrepresentent.

Arbeiderpartiets Ingalill Olsen påpekte i et intervju med NRK/Finnmark at i denne saken er det kjøttvekta som teller.

–Det blir færre til å kjempe for Finnmarks sak på Storinget dersom Finnmark mister en representant, sa Ingalill Olsen som satt sju år på Stortinget.

Tidligere stortingsrepresentant fra Kistelig Folkeparti, Randi Karlstrøm, påpekte i NRK/Finnmark at fylket grenser til både Finland og Russland. Finnmark representerer også store verdier, og Karlstrøm mener at areal bør vektlegges når man skal bestemme hvor mange stortingsrepresentanter Finnmark skal ha.

Finmark har et areal på over 48.000 kvadratkilometer. Til sammenligning er Danmark på nesten 43.000 kvaddratkilometer.

Dersom valglovutvalgets forslag skulle bli vedtatt, vil Finnmark og Nordland miste hver sin stortingsrepresentant til fordel for Vestfold og Akershus.

Av Knut-Einar Norberg i USA

(Tennessee): Spør hvem som helst i Amerika når sommeren begynner, og svaret er alltid «Memorial day» eller «minnedagen» som den ville hete på norsk. Minnedagen faller alltid på den siste mandagen i mai, og er en føderal høytidsdag hvor amerikanerne minnes alle de som har falt i militær uniform.

Alt av det offentlige er stengt, og amerikanere besøker gravlunder, spesielt de militære som er forbeholdt de som har tjenestegjort i uniform. Mange steder er parker og friområder dekorert med tusenvis av flagg, ofte med en navnelapp på flaggene, til minne om en som har gitt sitt liv i militæret i nyere tid. Det er en høytidsdag, preget av alvor, sorg og tap, og minne om det som kunne vært. Om liv som aldri ble levd fullt ut, om familier som aldri ble til, om bryllup, barn og barnebarn som aldri så dagens lys, fordi mens alle ga litt for samfunnet, så var det noen som gav alt, nemlig sitt liv i tjeneste for De forente stater.

Minnedagen for de falne går langt tilbake i tid. I sørstatene ble tradisjonen holdt i hevd også før borgerkrigen på 1860-tallet, og fra 1868 til 1970 falt dagen alltid på den 30. mai. Først i nyere tid ble dagen lagt til siste mandag i mai, slik at folk får en langhelg.

Memorial day weekend har også lenge vært den uoffisielle begynnelsen på sommeren. Fra gammelt av kan man nå ha på seg hvite bukser og kjoler, noe som ifølge skikk og bruk ikke skulle skje før sommeren begynte. Det er også en dag hvor familier besøker gravlunder til slekt og venner. Noen er gått bort de siste årene, mens andre kanskje ikke har møtt den som gav alt, men det er familie, og man besøker graven for å minnes dem, og stikker ned et flagg ved gravstøtten og takker for selvoppofrelsen.

En gammel tradisjon er å legge ned mynt på gravstøttene praktiseres fremdeles. En «penny» som er en koppermynt verdt rundt 10 øre legges på gravsteinen for å vise andre og spesielt familie til den falne, at noen har vært her og vist den falne respekt. En «nickel» som er fem cent eller 50 øre, betyr at den som la ned mynten, trente i militæret sammen med den døde. En «dime» som er 10 cent eller en krone, betyr at de tjenestegjorde sammen, mens en «quarter» som er to kroner og 50 øre, betyr at den som la ned mynten, tjenestegjorde sammen med den døde da livet tok slutt.

Praksisen med å legge ned en mynt på graven var spesielt utbredt på 1960- og 1970-tallet under Vietnamkrigen, hvor 58.000 amerikanere mistet livet. Den sendte også et budskap om at mange amerikanere støttet soldatene og deres innsats, og ønsket å vise dette til omverdenen. Etter Den andre verdenskrig, Koreakrigen og Vietnamkrigen var det ofte at man så de store myntene på gravene, mens det i dag er mindre utbredt, simpelthen fordi krigene ikke har vært så dødelige som før, og det er få tidsvitner og krigsveteraner etter de store krigene mellom 1940 og 1974.

I sørstatene, hvor borgerkrigen satte dype spor etter blodige slag på 1860-tallet, finnes det mange gravlunder for de konføderale styrkene, eller gråjakkene som kjempet mot nordstatene og blåjakkene. I sør ble soldatene kalt gråjakker, fordi statene var fattige og hadde ikke penger til uniformer av farget stoff. I nord hadde de penger, og soldatene hadde blå jakker. På minnedagen for de falne vaier kampflagget for de konføderale styrkene, to blå striper med hvite stjerner inni, som går fra hjørne til hjørne på rød bakgrunn. Men tiden har lagt bak seg alle de som tjenestegjorde i denne blodige borgerkrigen hvor 640.000 amerikanere gav sitt liv, og man finner aldri mynter utover en penny. Men fremdeles blir disse gravlundene vedlikeholdt, besøkt og respektert, både av slekt og innflyttere som ønsker å holde historien i hevd.

Myntene som kommer inn, blir samlet og går til vedlikehold av gravlundene, og er det ekstra mye, går det til krigsveteraner.
Etter besøk ved gravlundene ender dagen ofte med god mat og familiesamvær, og grillsesongen starter uoffisielt. Sommeren avsluttes offisielt den første mandagen i september, som er amerikanernes «første mai» eller Labor Day som det heter. Også dette er en føderal fridag, hvor arbeiderne har fri. For mange generasjoner siden ble Labor Day brukt til å markere arbeiderklassens kamp for en bedre tilværelse, men etter hvert som USA vokste til å bli et av de rikeste landene i verden, er arbeidsforholdene ikke lenger en kampsak.

Av Vidar Norberg

(26.05.2020): Stortingsflertallet gikk tirsdag ettermiddag inn for eggdonasjon og assistert befruktning for enslige. De vedtok også at samfunnet har ansvar for å gi tidlig ultralyd før uke 12 og såkalt nipt-test som kan avsløre om barnet har lyte.

Det var Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti som sikret flertall for liberalisering av lovverket. De hadde til sammen 86 stemmer, det kreves 85 stemmer for flertall. Men det var også representanter fra andre partier som bidro til liberaliseringen. Fremskrittspartiet, som tidligere gikk ut av regjeringen, brøt også med det politiske forliket på Granavolden.

Eggdonasjon ble vedtatt med 94 mot 74 stemmer. Assistert befruktning for enslige ble vedtatt med 89 mot 80 stemmer.

Under stortingsdebatten sa Torill Selsvold Nyborg fra KrF Hordaland at det nå vil bli langt flere barn som ikke kjenner sitt biologiske opphav. Hun fastslo at barna har rett til å kjenne sine foreldre. Videre fryktet hun at for eksempel 10.000 kroner for en eggdonasjon skal føre til en kommersialisering. Selsvold Nyborg sa at KrF tror på skaperkraft og sa at alle barn er skapt i Guds bilde.

Noen fryktet at tidlig ultralyd og nipt-test skal åpne for at barn med «lyte» eller feil og mangler blir drept og kastet.

–Senterpartiet mener at det er et etisk problem å velge bort barn. Dyrt blir det også, sa Kjersti Toppe fra Hordaland Sp som er medlem i Helse- og omsorgskomiteen.

–Vi vil ha et samfunn for alle, ikke bare de perfekte, sa Jorunn Gleditsch Lossius fra KrF i Aust-Agder.

–Hva slags samfunn er det vi former for fremtiden. Vi sender signaler om hvilke mennesker vi ønsker. De som er annerledes, sorteres ut. Kristelig Folkeparti vil kjempe for alles rett. For KrF er dette et verdivalg, sa Hans Fredrik Grøvan fra Vest-Agder.

Liv Signe Narvasete fra Senterpartiet i Sogn og Fjordane sa at hun var urolig over at stortingsflertallet hastet igjennom en sak som ikke har vært ordentlig ute til høring.

Steinar Reiten (KrF) fra Møre og Romsdal ga i sin oppsummering honnør til Senterpartiets tydelighet i denne saken.

Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre, som stemte for lovendringene, forsikret Stortinget om at lovendringene ikke åpner opp for et sorteringssamfunn selv om man åpner for informasjon om barnets tilstand ved en blodprøve.

–Endringene er gode og strengere enn i de fleste andre land, sa leder Siv Jensen i Oslo FrP.

Det var også andre som fremførte som moralsk argumentasjon at Norge ikke er verre enn andre land.

Den som særlig oppildnet til fordel for liberaliseringen av lovverket, var Nicholas Wilkinson fra Sosialistisk Venstreparti i Akershus, også han i Helse- og omsorgskomiteen.

–Denne dagen er historisk, sa han.

Et av hans argumenter for tidlig testing av fostre var at alle skal ha denne rett uansett inntekt og bosted. Steinar Reitan (KrF) påpekte at det kan bli 60.000 friske som kan testes. På spørsmål fra Kjersti Toppe svarte helseminister Bent Høye (H) at dette vil bli både dyrt og krevende.

På venstresiden og i Fremskrittspartiet var det noen som ville ha seg frabedt enhver mistanke om at de ikke hadde like gode etiske og moralske standarder som motstanderne av loven. For enkelte på venstresiden var dette også et spørsmål om kvinnekamp og kvinnefrigjøring.

Debatten på Stortinget var også preget av at flere politikere sto frem og fortalte om opplevelser til «Kari Nordmann», «Ola Nordmann» eller noen andre de hadde snakket med som så gjerne ville ha en lovendring.

Det var Kristelig Folkeparti som hadde krevd at hele Stortinget på 169 representanter måtte møte opp for å stemme. Det førte også til at det ble satt opp pleksiglass mellom noen av representantene for å unngå koronasmitte.

Mandag den 25. mai overrakte Kristin Rudstaden fra organisasjonen Menneskeverd i alt 42.000 underskrifter mot endringer i bioteknologiloven. Geir Jørgen Bekkevold fra KrF og Kjersti Toppe fra Sp tok imot underskriftene.

(GAMLE BILDER): I gamle dager var det en pram fra Berlevåg som ekspederte hurtigruten. (Foto: Willy Gryting)