Nyheter

Avkjørselen fra Reinoksevannet på riksvei 888 er åpen for allmenn ferdsel. Det er satt opp skilt som markerer avkjøringen til Nervei. Veien er ikke ferdigstilt, så man kan møte på anleggstrafikk i korte perioder, sier styret i Nervei veilag, skriver NRK Troms og Finnmark. (Bildet er tatt fra Anna Ofstad Nilsens Facebook)

(tffk.no): Troms og Finnmark fylkeskommunens nye kombibåt skal leveres i juni neste sommer. Den får base i Havøysund.

For å styrke kapasiteten på hurtigbåtsiden i Finnmark, ble det i 2018 bestemt at fylkeskommunen skulle gå til anskaffelse av en ny kombibåt. Denne skal leveres til 1.juni 2021, og er primært tenkt brukt i Måsøysambandet, med base i Havøysund.

–Vi ser fram til å styrke kapasiteten i Finnmark, sier fylkesråd for samferdsel, sier fylkesråd Kristina Hansen (Ap).

–Når vær og uvær herjer med veier, og isolerer bygdesamfunn, så ser vi et ekstra behov for å kunne ha nok fartøykapasitet, uten at det skal gå ut over de allerede innarbeidede sambandene. I tillegg er det godt å ha noe ekstra å gå på, når våre andre fartøy skal inn til reparasjon eller service, legger hun til.

Fylkesrådet i Troms og Finnmark fylkeskommune vedtok nylig tildeling av byggeoppdrag. Det er båtverftet Brødrene Aa AS i Hyen i Nordfjord som er innstilt til å få oppdraget med å bygge båten, som skal leveres neste år.

–Vi er naturligvis stolt og veldig glad over at fylkeskommunen har valgt å tildele oss dette byggeoppdraget, sier Tor Øyvin Aa, daglig leder i Brødrene Aa AS.

Båten som verftet skal levere blir en katamaran bygget i karbonfiber, med en lastekapasitet på 73 passasjerer, bildekk for åtte biler samt lasterom.

–Finnmarkskysten er et av våre tøffeste områder. Våre karbonfiberfartøy har vist at de takler slike forhold godt, i tillegg til at de gir god drivstofføkonomi med positiv miljøeffekt.

Det er Narvikfirmaet Transportutvikling AS som har forestått anskaffelsen på vegne av fylkeskommunen, og som også skal bistå med byggetilsyn fram til levering.

(07.07.2020): Fra og med i dag vil Posten kun levere post annenhver dag. Årsaken er at antallet brev har gått ned med 70 prosent siden toppåret 1999. Det legges i gjennomsnitt tre brev per postkasse i uken. Posten mener det ikke er forsvarlig å fortsette med postombæring fem dager i uken.

Av Vidar Norberg

(06.07.2020): Iran er rammet av flere «uforklarlige» eksplosjoner med tilknytning til landets utvikling av kjernefysiske våpen. Det mest overraskende var eksplosjonen i Natanz, et underjordisk kjernefysisk anlegg for anriking av uran. 

Iranske kilder antydet tidlig at både USA og Israel kan stå bak et cyberangrep. Denne nye «krigføringen» skjer ved datamaskiner som kobler seg på og tar kontroll over fremmede makters dataanlegg. De kan dermed sette et anlegg ut av spill, forårsake branner, eksplosjoner og ødeleggelser. Dette kalles cyberangrep eller dataangrep. 

Da statsminister Benjamin Netanyahu torsdag den 2. juli ble bedt om å kommentere de «uforklarlige» eksplosjoner i Iran, kom det som vanlig ikke noe israelsk svar.

–Jeg berører ikke slike saker, sa Netanyahu.

Viktig møte

Samtidig med en serie «uforklarlige uhell» i tilknytning til Irans utvikling av langtrekkende raketter og atomladninger kom USAs spesialrådgiver Brian Hook til et møte med statsminister Benjamin Netanyahu tirsdag 30. juni.

–Vi har viktige saker å diskutere. De er så alvorlige at de ikke kan vente, selv for COVID-19, sa Netanyahu.

–Vi er fast besluttet om å forhindre at Iran forskanser seg militært i vår umiddelbare nærhet. Vi går til gjentatte, kraftige, militære aksjoner mot Iran og deres stedfortredere i Syria og andre steder om nødvendig. Og jeg sier til ayatollaene i Teheran at Israel vil fortsette å gjennomføre nødvendige handlinger for å forhindre dere i å skape enda en terror- og militærfront mot Israel i Syria, advarte Netanyahu ifølge en pressemelding.

Han sa til Donald J. Trumps utsending, Brian Hook, at USA har utført viktige handlinger mot Irans provokasjoner. Netanyahu tok til orde for gjeninnføring for raske sanksjoner mot Iran.

–Jeg tror ikke vi har råd til å vente. Vi bør ikke vente til Iran får sitt gjennombrudd med et kjernefysisk våpen, for da er det for sent med sanksjoner. Min posisjon er klar. Vi vil gjøre alt som er nødvendig for å forhindre at Iran får atomvåpen, sa Netanyahu.

–Om fire måneder vil Iran være i stand til fritt å importere jagerfly, angrepshelikoper, krigsskip, ubåter, storkalibret artilleri og raketter. Iran vil da være i stand til å eksportere disse våpen og slik teknologi til sine stedfortredere som Hizballah, Palestinsk islamsk jihad, Hamas og sjiamuslimske militante grupper i Irak og Syria samt militære nettverk i Bahrain og houthiene i Jemen, sa Hook.

Israels planer om å annektere land i Judea og Samaria den 1. juli samt nye utbrudd av koronaviruset førte trolig til at hverken møtet mellom Netanyahu og Hook tirsdag den 30. juli eller de seneste «uforklarlige» eksplosjonene i Iran fikk de aller største oppslag og reaksjoner.

Eksplosjon i Natanz

Torsdag den 2. juli var det en eksplosjon og brann i et bygg over det kjernefysiske anriknigsanlegget i Natanz, cirka 250 kilometer fra Teheran. Bildene viste et brennmerket bygg. Myndighetene sa at det ikke var radioaktivt utslipp fra anlegget som ligger under jorden og er dekket med 7,6 meter betong som skal beskytte det mot flyangrep.

Avisen Al-Jarida i Kuwait skrev at Israel var ansvarlig «uhellet». De mente at det var et israelsk cyberangrep, hvor datastyringssystemet som kontrollerer presset inne i gasskonteinere, ble satt ut av spill. Ifølge meldingene fra avisen førte angrepet angivelig til at Iran mistet 80 prosent av heksafluoridgassen som trenges for å anrike uran.

Det var tidlig spekulasjoner om at anlegget kunne vært bombet. Enkelte antydet at israelske jagerfly av typen F-35 var involvert.

Nettstedet DEBKA var fredag 3. juli en av de første som antydet at eksplosjonen i Netanz, torsdag, var forårsaket av en bombe. Konklusjonen kom etter studier av amerikanske satellittbilder.

En etterretningskilde i Midt-Østen sa til The New York Times 5. juli at Israel var ansvarlig for angrepet mot Natanz. Kilden fortalte at det ble benyttet en kraftig bombe. En kilde i Den iranske revolusjonsgarden sa også at en kraftig bombe ble benyttet. Talsmenn i Teheran sa at de vet hva som forårsaket eksplosjonen, men av sikkerhetsmessige hensyn vil de ikke gå ut med det nå.

Det var spekulasjoner om sentrifugene ble skadet av eksplosjonen. Det er de som anriker uran slik at man kan lage en atombombe.

–Det er mulig at denne hendelsen vil redusere utviklingen av avanserte sentrifuger. Det var avansert utstyr på dette stedet som enten ble ødelagt eller skadet, sa Behrouz Kamalvandi i Irans Atomenergibyrå. 

–Alle kan mistenke oss for alt og alltid, men jeg tror ikke det er korrekt. Ikke alle hendelser i Iran har nødvendigvis forbindelser til oss, sa forsvarsminister Benny Gantz til Radio Kan.

–Vi kan ikke tillate at Iran får kjernefysisk kapasitet. Vi handler, men det er best å la det være usagt, sa utenriksminister Gabi Ashkenasi.

Flere branner

Lørdag den 4. juli var det en kraftig eksplosjon i en av generatorene i kraftstasjon i Al Zarkan i Ahvaz i Khuzestan. Brannmannskaper slukket ilden. Anlegget skal ifølge meldingene ha tilknytning til kjernefysiske anlegg i Iran, deriblant Bushehr.

Lørdag den 4. juli var det også et «uforklarlig» eksplosjon ved den petrokjemiske enheten «113» i Karun som ligger ved Bandar Imam Khomeinis havn i Gulfen. Kloringass lekket ut. 70 mennesker ble fraktet til sykehus, men de fleste ble raskt utskrevet. En tidligere tjenestemann antydet at dette kunne være sabotasje.

Tirdag den 30. juni utløste en brann kraftig eksplosjon i Sina Athar medisinske senter i den nordlige delen av Teheran. 19 mennesker ble drept. Bygg ble skadet og tykk røyk steg opp. Senteret skal ha vært benyttet i forbindelse med utvikling av atomvåpen. 

Fredag natt den 26. juni var det en stor eksplosjon og brann i Khojir i Parchin 20 kilometer øst for hovedstaden Teheran. Den eksplosjonsartede brannen kunne sees helt til Teheran. Myndighetene sa at den skyldtes en gasslekkasje. Anlegget som ble rammet, ligger like ved et anlegg for ballistiske raketter av typen Shahab. Det skal trolig være underjordiske testtunneler for raketter der. De er knyttet til Irans atomprogram.

Analytikere skriver at iranerne selv var raskt ute med nyhetene i et forsøk på å avdramatisere det hele. 

Cyberkrigen i gang

Den 9. mai gjennomførte Israel et cyberangrep mot dataanlegget til den iranske havnen Shahid Rajaee. Dette førte til at all trafikk stanset opp. Fra luften ble det sett mange skip som lå på reden uten å vite når de kunne losses og lastes.

Angrepet var ifølge pressen et israelsk svar på at Iran litt tidligere forsøkte å gjennomføre et cyberangrep mot den israelske vannforsyningen til Mekorot. Irans mål ved bruk av datamaskiner var å helle mer klor i det israelske drikkevannet slik at det ble ubrukelig. Det iranske angrepet ble stanset.

Det mest kjente cyberangrepet mot Iran ble gjort med dataprogrammet Stuxnet i 2010. Enkelte aviser har hevdet at USA i samarbeid med Israel og Holland utviklet en dataorm som angrep sentrifuger fra SIEMENS i Tyskland og som var levert til Iran. Dataormen skrudde opp tempoet så høyt at rundt tusen sentrifuger i Natanz gikk amok og ble ødelagt. Etterpå slettet ormen sine egne spor.

Det ble fortalt at cyberteknologien var så avansert at nasjonene som sto bak, til og med kunne skru av og på bilde og lyd på private datamaskiner og få med seg hva som foregikk i Iran.

Iran vil ha imperium

Iran har i flere år forsøkt å spre sjia-islam i en rekke land. Revolusjonsgarden har via leiesoldater og terrorister forsøkt å endre maktbalansen i Midt-Østen. Noen sier det er et forsøk på å skape et nytt persisk imperium.

Iranskledede tropper, også leiesoldater fra andre land, har i en årrekke hjulpet Bashar al-Assad i Syria med krigføringen. Samtidig har Iran forsøkt å bygge baser på den syriskkontrollerte siden av Golanhøydene som grenser til Israel. Israels forsvar har gjennomført en rekke sorti mot iranske mål, og tidligere i år kom meldingene om at iranske styrker har trukket seg tilbake fra Golan. De israelske angrepene har også vært rettet mot våpenlagre, våpenfabrikker og festninger lenger inn i Syria. Mange er blitt drept og store våpenlaster blitt ødelagt. Det gjelder også avanserte våpen som ble fløyet inn fra Iran til Syria og skulle transporteres videre til Hizballah i Libanon. Israelske ledere sa at de vil forhindre at Iran forskanser seg i Syria.

En undersøkelse viste at det var iranske raketter og droner som ble benyttet i angrepet mot et stort oljeraffineri i Saudi-Arabia. Iran har støttet houthi-opprørerne i Jemen som gjentatte ganger har angrepet Saudi-Arabia.

Iran er også involvert i kampen mot kurderne langs grensen til Irak hvor den iranske innflytelsen har økt betydelig. Angrepene mot kurderne er en interesse som Iran deler med Tyrkia.

En amerikansk drone drepte 3. januar Irans fremste militære leder, Qasem Soleimani i Revolusjonsgarden, da han kom med et fly til Baghdad internasjonale flyplass. Amerikanerne skjøt to raketter mot Soleimani. Han sto også bak angrep mot amerikanske mål via sine kontakter. Israel ble beskyldt for å ha gitt amerikanerne etterretning om hvor Soleimani var på vei.

Trapper opp konflikt

En ny diplomatisk konflikt kan være under oppseiling. Den har sin bakgrunn i avtalen Joint Comprehensive Plan of Action som Iran inngikk med USA, Russland, Kina, Storbritannia, Tyskland og Frankrike i 2015. Den satte noen kortsiktige begrensninger for Irans kjernefysiske program. Det kom frem at Iran uansett ville nå sine mål om atomvåpen innen 13–15 år. Dette førte til at USAs nye president Donald J. Trump trakk USA ut av avtalen og innførte strenge økonomiske sanksjoner som Iran mener er brudd på avtalen som skulle sikre Iran god økonomi. Iran har nå aktivisert en mekanisme fordi de ikke er tilfreds med avtalen. Hva dette gjelder, er uklart, men partene har 30 dager på seg til å løse tvisten.

Den iranske økonomien nærmer seg sammenbruddets rand. Det har ført til verbale sammenstøt i det iranske parlamentet. Den har blant annet rettet seg mot Irans utenriksminister Mohammed Javad Zarif som er blitt kalt for en løgner i parlamentet. Men kritikken vil til syvende og sist ramme Irans fremste leder, ayatollah Ali Khamene,i som er mot USA og sionistregimet.

Ifølge pressen håper nå ayatollaregimet i Iran at USAs president Donald J. Trump skal tape presidentvalget i november. Ønsket er at demokratenes kandidat Joe Biden skal vinne valget og oppheve Trumps økonomiske sanksjoner som er i ferd med å forkrøple Irans økonomi. Dette er ifølge pressen årsaken til at Iran nå ligger lavt i terrenget, både politisk og militært.

–Min analyse er at vi ikke kommer til å se noen opptrapping mellom Iran og Israel. Det er ikke bra for iranerne. De er under press av koronapandemien og en økonomisk krise. De opplever heller ingen god atmosfære etter at de ikke slapp inn folk fra IAEA for å undersøke visse steder i Iran. Iran er svakere enn noen gang tidligere, sa reservegeneralmajor Yaakov Amidror i Jerusalem Center For Public Affairs. Han talte på Jerusalem Presseklubb.

Iranske ledere har flere ganger uttrykt ønske om å utslette sioniststaten. Denne kampen har pågått i flere år. Iran er den seneste tiden blitt drevet fra skanse til skanse, senest av koronapandemien som har ført til 11.000 døde av COVID-19. Flere ledere har også vært rammet og moskeer er blitt stengt. Det kan nå bli aktuelt å stenge distrikter og byer på nytt.

Israelsk satellitt

På militær- og etterretningssiden er Israel langt fremme. Midt i det kappløpet som nå pågår om Irans planlagte atomvåpenprogram, skjøt Israel natt til mandag den 6. juli opp etterretningssatellitten «Ofek 16» i bane rundt jorden.

Satellitten begynte straks å samle inn data som ble sendt ned til jorden. Nå pågår testingen før den begynner sine aktivitet for fullt. Behold Israel skrev på Twitter at satellitten skal følge med på Iran og landets aktivitet i Syria, Libanon og Irak.

–Det var en vellykket oppskyting av «Ofek 16». Dette er enda en ekstraordinær oppnåelse for Forsvaret og spesielt for Israels luftfartsindustri (IAI). Teknologisk overlegenhet og etterretningskapasitet er essensielt for sikkerheten til staten Israel, sa forsvarsminister Benny Gantz ifølge en pressemelding fra Forsvarsdepartementet.

Han påpekte at Israel er ett av 13 land i verden som har kapasitet til å sende opp satellitter. Satellitten Ofek har vært i produksjon siden 1988.

Mossad-sjef på post

Statsminister Benjamin Netanyahu har bedt leder Yossi Cohen i den berømte israelske etterretningsorganisasjonen Mossad om å bli på sin post i ytterligere seks måneder på grunn av den ekstraordinære sikkerhetssituasjon. Han vil først bli erstattet i juni 2021 etter seks års tjeneste.

Cohen har nærmest blitt en levende legende etter at han sørget for å «stjele» et halvt tonn av Irans best bevarte papirer og CD-er med atomhemmeligheter. Mossad sporet opp Irans hemmeligste atomlager i et «skur» i Teheran. Iranerne hadde valgt «skuret» for ikke å vekke mistanke. Med skjærebrennere på 3000 grader brant Mossad en stille morgen opp safene og tok hemmelighetene til Israel. Irans egne fakta førte til at Donald J. Trump trakk USA ut av JCPOA-avtalen.

Cohen har selv vært på flere oppdrag i arabiske land. Han er kjent som en handlingens mann som snakker lite. 

Cohen ble valgt til ny leder i etterretningsorganisasjonen Mossad den 7. desember 2015. Han sa da at Mossad fortsatt trenger Guds hjelp, skrev Arutz 7.

–Uten himmelsk hjelp ville staten Israel aldri blitt etablert. Det var sant den gang og også i dag. Vi trenger himmelsk hjelp, sa Cohen og brukte de arameiske ordene «siyata de’shamaya» (himmelsk hjelp) da han talte i synagogen på sabbaten, meldte Walla.

Cohen vokste opp i en religiøs familie i Jerusalem og deltok på bibelskolen Or Etzion Yeshiva i sin ungdom. Inntil i dag har han holdt kontakt med yeshivaens dekan, rabbiner Chaim Druckman, som er en ledende religiøs sionistrabbiner, skrev Arutz 7. 

Cohen bruker ikke kipa, men er en «tradisjonell» jøde, som holder mitzvot (budene) og på sabbat deltar i synagogen i Modi’in.

–Uten styre faller et folk, men der det er mange rådgivere, er det utfrielse, sa Cohen med henvisning til Salomos ordspråk 11:14 som er Mossads motto.

USAs tidligere ambassadør i Norge, Kenneth J. Braithwaite (60), er utpekt til USAs nye marineminister. Han er ifølge Aftenposten provosert av Russiske ubåter i nord. Nå vil han sende flere fartøyer til Arktis.

På 1980-tallet var Braithwaite mye i nordområdene, først og fremst som pilot. Oppdraget besto i å spore sovjetiske ubåter. Da den kalde krigen tok slutt, flyttet USA mye av oppmerksomheten mot Midt-Østen.

–Vi er nødt til å revurdere den beslutningen. Men bare så det er sagt: Vi har vært i Arktis hele tiden. Dere har bare ikke sett oss, sier han med en latter under intervjuet med Aftenposten.

Nå vil trolig ubåtene han refererer til, få følge av flere overflatefartøyer.

–Arktis blir stadig viktigere for oss alle, strategisk sett.

–Jeg er mer bekymret for Kina enn jeg er for Russland. I hovedsak ønsker Russland å demonstrere sin makt. Kina, på sin side, ønsker å dominere, sier Braithwaite , sier Kenneth J. Braithwaite som også har erfaring som kontreadminral.

Det blir ingen rekordtidlig multesesong i år. Myrene har stått hvite av blomster, men det blir aldri så mye bær som det er blomster, skriver Sør-Varanger Avis.