Nyheter

På grunn av koronasituasjonen har Mattilsynet nå gitt tørrfiskprodusentene lov til å la tørrfisken henge med hodet. Årsaken til at tørrfisk vanligvis henges til tørk uten hode er at tørkingen da går raskere. Forlenget tørking fører til dårligere kvalitet, men spesielt i asiatiske land er tørrfisk med hode populært, går det frem av en NTB-melding i Sør-Varanger Avis.

Høy vannstand i Altaelva fører til at Alta Kristne Grunnskole på Elvebakken holder stengt mandag. Flomtoppen er ventet onsdag, og skolen kan bli nød til å hå holde stengt noen dager.

Det er ikke fare for skolen. Men det er vann på veien til skolen. Istedenfor å sette ut vakter til å passe på elevene holder skolen stengt. I 2010 var det også høy vannstand i elvene og vann på Aronnesveien.

AKG drives av en foreldregruppe fra Elvebakken læstadianske menighet.

Flere andre elver i Alta-området har stor vannstand. Ved Transfarelva går vannet til grunnmuren på enkelte hus. Noen har begynt å flytte unna saker i tilfelle vannmengdene øker.

Ved Bælgiouda i Tverrelvdalen er det mer dramatisk. Der går elva til bærebjelken på brua.

Det er også høy vannføring flere andre steder i Finnmark.

Av Vidar Norberg

(05.06.2020): Veien fra Kjøllefjord til det nedlagte fiskeværet Skjøtningberg er åpnet. Fartsgrensen er 30 kilometer i timen på grunn av smal kjørebane og dårlig veistandard, melder Radio Nordkapp.

Veien til Skjøtningberg er ni kilometer lang. Man kan også gå strekningen gjennom kupert terreng. Det tar rundt tre timer.

Skjøtningberg er et gammelt fiskevær i Lebesby kommune. Tidlig på 1400-tallet var det mellom 200 og 250 innbyggere i fiskeværet, går det frem av Wikipedia.

–Navnet forteller at her antakelig allerede i middelalderen var en skytningsstue, et herberge for reisende på den værhårde kysten, skriver N. A. Ytterberg i boken «Handelssteder i Finnmark».

Han forteller videre at hovedkirken for Nordkyn-halvøya i 1589 var i Skjøtningberg. Ved slutten av 1600-tallet var stedet godt bebodd, men i årene 1734–1739 ble både Skjøtningberg og Sværholt kirker kassert og brukt til reparasjon av andre kirker. Omkring 1750 var det bare tre beboere, og ved folketellingen i 1801 nevnes bare Johannes Erichsen som for øvrig var premiert for sitt jordbruk.

–I alle fall en av kirkene i Skjøtningberg, trolig den siste, sto ved det sydlige hjørnet og på østsiden, utenfor den gamle kirkegården. Eldre folk har fortalt at rundt 1891–1892 ble grunnmuren fjernet og brukt til muren rundt kirkegården, mens det i selve grunnen der kirken hadde stått, ble dyrket poteter, skriver Harald Barbala i boken Lebesby kirke – Lebesby kirkehistorie 1718–2002.

Barbala fortller også at ifølge et gammelt sagn skal russere en gang ha vært på røvertokt i Skjøtningberg. Kirken ble brent og folket drept. Den eneste som berget seg, var en kvinne som satt i fjøsen og melket.

Det var nok i gamle dager rivalisering mellom Omgang og Skjøtningberg. Willy Berthehussen skriver i «Gamle Gamvik» i 1981 at tingstedet Omgang var eget prestegjeld og fikk sin egen kirke i 1589. I 1625 ble Omgang lagt som anneks under Skjøtningberg frem til 1633 for så å bli eget prestegjeld i 1650. I 1685 ble Omgang på nytt lagt under Skjøtningberg. Omgang ble aldri mer et eget prestegjeld. Thomas von Westen noterte i «Topographia Ecclesiastica» fra 1717 at at kirken på omgang var i god stand i 1717. Det var bare en gudstjeneste i året på Omgang. Den ble ifølge Bertheussen holdt av presten i Kjøllefjord til stor misnøye for folket på Omgang.

For dem som ikke er helt kjent med stedene, så ligger alle på Nordkyn-halvøya. Det er Kjøllefjord, Skjøtningberg (Mehamn) Gamvik og Omgang ved innseilingen til Tanafjorden. Omgang var en tid det største stedet på Nordkyn-halvøya.

Skjøtningberg var et godt fiskevær ut mot storhavet for robåter som kunne dras på land. Heftet «Lebesby kommune, Europas nordligste fastland 71° 8´ 1´´» forteller at det i 1903 var 703 fiskere som hadde Skjøtningberg som utror.

Havna egnet seg ikke for større motoriserte fiskebåter. I 1918 og 1932 var det store stormer som ødela fiskebåtene i havna. Folk forlot etter hvert Skjøtningberg.

I dag er Skjøtninberg et hytte- og friluftsområde. Stedet har en vakker sandstrand.

Av Vidar Norberg

(NYTT – Jerusalem, 04.06.2020): USAs president Donald J. Trump og hans svigersønn og politiske rådgiver Jared Kushner er ikke venner av staten Israel. Det slo den sentrale nybyggerlederen i Israel, David Elhayani, fast i et intervju med avisen Haaretz. Reaksjonene på uttalelsen er meget sterke.

–De har bevist med planen at de ikke er venner av staten Israel, sa Elhayani som er formann i Rådet for Judea og Samaria (Yesha Council). I tillegg var han i 11 år leder i Rådet for Jordandalen. Den innflytelsesrike lederen er mot en palestina-arabisk stat som Trump-administrasjonen nå forsøker å skape. Elhayani ble kjent da han kjempet mot USAs president Barack Hussein Obamas angivelige planer om å gi opp Jordandalen.

Det er trolig flere årsaker til den sterke kritikken av USAs president. Århundrets plan legger opp til at Israel kan få annektere 30 prosent av C-områdene i Judea og Samaria som Israel kontrollerer. Det omfatter ifølge Jerusalem Post 130 bosetninger og hundre såkalte mindre utposter. Men i minst 15 utposter blir nybygging frosset ned. Nybyggerne mener at da er det ingen som vil slå seg ned der omringet av arabere.

Som betaling for 30 prosent av Judea og Samaria må Israel for all fremtid fraskrive seg retten til 70 prosent av Judea og Samria som skal bli en fremtidig PLO-stat. Det går ikke alle nybyggerne med på. De sier ifølge israelsk presse ja til Trumps tilbud om suverenitet, men klart nei til en PLO-stat.

USA har krevd at grensene for landområdene som skal annekteres, må dras opp på et kart. Her skal USA være med og godkjenne det hele. Israels statsminister Benjamin Netanyahu skal ifølge pressen være i full gang med kartverket, men det er foreløpig hemmelig. Det har vakt mistenksomhet i deler av nybyggerbevegelsen i Israel.

–Trump og Kushner har ikke Israels sikkerhetsinteresser og bosetningenes interesser i tankene. Alt de bryr seg om, er at dette fremmer deres egne interesser foran det kommende valget på en måte som hjelper Trump, sa Elhayani onsdag den 3. juni.

Skaper frykt

Israels statsminister Benjamin Netanyahu var raskt ute med en fordømmelse av Elhayanis uttalelser mot Trump.

–President Trump er en stor venn av staten Israel. Han har ledet en historisk prosess til gode for staten Israel, blant annet ved å anerkjenne israelsk suverenitet over Golanhøydene, å anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad og å flytte USAs ambassade til Jerusalem samt å anerkjenne legitimiteten for nybyggingen i Judea og Samaria, sa Netanyahu ifølge Haaretz.

Han sa også at Trumps plan vil inkludere anerkjennelse av Israels kontroll over alt land vest for Jordanelven, et forent Jerusalem og avvæpning av Hamas.

Knessets talsmann Yariv Levin gikk også ut med kritikk av Elhayani og sa at uttalelsene var skumle og uansvarlige. Levin mente at Elhayanis uttalelser er ødeleggende i en historisk prosess for å få suverenitet i deler av Judea og Samaria. 

–Det beste er at Levin kaster sitt slangeskinn og ser inn i øynene på Likud-velgerne samt anerkjenner sitt ansvar for å tegne et evakueringskart og etablere en palestina-arabisk stat, kommenterte David Elhayani.

–Dersom amerikanerne er misfornøyd, kan de ta sin ambassade fra Jerusalem. Vi trenger ikke godkjennelse fra noen. Dette er vårt land for evig. Vi vil ikke betale for midlertidig «vennskap» med evige verdier, sa høyrepartiet Otzma Yehudit som ikke kom inn i Knesset.

Kristne velgere

President Donald Trump er avhengig av stemmer fra evangeliske kristne velgere for å bli gjenvalgt i høst. Men dersom jødiske nybyggere eller kristne ledere skulle betegne Trump-planen som ubibelsk, kan dette svekke tilliten til Trump blant bibeltro amerikanere som skal stemme.

Haaretz skrev på sin nettside at de seneste ukene har amerikanske tjenestemenn overbrakt budskap til nybyggerlederne om at deres kritikk av Trump-planen kan lede til at alt blir skrinlagt. USA mente at nybyggerne er utakknemlige.

David Elhayani sa senere til kringkasteren Kan at han har hørt at amerikanerne har satt som nytt krav at det må være bred nasjonal konsensus for suverenitet i Judea og Samaria. Elhayani minnet om Trumps tidligere uttalelser og antydet at det kan være noen som har misledet Trump. Det kan ikke utelukkes at Elhayani mener det er Kushner som i motsetning til utenriksminister Mike Pompeo ser ut til å ha et helt annet syn på annekteringen.

Også Times of Israel skrev at nybyggerledere har vist motstand mot Trumps planer den seneste tiden. Det ble ikke stille etter at Netanyahu møtte nybyggerledere på tirsdag den 2. juni for å informere dem om planene. Netanyahu hadde planlagt anneksjon den 1. juli 2020, men ifølge en av Times of Israels kilde er det høyst usannsynlig at USA vil godkjenne planen den 1. juli.

Lobby i USA

Chabad er en verdensvid jødisk bevegelse med kontorer både i Norge, India, USA og svært mange andre land. Nyhetsbyrået Arutz 7 skrev at medlemmer av Chabads rabbinske høyesterett nylig var på besøk hos lederne i Hebron. Der fikk de se et kart over «århundrets plan». Det ble lagt opp til økt press både i Israel og USA.

–De som husker kampen under Oslo-avtalene, opprettelsen av en venstreregjering og tvangsevakueringen (fra Gaza, red. anm.), vet at Chabad har vært fremst i kampen, noen ganger bak scenen og noen ganger i front, sa ledere for det jødiske samfunn i Hebron til Arutz7.

En tjenestemann for Chabad-bevegelsen sa at deres rabbiner Menachem Mendel Sncheerson sa at snakk om tilbaketrekning setter nasjonen som bor på Sion, i fare.

–Chabad vil derfor handle for å forhindre at millioner av jøder i Israels land utsettes for fare.

Plakater

Motstanden mot århundrets plan fra Donald J. Trump ser ut til å nå gatene i Israel som under kampen mot Oslo-avtalene.

–På grunn av den amerikanske regjeringens intensjoner og israelske avtaler om Trump-planen har Suverenitetsbevegelsen bestemt seg for en plakatkampanje med advarsler om farene ved en palestina-arabisk stat, het det i en pressemelding.

Bak suverenitetsbevegelsen står blant annet Nadia Matar og Yehudit Katsover i «Kvinner i Grønt» som i flere tiår har stått fremst i kampens hete mot Oslo-avtalen og en PLO-stat.

Onsdag og torsdag ble hundrevis av plakater hengt opp i Israel. Det er tre budskap på dem. I Jerusalem står det «Jerusalem vil bli delt». I Judea lyder plakatene «Palestina er like bak gjerdet». Langs riksveiene i Judea, Samaria og Negev står det «Her vil Palestina bli etablert». Alle plakatene er signert med Trump-plan hashtag.

Suverenitetsbevegelsen påpeker at ifølge planen skal Israel få suverenitet over 30 prosent av Judea og Samaria i bytte for diplomatiske forhandlinger om resten av området.

–Hovedfaren i planen er ideen om å etablere en utenlandsk stat eller enhet i vårt land. For oss er dette intet mindre enn et alvorlig slag mot den sionistiske visjon om at hele Israels folk skal vende tilbake til sitt bibelske hjerteland, skrev bevegelsen.

De frykter også at Trump-planen vil oppmuntre til økt arabisk terror. Videre mener de at Trump-planen inkluderer en oppdeling av Jerusalem med en palestina-arabisk hovedstad i den østlige delen av Jerusalem. De påpeker at det også er snakk om å overlate land i Negev til palestina-arabisk stat.

–Israel må erklære suverenitet over hele landet uten noen forbindelse til Trump-planen, skrev Yehudit Katsover og Nadia Matar.

Skjerper kritikken

David Elhayani fikk en stormfull overhøvling både fra noen av sine egne og regjeringen. Men Elhayani trakk ikke kritikken tilbake. Ifølge en artikkel i Arutz7 doblet han kritikken av Trumps plan.

–Min oppgave er å redde oss fra en eksistensiell trussel, sa David Elhayani.

(03.06.2020): Hus, hytter og en campingvogn ble tatt av et kvikkleireskred på Kråkenes i Alta kommune og ført på havet onsdag ettermiddag, meldte Altaposten.

Det ble søkt etter folk, men politiet regnet ikke med at noen mennesker var tatt av raset. Et par personer ble evakuert.

En hund ble tatt av raset. Den ble berget av et redningshelikopter. Redningsskøyta Vekteren kom også til området.

NRK skrev at raset var 650 langt og 160 meter høyt.

VG meldte redningsaksjonen avsluttet klokken 19.

Politiet i Finnmark skrev på Twitter at det er ferdselsforbud fra Kjosen langs gamle E6 til Vengberga frem til klokken 15.00 torsdag.

(02.06.2020): Senterpartiets stortingsrepresentant fra Finnmark, Geir Adelsten Iversen, frykter økt sentralisering om Finnmark mister en stortingsrepresentant. I forslag til ny valglov, som ble lagt frem forrige uke, vil Finnmark få redusert antall stortingsrepresentanter fra fem til fire, melder NRK/Troms og Finnmark.

Adelsten Iversen frykter at det blir lettere for Sør-Norge å hente ressurser ut av Finnmark, dersom Finnmark taper en stortingsrepresentent.

Arbeiderpartiets Ingalill Olsen påpekte i et intervju med NRK/Finnmark at i denne saken er det kjøttvekta som teller.

–Det blir færre til å kjempe for Finnmarks sak på Storinget dersom Finnmark mister en representant, sa Ingalill Olsen som satt sju år på Stortinget.

Tidligere stortingsrepresentant fra Kistelig Folkeparti, Randi Karlstrøm, påpekte i NRK/Finnmark at fylket grenser til både Finland og Russland. Finnmark representerer også store verdier, og Karlstrøm mener at areal bør vektlegges når man skal bestemme hvor mange stortingsrepresentanter Finnmark skal ha.

Finmark har et areal på over 48.000 kvadratkilometer. Til sammenligning er Danmark på nesten 43.000 kvaddratkilometer.

Dersom valglovutvalgets forslag skulle bli vedtatt, vil Finnmark og Nordland miste hver sin stortingsrepresentant til fordel for Vestfold og Akershus.

Av Knut-Einar Norberg i USA

(Tennessee): Spør hvem som helst i Amerika når sommeren begynner, og svaret er alltid «Memorial day» eller «minnedagen» som den ville hete på norsk. Minnedagen faller alltid på den siste mandagen i mai, og er en føderal høytidsdag hvor amerikanerne minnes alle de som har falt i militær uniform.

Alt av det offentlige er stengt, og amerikanere besøker gravlunder, spesielt de militære som er forbeholdt de som har tjenestegjort i uniform. Mange steder er parker og friområder dekorert med tusenvis av flagg, ofte med en navnelapp på flaggene, til minne om en som har gitt sitt liv i militæret i nyere tid. Det er en høytidsdag, preget av alvor, sorg og tap, og minne om det som kunne vært. Om liv som aldri ble levd fullt ut, om familier som aldri ble til, om bryllup, barn og barnebarn som aldri så dagens lys, fordi mens alle ga litt for samfunnet, så var det noen som gav alt, nemlig sitt liv i tjeneste for De forente stater.

Minnedagen for de falne går langt tilbake i tid. I sørstatene ble tradisjonen holdt i hevd også før borgerkrigen på 1860-tallet, og fra 1868 til 1970 falt dagen alltid på den 30. mai. Først i nyere tid ble dagen lagt til siste mandag i mai, slik at folk får en langhelg.

Memorial day weekend har også lenge vært den uoffisielle begynnelsen på sommeren. Fra gammelt av kan man nå ha på seg hvite bukser og kjoler, noe som ifølge skikk og bruk ikke skulle skje før sommeren begynte. Det er også en dag hvor familier besøker gravlunder til slekt og venner. Noen er gått bort de siste årene, mens andre kanskje ikke har møtt den som gav alt, men det er familie, og man besøker graven for å minnes dem, og stikker ned et flagg ved gravstøtten og takker for selvoppofrelsen.

En gammel tradisjon er å legge ned mynt på gravstøttene praktiseres fremdeles. En «penny» som er en koppermynt verdt rundt 10 øre legges på gravsteinen for å vise andre og spesielt familie til den falne, at noen har vært her og vist den falne respekt. En «nickel» som er fem cent eller 50 øre, betyr at den som la ned mynten, trente i militæret sammen med den døde. En «dime» som er 10 cent eller en krone, betyr at de tjenestegjorde sammen, mens en «quarter» som er to kroner og 50 øre, betyr at den som la ned mynten, tjenestegjorde sammen med den døde da livet tok slutt.

Praksisen med å legge ned en mynt på graven var spesielt utbredt på 1960- og 1970-tallet under Vietnamkrigen, hvor 58.000 amerikanere mistet livet. Den sendte også et budskap om at mange amerikanere støttet soldatene og deres innsats, og ønsket å vise dette til omverdenen. Etter Den andre verdenskrig, Koreakrigen og Vietnamkrigen var det ofte at man så de store myntene på gravene, mens det i dag er mindre utbredt, simpelthen fordi krigene ikke har vært så dødelige som før, og det er få tidsvitner og krigsveteraner etter de store krigene mellom 1940 og 1974.

I sørstatene, hvor borgerkrigen satte dype spor etter blodige slag på 1860-tallet, finnes det mange gravlunder for de konføderale styrkene, eller gråjakkene som kjempet mot nordstatene og blåjakkene. I sør ble soldatene kalt gråjakker, fordi statene var fattige og hadde ikke penger til uniformer av farget stoff. I nord hadde de penger, og soldatene hadde blå jakker. På minnedagen for de falne vaier kampflagget for de konføderale styrkene, to blå striper med hvite stjerner inni, som går fra hjørne til hjørne på rød bakgrunn. Men tiden har lagt bak seg alle de som tjenestegjorde i denne blodige borgerkrigen hvor 640.000 amerikanere gav sitt liv, og man finner aldri mynter utover en penny. Men fremdeles blir disse gravlundene vedlikeholdt, besøkt og respektert, både av slekt og innflyttere som ønsker å holde historien i hevd.

Myntene som kommer inn, blir samlet og går til vedlikehold av gravlundene, og er det ekstra mye, går det til krigsveteraner.
Etter besøk ved gravlundene ender dagen ofte med god mat og familiesamvær, og grillsesongen starter uoffisielt. Sommeren avsluttes offisielt den første mandagen i september, som er amerikanernes «første mai» eller Labor Day som det heter. Også dette er en føderal fridag, hvor arbeiderne har fri. For mange generasjoner siden ble Labor Day brukt til å markere arbeiderklassens kamp for en bedre tilværelse, men etter hvert som USA vokste til å bli et av de rikeste landene i verden, er arbeidsforholdene ikke lenger en kampsak.

Av Vidar Norberg

(26.05.2020): Stortingsflertallet gikk tirsdag ettermiddag inn for eggdonasjon og assistert befruktning for enslige. De vedtok også at samfunnet har ansvar for å gi tidlig ultralyd før uke 12 og såkalt nipt-test som kan avsløre om barnet har lyte.

Det var Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti som sikret flertall for liberalisering av lovverket. De hadde til sammen 86 stemmer, det kreves 85 stemmer for flertall. Men det var også representanter fra andre partier som bidro til liberaliseringen. Fremskrittspartiet, som tidligere gikk ut av regjeringen, brøt også med det politiske forliket på Granavolden.

Eggdonasjon ble vedtatt med 94 mot 74 stemmer. Assistert befruktning for enslige ble vedtatt med 89 mot 80 stemmer.

Under stortingsdebatten sa Torill Selsvold Nyborg fra KrF Hordaland at det nå vil bli langt flere barn som ikke kjenner sitt biologiske opphav. Hun fastslo at barna har rett til å kjenne sine foreldre. Videre fryktet hun at for eksempel 10.000 kroner for en eggdonasjon skal føre til en kommersialisering. Selsvold Nyborg sa at KrF tror på skaperkraft og sa at alle barn er skapt i Guds bilde.

Noen fryktet at tidlig ultralyd og nipt-test skal åpne for at barn med «lyte» eller feil og mangler blir drept og kastet.

–Senterpartiet mener at det er et etisk problem å velge bort barn. Dyrt blir det også, sa Kjersti Toppe fra Hordaland Sp som er medlem i Helse- og omsorgskomiteen.

–Vi vil ha et samfunn for alle, ikke bare de perfekte, sa Jorunn Gleditsch Lossius fra KrF i Aust-Agder.

–Hva slags samfunn er det vi former for fremtiden. Vi sender signaler om hvilke mennesker vi ønsker. De som er annerledes, sorteres ut. Kristelig Folkeparti vil kjempe for alles rett. For KrF er dette et verdivalg, sa Hans Fredrik Grøvan fra Vest-Agder.

Liv Signe Narvasete fra Senterpartiet i Sogn og Fjordane sa at hun var urolig over at stortingsflertallet hastet igjennom en sak som ikke har vært ordentlig ute til høring.

Steinar Reiten (KrF) fra Møre og Romsdal ga i sin oppsummering honnør til Senterpartiets tydelighet i denne saken.

Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre, som stemte for lovendringene, forsikret Stortinget om at lovendringene ikke åpner opp for et sorteringssamfunn selv om man åpner for informasjon om barnets tilstand ved en blodprøve.

–Endringene er gode og strengere enn i de fleste andre land, sa leder Siv Jensen i Oslo FrP.

Det var også andre som fremførte som moralsk argumentasjon at Norge ikke er verre enn andre land.

Den som særlig oppildnet til fordel for liberaliseringen av lovverket, var Nicholas Wilkinson fra Sosialistisk Venstreparti i Akershus, også han i Helse- og omsorgskomiteen.

–Denne dagen er historisk, sa han.

Et av hans argumenter for tidlig testing av fostre var at alle skal ha denne rett uansett inntekt og bosted. Steinar Reitan (KrF) påpekte at det kan bli 60.000 friske som kan testes. På spørsmål fra Kjersti Toppe svarte helseminister Bent Høye (H) at dette vil bli både dyrt og krevende.

På venstresiden og i Fremskrittspartiet var det noen som ville ha seg frabedt enhver mistanke om at de ikke hadde like gode etiske og moralske standarder som motstanderne av loven. For enkelte på venstresiden var dette også et spørsmål om kvinnekamp og kvinnefrigjøring.

Debatten på Stortinget var også preget av at flere politikere sto frem og fortalte om opplevelser til «Kari Nordmann», «Ola Nordmann» eller noen andre de hadde snakket med som så gjerne ville ha en lovendring.

Det var Kristelig Folkeparti som hadde krevd at hele Stortinget på 169 representanter måtte møte opp for å stemme. Det førte også til at det ble satt opp pleksiglass mellom noen av representantene for å unngå koronasmitte.

Mandag den 25. mai overrakte Kristin Rudstaden fra organisasjonen Menneskeverd i alt 42.000 underskrifter mot endringer i bioteknologiloven. Geir Jørgen Bekkevold fra KrF og Kjersti Toppe fra Sp tok imot underskriftene.